Category Archives: Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø

Kvalitetssikring – Renhold

Posted on by

 

 

Den aller viktigste faktoren når det gjelder kvalitetsstyring er vår egen holdning til kvalitet.

Det er vi som renholdere som er ansvarlige for å levere beskrevet/avtalt kvalitet, hver eneste gang. For å sikre en stabil kvalitet bør teknikker og systemer innarbeides.

Det å sikre kvaliteten gjør at man samtidig forebygger feil og mangler. Klarer man å se for seg hvor det kan oppstå feil i arbeidet vårt er det også enklere å finne årsakene til feilen og finne løsninger for å forbedre kvaliteten. Det aller viktigste er å fjerne årsaken til at feil og mangler oppstår. Fjerner man for eksempel skadelige rengjøringsmidler fra et rom, vil man forhindre at dette middelet skader overflater og personer.

Høye krav til produksjonshygiene og renhold er helt nødvendig i næringsmiddelindustrien og i farmasøytisk industri. Produktene som lages her må holde en svært høy standard. Arbeider man som renholder i slike bedrifter er det viktig at man kjenner til kvalitetssystemet, og følger det.

 

HACCP

Hazard Analysis Critical Control Points, HACCP, er et system laget for å risikoanalysere kritiske kontrollpunkter i næringsmiddelindustrien. Systemet skal hjelpe til med å påvise spesielle risikoområder og gi tiltak som kan brukes for å kontrollere disse risikoområdene.

Systemet HACCP bygger på sju prinsipper. Disse prinsippene kan også brukes ellers i renholdsfaget for å avdekke og forebygge uhell.

Prinsipp 1
Identifiser aktuelle farer eller feil forbundet med renhold av lokaler eller produksjonsutstyr. Vurder sannsynligheten for at faren eller feilen kan forekomme og fastsett forebyggende tiltak.

Prinsipp 2
Finn ut hvilke steder, fremgangsmåter eller produksjonstrinn der momenter for fare kan fjernes eller reduseres.

Prinsipp 3
Fastsett toleransegrenser som skal overholdes.

Prinsipp 4
Opprett et system som ved hjelp av målinger eller observasjoner kan sikre at kontrollpunktene som er kritiske er under kontroll.

Prinsipp 5
Fastsett rutiner for behandling av avvik og iverksetting av korrigerende tiltak.

Prinsipp 6
Finn metoder og målinger som kan bekrefte at systemet for risikoanalyse fungerer som planlagt.

Prinsipp 7
Opprett en dokumentasjon og gjennomføre registreringer av alle nødvendig opplysninger for å kunne utarbeide og bruke en plan for risikoanalysen.

 

Opplæring

Grundig opplæring i vurdering av renholdskvaliteten er nødvendig for å kunne levere avtalt kvalitet av renholdet. Renholderne trenger støtte og oppfølging i det daglige arbeidet. Dette kan gjøres av en leder eller en teamleder.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Bedrift: Næringer og eierforhold

Posted on by

 

En bedrift kan alltid kategoriseres i en næring og under en type eierforhold. Vi skal her se nærmere på hovedgruppene innen både næring og når det gjelder eierforhold i firmaet.

 

Hovedgrupper innen næringer

Det finnes utrolig mange bedrifter som prøver å dekke menneskenes ulike behov. Slike bedrifter produserer blant annet varer eller tilbyr tjenester. Enkelte bedrifter produserer varer som vi er helt avhengige av for å leve; mat. Mat er altså et grunnleggende behov som vi mennesker har. Andre bedrifter skaper et behov, som de etterpå dekker. Et eksempel på dette er shampo som skal gi glansfullt hår. Kanskje visste vi ikke at vi hadde behov for glans i håret, men reklamen kan skape dette behovet. Etterpå går vi kanskje på butikken og kjøper dette produktet.

Alle bedrifter i Norge tilhører en bransje, også kalt næring. Vi kan dele alle næringer inn i tre hovedgrupper: Primærnæringer, sekundærnæringer og tertiærnæringer.

