Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre servicevogner før bruk

 

 

I denne artikkelen får du gode forslag til hvordan du kan klargjøre servicevogna før bruk. Hvor bør man plassere tekstilene, rengjøringsmidlene og rengjøringsutstyret?

Det aller viktigste er å forberede vogna slik at man lett får til klart skille mellom rent og skittent under rengjøringen. Det skal også være lett å komme til de tekstilene og utstyret man bruker mest. Husk at vogna skal være representativ. Man må derfor forberede vogna slik at det blir lett å holde god orden.

 

Tekstiler
Rene tekstiler skal lastes i tekstillageret på servicevogna. Husk at rene tekstiler skal ikke komme i kontakt med skittent utstyr under renholdet. De tekstilene vi bruker mest bør lastes opp i vogna i riktig arbeidshøyde. Brukte tekstiler samles i en egen vogn eller sekketralle.

 

Rekvisita
Det er viktig å laste såper, sjampo og papirartikler slik at de ikke blir tilsølt under rengjøringen.

Vogner med skuffer gjør det hensiktsmessig å plassere baderomsrekvista i en skuff og papirrekvisita i en annen. Har ikke vogna skuffer er det å sortere rekvisita i redskapskasser av plast et godt alternativ. Plasser kassene øverst på vogna.

Toalettpapir kan plasseres i en plastpose som vi henger på vogna eller i nederste hylle sammen med tekstilene.

 

Kluter
Rene kluter kan plasseres i en kurv eller bøtte på bøttepodiet. Brukte kluter må samles i et vaskenett eller i en tett plaspose.

 

Bøtter
Bruk blå bøtte til rene kluter og rød bøtte til skitne kluter. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.  

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en plastpose eller kurv. Skitne mopper må samles slik at man unngår søl. De kan for eksempel plasseres i en kasse eller i en tett plastpose.

 

Småredskaper
Småredskaper som kan skape søl må oppbevares i en tett beholder som henges på bøttepodiet.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler putter vi i en dynkeflaske eller en pumpekanne. Rengjøringsmidlene som vi bruker mest bør være lette å få tak i under rengjøringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Hvordan vedlikeholde polishbehandlede gulv

 

 

Vedlikehold av harde gulv gjøres for å lette renholdet, redusere slitasjen og den mekanisk og kjemiske påkjenningen og for å få gulvet til å se penere ut. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike måter å vedlikeholde polishbehandlede gulv på.

 

Flekkbone
Det å flekkbone slitasjefelter er den raskeste måten å vedlikeholde polishoverflater på. Slitasjefelter er de feltene på gulvet som er tyngre å vaske enn resten av gulvet. Feltene ser også matte ut. Slitasjefelter oppstår ofte på plasser som døråpninger, foran sitteplasser og i trappetrinn.

Man starter med å rengjøre gulvet, ofte med våt metode. Man heller så polish på en ren, fuktig mopp. Stryk deretter moppen over slitasjefeltene. Blankheten som oppstår der vi har lagt ny polish forsvinner etter noen dager.

Det er ikke slik at man bør legge ny polish på hele gulvet for at det skal se penere ut. Det kan nemlig bygge seg opp et polishlag på de stedene polishen ikke slites bort.

 

 

Polere
Mange polishbehandlede gulv vil med tiden bli matte og få riper. Belastningen på gulvet og polishkvaliteten bestemmer hvor fort dette vil skje. Ved å polere med en høyhastighetsmaskin med påsatt polerskive vil slike gulv få et bedre utseende. Når man polerer vil man på en måte dra sammen det øverste laget av en polishhinnen og dermed jevne ut ripene. Bruker man en renseskive vil poleringen gå fortere, men vær obs på at man lett kan slipe bort polish ved bruk av renseskive.

Husk å rengjør gulvet grundig og la gulvet tørke helt før du starter med poleringen.

 

 

Rense og polere
Det beste resultatet får man om man både renser og polerer gulvet. Det er mange ulike midler man kan bruke for å rense det polishbehandlede gulvet, blant annet spaypolish, rense- og poleringskrem, polish utblandet med vann (halvt om halvt) eller rengjøringsmiddel tilsatt et normalrengjøringsmiddel. Hvilket middel man bør bruke avhenger av gulvtypen, overflatebehandlingen, tilsmussingen og ønsket resultat.

Samle opp alt av løst og tørt smuss med en tørr mopp før du begynner å kjøre med maskin.

Bruker man høyhastighetsmaskin sammen med et rense- eller vedlikeholdsmiddel vil man rense overflaten og samtidig polere bort riper. Denne metoden kan brukes på polishbehandlede gulv og på såkalte vedlikeholdsfrie gulv som ikke er polishbehandlet. Bruker man et vedlikeholdsmiddel til å rense med, vil man i tillegg “fylle” opp riper o.l.

Velger man å bruke spraypolish for å rense og polere er det viktig å ikke overdosere. Gulvet kan ved overdosering bli for glatt og i tillegg bygge opp en fet hinne som binder smuss til gulvet.

Er det ønskelig at gulvet får et ekstra blankt resultat kan man avslutte renseprosessen med å polere med en tørr poleringsskive.

 

 

Rehabilitere
Det å rehabilitere overflaten betyr at at man får gulvet tilbake til samme stand som det var i etter en ny overflatebehandling, uten å skure og fjerne polish.

Ikke slit for langt ned i polishhinnen før en rehabilitering. Man skal rense overflaten og legge på et nytt, tynt slitesjikt med polish, før gulvet har blitt jevnt trått å rengjøre.

Fjern alle løse og tørre partikler fra gulvet med en tørr mopp, før du renser hele overflaten. Fukt deretter 2- kvadratmeter om gangen. Dette gjør du ved hjelp av en pumpekanne og vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel (pH 7-9) eller polish og vann, blandet halvt om halvt. Er gulvet svært skittent bør man bruke vann tilsatt grovrengjøringsmiddel(pH 9-10).

