Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre rengjøringsvogner før bruk

 

Her skal vi ta for oss hvordan man kan klargjøre rengjøringsvogna før bruk. Vi skal først ta for oss generelt, altså noe alle bør følge. Etterpå får du et forslag til hvordan du kan sortere og plassere utstyret som ofte brukes til regelmessig renhold.

 

Generelt
Når man klargjør vogna er det viktig å klargjøre slik at det under arbeidet blir lett å holde rent og urent adskilt. Man må også sortere slik at man lett kommer til det utstyret og de redskapene man bruker mest. Det skal i tillegg være lett å holde orden i rengjøringsvogna under vaskingen. Sist, men ikke minst, skal man alltid laste det tyngste utstyret nederst og det letteste øverst.

 

Kluter
Rene kluter plasseres i en blå bøtte. Skitne kluter puttes i en rød bøtte under rengjøringen. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en stor rekvisitakurv som heges nederst i vogna. Skill tørre og våte mopper. Våte mopper kan legges i en plastpose for å unngå at de tørker ut. Brukte mopper kan puttes i en rød bakke eller en tett plastpose i bunnen av vogna, under bøttepodiet.

 

Småredskaper
Småredskaper kan oppbevares i en liten beholder på bøttepodiet eller på en rekvisitakurv. Bruk en tett beholder for å unngå søl dersom redskapene drypper.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler blandes ferdig før rengjøringen og kan pumpekannene eller dynkeflaskene kan puttes i en rekvisitakurv nær håndtaket.

 

Sanitærartikler
Toalettpapir, såpe og tørkepapir som skal fylles etter på toalettene må plasseres slik at de ikke før noe søl på seg under rengjøringen. Man kan plassere sanitærartikler i en uttrekkbar bakke under bøttepodiet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger

Metodebeskrivelser: Støvsuge

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss metodebeskrivelser når det gjelder støvsuging med slangestøvsuger, støvsuging med sentralstøvsugeranlegg og støvsuging med børstestøvsuger. Hva skal man gjøre før, under og etter bruk? Hvordan skal man bruke disse støvsugerne på best mulig måte med minst mulig belastning?

 

Støvsuge med slangestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sett sammen støvsugeren.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Sett deretter støpselet i stikkontakten.

 

Under bruk
Det er viktig å jobbe med mest mulig rett rygg, for å unngå belastningsskader. Hold derfor skaftet med den ene hånden og slangen med den andre hånden. Holder man begge hendene på skaftet tvinges man nemlig til å jobbe med bøyd rygg.

Start med å støvsuge der stikkontakten er satt inn og jobb deg fremover fra maskinen. Dermed kan man jobbe uten å bli plaget av ledningen og trekke med oss støvsugeren samtidig som man jobber seg fremover.

Støvsug med nesten rett arm og hvil skaftet i hånden. Stå med bena i gangstilling i arbeidstreningen. Før vekten fra den ene foten til den andre samtidig som du fører munnstykket i rolige, parallelle raster over gulvet. Før munnstykket frem og tilbake på samme felt, og start deretter med neste felt.

Skal man støvsuge under møbler og inventar må man stå med bred beinstilling i arbeidsretning. Stå med bena så bredt at du kan legge ned skaftet uten å bøye ryggen.

Skal man støvsuge møbler kan ryggen avlastes ved at vi støtter opp den ene hånden, for eksempel på en stolrygg.

Merker man at sugeeffekten på støvsugeren er dårlig må man sjekke om sugeslangen sitter godt fast i sugeåpningen, sjekke om støvsugerposen er full eller om sugeslangen er tilstoppet. Dersom sugeslangen er tilstoppet kan man prøve å blåse ut hindringen ved å montere slangen i åpningen der utblåsningsluften i støvsugeren er, og stikke den andre enden av slangen inn i åpningen for innsugingsluften. Slå deretter på maskinen, slik at det som har satt seg fast blåses inn i støvsugerposen.

 

Etter bruk

  • Ta ut støpslet fra stikkontakten.
  • Demonter maskinen.
  • Skift støvsugerpose, om den er full.
  • Kontroller utblåsningsfilteret regelmessig. Er det skittent må det vaskes eller skiftes ut. De fleste filtrene tåler vask. La filteret tørke helt før det settes inn igjen.
  • Skift hepafilter reglemessig.
  • Tørk av maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut.

 

Støvsuge med sentralstøvsugeranlegg

Før bruk
Monter skaftet på sugeslangen.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Koble sugeslangen til en sugeventil. Ventilene er ofte plassert nederst på veggen og er ofte lukket med et lokk.