Primærnæringer
Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

 

Sekundærnæringer
Industri, bergverk, energiforsyning og olje og gass.

 

Tertiærnæringer
Handel, samferdsel og tjenesteyting.

Renhold kommer under tertiærnæringer, da dette er en tjeneste.

 

 

 

Eierforhold i bedrifter

En bedrift er en juridisk og økonomisk enhet som ønsker å tilfredsstille behov som samfunnet har, på en lønnsom og forsvarlig måte. Hver bedrift er på en måte en del av en mye større bedrift, altså samfunnet. Bedrifter kan være eid av en eller flere privatpersoner eller de kan være eid av kommunen, fylkeskommunen eller staten.

En bedrift påvirkes av hvor mange som er interessert i den, og bedriften påvirker også de som viser interesse. Både eiere, kunder, långivere, kommune, leverandører og medarbeidere påvirker, og blir påvirket, av bedriften. De tilbyr alle et bidrag til bedriften, på forskjellige måter. Ansatte tilbyr for eksempel arbeidskraft og forventer lønn og gode arbeidsforhold tilbake. Banken kan tilby et lån og forventer renter og avdrag tilbake. Myndighetene sørger for grunnlagsinvesteringer som tomter, vann, vei, kloakk og strøm og forventer å få tilbake penger i form av skatteinntekter, arbeidsgiveravgift, moms osv. 

En bedrift kan ha mange forskjellige eierforhold. Noen av de vanligste er enkeltmannsforetak, ANS og AS.

 

Enkeltmannsforetak
Et enkeltmannsforetak er et personlig firma hvor en enkelt person har fullt ansvar for det økonomiske i bedriften, blant annet gjeld og forpliktelser. Eieren bestemmer også alt i firmaet. Det betyr at eieren, innenfor gjeldende lover og forskrifter, kan bestemme hvordan virksomheten skal drives og hvordan det økonomiske resultatet skal fordeles.

 

Ansvarlig selskap, ANS
Et ansvarlig selskap, ANS, er en sammenslutning der to eller flere eiere har et ubegrenset personlig ansvar for virksomhetens gjeld. De kan enten ha dette ansvaret samlet eller hver for seg. Det er i hovedsak to hovedformer for ANS:

  • Selskap der alle deltakerne har et ubegrenset ansvar for hele gjelden. Det vil si at hver deltaker hefter for hele gjelden. Det som en deltaker ikke klarer å betale kan kreves inn fra hvilken som helst av de andre deltakerne.
  • Selskap der ansvaret deles. Alle deltakerne har da samlet ubegrenset og personlig ansvar for hele selskapsgjelden. Forskjellen er at hver deltaker kun kan belastet opptil sin eierandel. Her er det viktig at det i selskapsavtalen står hvor stor eierandel hver enkelt person har.

 

Aksjeselskap, AS
Et aksjeselskap er en virksomhet med begrenset ansvar. Ingen av eierne, altså aksjonærene, har et personlig ansvar for bedriften sine forpliktelser. Det vil si at eierne i utgangspunktet kun har mulighet til å tape det som de har kjøpt i aksjer. På grunn av av kreditorene kun kan gå til aksjeselskapet med sine krav, er det en rekke regler i aksjeloven som begrenser muligheten som eierne har til å forsyne seg med firmaet sine penger.

 

Les også:

 

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Enkeltpersonforetak/
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Ansvarlig-selskap-ANSDA/
https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Velge-organisasjonsform/Aksjeselskap-AS/
Ulike typer renhold

Ulike typer renhold

Posted on by

 

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss tre typer renhold: Programmert renhold, renhold etter behov og behovtilpasset renhold med kvalitetsmål.

 

Programmert renhold

Programmert renhold er renhold der man har en plan for renholdet. Planen sier ofte hvor det skal gjøres rent og hvilke metoder som skal brukes. Eksempler er hvilke rom skal skal rengjøres, hvor mange kvadratmeter gulv som er på hvert rom, hvilke metoder som skal brukes i de enkelte rommene og hvor ofte og på hvilken dager renholdet skal skje. Programmert renhold er en svært vanlig måte å utføre renhold på i dag.