Etter å ha fuktet gulvet kjører man over med en skuremaskin påsatt en renseskive. Rengjøringsvæsken vil løse opp det øverste laget av polishen der hvor smuss har festet seg og det hvor det har oppstått riper og renseskiven vil samle det opp. Hvor skittent gulvet er bestemmer hvor ofte man må skifte skive. Skivene kan brukes på begge sider.

Løse polishpartikler samles opp med en fuktig mopp. Skylling er ofte ikke nødvendig.

Etter rensingen legger man et nytt strøk med polish på gulvet. Ikke legg polish helt inntil kantene. Da vil bare bygge seg opp en lite fint lag med polish, siden belastningen her er så liten.

Er man flink til å regelmessig rense og rehabilitere gulvet, vil ikke skuring og overflatebehandling med polish være nødvendig på mange år.

 

 

Våtpleie
For å vedlikeholde harde gulv, med eller uten polish, kan man gjennomføre våtpleie. Det brukes da kombinasjonsmidler eller våtpleiemidler sammen med vann, samtidig som man utfører rengjøring med våt metode. Våtpleiemidler kan være vaskevoks, vaskepolish o.l. De legger igjen en slags vedlikeholdende film på gulvet.

Følg bruksanvisningen på det produktet du velger å bruke. Felles for alle midlene er at gulvflaten skal være jevnt fuktig etter rengjøringen. Dette er fordi det skal ligge igjen nok våtpleiemiddel på gulvet.

Enkelte våtpleiemidler kan fungere som et bindemiddel mellom smuss og gulv. Fjern derfor alt av synlig smuss før bruk av slike midler.

Når man vasker mopper i vaskemaskinen kan man tilsette et egnet våtpleiemiddel i det siste skyllevannet. Reduser samtidig sentrifugeringstiden. Moppene skal dermed være såpass våte etter vask at de avsetter vann og våtpleiemiddel på gulvet ved rengjøring.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger

Støvsugere – Oppbyggning og funksjon

 

 

Hvordan er ulike støvsugere oppbygd? Og hvilke funksjoner har de? Det skal vi ta for oss her.

 

Generelt
Støvsugere har en elektrisk motor som er direkte koblet opp mot en vifte. De aller fleste støvsugere har en støvpose av papir som stopper de store, synlige partiklene. I tillegg har støvsugere et støvfilter som stopper mindre støvpartikler. For å stoppe absolutt alt av allergener er et hepafilter nødvendig.

 

Slangestøvsuger
Slangestøvsuger brukes for å rengjøre gulv, inventar, innredning, tekstile flater og harde flater. Ved støvsuging av harde flater bruker man mykt munnstykke og ved støvsuging av myke flater bruker man hardt munnstykke. Ved å trykke på pedalen på munnstykket skifter man mellom hardt munnstykke og børstemunnstykke.

Når støvsugeren startes starter den en motor og en vifte som lager trykk/sug i støvbeholderen. Det lufttrykket som er utenfor beholderen får luften til å strømme gjennom både munnstykket, rør og slange, videre inn i støvbeholderen. Dette luftstrømmen tar med seg alt av løse partikler rundt munnstykket.

Det som bestemmer hvor effektiv en støvsuger er, er blant annet undertrykk, luftmengde og utforming av munnstykket.

 

 

Børstestøvsuger
Børstestøvsugere brukes til å rengjøre tekstile gulvbelegg og før rens med tepperenser. Skal man rense med tørt rensemiddel, tørrense, brukes børstestøvsuger for å suge opp smuss og rensemiddel.

I små børstestøvsugere lager motoren både sug og driver en børste i munnstykket. Enkelte børster drives rundt av luftstrømmen, mens andre er direkte koblet til motoren. Bryteren til motoren finner man ofte på skaftet til små børstestlvsugere.

Store børstestøvsugere har to motorer. En til selve støvsugingen og en til børsten. Ofte er den en bryter for hver motor.

 

 

Sentralsuger
Små og store sentralstøvsugeranlegg er utviklet for å kunne støvsugere raskere og mer stille og for å hindre at små støvpartikler blir blåst ut i inneluften.

Små sentralstøvsugeranlegg består av et sugeaggregat med syklon eller støvfilter og støvbeholder. Motoren er elektrisk. Fra sugeaggregatet er det lagt opp rørsytemer til stedene det er nødvendig å støvsuge. Tilkoblingspunktene er ventiler i gulv eller vegg. Røropplegget skjules i vegger og tak. Ved at slangen settes i sugeventilen, vil støvsugeren starte.

Store bygg kan enten ha flere anlegg plassert rundt om i huset eller et stort anlegg sentralt i bygget. Slangene til anleggene kan være opptil 12 meter lange.

Store sentralstøvsugeranlegg med flere aggregater har ofte et lite sugeaggregat som som holder undertrykk i rørsystemet. Er det flere personer som støvsuger samtidig vil flere aggregater automatisk starte.

Ved å bruke en sentralstøvsuger kan man effektivt fjerne tørt støv og smuss, uten å forurense inneklimaet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Maskiner – Oppbygning og funksjon: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss oppbygningen og funksjonene til følgende maskiner:

  • Feiemaskiner
  • Moppmoped
  • Gulvmoppmaskin
  • Skuremaskin
  • Vannsuger
  • Kombinasjonsmaskin

 

Feiemaskiner
Feiemaskiner brukes blant annet til å rengjøre store, åpne flater i industribedrifter, garasjer, fortau, parkeringsplasser og gater.

De minste feiemaskinene er manuelle og har ingen motor. Slike maskiner går på hjul. Det er hjulene som driver børstevalsene og sidevalsene når man skyver eller trekker dem. Tilsmussingen blir feid opp ved at børstene går rundt.

Det finnes mange ulike feiemaskiner med motor. Noen er små og styres ved at man går bak dem og dytter. I slike maskiner er det motoren som som driver børstene og sugemotoren.