 

Under bruk
Støvsug på samme måte som ved støvsuging med slangestøvuger (les ovenfor). Fordelen er at man slipper å bli plaget av ledningen.

 

Etter bruk

  • Ta slangen ut fra ventilen. Sjekk av lokket lukker seg helt.
  • Demonter og rengjør slange, skaft og munnstykket med en ren, fuktig klut.
  • Heng og/eller sett utstyret på plass.
  • Sjekk og skift støvsugerposen i den sentrale støvbeholderen regelmessig. Noen steder er det anlegg med syklon som må tømmes. Enkelte steder blir støvet tatt opp av vann i en beholder og ført direkte til et avløp.

 

Støvsuge med børstestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sjekk at børstene og hjulakslene er fri for lo, tråder o.l.
  • Still regulerebare børstevalser i riktig høyde.
  • Riktig børstetrykk vil føre maskinen fremover. Bearbeidingen av tekstilet og den kraften som må til for å kjøre maskinen øker proporsjonalt med børstetrykket.
  • Still inn håndtaket slik at du står med rett rygg og håndtaket hviler i hånden. Du skal holde håndtaket med nesten rett arm.

 

Under bruk
Jobb utover fra der støvsugeren er tilkoblet i kontakten. Når det gjelder store flater bør man gå fremover til den ene siden så langt som ledningen rekker. Deretter snur man og går tilbake motsatt vei. Jobb hele tiden i parallelle rater som overlapper hverandre. Pass på at ledningen ligger på allerede rengjort gulv.  

Mange maskiner har en egen sugeslange som kan tas ut. Denne kan brukes for å nå inn til kanter og hjørner. Man kan også bruke en slangestøvsuger med teppemunnstykke langs kantene.

 

Etter bruk

  • Rens filtre.
  • Skift eller tøm støvsugerposen om den er full.
  • Klargjør maskinen likt som ved slangestøvsuger (se ovenfor).

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Høytrykksspylere

Rengjøring med høytrykksspyler

 

Høytrykksspyler kan blant annet brukes på gulv med sluk eller der man kontinuerlig kan ta opp vann med en vannsuger. Vegger kan også rengjøres med høytrykksspyler dersom veggene og eventuelt det elektriske anlegget tåler vann.

Det er den slagkraften som vannpartiklene har når de treffer det som skal vaskes som skaper effekten av rengjøring med høytrykksspyler. Hvordan høytrykksstrålen er utformet, vannmengden, dysetrykket og avstanden mellom dysen og rengjøringsobjektet er alle faktorer som bestemmer slagkraften til en høytrykkspyler. Jo mindre vinkel, desto hardere vil strålen treffe flaten. En høytrykksstråle med en spredningsvinkel på 0 grader vil for eksempel gi høy slagkraft og liten spredning av strålen. En vinkel på 15-25 grader vil derimot gi en større spredning med mindre slagkraft. Man bør som hovedregel unngå å bruke en vinkel på under 15 grader.

En spredningsvinkel på 40-45 er passende til påføring av rengjøringsmidler og til lettere rengjøring med høytrykksspyler.

Dersom man bruker en dyse som roterer med stor fart, opptil 4000 omdreininger per minutt, vil man få både stor spredning og en stor kraft.

Hvilken avstand man bør ha til det objektet som skal rengjøres avhenger av trykket, altså farten, på vannet. Om trykket er 50 kg/cm2 er en normal avstand rundt 30 cm.

 

Før bruk

  • Sett støpselet i stikkontakten.
  • Koble vannslangen til en vannkran og skru på vannkranen.
  • Sett på en spylepistol og en dyse.
  • Koble til beholderen for rengjøringsmiddel.
  • Sjekk etter om vannet og rengjøringsmiddel går fint gjennom hele anlegget.

 

Under bruk
Det er mange faktorer som kan virke inn på det resultatet vi får av rengjøring med høytrykksspyler. Det er blant annet viktig å føre dysen med riktig fart, da sakte fart gir lengre virketid. Man må også ha riktig avstand mellom dysen og objektet man skal rengjøre. For stor avstand reduserer kraften i vannpartiklene. Rett vinkel og riktige bevegelsesmønstre er også viktig.

Man kan enkelt koble en høytrykksspyler slik at man kan bruke den til å legge på rengjøringsmiddel eller skum med lavtrykk. Legg rengjøringvannet nedenfra og opp i vannrette, parallelle raster. Rengjør deretter med høytrykk ved og spyle ovenfra og ned i loddrette, parallelle raster med rent vann. Både når det gjelder vegg og gulv bør man jobbe i så brede raster som mulig og med en stråle som treffer skrått ovenfra og ned mot overflaten.

