Category Archives: Metoder, utstyr og maskiner

Vaskehjelp tjenester

Arbeidsplanlegging: Renhold

Posted on by

 

 

Mennesker tar fatt på oppgaver på forskjellige måter. Noen starter bare å jobbe uten planlegging, og tar problemene som de kommer. Andre igjen tar seg god tid til å planlegge og forberede seg til det arbeidet som skal utføres. Dette gjelder også i renholdsbransjen.

 

Noen starter bare å vaske uten å først vurdere renholdsbehovet og tenke på hvordan man på best mulig måte skal oppnå avtalt kvalitet. Dette kalles impulsmetoden. Man blir da blant annet løpende fram og tilbake mellom utstyret og det rommet man vasker i, fordi man hele tiden mangler ett eller annet. Dette tar selvfølgelig mer tid og krefter enn om man hadde planlagt godt på forhånd.

 

God planlegging er mer enn halve arbeidet. Tenk gjennom hva du vanligvis bruker å gjøre i forskjellige romtyper, for eksempel bad og kjøkken. Spør deg selv hva du er nødt til å gjøre og hvordan du på best mulig måte kan kombinere ulike oppgaver. Slik skaper du grunnlaget for god planlegging og dermed også et godt utført arbeid.

 

Her er noen nyttige spørsmål man bør tenke over når man skal planlegge renholdet av et rom:

  • Hvordan er dagens renholdsbehov? Hvordan skal vi eventuelt vurdere dette?
  • Hvilke metoder skal vi bruke? Hvilket utstyr trenger vi til disse metodene?
  • Hvor skal vi begynne med rengjøringen? Og i hvilken rekkefølge bør vi rengjøre ting?
  • Hvordan jobbe på en måte som fører til minst mulig belastninger og slit?

 

Alle disse spørsmålene er spørsmål som er profesjonell renholder bør stille seg før man starter arbeidet. Skriv ned svarene du kommer frem til. Ved å planlegge på en slik måte vil man redusere behovet for å gå inn og ut av lokalet og man klarer i tillegg til å finne frem til rasjonelle måter å jobbe på.

 

Når man har lagt en plan er det etterpå viktig å prøve den ut i praksis. Prøv rett og slett å jobbe etter planen. Kanskje fungerte ikke planen like godt som planlagt. Man må da forandre planen. Til slutt vil man komme frem til en god plan med så praktiske løsninger som mulig.
I starten når man begynner med å arbeide etter en plan, vil det mest sannsynlig ta lengre tid enn til “vanlig”. Det tar tid å legge til seg nye vaner og rutiner, selv om de er bedre enn de gamle vaner. Når man derimot har satt seg inn i og blir vant til de nye rutinene vil arbeidet være både lettere og mer effektivt. Når man lærer seg til å planlegge godt får man til slutt gjort mer på kortere tid, i tillegg til at belastningen blir mindre.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Rengjøre harde gulv med mopp: Metodebeskrivelser

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal moppe harde gulv. Hvordan skal man gjøre det ergonomisk og hygienisk riktig? Vi skal her ta for oss disse spørsmålene ved “vanlig” mopping med tørr og fuktig mopp, saksemopping, våtmopping og våtmopping med mopp og presse.

 

Moppe med tørr og fuktig mopp

For å unngå belastningsskader er det en rekke ting som er viktig å huske når man skal moppe. Mopp med senkede skuldre og med armene nær kroppen. Skaftet skal reguleres slik at det går ca. opp til nesetippen. Ha et lett grep rundt skaftet. Hold den ene hånda i hoftehøyde og den andre i brysthøyde. Bytt hånd regelmessig under moppingen, slik at belastningen fordeles likt på venstre og høyre hånd. Aldri mopp med en hånd på toppen av skaftet.

Mens man mopper skal man bevege moppen i svingende bevegelser og moppe seg bakover, uten å løfte moppen fra gulvet. Løfter man opp moppen, vil nemlig smusset bli liggende igjen.

Husk også å hele tiden ha en bred beinstilling og å føre tyngden fra det ene benet til det andre. Dermed avlaster du rygg og armer ved å i stedet bruke de sterke musklene i bena.

For å fjerne flekker på gulvet er den enkleste metoden å sette foten på moppen og gni moppen fram og tilbake. Man kan også bruke en klut og rengjøringsvann.