Enkelte feiemaskiner har også en vanntank. Dermed kan man sprøyte vann foran børstene. Vannet binder alt av tørt og løst støv, slik at det ikke virvler opp.

Små og mellomstore feiemaskiner som er laget for innendørs bruk er enten drevet på batteri eller gass. Store maskiner kan kjøres likt som en bil.

 

Moppmoped
Moppmopeder brukes til å vaske gulv i bygninger med mange åpne flater. Eksempler er korridorer, gymsaler og vestibyler. Maskinen har fått navnet fordi man kjører den på samme måte som en moped.

Moppmopeder har både batteri og elektrisk motor. Det er motoren som skaper fremdrift. Maskinen har tre hjul: To bak med bremser og et foran som man styrer med. Foran styrehjulet er det montert et moppestativ med to mopper, noe som skaper en arbeidsbredde på opptil 180 cm.

 

Gulvmoppmaskin
Gulvmoppmaskin, også kalt polermaskin, kan brukes til å fuktrengjøre harde gulv og fjerne overflatesmuss på teppegulv. Maskinen er liten, lett og så og si lydløs. Den er også svært lett å kjøre. Gulvmoppmaskiner går på batteri.

 

Skuremaskin
Skuremaskiner brukes til å rengjøre skitne gulv som har behov for grundig, våt rengjøring og til å skure gulv før ny overflatebehandling. Setter man på en teppebørste kan maskinen brukes til å våtsjamponere tekstile gulv. Setter man på fuktige moppeskiver kan maskinen også brukes til å overflaterense tekstile gulv.

Ved hjelp av et tannhjul eller kileremmer overfører motoren effekt til børstene og føringsskivene. Skuremaskiner har også hjul til transport og håndtak med brytere. Håndtaket brukes til å styre maskinen og må reguleres riktig til den renholderen som skal bruke maskinen.

Børster i skuremaskinen gir et best resultat dersom man skal vaske ujevne gulv, for eksempel fuger. Skiver gir best resultat på plane gulv.

 

Vannsuger
En vannsuger brukes til å suge opp vann når man skurer harde gulv og til å suge opp vann fra tekstile gulvbelegg når man våtsjamponerer.

Vannsugere inneholder en beholder med en motor og vifte som klarer å suge vått på samme måte som en støvsuger suger tørt. Vannsugeren har en flottør som stopper suget når vannstanden i beholderen er så høy at det er fare for at vann kommer inn i motoren.

 

Kombinasjonsmaskin
En kombinasjonsmaskin er både en vannsuger og skuremaskin i ett. Maskinen har en egen tank for rent vann og en egen tank for skittent vann. Kombinasjonsmaskiner kan enten gå på batteri eller strøm fra en stikkontakt. En motor driver børstene/skivene.

Når man skal gå til innkjøp av en kombinasjonsmaskin er det flere ting man bør huske på:

  • Prøvekjør maskinen for å sjekke resultatet av rengjøringen.
  • Finn ut hvilken kapasitet maskinen har, og om denne kapasiteten passer til ditt formål.
  • Hvem kan du kontakte dersom maskinen trenger service?
  • Sjekk ut hvilket vedlikehold maskinen trenger.
  • Hvilke sikkerhetstiltak er nødvendige ved bruk av maskinen?
  • Les gjennom bruksanvisningen.
  • Har maskinen god brukervennlighet? Er den lett å kjøre?
  • Er maskinen ergonomisk riktig? Får du til rett arbeidsstilling ved kjøring, tømming og fylling? Hvor høyt er lydnivået? Vekten på maskinen?
  • Sjekk ut hvilken garanti som følger med ved kjøp av maskinen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Redskaper og utstyr til renhold: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike redskaper og utstyr til renhold, og hvordan de kan brukes. Disse redskapene er de vi nå skal ta for oss:

  • Askebeholder
  • Avfallsposer
  • Avfallssekker
  • Bomullsvante
  • Børster/koster
  • Bøtter
  • Doseringsflaske
  • Dynkeflaske
  • Ejektor
  • Glasskrape
  • Hansker
  • Kluter
  • Klutestativ
  • Kneledd
  • Langkost
  • Lavtrykksprøyte

 

Askebeholder
Askebeholdere brukes til å samle opp sigarettstumper og aske fra askebegre.  


Avfallsposer
Avfallsposer er poser laget av plast eller papir. Posene settes i søppelbøtter for å forenkle behandlingen av avfallet. Dette reduserer behovet for å vaske søppelbøttene.


Avfallssekker
Avfallssekker er sekker laget av papir eller plast. Sekkene brukes til innsamling av avfall.


Bomullsvante
Bomullsvante er en tynn vante laget av bomull. Disse skal brukes inni hansker laget av gummi, PVC o.l. Bomullsvanter er særlig praktisk dersom man er allergisk eller sliter med eksem på hendene.


Børster/koster

Til gulv:

  • Børste med stiv bust og langt skaft kan brukes til å skure for hånd på sklisikre gulv, altså gulv med ru overflate. Slike børster kan også brukes til å frisere teppegulv med skåren luv etter rens med tepperenser.
  • Børste med halvstiv bust og langt skaft kan brukes sammen med en gulvklut til å rengjøre gulv med våt metode.
  • Børste med myk bust med kost eller halvlangt skaft, altså feiekost, kan brukes til å samle opp grove partikler på gulv. Feiekost brukes sammen med et feiebrett.
  • Børste for maskin brukes på gulvmaskiner eller kombinasjonsmaskiner. Skal man rengjøre halvharde gulv eller teppegulv, brukes myke børster. Skal man rengjøre harde eller halvharde gulv, brukes stive børster.

 

Til innredning:

  • Panel- eller krokbørste med stiv eller myk bust og enten kort eller langt skaft brukes til å vaske der det ellers er vanskelig å komme til. Noen eksempler er bak radiatorer, i dusjkabinetter, i fugene mellom keramiske fliser og langs gulvlister.