Et annet alternativ for å påføre rengjøringsvann er å bruke en lavttykksprøyte.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og med armene så nærme kroppen som mulig. Lengre spylepistoler bør holdes med begge hendene. Reguler vannet med den ene hånden og styr vannet med den andre hånden.

Husk å stå med bena i arbeidsretning og før tyngden fra det ene benet til det andre samtidig som du spyler. Dermed avlaster man ryggen og armene ved å bruke de sterke musklene i bena i stedet.

Nal tilslutt vannet mot sluken med en myk gumminal med skaft. Eventuelt kan man suge opp vannet med en vannsuger. Om nødvendig kan vannrester samles opp med en tørr mopp.

 

Etter bruk

  • Ta støpselet ut av stikkontakten.
  • Skru av vannet og koble av vannslangen fra vannkranen.
  • Koble fra beholderen for rengjøringsmiddel og demonter spylepistolen og dysen.
  • Bruk en ren, fuktig klut til å tørke av høytrykksspyleren, spylepistolen, slangen og ledningen.
  • Sett utstyret på plass.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flekkfjerinng

Hvordan fjerne flekker og urenheter

 

Vi skal her ta for oss hvordan man på best mulig måte kan fjerne flekker og urenheter.

 

Urenheter

Det første man må gjøre er å finne ut hvilke urenheter vi har med å gjøre. Her kan du lese hvordan du skal klare å analysere urenheter og flekker. Deretter må man undersøke hva urenheten består av. Majones for eksempel, består av olje og egg. Når man vet hva urenhetene inneholder vil det å finne ut hvordan man skal fjerne dem bli ekstremt mye lettere.

 

Lettere tilsmussing
Lettere tilsmussing kan fjernes med vanlige rengjøringsmetoder. Med hva er “vanlige” rengjøringsmetoder? Vi har tidligere skrevet en rekke artikler om dette (klikk på linkene for å lese):

 

 

 

Fastere tilsmussing
Fastere tilsmussing vil si smuss som er vannuløselig eller smuss som på grunn av ulike aldringsprosesser har satt seg godt fast i overflaten. For å fjerne slike urenheter er det mange forskjellige ting man kan bruke:

 

Rengjøringsmidler:

  • Enkelte rengjøringsmidler emulgere fett og oljer ved hjelp av tensider. Midler som er tilsatt basiske komponenter kan brukes om tilsmussingen er særlig fastsittende.
  • Rengjøringsmidler som hydrolyserer proteiner og karbohydrater ved hjelp av ulike baser, er anbefalt på fastere tilsmussing.
  • Ved hjelp av oksidasjonsmidler kan enkelte rengjøringsmidler bryte ned organiske stoffer.
  • For å fjerne pigmentsmuss kan rengjøringsmidler som inneholder polyelektrolytter brukes.
  • Sterke syrer kan gjøre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss.

 

Løsemidler:
Løsemidler kan løse opp og fjerne en rekke urenheter. Polært fett (animalsk og vegetabilsk fett) kan fjernes med polære løsemidler (alkoholer og estere), mens upolært fett (jordoljer, solarolje, fyringolje) kan fjernes med upolære løsemidler (bensin og parafin).

 

Desinfeksjonsmidler:
Desinfeksjonsmidler, avpasset etter hvilken type mikroorganisme det er snakk om, kan drepe både bakterier, virus og sopp.

Les mer om desinfeksjon her

 

Virketid:
Det er viktig å huske at riktig og lang nok virketid er minst like viktig som valg av rengjøringsmiddel når man skal fjerne urenheter. Dette er også viktig med lang nok virketid for at desinfeksjonsmiddelet skal drepe mikroorganismene.

 

Mekanisk bearbeiding:
Manuelle redskaper og maskiner kan sammen med riktig type rengjøringsmiddel gjøre det enklere å fjerne fastsittende smuss.

 

Varm damp:
Varm damp gjør det mulig å komme til på områder man ikke klarer å nå med vanlig rengjøringsutstyr. Varm damp kan smelte fett og fjerne smuss på en effektiv og god måte. Varm damp kan også brukes for å desinfisere harde flater og objekter.

 

 

 

Flekker

Fra harde flater
Fjerning av flekker på harde flater kan gjøres på omtrent samme måte som fjerning av andre faste urenheter. Forskjellen er at en flekk dekker et mindre, avgrenset område. En flekk vil vises mer enn jevn tilsmussing over hele flaten. Det kan også være mer tidkrevende og vanskeligere å fjerne enn flekk enn annen fast tilsmussing.