Hjørner kan enten på forhånd tas med en klut eller når vi mopper. Sett da moppen helt inn i hjørnet og press den inn mot kantene ved hjelp av foten. Før den deretter ut igjen slik at støvet blir med bort.

Ved mopping av trapper skal man alltid starte øverst. Press moppen inn i hjørnet, trekk den over trinnet og gjør det samme på alle trinnene. Det kan også være nødvendig å gå over med en klut på noen av trinnene for å få bort skitt og støv i hjørnene.

Man kan variere arbeidsstillingen ved å skyve eller trekke moppen over gulvet i korridorer og åpne flater. Husk å overlappe moppingen slik at resultatet ikke blir skjoldete.

Til slutt er det viktig å bytte mopp når den er så skitten at den ikke lengre tar opp skitt og smuss.

 

 

Moppe med saksemopp

Saksemopp kan være aktuelt å bruke på store, åpne flater. Saksemopp består av et moppestativ på et saksekkoplet skaft. Her skal man la skaftet hvile mot hånden under mpppingen, samtidig som man holder armene så og si rett ned langs kroppen. Skyv moppen framover over gulvet. Trekk håndtakene fra hverandre på store flater og mot hverandre på små flater. Dette regulerer moppebredden.

 

 

Våtmoppe med to eller flere mopper

Våt metode er nødvendig på svært skitne gulv med stor tilsmussing eller vått søl. Løst smuss må på forhånd støvsuges opp eller samles opp med en tørr mopp. Til våtmopping trenger du minst to mopper og en pumpekanne med rengjøringsvann. Start med å legge rengjøringsvann på en liten del av gulvet, 3-5 kvm, og fordel vannet mens du også bearbeider gulvet med vaskemoppen. Tørk deretter opp med en tørr mopp.

Er smusset ytterst vanskelig å få til kan det hende man trenger sterkere rengjøringsvann og lengre virketid.

Ved våtmopping skal man stå med beina i gangretning og skyve moppen skrått fra oss. Vri deretter moppen halvveis inni neste felt og trekker den til slutt på skrått mot oss igjen i motsatt vinkel. For å få litt variasjon kan man bytte mellom denne metoden og metoden beskrevet i “moppe med tørr og fuktig mopp” lengre opp i artikkelen.

Vanskelige flekker kan bearbeides med en klut og deretter tørkes opp med mopp.

Bytt ut tørkemoppen når den ikke lengre absorberer fuktighet og vaskemoppen når den er skitten. Tørkemoppen kan dermed brukes som vaskemopp, mens vaskemoppen må kastes til vask.

 

 

Våtmoppe med mopp og presse

Våtmopping med mopp og presse er et alternativ i stedet for å bruke flere mopper og vann i pumpekanne. Her brukes en flatmopp festet til en mopp-plate med skaft og pressevogn. Bruk to bøtter i vogna. En til rengjøringsvann og en til skyllevann. Vi presser med en pedal eller et håndtak.

For å redusere belastningen til armer og skuldre utnytter vi kroppsvekten ved å bruke en pedal eller ved å holde armen strak og bruke kroppsvekta når vi presser mot en håndtak. Det er viktig å bruke rette metoder for å unngå belastningsskader.

Full opp den ene bøtta ¾ full med rengjøringsvann og den andre bøtta halvfull med rent skyllevann. Skyll moppen i bøtta med skyllevann under rengjøringen og løft den over i pressen. Bruk vektarmprinsippet for å redusere belastningen i armene.

Press vannet ut av moppen og over i bøtta med skyllevann før du fukter moppen i skyllevannet. Bruk først våt mopp på gulvet før det tørkes over med en tørr mopp. Bruk samme bevegelsesmønster som beskrevet for “våtmopping med to eller flere mopper” tidligere i artikkelen. Skyll og fukt moppen etter behov.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Rengjøring av tekstile gulvbelegg: Metodebeskrivelser

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan man på best mulig måte skal rengjøre tekstile gulvbelegg. Her får du nemlig metodebeskrivelser på børsting, støvsuging, børstestøvsuging og flekkfjerning på tekstile gulvbelegg.