 

Til inventar:

  • Dobbel møbelbørste med stiv bust på en side og myk bust på den andre siden kan brukes til å børste av polstrede møbler. Man kan for eksempler i resuranter og andre spiserom bruke den stive busten på myke flater, for eksempel stoler, og den myke busten på harde flater, for eksempel bord.

 

Til servant:

  • Overløpsbørste, altså en liten flaskekost, kan gjøre renholdet av overløp i servanter og rundt kraner enklere. Man kan også bruke en stiv fiskekost, i stedet for en overløpsbørste. Fiskekosten må da ikke være for bred. For bred kost fører til at man ikke kommer til bak kraner o.l. Kosthodet bør heller ikke være av metall, da dette kan føre til svarte merker på veggen bak rengjøringsobjektet.

 

Til toalett:

  • For å rengjøre urinaler og toalett kan man bruke en toalettbørste. Toalettbørsten bør ha et skaft av metall eller plast og en bust av nylon. Skal man ha en toalettbørste fast på toalettet bør den henges fritt i et veggmontert stativ med en dryppeskål under. Dermed vil den tørke raskt etter bruk.

 

Til oppvask:

  • Oppvaskbørster brukes til vask av serviser, bestikk, gryter o.l. Oppvaskbørsten bør ha plastskaft og bust laget av nylon.


Bøtter
Bøtter kan settes på rengjøringsvogner  for å frakte rene og brukte kluter og mopper med. Man kan også bruke bøtter til å transportere rengjøringsvann.

Bøttene må passe til bøttepodiet på rengjøringsvognen. Skal man rengjøre i helseinstitusjoner bør bøttene tåle varmedesinfeksjon ved 85 grader. Bøttene må også tåle ulike kjemikalier.

Man kan med fordel fargemerke bøttene. Blå betyr rent og rødt betyr skittent. Man tar da altså rene kluter og mopper i den blå bøtta og skitne kluter og mopper i den røde bøtta.


Doseringsflaske
En doseringsflaske er en liten plastflaske med tut som man bruker for å transportere rengjøringsmiddel i på rengjøringsvogna.


Dynkeflaske
En dynkeflaske brukes til å enkelt kunne legge ut rengjøringsvann ved rengjøring av for eksempel gulv, ved flekkfjerning og rengjøring av inventar.


Ejektor
En ejektor er en slange som man kan koble til en vannkran slik at man dirkete kan tappe vann i en bøtte eller til en rentvannstank i maskiner. Bruker man en ejektor slipper man å løfte tunge bøtter eller beholdere med rengjøringsvann når man skal tappe eller tømme vann. Ved tømming av bøtta vender man på en hendel før man skrur på vannet. Inne i slangen vil det dannes et undertrykk som suger vannet fra bøtta og ut gjennom slangen.


Glasskrape
Glasskrape, også kalt vindusskrape, er et redskap med utskiftbare stålblad. Stålbladene brukes til å fjerne ting som maling og rester fra tape fra vindusglass.


Hansker
Det er nødvendig å beskytte hendene med hansker dersom man skal fjerne søl som kan være infisert eller dersom man skal vaske offentlige toalett med synlig søl. Man kan enten bruke engangshansker eller flerganshansker. Hanskene kan være laget av gummi eller akryl. Flergangshansker skal rengjøres grundig innvendig og utvendig etter hvert bruk. Engangshansker kastes etter bruk. Før man tar av hanskene må hendene vaskes med hanskene på. Ta deretter av hanskene og vask hendene uten hansker.

Man bør kun bruke hansker når det er nødvendig. Regelmessig bruk av hansker fører til større sjanse for hudsopp mellom fingrene og gir en falsk trygghet som kan føre til slurv med håndvask.


Kluter

Til gulv:

  • Kluter til bruk på gulv kan være laget av bomull, bomull og polyester eller mikrofiber. De kan være fremstilt ved veving eller strikk. Klutene kan også være laget av ikke-vevd materiale. Gulvkluter skal absorbere vann godt og være lette å vri.

 

Til inventar:

  • Kluter til inventar kan være av strikket eller vevd bommulsgarn, av mikrofiber eller laget som filtklut av ikke-vevd materiale. Klutene skal alltid vaskes etter bruk. De kan eventuelt også varmedesinfiseres ved 85 grader i 10 minutter. Kluter kan vaskes i et vaskenett i vaskemaskinen.

 

Til tavler:

  • Tavleklut, også kalt sugeklut, kan brukes av renholdere og lærere for å vaske av tavler. Kluten bør være av et sugende materiale som ikke loer. Fukt kluten før bruk.


Klutestativ
Dersom man rengjør gul med klut, klute, bruker man kluter på et skaft med påsatt svingbart stativ med myk PVC som klutestativ. Stativet bør inneholde feste til kluten, slik som for eksempel klyper eller borrelås.


Kneledd
Et kneledd er et regulertbart ledd mellom skaft og redskap. Et slikt ledd gjør det mulig å legge redskapene i ønsket vinkel.


Langkost
Langkost kan være en børste med halvstiv bust eller nal og langt skaft. Man kan bruke langkost til å skure gulv for hånd eller feste for gulvklut ved rengjøring av gulv.


Lavtrykksprøyte
Når man bruker en lavtrykksprøyte pumper man opp trykk i beholderen, for å så sprøyte rengjøringsvann på renholdsflaten. Små lavtrykksprøyter kalles også for pumpekanner. De brukes til våt rengjøring av sanitærutstyr og gulv. Store pumpekanner kan brukes til våt rengjøring av større gulvflater, vegger og tak. De kan også brukes til påføring av kjemikalier før spyling.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Krav man bør stille til servicevogner

 

 

Servicevogner er arbeidsvogner som brukes til blant annet hoteller, lufthavner og butikker. Her skal det være plass til både renholdsutstyr, tekstiler, sanitærutstyr og diverse papirartikler. Men hvilke krav bør man stille til servicevogna? I denne artikkelen får du kunnskap av hva du bør vite før du går til innkjøp av servicevogner.