 

Fra tekstile belegg
Når det gjelder flekker på tekstile belegg vil en ny flekk være enkel å fjerne, mens en gammel flekk kan være så og si umulig å få bort.

Du er godt på vei om du vet hva som er sølt. Les her for å lære å analysere flekker. Det finnes noen generelle råd når det gjelder flekkfjering fra tekstile belegg:

  • Løst og tørt smuss må fjernes før man begynner å ta på væske.
  • Flekkfjerningsmiddelet må aller først testes på et lite synlig sted for å teste om tekstilet tåler middelet.
  • Begynn med å fukte området rundt flekken og jobb deg inn mot sentrum. På denne måten unngår du at den oppløste flekken trekker utover til tørt tekstile.
  • Aldri gni på flekken. Man skal kun presse og suge opp.
  • Skift klut ofte. Bruk alltid rene kluter som lett suger til seg fukt og smuss.
  • For å unngå stygge flekkringer må man passe på at overgangen fra tørt til fuktig er gradvis.
  • Om nødvendig kan man skylle med rent, lunket vann mellom bruken av forskjellige rensemidler. Man kan også skylle med vann etter at renseprosessen er ferdig.

 

Les mer om fjerning av ulike typer flekker her
Trenger du rens av tekstiler? Lei tepperenser her.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Renhold med Mikrofiber

 

 

Mikrofiber blir brukt til flere ting innen renhold. Blant annet til kluter, mopper og rengjøringsvotter. Materialet passer godt til regelmessig renhold av gulv, innredning og inventar . Mikrofiber brukes også til grovrengjøring av dusjer og kjøkken, fjerning av fingermerker på laminatdører og dører av stål, til å polere børstet stål og messing og til rengjøring av glass og speil.

mikrofiber klut for rengjøring av vaskebyrå

Her ser du hvor tett fibrene er på kluten

Visste du at en god klut også tar med seg bakterier ved rengjøring uten vann?

Mikrofiber er, som navnet sier, en svært liten fiber. Sammenlignet med et hårstrå er disse klutene fra 1/10 til 1/100 mindre i diameter. For å oppnå så tynne fibre, blir fibre av polyester splittet opp. Dette kan gjøres gjennom kjemiske prosesser eller ved at fibrene kløyves av en vannstråle under høyt trykk.

Mikrofiber kan enten bestå av kun polyester eller bestå av flere ulike fibertyper. Enkelte mikrofiber kan har en god smussløsende effekt, men klarer ikke å suge til seg fuktighet. Andre klarer å både løse opp og også trekke til seg alt av smuss, fett og fuktighet.

Det som gir mikrofiber de ulike egenskapene er fremstillingsmåten. Man kan altså avpasse egenskapene etter tiltenkt bruksområde. Ren polyester kan kunne gi et mikrofibermateriale som er særlig effektiv til å løse opp fett og smuss ved at overflaten på tekstiler får et ekstra stort volum. Stoffer av mikrofiber som ser ut som syntetisk vaskeskinn, frotte e.l. er eksempler på en slik type mikrofiber.

Polyesterfiberen er en lipofil, det vil si et fettelskede fiber. Men polyesterfibre trekker normalt dårlig til seg vann. For å kunne gi mikrofiberen hydrofile, vanntiltrekkende, egenskaper bli mikrofiber av ren polyester formet som et hårrør, den blir altså gjort kapillær. Dermed vil mikrofiberen også klare å trekke til seg vann og annen fuktighet.

Enkelte mikrofiber består både av polyester og polyamid. Dette kalles tokomponents mikrofiber. Da er det er delen med polyester som på en måte skjærer løs smuss og fett fra overflaten. En kjerne av polyamid suger opp fuktigheten. Andre mikrofiber gjøres hydrofile ved å tilsette bomull.

 

Før man går til innkjøp av mikrofiber i store kvantum, er det flere ting man bør undersøke:

  • Hva koster per mopp/klut?
  • Hva er bruksprisen? Det vil si: Hvor mange ganger kan den brukes og vaskes før den er utslitt?
  • Hvordan skal man vaske klutene/moppene?
  • Hvor mange grader kan man vaske klutene og moppene med?
  • Skal klutene og moppene brukes tørre? Fuktet med kaldt vann?
  • Kan klutene eller moppene lage riper på laminat? Hva med høypolert stål?
  • Er det lett å få vasket ut fargestoffer, fett osv. fra moppen/kluten?
  • Suger klutene og moppene til seg fuktighet?
  • Hva tåler klutene/moppene? Hva tåler de ikke?