 

Børste
Teppebørstere er børster som børster opp smuss ved hjelp av børstevalser eller gummiblader. Det finnes alt fra små, enkle børster til større teppebørstere som kan brukes i store yrkesbygg.

Det man gjør er å kjøre teppebørsteren fram og tilbake på gulvet i linjer som er parallelle. Husk å overlappe linjene. Stå med bena i arbeidsretning og hold øverst på skaftet med nesten rett arm. Før tyngden over fra det ene benet til det andre, slik at armer og rygg avlastes.

Små børster tømmes ved at man åpner bunnen på støvbeholderne og tømmer ut smusset i søpla. Store teppebørster har to skuffer som smusset samles opp i . Disse skuffene må tas ut og tømmes i søpla.

For å rense børstene for lo, hår, tråder osv. brukes en liten børstekam. Lange tråder kan klippes for å gjøre fjerningen lettere. Rengjør gummibladene ved å tørke dem med en klut. Husk også å sjekke at hjulakselen er fri for hår og lo, regelmessig. Om nødvendig skal teppebørsteren tørkes med klut før den settes på plass.

 

Støvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter støvsugingen.

Helst bør man bruke støvsugere med hepafilter slik at finstøv ikke blåses ut sammen med returluften.

Munnstykke må velges ut i fra hva som skal støvsuges. Bruk et munnstykke med børste på harde gulv og et teppemunnstykke på teppegulv.

Skaftet skal være så langt at man kan arbeide med rett rygg. Det kan være en god ide å holde skaftet med den ene hånden og ha slangen bak ryggen, for å tvinge fram rett arbeidsstilling(rett rygg).

Når vi støvsuger skal armen være rett og skaftet skal hvile i hånden. Stå med bena i gangstilling i den retningen man arbeider og overfør tyngden fra det ene benet til det andre. Før munnstykket i rolige, parallelle linjer.

 

Børstestøvsuge
Sjekk alltid at støvsugerposen ikke er full og at det er fritt for lo og tråder på børster og hjulaksler før du starter med børstestøvsugingen. Still deretter maskinen i riktig høyde og finn riktig børstetrykk. Når maskinen trekkes fremover er trykket riktig. Håndtaket skal hvile i hånden når vi står med rett rygg og nesten strak arm.

Støvsug i rette linjer og husk at de skal overlappe hverandre. Ikke før børstestøvsugeren fram og tilbake mer enn nødvendig. Dette er både belastende for armer og rygg og gjør renholdet uoversiktlig.

 

Flekkfjerning
Det er viktig å fjerne flekker med en gang de oppstår. Nye flekker er nemlig lette å fjerne, mens gamle flekker er svært vanskelige å få bort.

Start med å teste om tekstilet er fargeekte. Dette gjør man ved å fukte tekstilet på et sted som ikke vises så godt. Press med ett hvitt, sugende papir eller stoff mot den fuktige flekken. Man vil da se om fargen smitter av.

Vann tilsatt nøytralt rengjøringsmiddel  er den enkleste typen flekkfjerningsmiddel. Ferdigblandet spesialmiddel mot flekker er også et alternativ.

Fettholdige flekker må enkelte ganger fjernes med løsemiddel. Her kan man bruke white-spirit eller teknisk sprit.

Når man skal fjerne flekker fjerner man først alt som er løst og tørt ved å bruke redskaper som sparkel, kniv eller lignende. Bruk den butte siden av kniven for å ikke skade tekstilet. Deretter fukter man først rundt flekken med rensevæske før man fukter selve flekken. Dermed vil ikke flekken flyte utover tekstilet. Når man til slutt skal fjerne flekken bruker man et sugende papir eller klut og presser mot feltet som er fuktet. Husk å press, ikke gni. Jobb deg fra ytterkantene og inn mot midten av flekken.

Etter flekkfjerningen kan det være nødvendig å skylle med rent vann. Etter skyllingen tar man en sugende klut eller papir for å få opp mest mulig av fuktigheten fra teppet.

Sørg for en gradvis overgang fra tørt til vått tekstil for å unngå flekkringer.

Her finner du en artikkel om flekkfjering som forklarer hvilket middel man bør bruke til forskjellige typer flekker.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Hvordan få til et godt renhold?

Hvordan få til et godt renhold?