 

Utseende
En servicevogn er jo synlig for alle som går forbi. Servicevogna bør derfor ha en representativt utseende. Det skal være mulig å holde god orden på utstyret, slik at forbipasserende får et godt inntrykk. Servicevogna bør også kunne skjule/dekke til tekstiler og utstyr.

 

Størrelse
Servicevogner er større enn vanlige rengjøringsvogner. Hvor stor rengjøringsvogn man bør kjøpe avhenger av hvor store korrioder man skal vaske i og hvordan de er utformet.

 

Høyde
Det er viktig at vogna ikke er for høy. Belastningen vil dermed bli for stor når man må skal løfte tunge ting fra vogna fordi man må å løfte armene for høyt.  

 

Overflate
Overflaten i servicevogna bør være av et materiale som ikke skaller av om man skulle støte borti noe og være lett å rengjøre/holde ren.

 

Vognstabilitet
Selv ved stor belastning bør vognstabiliteten på vogna være god.

 

Hjul
Hjulene bør være store (150-300 mm i diameter). De bør også trille lett og være lette å styre på alle typer gulv, også teppegulv. Hvor mange faste og bevegelige hjul man ønsker må vurderes. 2 faste hjul gjør det enklere å kjøre, men mer strevsomt å snu. Fire bevegelige hjul gjør det enklere å snu, men vanskeligere å kjøre rett frem med vogna.

 

Fenderlist
Fenderlista skal hindre skade på innredning og inventar. Den bør gå rundt hele ytterkanten på vogna.

 

Ramme
Rammen skal i tillegg til å være en ramme også fungere som en kjørehåndtak.

 

Innredning
Innredningen skal gjøre det lett å skille rent og skittent utstyr. Vogna bør ha en egen skuffe til baderomsartikler og papirrekvisita. Det må også være et eget bøttepodium eller en hylle med plass til pumpekanner/sprayflasker og to kurver eller bøtter for henholdsvis rent og skittent tøy.

 

Avfallsstativ
Et regulerbart avfallsstativ eller et stativ som passe til standardiserte avfallsekker (60-100 liter) er et must. Avfallssekken skal kunne festes til stativet med ramme eller klemmer og hvile mot bunnen av vogna.

 

Askebeholder
Askebeholderen skal ha lokk, være av brannsikkert materiale og være lett å rengjøre. Den skal henge rett når man henger den over kanten på bøttepodiet eller lignende.

 

Feste for langskaftet utstyr
Festet for langskaftet utstyr skal passe til skaft med mange forskjellige tykkelser og være gummiert.

 

Kroker
Krokene skal være så store at utstyr ikke faller av ved transport.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Gulv voks

Overflatebehandle gulv med voks og vedlikeholde gulv med voks

 

 

Her skal vi ta for oss hvordan man skal overflatebehandle med voks som inneholder løsemidler eller er emulgert i vann. Vi skal også ta for oss hvordan man skal vedlikeholde gulv med en slik type voks.  

 

Overflatebehandle med voks

Voks med løsemiddel brukes til å:

  • Overflatebehandle ny linoleum
  • Isolere alkalierester på gamle gulv av linoleum før behandling med polish.
  • OVerflatebehandlle gulv av gammel linoleum som allerede er forbehandlet med porefyllende polish.
  • Vedlikeholde ubehandlede gulv av kork.
  • Vedlikeholde parkett.

Voks emulgert i vann brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde linoleum og vinyl.

 

Rense
Man kan rengjøre med vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel  på gulv som ikke tidligere er overflatebehandlet med voks. Gulvmaterialet bestemmer hvor mye vann man kan bruke. Blant annet tåler lakkert parkett mer vann enn ubehandlet parkett.

Rens med white-spirit er nødvendig på gulv som tidligere har blitt overflatebehandlet med voks. Legg middelet på gulvet som små flekker og kjør deretter over med en gulvmaskin påsatt renseskiver. Rensemiddelet vil løse opp rester av voksen mens renseskivene samler opp restene. Bytt renseskiver ved behov. Denne metoden brukes også på gulv som tidligere er behandlet med voks emulgert i vann, men man bytter ut rensemiddelet med voks emulgert i vann.

Bruk en fuktig mopp for å samle opp løse partikler.

 

Overflatebehandle
Fordel voksløsningen på gulvet med en mopp eller klut slik at gulvet får en tynn film med voks. Jobb med 5-10 kvadratmeter om gangen. Poler deretter gulvet med en gulvmaskin med polerskive eller polerbørste helt til gulvet er tørt og blankt. Et nedslitt gulv vil ofte ha behov for flere runder for å oppnå ønsket resultat.

Man kan avslutte med å polere med en gulvmaskin påsatt en skive av syntetisk vaskepels, om man ønsker et ekstra glansfullt resultat.

 

 

 

Vedlikeholde gulv med voks

 

Vedlikeholde
For å holde gulv behandlet med voks ved like må man polere gulvet.
Flekker kan fjernes ved å bruke fortynnet voks av samme type som allerede ligger på gulvet.

 

Rehabilitere
Legg rensemiddel på gulvet som små flekker og kjør deretter over med maskin. Etter at gulvet har blitt rent polerer man det med en ny voksbehandling.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Overflatebehandle harde gulv med gulvpolish

 

 

Ved å overflatebehandle harde gulv blir de lettere å holde rene. Den kanskje vanlige måten å overflatebehandle gulv på er å bruke gulvpolish. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hvordan man skal gå frem når man har tenkt å overflatebehandle harde gulv

Først og fremst er det viktig å vite at enkelte gulv ikke skal overflatebehandles med vanlig polish da de kan ta skade, bli for glatte o.l. Eksempler på gulv der man ikke skal bruke vanlig polish er ikke-ledende gulv (må behandles med ledende polish), gulv med PUR-overflate, gulv i rom med masse vått søl og såkalte sklisikre gulv.  