 

Renhold etter behov

Renhold etter behov går ut på at man sjekker ut de ulike rommene og utfører renhold når tilsmussingen er større enn avtalt. Renhold etter behov var en mye brukt metode fra tidlig 1980-årene. I dag er denne metoden mindre brukt.

 

Behovstilpasset renhold med kvalitetsmål

Dersom renholderne selv skal vurdere behov og kvalitet blir resultatet svært avhengig av den personen som utfører renholdet. Tidlig i 1990-årene begynte man derfor å beskrive kvaliteter for renhold. For hvordan skal de ulike lokalene se ut etter at behovsvurdert renhold er utført?

 

Synlige kvalitetsmål
Synlige kvalitetsmål er beskrivelsen på hvordan lokaler og renholdsobjekter ser ut etter rengjøringen. Dersom lokalene eller renholdsobjektene tilfredsstilte de synlige kvalitetsmålene før rengjøringen, var det ikke nødvendig å rengjøre. Renholderne måtte derfor før renholder vurdere hvordan flatene så ut, om det var nødvendig å rengjøre, hvor nødvendig det var å rengjøre og hvilke metoder som skulle brukes slik at rengjøringen oppfylte de synlige kvalitetsmålene.

Her er noen eksempler på beskrivelser av synlige kvalitetsmål.
Etter rengjøring skal renholdsobjektet være…

  • Tilfredsstillende etter hygienisk standard og i samsvar med gjeldende forskrifter eller hygieneinstrukser.
  • Uten synlige flekker eller søl.
  • Uten iøynefallende smuss, flekker og søl.
  • Uten skjemmende miljøbelastende smuss
  • Uten synlige skjolder.
  • Vedlikeholdt med vedlikeholdsmiddel.
  • Uten synlige gangstier.
  • Uten iøynefallende gangstier.
  • Uten følbart smuss.
  • Blank.
  • Etterfylt (eks: Beholdere for såpe, papir osv.)
  • Tom (eks: søppelbøtter, askebeger)

 

Målbare kvalitetsmål
Målbare kvalitetsmål kan hjelpe til med å dokumentere avtalt kvalitet, på en objektiv måte.

Det er ulike typer måleutstyr som kan brukes for å måle kvaliteten i renholdet. Noen eksempler er glansmåler for å måle glans, friksonsmåler for å måle glatthet og sklisikkerhet, støvmåler for å måle støv og CO2-måler eller partikkelteller for å måle luftkvaliteten.

  • En glansmåler måler reflektert lys fra en flate i glansgrader. Glansgradene går fra 0, helmatt til 100, helblank.
  • En friksjonsmåler måler friksjonen mellom en overflate og en kloss.
  • En støvmåler måler støvdekkeprosenten.
  • En partikkelteller registrerer partikler.
  • En Co2-måler måler CO2- innholdet i luften.

Det er viktig at man kan å bruke de ulike måleapparatene slik at man på riktig måte klarer å dokumentere de målbare kvalitetsmålene.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Renhold og kvalitet

Posted on by

 

Forutsetningen for all kvalitet er motivasjon og egenskaper.
Personlig kvalitet er evnen man har til å innfri de kravene og forventningene man har til seg selv. Omgivelsene opplever derimot din personlige kvalitet i forhold til sine egne forventninger.

Kvalitet når det gjelder renhold er den evnen man har til å oppfylle kravene og forventningene til oppdragsgiver. Kundens grad av tilfredsstillelse kan brukes for å måle kvaliteten.

Hver enkelt er ansvarlig for kvaliteten av sitt eget arbeid. Kvalitet i forhold til renhold er blant annet avhengig av forventninger omgivelsene har til renholdet, personene som har ansvar for renholdet og personene som utfører jobben. Samspillet mellom disse personene er svært avgjørende for resultatet.