Posted on by

 

 

Det er mange forskjellige faktorer som bør være på plass om man skal få til et tilfredsstillende renhold. Kunnskap, arbeid, penger, renholdsmidler, maskiner, utstyr, overflater og tid er det som kalles innsatsfaktorer for et godt renhold. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva disse faktorene innebærer og hvorfor de er viktige når det gjelder renhold.

 

Kunnskap
Kunnskap er den aller viktigste innsatsfaktoren. Har man ikke kunnskap nytter det ikke hvor mange andre faktorer man har på plass.

Men hva vil det si å ha gode kunnskaper innen renhold? Gode kunnskaper innebærer kunnskaper om hva som….

  • Reduserer og øker belastningen under arbeid.
  • Reduserer og øker behovet for renhold.
  • Reduserer og øker kostnadene.
  • På enklest mulig måte fjerner smuss.
  • Skader og beskytter oss.
  • Skader og beskytter overflatene.

 

Arbeid
Arbeid med kroppen vår er alltid en viktig faktor, uansett hvor mange maskiner vi har. Riktig arbeid med kroppen er viktig for å unngå belastningskader i armer og rygg.

For at arbeid skal være en positiv innsatsfaktor må vi….

  • Vite hvordan man bygger opp kroppen til å tåle belastningene vi påfører den ved renhold.
  • Lære hva som belaster og hva som beskytter kroppen under arbeid.
  • Øve på og bruke kroppen riktig under arbeid.
  • Velge utstyr, midler og maskiner ut i fra hva som belaster kroppen minst mulig og samtidig gir et godt nok renhold.

 

Penger
God nok økonomi gjør at man kan kjøpe arbeidsbesparende og belastningbesparende utstyr, midler og maskiner. Penger kan brukes på kurs til renholdere slik at de får god opplæring og blir flinkere. Uten penger er det rett og lett vanskelig å drive en reholdsbedrift.

Når man først har penger er det  viktig å bruke penger for å spare penger på renhold. Dette kan man gjøre ved å….

  • Investere i forebyggende tiltak.
  • Kjøpe maskiner, midler og utstyr som letter renholdet og gjør det mer effektivt.
  • Sørge for at renholderene får god opplæring når det gjelder metoder, utstyr og maskiner, midler og ergonomi.

 

Renholdsmidler
Kunnskap om hvilke midler som fjerner hva og hvilke overflater som tåler og ikke tåler hva er viktig når det gjelder renholdsmidler. Vi må kunne velge midler ut i fra hva som er minst belastende å bruke, både for oss selv og overflaten.

For at renholdsmidler skal være en positiv faktor er det viktig at man….

  • Tenke over hva man trenger av midler før innkjøp.
  • Kjøpe inn midler som på en tilfredsstillende måte rengjør og/eller vedlikeholder flatene.
  • Velge midler som ikke belaster oss selv, innemiljøet eller det ytre miljøet.
  • Bruke midler som ikke utgjør skade på overflatene.
  • Få tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve på å dosere på en riktig og økonomisk måte.
  • Øve på å bruke midlene på en riktig måte i forhold til blant annet metode og overflate.

 

Maskiner og utstyr
Det finnes utallige maskiner og utstyr innen renhold. Men hva bør man velge? Hva klarer man seg bede uten?

For at maskiner og utstyr skal være med på å gjøre renholdet bedre, enklere og mer økonomisk er det viktig å….

  • Tenke gjennom hva som faktisk trengs av maskiner og utstyr før innkjøp.
  • Tenke gjennom om man kommer til å “tjene tilbake” prisen på maskinen eller utstyret. Dette kan gjøres via oppdrag der maskinen/utstyret er økonomisk sparende og via utleie av maskinen/utstyret. Om ikke kan det være bedre å leie, i stedet for å kjøpe.
  • Kunne gi gode, saklige grunner til hvorfor maskinen eller utstyret er nødvendig å kjøpe. Mindre belastning, kortere arbeidstid og bedre renholdresultater er eksempler på gode argumenter.
  • Velge maskiner og utstyr som gir best mulig resultat samtidig som minst mulig belastning på renholderene.
  • Sørge for at alle som skal bruke maskinen og utstyret får tilstrekkelig med opplæring.
  • Øve seg på å bruke kroppen riktig under arbeidet. Ved nye maskiner og utstyr er det greit å rengjøre sakte i starten, slik at man øver inn en riktig teknikk.
  • Bruke maskiner og utstyr riktig i forhold til ting som overflate og metode.