Før i tiden måtte man fjerne gammel polish før man skulle legge på ny, da de gulnet. Dette trenger man vanligvis ikke å gjøre med dagens polishtyper. Unntaket er om den gamle polishen er nedslitt og ujevn. Man må da fjerne gammel polish før man tar på ny. Vi skal nå ta for oss hele prosessen når det gjelder å overflatebehandle harde gulv med gulvpolsish.

 

 

Rengjøre/skure

Det er viktig med en grundig rengjøring før man skal overflatebehandle et gulv med polish. Hvordan gulvet bør rengjøres avhenger av tidligere gulvbehandlinger.

 

Nye gulv
Nye gulv av linoleum må rengjøres grundig med vann tilsatt normalrengjøringsmiddel med en pH på 5-8. Bruk så lite vann som mulig. For mye vann fører til at vannet trenger ned i belegget og det vil ta lengre tid før gulvet igjen blir tørt.

Nye gulv av PVC som i tillegg har en fet overflate på grunn av rester av produksjonsfett kan ha behov for å rengjøres med fettløsende grovrengjøringsmidler med en pH på 9-10,5.

Gulv med mye semtstøv o.l må få fjernet alt av tørr av løs, tørr tilsmussing før rengjøring med våt metode. Dette kan enten gjøres med støvsuger eller en tørr syntetisk mopp.

 

Gamle, ubehandlede gulv
Tilsmussingen og gulvtypen bestemmer hvor grundig rengjøring som trengs på gamle gulv.  Gamle gulv av linoleum som har utviklet en porøs, sprukken overflate må behandles med særlig forsiktighet. Lite og rent vann bør brukes. Eventuelt kan man tilsette litt normalrengjøringmiddel med en pH på 5-7. Skummer vannet kan dette være på grunn av såperester fra tidligere rengjøringer. PVC-gulv tåler sterkere rengjøringsmidler og også mer vann.

 

Polishbehandlede gulv
Er man nødt til å fjerne gammel polish før man tar på ny må man bruke vann med et polishfjerningmiddel og en skuremaskin for gulv. Gulvet må hele tiden være vått mens man arbeider. Om ikke vil oppløste polishrester igjen feste seg til belegget. Legg derfor rengjøringsvann utover gulvet med svaber, mopp eller klut. La vannet ligge så lenge som anvist. Skur deretter gulvet med en skuremaskin. Skur gulvet helt til gulvet er helt fritt for gammel polish.

Det finnes også spesialmidler som sørger for at man kan løse opp polish uten bruk av maskin. Legg vann med spesialmiddel på gulvet og bearbeid gulvet med mopp eller klut samtidig som middelet får virke inn. Gulvet må hele tiden være vått under arbeidet. Sug deretter opp rengjøringsvannet med en vannsuger. Nøytralisering, altså skylling, er som oftest ikke nødvendig.

 

 

Skylle

For å nøytralisere gulvet kan skylling være nødvendig. Skyll gulvet to til fire ganger med rent vann, etter skuring med basisk middel. Man kan i mindre rom legge ut skyllevannet med svaber, mopp eller klut.

En vannsuger er det beste å bruke for å igjen fjerne vannet fra gulvet. Nal gjerne sammen vannet med en myk gulvnal før du suger det opp med vannsugeren.

Store flater kan enklest nøytraliseres ved å skylle gulvet med rent vann og en kombinasjonsmaskin.

Ved å måle pH-verdien med et pH-papir kan man etter nøytraliseringen forsikre seg om at gulvet har en nøytral pH-verdi, altså en pH på rundt 7.

 

Tørke

Ofte skal gulvet være tørt helt tørt før man legger på ny polish. Enkelte polisher skal dog legges på et rent og fuktig gulv. Hvor lang tørketid gulvet trenger før det er helt tørt avhenger av gulvkvaliteten, lufttemperaturen og lufttemperaturen.

Gulv av linoleum og porøse steingulv kan trekke til seg en hel del fuktighet som må være helt borte før man legger polish. Høy restfuktighet vil nemlig føre til dårlig feste for polishen. Tørketiden vil normalt være:

  • Linoleum: 1 døgn
  • PVC: 0,5-1 time
  • Tette steingulv: 0,5-1 time
  • Porøse steingulv: 2-3 timer

 

Overflatebehandle

Når gulvet er både rent og tørt, kan man endelig overflatebehandle det med et egnet middel. Hvilken type middel man bør velge avhenger av gulvbelegget, videre vedlikeholdsmetode og tilgangen på vedlikeholdsmaskiner.

 

Linoleum
Gamle og sprukne gulv av linoleum kan ha behov for å fylles opp og poleres med gulvvoks, altså voks med løsemiddel, før overflatebehandling med porefyller. Voksen isolerer nemlig basiske rester som har trekt seg ned i belegget og ellers ville ha skadet polishen. Voksen fyller også opp porene.

Gamle gulv av linoleum bør ha en porefyllende polish, grunner,  som grunnbehandling for ny behandling av overflaten. Ett til to lag med grunner er ofte nødvendig. Hvert strøk må være 100% tørt før man legger på en nytt lag. Om ikke kan stygge skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere oppstå. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på polishen og gulvbelegget, og ligger vanligvis på mellom 30 min og en time.

Helt til slutt polerer man gulvet med gulvvoks emulgert i vann. Eventuelt kan man heller avslutte med ett-to strøk toppolish.

Virker gulvet ru når man stryker med hånden etter første strøk med grunner/polish  må man polere med en maskin påsatt en fin renseskive. Dette vil slipe bort linoleumsfibrene som reise seg når gulvet var vått. Løse partikler kan samles opp med en fuktig mopp før man starter med neste strøk.

Nye linoleumsgulv trenger ofte kun vedlikehold med gulvvoks eller polish.