Kvaliteten av renholdet er også avhengig av andre faktorer. Avtalen som er inngått mellom renholder og arbeidsgiver, eventuelt mellom renholdsfirma og oppdragsgiver, er en av disse faktorene. Hvordan renholdet utføres, hvordan kjøperen av renholdet og brukeren oppfatter resultatet er også viktige faktorer.

Kunden vil oppfatte resultatet, altså kvaliteten på renholdet, som tilfredsstillende når resultatet av renholdet samsvarer med forventningene til kunden. Kunden vil oppfatte renholdskvaliteten som god når resultatet er bedre enn forventet.

Folk har svært forskjellig oppfatning av hva et godt renhold er. Noen er fornøyde etter en minimal innsats. Andre igjen kan bruke mye tid og krefter, men aldri bli fornøyd med resultatet.

Både oppdragsgiveren, brukerne av lokalet og renholderen kan ha ulike meninger om kvaliteten av renholdet.  Det er ikke uvanlig at det er uenighet mellom arbeidsgiver, brukerne og renholderne når det gjelder spørsmålet om hvor mye renhold som er nødvendig.

Mange arbeidsgivere/kunder ønsker et godt renhold, med er ikke alltid villige til å betale den prisen det vil koste. Renholdere kan da oppleve stress og overbelastning når de prøver å tilfredsstille slike kunder. Arbeidstida strekker rett og slett ikke til. Det aller beste for renholdsbedriften er derfor å ikke ta på seg slike kunder.

Som vi ser er god nok kvalitet et vanskelig spørsmål. Den beste måten å unngå konflikter på er god kommunikasjon mellom lederen av bedriften, renholderne og kunden. 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renholdere og tausetsplikt

Renholdere og taushetsplikt

Posted on by

 

 

Hvorfor skal renholdere ha taushetsplikt? Hva skriver man egentlig under på ved en taushetsavtale? Hva er konsekvensene ved å bryte en slik avtale? Kan en taushetsavtale opphøre? Hva skal man gjøre om man ikke har skrevet under en avtale i det hele tatt?

 

Hvorfor taushetsplikt hos renholdere?
Renholdere kan ha adgang til lokaler som kun få andre har adgang til. Mulighetene er derfor store når det gjelder å skaffe seg sensitive eller fortrolige  opplysninger, opplysninger som lett kan selges eller utnyttes på ulike måter. Behovet for taushetsplikt er derfor stort.

På helseinstitusjoner kan for eksempel renholdere overhøre en samtale mellom leger som snakker om navngitte pasienter. Renhold utført på dagtid kan føre til at papirer som skulle vært lagt bort, ligger åpent på pulten til saksbehandlere. Dermed kan renholdere lett lese seg til sensitiv informasjon.

Ved renhold i skoler og barnehager kan renholdere få med seg informasjon om foreldre og barn. Renholdere kan også få tak i eksamensoppgaver før selve eksamen og også se karakterer før de offentliggjøres.

Renhold i banker kan føre til at man får med seg opplysninger om økonomien til enkeltpersoner og bedrifter, i tillegg til andre private opplysninger. Kanskje ser man dokumenter angående planer om aksjeoverføringer eller etablering. Tilgang til opplysninger som renholdere kunne tjent seg rike på kan lett være tilgjengelig. Men det er viktig å huske at det er ulovlig å tjene penger på denne måten.

I kontorbedrifter kan papirer angående ansatte ligge åpent på pulten når man skal rengjøre. Kanskje er det fristende å se på disse papirene, særlig om det gjelder noen vi har kjennskap til. Personalavdelinger i større bedrifter kan ha spesielt mange slike opplysninger lett tilgjengelig.

Jobber man som renholder i Forsvaret kan man få med seg militære hemmeligheter. Kommer disse hemmelighetene ut kan det få store konsekvenser både for landet vårt og folk generelt. I enkelte tilfeller er renholdere spioner under krigstid, siden de har mulighet til å skaffe seg opplysninger som kan være avgjørende for den videre krigføringen. På grunn av dette blir renholdere innen forsvaret sjekket grundig, og de må også undertegne en taushetsavtale.