Ønsker du å leie renholdsmaskiner?

 

Overflater
Hvilken renholdsflate det er snakk om har mye å si for behovet for renhold og vedlikehold. Mørke, smusskamuflerende materialer kan se fine ut lenge etter renhold. Gulv i lysere, utilpasset materiale kan se skittent ut kort tid etter vask. Enkelte overflater trenger mye vedlikehold, andre overflater er så og si vedlikeholdsfrie. Moppen/kluten glir lett på noen overflater, mens man på andre overflater må bruke mye makt. Noen flater suger til seg flekker og søl, mens andre slipper flekkene lett ved rengjøring.

Det beste er å ta hensyn til dette før og under bygging. Men ikke alle tenker over dette under bygging. For at oveflatene skal være en god innsatsfaktor må de….

  • Være smusskamuflerende.
  • Være enkle å rengjøre.
  • Kreve minimalt med vedlikehold.

Les mer om krav man bør stille til overflater på gulv, tak og vegger 

 

Tid
Selv om det tar tid å lære seg å bruke maskiner, utstyr og midler på en skikkelig måte, er det dette som er mest tidsbesparende og økonomisk i lengden.

Vi sparer tid på renholdet ved å ha…

  • Arbeidsbesparende midler, maskiner og utstyr.
  • Skikkelig og god opplæring.
  • Mye kunnskap.

 

Les også: Hvordan rengjøre best mulig

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

Posted on by

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Rengjøring av tekstile flater og gulvbelegg

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av tekstile flater og tekstile gulvbelegg. Stikkord i artikkelen er flekkfjerning, børsting, støvsuging, tepperens og børstestøvsuging.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Tekstile flater

Fjerne flekker
Helst bør man fjerne flekker på tekstile overflater så fort som overhode mulig. Nye flekker er ofte lette å fjerne, mens gamle flekker kan være svært vanskelige å fjerne.

Les mer om flekkfjerning her

 

Børste
Det å børste bort støv og smuler med en møbelbørste eller en klut er den enkleste måten å rengjøre tekstile møbler på. Smusset samles opp ved å etterpå rengjøre gulvet. Er man plaget av asmta og allergi er dette derimot en metode som ikke bør brukes. En liten oppladbar støvsuger er et godt og enkelt alternativ.

 

Støvsuge
Støvsuging må til om man skal få opp smuss og støv som sitter fast noe lengre ned i tekstilet. Til dette brukes en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. Man kan redusere belastningen på armene ved å veksle mellom høyre og venstre arm. Ryggen kan avlastes ved å støtte den frie armen mot et ryggstø eller lignende under støvsugingen.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere til møblene. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Tekstile gulvbelegg

Fjerne flekker
Flekkfjerning kan ofte være nødvendig på tekstile gulvbelegg. Ta flekken fortest mulig, slik at den er enkel å fjerne. Gamle flekker er det verre med, men det finnes håp:

Les mer om flekkfjerning her.

 

Børste
Bruk av teppebørste er den enkleste måten å rengjøre tekstile gulv på. Teppebørstere børster opp smusset i beholdere og reduserer behovet for stadig støvsuging.

 

Støvsuge
For å fjerne smuss på overflaten kan man støvsuge med en vanlig slangestøvsuger med teppemunnstykke. Bruk helst en støvsuge med hepafilter slik at ikke små støvpartikler blåses ut i returluften og irriterer luftveiene.

Man kan også bruke en sentralstøvsuger. Alt støv vil ta bli transportert ut i rommet, uten å legge igjen allergener.

 

Børstestøvsuge
En børstestøvsuger eller en teppebanker, vil fjerne smuss som har trengt seg ned i teppet. Smusset nede vil da bli børstet opp og trukket ned i beholderen. Også her bør man bruke en støvsuger med hepafilter.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere rengjøring på tekstilgulvet. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Renhold: Definisjon

Posted on by

 

Renhold betyr å holde rent.