 

PVC
Følg leverandørenes anbefaling når det gjelder tykkelse på polishstrøkene og antall strøk med polish. Er det ingen spesielle anbefalinger bør man i rom med trafikkfelt legge første strøk i hele rommet, andre strøk i trafikkfeltene og tredje strøk over hele gulvet igjen. I rom med lite trafikk holder det å legge ett til to strøk over hele gulvet.

Pass på at gulvet er helt tørt før neste strøk legges. Dette for å unngå skjolder som vanskelig kan gjøres noe med senere. Tørketiden avhenger blant annet av tykkelsen på strøkene og luftfuktigheten, men ligger vanligvis på mellom 30 minutt og en time.

For å påføre polishen kan man bruke en polishutlegger, en ren sentrifugert mopp eller en gulvklut. Ofte gir tynne strøk det beste festet.

Bestemmer man seg for å bruke mopp er det viktig at den er fuktig og av et materiale som ikke loer, for eksempel mikrofiber eller polyester. Vannet i den fuktige moppen sørger for at polishen ikke trekker inn i moppfibrene. En garnmopp vil være enklere å jobbe med om man bruker en gammel mopp der man har klippet bort garnet rundt ytterkantene.

Polerer man gulvet med en høyhastighetsmaskin noen dager senere vil man få en ekstra tett og slitesterk polish. Det er dog noen polisher som er så harde at leverandørene ikke anbefaler polering med høyhastighetsmaskin.

 

Steingulv
På enkelte steingulv kan vanlig overflatepolish gi et for glatt resultat. En porefyllende polish, grunner, vil være best å bruke på steingulv som trenger overflatebehandling. Såkalt steinfix er også et alternativ som gir en grovere og mindre glatt overflate. Tørketiden er som hos vanlig polish.

 

Lakkerte tregulv
En såkalt parkettoppfrikser kan brukes for å vedlikeholde lakkerte gulv av tre. Den inneholder blant annet tensider og akryl-kopolymerer. Parkettoppfriskeren påføres i et jevnt og tynt lag, etter at gulvet er rengjort grundig. Påfør middelet med en fuktig mopp som ikke loer. Bytt mopp underveis om moppen blir skitten. La gulvet tørke i 30 minutter etter påføring. Maskin er ikke nødvendig under poleringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Maskin

Store maskiner til renhold: Del 1

 

 

Av og til er det nødvendig med store maskiner for å utføre renhold. Vi skal i denne artikkelen kort ta for oss noen av dem: Industrisugere, sentralsugeanlegg, feie-/sugemaskiner, kombinasjonsmaskiner, robotmaskiner og dekkskuremaskiner.

 

Industrisugere
Trenger man å suge opp store mengder tørt eller vått materiale, for eksempel på byggeplasser, er en industrisuger tingen.

Industrisugere er i prinsippet bygd opp på samme måte som vanlige, små støvsugere. De kan ha en eller flere motorer. Noen indutrisugere har store filter og støvbeholdere. Industrisugere kan også utskille støv og avfall ved hjelp av sentrifugalkraften. Utskillingen skjer da i en beholder som kalles syklon.

De fleste industrisugere kan brukes til å suge opp både vått og tørt materiale. Har industrisugeren et filter må filteret tas ut og byttes med en flottør dersom man skal suge opp vått materiale. Dette er for å kunne stoppe sugeeffekten før det kommer inn så mye vann i beholderen at vannet kommer inn i motoren.

Enkelte industrisugere har en innebygd lensepumpe. Denne pumpen gjør det mulig å jobbe fortløpende med vannsug uten å trenge å stoppe opp for å tømme ut oppsugd, skittent vann. Ved å legge en slange fra maskinen til et avløp, vil det skitne vannet bli pumpet ut samtidig som man arbeider.

 

Sentralsugeanlegg
Et sentralsugeanlegg inneholder et sugeaggregat med et filter eller en utskiller, rørsystem, tilkoblingspunkter, sugeslange og sugerør med munnstykker. Anleggene finnes i både små og store versjoner. Store sentralsugeanlegg monteres ofte i sore bygg med teppegulv eller der det dannes mye støv.

Store sentralsugeanlegg har gjerne ett eller flere sugeaggregat plassert i kjelleren, på loftet eller ute. Røropplegget er skjult i veggene og taket. Tilkoblingspunktene er i gulvet eller på en vegg. Punktene for tilkobling plasseres slik at man kan nå alle flater med slangen. Slangen er gjerne rundt 10 meter.

Dersom anlegget også har en vannutskiller kan man bruke sugeren til å suge opp væsker.

Små sentralsugeanlegg har en beholder, en sekk eller en pose som samler opp støv og rusk. Denne må sjekkes og tømmes regelmessig. Store anlegg skiller ofte ut støv og rusk i et vannbad som gjerne er koblet direkte til et kloakkavløp.

Les mer om støvsuging med sentralstøvsugeranlegg her

 

Feie-/sugemaskiner
Feiemaskiner kan brukes til grov tilsmussing i gater, på fortau, på parkeringsplasser og i garasjer.

Store feiemaskiner har en eller flere motorer for fremdrift og for drift av børster og sug. De har gjerne hydraulisk tømming av avfallsbeholderen. Motorene kan enten være elektriske og gå på batteri eller være forbrenningsmotorer.

Det finnes feiemaskiner som er like store som lastebiler. Disse brukes til rengjøring av gater, fortau og store, åpne steder.

 

 

Kombinasjonsmaskiner
Maskiner for renhold som våtrengjør og suger opp vannet i en og samme operasjon, kalles kombinasjonsmaskiner. Maskinen legger ut rent rengjøringsvann fra en tank. En eller flere børster i maskinen bearbeider smusset mekanisk. Maskinen suger også opp skittent vann, som går til en egen beholder. Man må fylle på mer rent vann når tanken er tom og tømme skittent vann når beholderen er full. Større kombinasjonsmaskiner kan kjøres som en bil, man sitter på den og styrer.