Som vi ser er det utallige grunner til at renholdere bør undertegne en avtale om taushetsplikt.

 

Hva skriver man under på?
Når man skriver under på en taushetsplikt forplikter man seg til å ikke videreføre opplysninger man får vite om, med mindre opplysningene er nødvendige for at andre skal kunne utføre arbeidet sitt. Oppstår det en kollisjon mellom opplysningsplikten og taushetsplikten, skal taushetsplikten alltid komme i første rekke, med mindre loven sier noe annet. Tenk deg alltid godt om før du videreformidler opplysninger du har fått gjennom jobben.

 

Hva er konsekvensene om man bryter taushetsplikten?
Konsekvensene kan bli store om man bryter taushetsplikten. Kan det bevises at man er årsaken til at sensitive opplysninger har blitt kjent for uvedkommende vil man straffes etter norsk lov, om det er tydelig at man burde skjønt at opplysningene ikke var egnet for andre. Straffeloven har nemlig egne bestemmelser når det gjelder straff ved brudd på taushetsplikten.

 

Hva om jeg ikke har underskrevet en avtale om taushetsplikt?
Uansett om du har undertegnet en taushetsavtale eller ikke, er det som er nevnt over, noe å tenke over. Sett deg selv inn i situasjonen. Du er for eksempel en pasient på et sykehus og får en alvorlig diagnose. Hva om dette hadde kommet ut til alle og enhver på grunn av en pratsom renholder? Et annet eksempel: Banken ringer deg fordi kontoen din er overtrukket. Det blir laget et dokument angående dette, som en renholder tilfeldigvis ser under arbeidet. Plutselig vet hele nabolaget ditt om denne opplysningen. Kanskje renholderen bare sa det til en venn, som ikke skulle si det videre. Som igjen forteller en god venn, som igjen forteller en venn. Det er derfor viktig, nesten uansett situasjon, at man aldri forteller sensitiv informasjon om andre.

 

Kan tausetsplikten opphøre?
Om den som har krav på hemmeligholdelsen samtykker, eller om det trengs vitner i straffesaker for å forebygge at en uskyldig blir dømt, kan taushetsløftet opphøre.
Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Posted on by

 

 

Trangen til å tilfredsstille behov er grunnlaget for all virksomhet, og også grunnlaget for alt vi mennesker foretar oss.

Primærbehov, altså førstebehov, er trangen til å spise, drikke og sove. Dette er naturlige behov. For å kunne leve trenger vi å oppfylle disse behovene.

Når primærbehovene er dekket, vil det komme flere behov som vi også ønsker å få dekket. For eksempel å arbeide, bo godt og elske. Slike behov kalles sekundærbehov. De er mindre grunnleggende behov som vi ønsker å få dekket, men som vi ikke må oppfylle for å leve. Sekundærbehov kan enten være noe vi har lært eller noe vi har skapt. Behovet for nye klær, ny bil og ny pynt til huset kan for eksempel ofte være skapt av reklame.

Hva er grunnlaget for virksomheter?

                   Maslows behovspyramide

 

Behovet for at omgivelsene er ryddige og rene har vært der siden sivilisasjonen ble skapt. Renhold har dermed en sammenheng med behov. Hvor mye renhold man har behov for vil variere fra person til person og fra gruppe til gruppe.

På arbeidsplasser ønsker man renhold for å kunne jobbe i omgivelser som skaper trivsel og har et godt inneklima. De som eier bygninger, uten å oppholde seg i dem, ønsker ofte renhold for å holde overflatene ved like og for at verdier ikke skal ødelegges på grunn av feil behandling.

Forretningslokaler som ønsker renhold har ofte som mål å skape tiltalende lokaler, som dermed trekker til seg flere kunder som igjen øker omsetningen. Dårlig renhold kan på lik linje gjøre at bedriften taper kunder og får dårligere omsetning.