 

Materialer av mikrofiber har ofte en høyere innkjøpspris enn kluter og mopper av annet materiale som bomull og bomull/polyester. Lengre levetid kan dog føre til at bruksprisen blir den samme eller lavere. Forutsetningen for dette er at mikrofiberen blir vasket ved riktig temperatur, at de vaskes separat og at de ikke behandles med løsninger av klor.

Ved rengjøring med tørr mikrofiber er det fibrene som sammen med statisk elektrisitet som trekker til seg smuss. Ved rengjøring med fuktig mikrofiber skal fibrene fuktes med rent, kaldt vann. Det er da de fett- og fuktløsende egenskapene som fibrene har som løser opp og trekker til seg smusset.

Vi i Stjern Renhold Service AS, benytter mikrofiber til alle former for renhold for å oppnå best mulig resultat. For å nevne noen typer:

  • Flyttevask
  • Daglig renhold
  • Trappevask
  • Brakkevask
  • Byggvask

 

Ønsker du hjelp til rengjøring av et vaskebyrå i Trondheim? Vi kan tilby en prøvevask for å gi et rimelig pristilbud for fast renhold av din bolig. Kontakt oss i dag for en hyggelig prat.

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

 

 

Ved regelmessig rengjøring kan det være aktuelt med en rengjøringsvogn til å transportere redskaper og utstyr. Hvor man skal jobbe og hvor mye utstyr som trenger å transporteres bestemmer hvilken, og hvor stor, vogntype man skal velge.

Uansett formål og vogntype er det likevel noen generelle krav man bør stille før man kjøper en rengjøringsvogn.

 

Utseende
Utseende til vogna bør være både representativt og slik at det er lett å holde orden under arbeidet. Det hjelper lite om vogna er pen å se på når man kjøper den om det lett bare blir rot i vogna.

 

Overflatene
Overflatene i vogna må være lett å holde rene. I tillegg må overflatene tåle:

  • Støt uten å bli ødelagt
  • Kontakt med forskjellige rengjøringsmidler
  • Skylling med varmt vann på minst 60 grader.

 

Høyder
Det må være mulig å regulere høyden på blant annet bøttepodium og rekvisitakurver slik at vogna passer til folk i alle ulike høyder.

 

Vognstabilitet
Vogna må kunne være stabil selv om den er tungt lastet.

 

Hjul
Hjulene må ikke være for små (100-150 mm i diameter). Hjulene må også være bevegelige, gjøre vogna lett å styre og lette å kjøre med på ulike gulvtyper. Til slutt er det viktig at minst to av hjulene kan låses når vogna skal stå rolig.

 

Fenderlist
Fenderlisten skal gå rundt hele ytterkanten av vogna og beskytte mot skader på innredning og inventar.

 

Håndtak
Håndtakene skal gi et godt grep. De bør være utformet slik at man kan ha en rekvistakurv plassert under håndtaket. For å unngå kontakt med nikkelholdig metall må håndtaket være belagt med et materiale som hindrer dette.

 

Bøtter
Bøttene man bruker i rengjøringsvogna må være lette å rengjøre, passe til bøttepodiet og tåle ulike rengjøringsmidler. Det er også smart å ha ulik farge på bøttene, etter hvilket bruksområde de skal ha. Skal man rengjøre på spesielle områder må bøttene tåle desinfeksjon med varme eller kjemiske midler.

 

Bakker/beholdere
Bakkene, eller beholderne, må være lette å rengjøre og tåle forksjellige rengjøringsmidler. Ettersom hvilket bruksområde bakkene skal ha, bør de ha en størrelse som passer til formålet.

 

Rekvisitakurver
Rekvistakurvene skal henge mest mulig rett når festet til vognrammen. De bør også ha ulik størrelse tilpasset bruksområdet.

 

Avfallstativ
Stativet for avfall skal enten være regulerbart eller passe til standariserte mål på søppelsekker (60-100 liter). De skal kunne festes til stativet ved hjelp av en ramme eller klemme. Når avfallsposene er fulle bør det være slik at de hviler mot bakken/bunnen. Hvor mye man skal kildesortere bestemmer hvor mange sekker og stativer man trenger.

 

Askebeholder
Askebeholderen skal være av brannsikkert materiale, ha lokk og være lett å rengjøre. Den skal henge rett når den henges på kanten av bøttepodiet, en kurv e.l.

 

Feste for skaft
Feste for skaft skal ha et sikkert grep, være gummiert og passe til lange skaft med forskjellige tykkelser.

 

Feste for feiekost og brett
Festet for feiekost og brett bør være supplert med en liten ramme under vognrammen. Dette er for å gi en stabil transport.