 

Dette innebærer å:

  • Rydde
  • Rengjøre
  • Vedlikeholde

 

Rydde
Å tømme avfall, sette på plass møbler og inventar og å legge på plass ting er noe som går under begrepet rydding. Tilsynsrenhold er et annet ord for begrepet rydding, og brukes ofte i yrkesbygg.

 

Rengjøre
Det å fjerne støv, smuss og flekker fra gulv, inventar og lignende går under begrepet å rengjøre.

Man bør rengjøre med de metodene som gir minst mulig arbeidsbelastning og et tilfredsstillende resultat, uten at overflatene tar skade.

Man må ikke blande begrepene tilfredsstillende resultat og best mulig resultat. Man får for eksempel et renere gulv ved å skure, men på grunn av belastningen dette kan gi, velger man oftest å moppe. Dette gir et rent nok gulv i de fleste tilfeller.

  • Harde overflater kan støvtørkes, tørkes med fuktig metode eller våtrengjøres.
  • Tekstile overflater kan rengjøres ved børsting, støvsuging og børstestøvsuging.

Uansett metode hører fjerning av vått søl og flekker med under begrepet rengjøring.

 

Vedlikeholde
Begrepet vedlikeholde satt i sammenheng med renhold vil bety å…

  • Ved harde flater: Bruke vedlikeholdsmidler for å lette renholdet og bevare flatene.
  • Ved tekstile flater: Fjerne flekker og løse opp smuss som sitter fast ved bruk av ulike rensemetoder slik at møbler og tekstile gulv ser rene ut. Impregnering kan også brukes, da dette vil forelenge levetiden til tekstilene.

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rengjøring av harde flater

Rengjøring: Harde flater

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av harde flater. Fjerning av flekker og ulike metoder i forhold til harde flater og gulv er stikkord i artikkelen.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Fjerne flekker
For å fjerne flekker må man bruke en tørr eller fuktig metode ved å løse opp flekkene med rengjøringsvann fra en dynkeflaske eller pumpekanne. Man kan enten fukte kluten eller legge rengjøringsvannet direkte på flaten for å så suge opp med en klut eller mopp som suger vann.

Les mer om flekkfjerning her

 

Støvtørke, tørr metode
Når man støvtørker bør man bruke kluter og mopper laget av syntetiske fibrer eller mikrofiber. Rist kluten jevnlig i en søppelpose og bytt klut når den er skitten.

 

Tørke, fuktig metode
Ved å tørke over en flate med fuktig klut eller mopp binder væsken støvet til kluten/moppen. Fukt kluten slik at den fukter støvet uten å legge igjen fuktighet på overflaten.

Det vanligste er å bruke filtkluter eller mikrofiberkluter ved fuktig rengjøring. Når det gjelder mopper kan man bruke mikrofibermopper eller mopper av bomull, bomull og polyester eller nylon.

 

Våtrengjøre
Våt metode må til ved flater med mye søl eller fastsittende smuss. Dette gjør man ved å fukte flaten med rengjøringsvann fra en pumpekanne eller dynkeflaske for å så tørke opp med klut eller mopp. La gjerne rengjøringsvannet få ligge å løse opp smusset noen minutter før opptørking.

 

Skuremaskin
På større gulv som trenger grundig rengjøring er skuremaskin tingen. En skuremaskin sparer deg mye tid om du skal vaske for eksempel mange kvadrat med betonggulv. Vår skuremaskin kan brukes til både skuring, polering og rens av tepper.

Les mer om utleie av vår skuremaskin for gulv her.

 

Rengjøre harde og halvharde gulv
Når det gjelder rengjøring av harde gulv må vi velge metode ut i fra…

  • Hvor vi skal rengjøre.
  • Hvilket type lokale det er snakk om.
  • Hvilken overflate som skal vaskes.
  • Type smuss som skal fjernes.
  • Ønsket resultat.
  • Hvilket utstyr vi har tilgjengelig.
  • Hvilke fagkunnskaper vi sitter på.

I yrkesbygg og trappevasker i leilighetskompleks og lignende brukes garnmopper. Hjemme oss folk bruker vi mikrofibermopper eller syntetiske mopper.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Vurdere og velge metoder – renhold

Posted on by

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal utføre et renhold. Dette gjelder både hjemme, og som renholder. Denne artikkelen tar derfor for seg hvordan man kan vurdere og velge metoder som passer til de ulike formålene.

