møbler

Møbler – hvordan velge møbelstoff

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av møbelstoff. Et stort utvalg i både treslag, plast, skinn, hud, stål, tekstilfibrer, farger, kvaliteter og mønstre gjør valgmulighetene mange. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige møbelstoffer og polstringer, slik at du etter å ha lest ferdig forhåpentligvis har et bedre utgangspunkt og mer kunnskap om saken når du skal velge møbler.

 

Før vi starter med selve møbelstoffene, er det greit å vite litt generelle fakta om møbler, slik som hvilke fibrer som brukes, hva man må være obs på og hvilke krav man bør stille til møbelstoffet.

 

Fibrer som brukes i møbler
Ull er det som brukes mest. Ull er lett å rengjøre, samtidig som den er elastisk og spenstig. Velger man møbler av ull er det viktig at stoffet er tett, at garnet har lange fibrer som er tvinnet hardt.

Bomull passer best å bruke til trekk som er avtagbare, da det fort blir skittent. Bomull blir ofte blandet med ull eller viskose.

Lin er noe som ikke bør brukes til bruksvarer. Slitestyrken er høy, men fiberen krøller lett og er lite elastisk.

Viskose har de samme bruksområdene som bomull, men man må være obs på at viskose er mye svakere i våt tilstand. Viskose blandes ofte med bomull eller ull.

Nylon er slitesterkt og blandes derfor ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken til stoffet.

Polyester er på mange måter lik nylon. Polyester er slitesterkt og blandes også ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken. Polyester krøller seg derimot mindre en nylon.

Akryl krymper ikke og er mer slitesterkt enn ull. Akryl har svært høy brennbarhet og det finnes derfor ikke møbelstoffer som kun inneholder akryl. Ull er ett av fibrene som akryl ofte blandes med.

Klikk på linkene for å lese mer om de forskjellige fibrene, blant annet hvordan de bør vedlikeholdes og hvilke egenskaper de har.

 

Krav du bør stille til møbelstoffet

  • Hardt tvinnet garn og tett vevd stoff.
  • Stoffet og stoppen skal kunne renses og vedlikeholdes uten å bli ødelagt. Man må kunne skumrense stoffet/stoppen eller gni over stoffet/stoppen med en fuktig klut, uten at det blør eller smitter av.
  • Skal man kjøpe trekk som kan tas av og vaskes, skal dette trekket være krympefritt og lett å ta av og på.
  • Lysekte farger er viktig. Hvor lysekte fargen er måles med en skala fra 1-8, der 8 er best.
  • Gniekte farger er likså viktig. Her går skalaen fra 1-5, der 5 er best. Om ikke fargene er gniekte vil lyse farger bli misfarget og fargene vil også smitte.
  • Stoffet bør være lite brennbart, slik at det ikke blir brannfarlig.
  • Kjøper man stoffer av ull skal disse være møllimpregnert. Møllimpregnerte varer er merket.

 

Viktig kunnskap ved møbelkjøp

  • Vær obs på at om tråden ligger over stoffet, vil stoffet slites ekstra fort.
  • Inneholder stoffet både tykke og tynne tråder vil stoffet også slites fortere, da de tynne trådene slites mot de tykke.
  • Av og til har dobbelvevde stoffer ha såkalte lommer. Det vil si to lag med stoff som ligger over hverandre men likevel ikke er vevd sammen. Dette fører til at stoffet får kortere levetid siden det ytterste laget slites i lommene.
  • Impregnerte møbler bruker lengre tid på å trekke flekker inn i stoffet. Dette gir tid til å fjerne flekker før de trekker inn.
  • Det estetiske er ofte viktig. Pass på at stoffet passer til møblet og til innredningen ellers i rommet.

 

Allerede her har du kanskje mer kunnskap om hvordan man skal velge møbler på best mulig måte. Det er likevel lang vei å gå, og videre i artikkelen kommer vi kanskje godt på vei. Det er nemlig tid for å lære om de forskjellige polstringene og møbelstoffene.