 

Kroker
Krokene må være såpass store at hengende utstyr ikke faller av under transport.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Rengjøring av innredning og inventar: Harde og tekstile flater

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av innredning og inventar. Hvordan vedlikeholde harde og tekstile flater ?

 

Harde flater

Tørr metode
Tørre metoder, også kalt støvtørking, egner seg best på tørt, løst smuss. Bruk en tørr mikrofiberklut, en tørr mikrofibermopp eller en tørr engangsklut/mopp.  

 

Fuktig metode
Bruk en sentrifugert klut og brett den sammen så mange ganger som størrelsen på kluten tillater. Bretter du den for eksempel 8 ganger har du 16 sider å “bruke”. Bruk en side til den er skitten, for å så bytte side. Bytt klut når du har “brukt opp” alle sidene.

Løs opp flekker med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske og tørk opp med en klut.

Skal man rengjøre flere flere flater, for eksempel i et klasserom, kan man bruke en sentrifugert gulvmopp på flatene, før man vasker gulvet.

 

Våt metode
Våt metode, også kalt våtrengjøring, egner seg når det er mye vått søl og fastsittende smuss. Legg rengjøringsvann på flaten eller på kluten og bearbeid overflaten. Er det behov for mye vann må man ha en egen tørr klut for å tørke opp med. Vann som blir liggende på en behandlet overflate kan nemlig skade flaten.  

Former for renhold som krever ekstra mye vann er blant annet flyttevask eller god gammeldags rundvask.

 

Vedlikehold
Vedlikehold av innredning og inventar gjør at overflatene blir lettere å holde rene. Overflatene blir også beskyttet og holder bedre på utseende.

Flater med fyldig lakkbehandling har et tykt lag med lakk som beskytter treet mot smuss og fuktighet. Ettersom hvilken lakktype som blir brukt, varier det hvor godt lakken tåler varme og væsker. Overflatene kan ha både et matt og blankt utseende.

Flater med mager lakkbehandling har treverk som kun har blitt delvis fullt opp med lakk. Slike flater tåler dermed kontakt væsker dårligere.

Teakgrunning er en gruppe kjemisk herdede lakker som trekker seg godt ned i treverket. Slike lakker er motstandsdyktige mot varme og væsker. På grunn av at overflatehinnen er veldig tynn, gir lakken derimot ikke så god beskyttelse. Vi kan vedlikeholde flater behandlet med teakgrunning ved med myk klut og teakpasta eller teakolje. Poler i treets lengderetning helt til flaten er tørr.

 

 

Tekstile flater

Børste
Det å børste med en dobbel inventarbørste er den enkleste måten å fjerne smuler og lignende fra innredning og inventar. Børst smulene på gulvet for å så støvsuge opp smulene ved rengjøring av gulv. Dette er dog en metode som kan gi støv i luften, og bør dermed ikke brukes nær allergikere.

 

Støvsuge
Støvsuging må til for å få opp støv som sitter fast i tekstilet. Bruk en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. En støvsuger med hepafilter vil føre til at man slipper at finstøv blåses ut i returluften og dermed skape et dårlig innemiljø.

 

Vedlikeholde
Vedlikehold av tekstile flater kan gjøres ved at man bruker en rensemaskin for å fjerne flekker og rense tekstilet.

Her kan du lese mer om – og leie – tepperenser

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vindusvask

Vindusvask

 

 

Det er vinduene som slipper lys inn i rommet, og ved å ha rene vinduer vil også selve rommet få en mer rent inntrykk. I hjemmet vasker vi vinduer når det er behov for det, og når vi har tid til å gjøre det. I yrkesbygg og i institusjoner handler det ofte om økonomi, altså hvor ofte man har råd til å få jobben gjort.

Vanligvis vasker man vindu 2-4 ganger hvert år, men dette varierer veldig. Noen steder er mer utsatte enn andre, og noen fasader blir fortere skitne enn andre. Årstidene har også noe å si. Det er vanlig å vaske vinduer oftere på sommeren enn om vinteren.

Vann tilsatt rengjøringsmiddel, en vaskepels, klut og en vindusnal er vanlige redskaper ved vindusvask. Høye vinduer krever teleskopskaft. Skal man vaske vinduer når det er minusgrader kan en teknisk sprit tilsettes i rengjøringsvannet slik at vannet ikke fryser.

 

Slik gjør du
Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Bruker man teleskopstang er metoden med parallelle raster mest aktuell. Fjern tilslutt søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Periodisk rengjøring: Tak og vegger

 

 

Utgangspunktet når man vasker skal alltid være å få et tilfredsstillende resultat ved hjelp av metoder som gir minst mulig arbeidsbelastning. Samtidig skal man unngå å skade overflaten. Dette er spesielt viktig når det gjelder de renholdsoppgavene man utfører ofte. Tenk alltid over hvordan man på enklest måte kan gjøre arbeidet, men minst mulig arbeidsbelastning og uten å skade flatene.