 

Vurdere


Det å rengjøre kan defineres som å fjerne tilsmussing fra overflater. Før man begynner å rengjøre noe kan det være nødvendig å vurdere smusstype og smussmengde. I tillegg bør man vurdere hvilke metoder man kan bruke for å fjerne smusset og oppnå ønsket resultat, samtidig som man ikke skader overflaten.

 

Tilsmussing
Det første man må vurdere er tilsmussingen. Hvor mye smuss som skal fjernes, hvor lenge smusset har ligget der, om det er vanskelig eller lett å fjerne smusset er alle faktorer man bør vurdere.

Ved å se, lukte og ta på smusset, i tillegg til å tenke logisk, kan man finne ut hva smusset inneholder.

Det er enkelt å fjerne smuss fra flater som blir rengjort hver dag. Verre er det med flater der det sjeldent blir vasket. Smuss som ligger lenge blir vanskeligere og mer tidkrevende å fjerne. Dette er fordi smusset blir utsatt for forskjellige krefter og prosesser. Denne prosessen kalles aldring.

 

Overflate
I tillegg til å vurdere smusstypen og smussmengden, er det viktig å vurdere hvilken type overflate smusset ligge på. Det er viktig å ikke skade overflaten. Det kan derfor være viktig å lese seg opp på hva de forskjellige overflatene tåler og ikke tåler. Her kan du lese litt om hva forskjellige materialer  tåler. 

 

Renholdskvaliteter
Vasker du hjemme, er det du som bestemmer kvaliteten på renholdet. Har man derimot renholder som yrke, er det kunden som skal bli fornøyd. Som oftest holder det å se på resultatet for å si seg fornøyd, men man kan også måle resultatet på forskjellige måter:

  • Smussavsetninger kan måles i støvprosent.
  • Hygieniske forhold kan måles i kimtall.
  • Friksjon kan måles i friksjonkoeffisient
  • Glans kan måles i glanstall.
  • Statisk elektrisitet kan måles i volt.
  • Elektrisk overflatemotstand kan måles i ohm/cm2

 

 

Hva skal man velge hvor?


Metodene som bør velges henger sammen med hva vi har nevnt tidligere, nemlig hvilket resultat man vil ha, men også hva man disponerer av maskiner og utstyr.

 

Metoder
Hvilke krav man selv eller kunden har til renholdskvaliteten er en av de viktigste faktorene man må ta hensyn til. Ønsker man et høyt og synlig kvalitetsnivå må det metoder som samler selv de minste støvpartiklene på en effektiv måte.

Er det krav til svært høy renholshygiene må det brukes kluter og mopper som kan varmedesinfiseres etter bruk og restfuktigheten etter renhold må være lav. Rekkefølgen på hva vi vasker må også i dette tilfellet være at man vasker de reneste områdene først og de mest skitne områdene til slutt.  

Generelt er det viktig å huske at man fjerner tørr, løs smuss ved hjelp av tørre metoder, for eksempel en tørr mikrofiberklut eller tørrmopp. Fast smuss og mindre flekker må fjernes med fuktige metoder. Etter å ha løst opp flekker eller smuss med vann og eventuelt såpe, må man gå over med en tørr klut etterpå.

 

Utstyr
Hvilket utstyr man har til disposisjon er en viktig faktor når det gjelder hvilke metoder man velger. Ved valg av utstyr er det ikke bare resultatet man må ta i betraktning, men også ergonomi. Det å rengjøre på en mest mulig ergonomisk måte, vil forebygge belastningsskader. Utstyr som ikke er for tungt, er enkelt å bruke, gir et godt grep og kan stilles i riktig arbeidshøyde er et must. I tillegg er muligheten til å kunne velge brede redskaper, for eksempel en bred mopp til brede flater, viktig. Skal man rengjøre høye flater er det høyst nødvendig med redskaper med skaft, slik at man slipper å arbeide med armene løftet over brysthøyde. Dermed sparer man seg også for høy belastning.

 

Maskiner
Så langt det er mulig, bør man alltid bruke maskiner til tyngre renholdsarbeid. Det er ikke alltid raskere å rengjøre med maskin, men det er nesten uten unntak mindre belastende for renholderen.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as