 

Hud og skinn

Eksempler på hud som brukes i møbler er oksehud og bøffelhud. Egentlig har ikke okser og bøffler hud, men betegnelsen brukes for å beskrive utseende til stoffet. Det er forskjellige betegnelser på hud, alle etter hvilket utseende huden har. Ruskinn og semsket skinn er for eksempel hud som er gjennomfarget og kromgarvet, mens nappa er glatt skinn.

 

De mest brukte hudtypene

  • Anilinfarget, overflateimpregnert eller lakkert hud. Slike møbler skal rengjøres ved å tørke over med en ren og myk klut. Er ikke dette tilstrekkelig kan en klut som er hardt vridd opp i rent lunket vann brukes.
  • Hud der det er er lakkert på en farge som dekker alt. Både blank og matt hud er mulig. Lakken gir beskyttelse mot vann. Man kan derfor vaske slike møbler med en klut vridd opp i lunket såpevann. Vær obs på at hud som er lakkert kan få sprekker.
  • Salmakerlær blir ofte brukt i lette stoler. Salmakerlær er slitesterkt og kan rengjøres med en ren, myk klut. Blir det likevel ikke tilstrekkelig pent, kan man også her bruke en klut vridd opp i rent, lunket vann.

 

Generell fakta om hudmøbler

  • Møbler av hud får lett flekker, men flekkmidler bør likevel ikke brukes. Det beste man kan gjøre er å la flekkene jevne seg ut over tid.
  • Fargene påvirkes av lys, og man bør derfor ikke ha slike møbler nær vinduer.
  • Setter man møbler av skinn for nær en ovn vil det tørke ut huden.
  • Høy luftfuktighet er det beste for hudmøbler.
  • Er man så uheldig å søle må flekken snarest tørkes opp med en absorberende klut. Pass på å ikke gni på flekken.
  • Regelmessig støvtørking med en ren, myk klut er å anbefale. Unngå støvsuging da det gir riper.
  • Rensemidler og polermidler spesielt beregnet på møbler av skinn kan brukes ved behov. Følg da bruksanvisningen nøye.

 

Kunstskinn

Kunstskinn er det samme som PVC-plast. Denne plasten er som en film på et tekstilunderlag. Strukturene og fargene er mange. Slitestyrken er i utgangspunktet god, men likevel revner kunstskinnet lett, og det får lett rifter. Møbler av kunstskinn blir fort klamme å sitte i, og man bør være oppmerksom på at hudmøbler kan ha kunstskinn på rygg og vanger.

Når det gjelder flekkfjerning på kunstskinn, kan enkelte flekker være vanskelige å fjerne, spesielt siden kjemiske rensemidler er utelukket å bruke. Man kan derimot prøve å fjerne flekker ved å skylle med såpe eller en liten dose flytende syntetisk vaskemiddel på en klut. Generelt bør kunstskinn vaskes med en klut vridd opp i såpevann.

 

Møbelstopp

Ved å stoppe eller polstre ett møbel former man det med hjelp fra fjær eller plast, skum, puter og stoff. Før var det mest vanlig å bruke fjær. Deretter ble det vanlig å bruke jute- eller bomullslerret og krøllhår. Etter 1950 ble sikksakkfjærer (enklere å bruke) eller formstøpte deler som gjeldene. Syntetiske materialer ble tatt i bruk.

I dag er skumgummi, skumplast (polyester), polyestervatt og bomulsvatt de mest brukte stoppmaterialene når det gjelder møbler. Andre stoffer som brukes er sjoddi, hairlock (grisebust og gummi) og rhombo-fe (skumplast og dun).

 

Treverk

Møbler har en bærekonstruksjon, og i denne bærekonstruksjonen kan vi finne mange forskjellige treslag som alle er overflatebehandlet på sin egen måte. Vi skal nå ta for oss forskjellige typer treslag og hvordan de skal vedlikeholdes.