Hvor ofte man skal rengjøre tak og vegger avhenger av en rekke faktorer: Avtalte kvalitetsprofiler, krav i forskriften, krav til renholdshygiene, økonomi og tilsmussing. Man kan rengjøre vegger og tak med tørre, fuktige eller våte metoder.

Den enkleste metoden er å fjerne synlig støv fra veggene og taket ved tørr metode. Man kan da bruke en tørr mikrofibermopp eller en støvsuger. For fuktig metode kan man bruke fuktige mopper og kluter. Mye og fastsittende smuss krever våt rengjøring. Man må da løse opp smusset med rengjøringsvann. Sprut gjerne rengjøringsvannet på veggene og taket med en pumpekanne eller en lavtrykksprøyte. Tørk av med fuktige mopper eller kluter.

Steder som våtrom og produksjonslokaler med mye fastsittende smuss kan kreve spesielle metoder for å få rene. Hjelpemidler som skumleggingsapparat, damprenser eller motordrevne børster kan da være aktuelt. Høytrykksspyler kan være aktuelt i rom med gulvsluk.

 

Klargjøre før rengjøring

Start med å fjerne alle bilder o.l. fra veggene. Trekk møblene bort fra veggen. Skal man bruke våt metode kan det være nødvendig å dekke til møblene med plast. Dersom man har teppegulv eller gulv som ikke tåler vann, kan gulvene også beskyttes med plast. Eventuelt kan man legge mopper langs gulvlistene.

 

 

Rengjøring av vegger

Skal man vaske både vegger og tak, skal man alltid starte med veggene. Om ikke kan rengjøringsvann renne fra taklistene og nedover tørre skitne vegger. Dette kan føre til striper som det er vanskelig å vaskes bort.

 

Tørr metode: Mopp
Bruk en tørr mikrofibermopp. Den vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre mens du fører moppen med samme side foran i parallelle loddrette raster opp og ned veggen. Jobb med skuldrene senket og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Bytt mopp ved behov.

 

Tørr metode: Støvsuge
Tekstiltapeter og mursteinsvegger er særlig egnet for støvsuging. Bruk helst en bærbar støvsuger og en mykt munnstykke. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre og før munnstykket i parallelle, loddrette raster over veggen.

 

Fuktig metode
Bruk en fuktig mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen. Overfør vekten fra det ene benet til det andre samtidig som du fører moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Helt nederst på veggen kan man heller stå i gangstilling parallelt med veggen og føre moppen i en vannrett linje.

Jobb hele tiden med senkede skuldre og armene så tett inntil kroppen som mulig. Skift mopp ved behov

 

Våt metode: Lavtrykkssprøyte/pumpekanne
Flater med mye synlig smuss, som tåler vann, kan rengjøres med våt metode. Bland rent vann og egnet rengjøringsmiddel i en pumpekanne. Pump kannen slik at det danner seg et trykk. Still inn dysen slik at den spruter en ståle. Ikke still den inn på å dusje ut vannet. Dette vil nemlig føre til at rengjøringspartiklene spres unødvendig mye ut i luften, noe som kan gi irritasjoner ved innånding.

Start med å sprute nederst på veggen, og jobb deg oppover. Ikke start øverst. Dette kan nemlig føre til at vannet renner ned på en tørr skitten flate, noe som gir striper som er vanskelige å fjerne. La rengjøringsvannet ligge å virke en stund før du starter med mopp. Legg på rengjøringsvann på et nytt felt før du starter med den første, slik at vannet får tid til å virke inn, uten at du trenger å kaste bort tid på å vente.

Er veggen porøs bør rengjøringsvann legges på med en svamp slik at veggen ikke blir for fuktig.

Aldri la rengjøringsvann og oppløst smuss tørke inn. Dette kan gi stygge skjolder som er vanskelige å fjerne. Tørk av rengjøringsvannet og smusset med en mopp. Stå med bena i gangretning mot veggen og overfør vekten fra det ene benet til det andre. Før moppen i parallelle, loddrette raster opp og ned veggen. Skift mopp ved behov.

 

Våt metode: Skum
Skitne vegger som tåler vann, i et rom med sluk, kan rengjøres med skum. Dette forlenger virkningstiden til kjemikaliene.