Les mer om bruk av kombinasjonsmaskin her

 

Robotmaskiner
Robotmaskiner kan for eksempel være kombinasjonsmaskiner som kan programmeres. Man legger inn kjøremønsteret inn i minnet på maskinen og maskinen vil deretter gjøre jobben selv.

 

Dekkskuremaskiner
Dekkskuremaskiner egner seg til å skure dekk i skip og til å skure store åpne flater hvor skittent vann kan spyles bort med en vannslange. Maskinen skurer ved hjelp av børster. Store maskiner med men børstediameter på 70-100 drives ofte av en elektrisk motor med ledning.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tepperenser

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser

 

 

Rense med tørrenser

Tørrensemaskiner kan brukes til å rense tekstile gulv. Maskinen består av en eller to plane børster eller børstevalser som roterer mot hverandre. Børstene drives av en elektrisk motor.

 

Før bruk
Velg børster ut i fra hva du skal rense. Stive børster brukes på skitne, syntetiske tepper med lav luv. Myke børster brukes til tepper av ull med høy luv. Høy luv krever høyere høyde på børstene enn lav luv. Når du har funnet og satt på rett type børster setter du inn stikkontakten og stiller skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Start med å støvsuge gulvet grundig ved hjelp av støvsugeren. Strø deretter pulver for tepperens på flekker, gangstier og lignende. Bearbeid så tekstilbelegget med maskinen. Gå med maskinen frem og tilbake på gulvet, slik at rygg og armer avlastes. Ved i å stedet bruke de sterke musklene i bena, forebygger man belastningsskader. Til slutt suger man opp rensepulver og oppløst smuss med en børstestøvsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil ledningen opp på skaftet til maskinen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som man kveiler den. Børstene tar man av og rengjør under rennende vann rundt kroppstemperatur. Sett de så til tørk. Tørk til slutt av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med sjamponeringmaskin

Sjamponeringsmaskin kan brukes til periodisk rengjøring av tekstile gulvbelegg som tåler litt fuktighet.

 

Før bruk
Start med å montere børstene på maskinen. Maskinene kan for eksempel ha ha 1-3 runde børstehoder eller 1-2 børstevalser. Dette varier fra maskintype til maskintype. Fyll deretter vann i vannbeholderen og tilsett rensemiddel. Følg bruksanvisningen når du doserer rensemiddel.

Sett støpselet i stikkontakten og sett skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med senkede skuldre og nesten rette armer.

 

Fuktsjamonere
I maskinen ligger det en liten kompressor som pisker vann og rensemiddel om til skum. En hendel på skaftet hjelper oss å slippe skummet ned til børstevalsene eller til midten av børstehodet. Dermed kan man bearbeide tekstilbelegget med renseskum ved hjelp av sjamponeringsmaskinen.

Unngå å skyve og trekke maskinen, men ta i stedet å gå med den over gulvet. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaster armer og rygg.

Enkelte sjamoneringsmaskiner har sug. Man kan da suge opp skumrester og oppløst smuss etter rensingen. Har man en sjamponeringsmaskin uten sug lar man skumpartiklene tørke i 0,5-1 time før man støvsuger opp rester av smuss og sjampo med en børstestøvsuger.

 

Våtsjamponere
Tekstiler som tåler vann kan sjamponeres med en skuremaskin med myke børster. Her legger man ut rensemiddel og skurer teppet med skuremaskinen, noe som gjør gulvet svært fuktig. Når man er ferdig kan det være nødvendig å suge opp rengjøringsvann og smuss med en vannsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil sammen ledningen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den opp. Ta av børstene og vask dem under rennende vann ved kroppstemperatur. Sett de deretter til tørk. Avslutt med å tørke av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med våtrenser/tepperenser

En våtrenser, også kalt tepperenser, kan brukes på alle tekstiler som tåler vann. Den består av en tank for rent vann, en tank for skittent vann, en trykkpumpe for rent vann og en sugepumpe for skittent vann.

 

Før bruk
Start med å fylle rent vann i tanken for rent vann og tilsett egnet rensemiddel. Husk at  vannet må være under 50 grader. Følg bruksanvisningen for hvor mye vann som skal fylles på, dette er ofte merket med et “maks”-merke på bøtta.

Monter skaft og slanger på maskinen og velg munnstykke ut i fra hva som skal renses. Velg et bredt teppemunnstykke til gulv og et mindre teppemunnstykke til møbler.

Skumdempingmiddel kan tilsettes for å hindre mye skum i tanken for skittent vann. Har man ikke skumdempingmiddel kan man tilsette litt white-spirit.

Sett tilslutt i støpselet i stikkontakten og skru på maskinen med hovedbryteren(e).

 

Under bruk
Jobb med senkede skuldre, rett rygg og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og stå med bena i gangstilling i arbeidsretningen. Før tyngden fra det ene benet til det andre under arbeidet. Ved å jobbe på denne måten vil man avlaste armene og ryggen ved å heller bruke de store musklene i bena. Dette forebygger belastningslidelser.

Dersom tekstilet vi skal rense er svært skittent, kan en dyprens være nødvendig. For å utføre dette legger man rengjøringsvann på tekstilet og lar det virke noen minutter før man suger opp vannet.

Dersom tekstilet kun trenger en vanlig, lett rens kan man legge ut og suge opp rengjøringsvann samtidig. Det vil da ta kortere tid før tekstilet tørker, enn om man utfører en dyprens.

Skal man rense store flater trekker man maskinen frem og tilbake i lange, parallelle raster.

 

Etterfylle/tømme vann
Fyll på mer vann og rensemiddel ved behov. Tøm tanken for skittent vann når den begynner å bli full. Slå av maskinen når du tømmer og fyller på vann.

 

Etter bruk
Stopp maskinen og ta ut stikkontakten. Tørk av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den sammen. Pump ut resten av det rene vannet og tøm ut det skitne vannet. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut og demonter deretter maskinen. Rengjør munnstykket ved behov.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as