 

Lyse treslag
Lyse treslag vil si treslag som alm, bøk, bjørk og eik. Silkematt overflate er et kjennetegn. For å få farge brukes ofte ett tynt lakklag eller beis. Både vannsøl og fett må straks tørkes opp for å unngå mørke flekker forårsaket av at det trekker ned i treverket.

Lyse treslag vedlikeholdes best ved at man regelmessig tørker over lener og bein med en myk klut eller en syntetisk mopp. Man kan også bruke en klut vridd opp i lunket vann og oppvaskmiddel, når det er nødvendig. Husk da å tørke over med en tørr klut etterpå. Oljebehandling og polering med poleringsmiddel er noe man absolutt ikke bør gjøre på lyse treslag.

 

Furu
Furu er mye brukt i dag. Overflaten kan være beiset, ubehandlet, lutet eller grønnsåpevasket. Er overflaten beiset eller lutet skal treverket behandles slik som lyse treslag.

Ubehandlet furu skal vaskes over med kaldt vann, da varmt vann vil gi en mer gul overflate. Overflaten kan skures med skurepulver, om nødvendig. Husk da å skyll med rent kaldt vann etterpå, for å så tørke godt.

Er overflaten grønnsåpebehandlet kan man også skure slik som ved ubehandlet furu. Med da er det derimot viktig å ikke skylle etterpå. Grønnsåpebehandlet furu får lettere en gulere overflate enn ubehandlet furu, men er til gjelgjeld lettere å holde flekkfri.

 

Mørke treslag
Treslag som mahogni, nøtt, teak og palisander går under begrepet mørke treslag. Blankpolert overflate er vanlig. Teak kan derimot ha en silkematt overflate om den ikke har blitt oljet.

Skal man rengjøre mørke treslag bør man bruke en myk klut som ikke loer, eller en syntetisk mopp. Polering kan gjennomføres om nødvendlig. Man må da være nøye med å polere vekk overflødig middel, slik at flaten ikke ser klissete ut etterpå.

Teak med silkematt overflate skal derimot behandles likt som lyse treslag. Oljet teak kan tørkes av med tørr eller fuktig klut. Etter at flaten har blitt tørr igjen må den settes inn ny olje. La oljen trekke godt inn i treverket, før det overflødige tørkes av.

 

Andre materialer

Det er ikke bare treslag vi kan finne i bærekonstruksjonen til møblene. Stålrørsmøbler og møbler av plast er også vanlig.

 

Stålrør
Fornikling, forkromming, lakkering og plastbelegging er alle vanlige behandlinger når det gjelder stålrør. Ved rengjøring skal en tørr klut som ikke loer eller en syntetisk mopp brukes. En fuktig klut vridd opp i lunket vann med oppvaskmiddel kan brukes om nødvendig. Tørk da over med en fuktig klut etterpå.

 

Plastmøbler
Plastmøbler finner vi for det meste som hagemøbler og ute på restauranter. Å holde hvite møbler rene er en utfordring. Det finnes dog rengjøringsmidler og spesialmidler som skal gjøre jobben lettere ved å rense og beskytte. Skuremidler bør unngås, da det matter overflaten og gjør det enda vanskeligere å holde møblene rene. Tips nummer en er å kjøpe møbler med farge. Et annet godt tips er å ikke la møblene stå ute når det regner. Regnet legger nemlig igjen skitt fra lufta, og denne skitten er vanskelig å få bort.

Nå blir det kanskje litt enklere å velge møbler?
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Glassfiber

Kunstfibrer av uorganiske stoffer

 

Vi har tidligere skrevet om de organiske kunstfibrene. Men det finnes også uorganiske fibrer, da først og fremst glassfiber og metallfiber. Her får du en oversikt over hvordan glassfiber fremstilles, hvilke egenskaper og bruksområder glassfiber har, og hvordan glassfiber bør vedlikeholdes. Du får også fakta om metallfiber, der du blant annet får vite hva det brukes til.