Bruk en skumpistol med beholder og doseringsdyse. Bland egnet rengjøringsvann i beholderen. Før pistolen i vannrette linjer langs veggen i rolige bevegelser samtidig som du trykker ut skum. Start nederst og jobb deg oppover. Husk at skummet må være i så tynne lag at det blir sittende på veggen. Vanligvis må skummet ligge i 10-15 minutter. Spyl tilslutt skummet bort med en rent vann fra en vannslange eller en høytrykkspyler. Vannrester kan ved behov fjernes med en myk nal eller med mopp.

 

 

 

Rengjøring av tak

Tørr metode
Bruk en tørr mikrofiberklut. Den vil trekke til seg alt av løst, tørt smuss. Jobb med senkede skuldre og armene inntil kroppen. Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

Våt metode
Skal man rengjøre tak med våt metode kan man enten bruke en pumpekanne med rengjøringsvann eller bruke en mopp fuktet med rengjøringsvann. La uansett rengjøringsvannet få tid til å virke. La vannet oppløse ett felt samtidig som du tørker av oppløst vann og smuss fra et annet felt. Dermed sparer man tid. Bruk tørre eller fuktige mopper. Skift mopp ved behov.

Man kan enten gå frem og tilbake over gulvet samtidig som man holder moppen skrått foran seg. Eller man kan føre moppen frem og tilbake i brede raster samtidig som man står med en bred benstilling og fører vekten over fra den ene foten til den andre.

 

 

Etterarbeid

Etter at man har vasket tak og vegger med våt metode er det viktig å tørke opp vannsøl og fjerne eventuelle flekker fra gulvet. Sett til slutt på plass møbler og utstyr.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vask av tak og vegger

Klute: Metodebeskrivelse

 

 

Klute er en beskrivelse av metoden der man bruker ferdigfuktede, sentrifugerte mikrofiberduker eller lettmopper, der underlaget for kluten/moppen er et klutestativ som er bevegelig.

I denne artikkelen skal vi ta for oss fuktkluting og våtkluting. Hva betyr det? Og hvordan gjør man det? Det får du svar på her.

 

Fuktklute
Man kan bruke en fuktig sentrifugert klut eller lettmopp for å fjerne løst smuss på små, overflatebehandlede gulv. Fuktig klut vil si at kluten ikke avsetter fuktighet samtidig som den binder støv og smuss til kluten.

Det man gjør er å først legge den sentrifugerte kluten over klutestativet for å så feste den med klyper eller borreteip. Start alltid med å fuktklute langs gulvlista, og ta deretter den åpne gulvflaten.  På den åpne gulvflater fuktkluter man innerst i rommet først og jobber seg dermed bakover. Før stativet med svingende bevegelser. Husk å alltid ha den samme bredsiden foran og aldri løft kluten fra gulvet. Dermed unngår man å “legge igjen” smuss og støv.

Små, vannløselige flekker fjernes ved å sette foten på den delen av kluten som henger utenfor stativet. Gni dermed fram og tilbake til flekken er borte. Store flekker og søl løser man opp ved hjelp av rengjøringsvann fra en dynkeflaske. Tørk deretter opp med kluten. Større smusspartikler må feies opp med kost og brett og kastes i søpla.

Ved fuktkluting skal man arbeide med en bred beinstilling og føre tyngden over fra det ene beinet til det andre. Slik avlaster man ryggen og armene, ved å bruke de sterke musklene i beina.

Skift klut etter behov. Skitne kluter legges til vask.

 

Våtklute
Våtkluting kan være aktuelt i små rom der det er behov for våt rengjøring. Våtkluting innebærer å bruke sentrifugerte mikrofiberkluter og en pumpekanne med vann.

Det man gjør er å fordele rengjøringsvannet på gulvet, ved hjelp av en pumpekanne. Deretter bearbeider vi flaten med kluten. Til slutt må vannet nales før man suger opp vann og smuss med kluten. Start også her innerst i rommet og jobb deg bakover.

Ved våtkluting skal man enten jobbe med bena i en bred arbeidsstilling eller stå med bena i arbeidsretningen. Uansett skal man alltid føre tyngden over fra det ene beinet til det andre, slik at man avlaster ryggen og armene.

Velger man å stå med bena i en bred stilling skal man klute ved å føre stativet med svingende bevegelser. Ha alltid den samme, brede siden foran og ikke løft kluten/nalen fra gulvet.

Velger man å stå med bena i arbeidsretningen skal man trekke eller skyve kluten/nalen. Man står altså med bena i arbeidsretning og skyver kluten på skrå fra seg. Vri deretter stativet halveis over til neste “felt” og trekk kluten/nalen skrått, i motsatt vinkel, mot oss.

Ved å variere mellom de to metodene fordeler man belatningen.

Skitne kluter byttes ut og legges til vask.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as