På helseinstitusjoner og i næringsmiddelindustrien er renholdet ytterst viktig. Du kan lese mer om renhold på slike steder her.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

Posted on by

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: 

pris på renhold

Hvorfor koster det så mye for renholdtjenester?

Posted on by

 

Prisen kan høres dyr ut når man skal ha renholdstjenester. Selv om vi er billige i pris i forhold til snittet, så kan det hende at du tenker at prisene våre er høye, de også. Men hvorfor er det slik?

 

Det er nemlig ikke bare utbetalt lønn og vaskemidler som skal dekkes ved et oppdrag. Det du betaler for er også direkte og indirekte kostnader som må dekkes. Her er noen eksempler.

Direkte kostnader: Lønnskostnader, andre personalkostnader, sosiale kostnader, arbeidsgiveravgift, bedriftshelsetjeneste, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, id-kort og materialkostnader.

Indirekte kostnader: Arbeidsledelse, administrasjon, driftskostnader, opplæring, kursing lokalkostnader, avskrivninger og renter

Andre kostander: Fortjeneste til firmaet, fakturagebyr og merverdigeiravgift.

 

Det er helt klart timelønn til de som utfører renholdet som er den største direkte kostnaden. Men det er ikke bare den timelønna renholderen får utbetalt som koster. Sosiale kostnader som arbeidsgiveravgift, ansvarsforsikring, yrkesskadeforsikring, bedriftshelsetjeneste, feriepenger og sykelønn må også regnes med.

Mange indirekte kostnader må også dekkes, slik som arbeidsledelse og administrasjon. Administrasjonsarbeid innebærer blant annet utforming av nettside, drift og vedlikehold av nettside, føring av timelister, beregning og utbetaling av lønn og lovfestede tillegg, og også innsending av lønnsoppgaver.

For å få bedriften til å gå rundt og for å klare å utføre det arbeidet som skal gjøres, er det også en rekke andre kostnader som må dekkes. Dette inkluderer blant annet kontor, lager, telefonkostnader, vaskemidler, id-kort, arbeidstøy, utstyr til vasking, maskiner og vasking av kluter, mopper og arbeidstøy.

pris på renhold

Avtale pris på renhold

Posted on by

 

Det er mange måter å avtale pris på renhold på. Man kan avtale pris etter befaring, etter hvor mange kvadratmeter som skal vaskes, timespris eller avtale pris på fast renhold etter en prøvevask der vi tar timespris. Vi skal nå gå litt nærmere inn på de forskjellige måtene du kan få din pris på, slik at du kan finne ut hva som er best for deg.

 

Pris etter befaring
Skal du ha flyttevask er det på denne måten du får det mest riktige prisoverslaget . Vi kommer rett og slett på befaring slik at vi selv kan se hvor skittent det er, hvor mange skap det er, hvor mange detaljer det er osv. Dermed kan vi enklere tenke oss til hvor lang tid vi kommer til å bruke på oppdraget.

 

Pris etter antall kvadratmeter
Når du ringer oss, kan vi gi deg et prisoverslag etter hvor mange kvadratmeter huset eller leiligheten som skal vaskes har. Denne prisen trenger ikke å bli 100% riktig da vi selv ikke har sett hvordan huset ser ut.

 

Timespris
Man kan også velge vask etter timespris. Vi blir da enige om en timespris og eventuelt hvor mange timer vi skal vaske. Vi tar alltid timespris på hvitevarer under en flyttevask.

 

Fastpris
Ved faste oppdrag tar vi vanligvis en fastpris for hver vask. Faste oppdrag kan for eksempel være husvask annenhver uke, kontorvask hver uke eller vindusvask annenhver måned. Da er det du som bestemmer hvor ofte det skal vaskes og hvor grundig jobben skal gjøres. Vi tar ofte timespris den første vasken, før vi blir enige med deg om en pris som skal være fast ved hver vask. Dette er fordi vi etter å ha vasket en gang, vet hvor mange timer og ressurser som kommer til å brukes ved hver vask.