 

Glassfiber

Hvordan fremstilles det?
Råmaterialene er sand og kalkstein tilsatt små mengder boraks, soda og aluminiumhydroksid. Hvilke mengder som brukes av de forskjellige stoffene kommer ann på hva det ferdige produktet skal brukes til. Kort sagt fremstilles glassfiber ved at ingrediensene smeltes sammen slik at de kan spinnes direkte fra massen.  

Egenskaper:

  • Glassfiber absorberer ikke fuktighet.
  • Glassfiber er langt fra brennbart, og brenner faktisk ikke i det hele tatt.
  • Fibrene knekker lett, slitestyrken er nemlig meget dårlig.
  • Glassfiber tåler verken syre eller sollys.
  • Mikroorganismer angriper ikke glassfibrene.

Bruksområder:
Gardiner, dusjforheng og glassfiberstrie til vegger er noen eksempler på hvilke bruksområder glassfibrer har.

Vedlikehold:
Skal man vaske glassfibrer bør man bruke et finvaskprogram med høy vannstand, samtidig som man bare har halvfull maskin. 40 grader bør være maks temperatur. Når det gjelder vaskemiddel er finvaskmiddel for ull eller et svakt alkalisk finvaskmiddel å anbefale. Etter vask bør tekstiler som gardiner og dusjforheng drypptørke.

Det er viktig å følge disse tipsene, siden glassfiber ikke tåler varme alkaliske løsninger, i tillegg til at fibrene knekker lett ved mekanisk bearbeiding.

 

Metallfiber

Det finnes et stort utvalg av metallfibrer i forskjellig form og metall. Et av bruksområdene til metallfiberen er effektfiber i blant annet brokade. Et annet bruksområde er “sølv” og “gull” garn, der strikkegarnet består av en kjerne i metall trukket med film av polyester eller acetatfiber. I gulvtepper kan vi også finne metallfibrer som kopper, aluminium og sølv. Her blir disse fibrene blandet med andre fibrer for å avlede statisk elektrisitet, slik at man minsker, eller i beste fall hindrer, elektrostatisk oppladning i teppene.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sengetøy

Sengetøy

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss forskjellige typer sengetøy, hvordan man skal velge sengetøy, brannfare ved sengetøy og hvordan man skal vaske flammehemmet sengetøy.

 

Hva er valgmulighetene?
Man har fem forskjellige valg når det gjelder sengetøy:

  • Slett bomull.
  • Kreppet bomull.
  • Krøllfribehandlet bomull.
  • Bomull blandet med syntefiber
  • Krøllfribehandlet bomull blandet med modal.

 

Dette sier oss kanskje ganske lite om hva som er smart å velge. Viktige fakta som er greit å vite om valgmulighetene kommer derfor her:

  • Bomull som er impregnert med flammehemmende middel skal vaskes separat (ikke sammen med annet tøy).
  • Frottelaken av bomull og nylon er strikket og formsydd.
  • Krøllfribehandlet bomull kan høres smart ut. Men vær obs på at denne type sengetøy har nedsatt slitestyrke og også kan gi allergi.
  • Bomull som er blandet med syntefiber er mer sliteserk enn ren bomull.
  • Hvis bomullen er blandet med modal, kan man gå ut i fra at den er krøllfribehandlet.
  • Hvor tykt sengetøyet er og kvaliteten på bomullsfiberen avgjør hvor slitestekt sengetøyet er.

 

Hvordan velge?
Hvilke krav man skal stille til sengetøyet kommer ann på hva det skal brukes til. Privat husholdning? Storhusholdning? Skal sengetøyet vaskes privat? I en instutisjon? Eller skal det sendes til et vaskeri? Tenk først over disse spørsmålene.

I en privat husholdning er det opp til deg selv å bestemme hvilken kvalitet du ønsker på sengetøyet. Skal man derimot kjøpe et stort antall av samme type sengetøy til f.eks et hotell eller sykehus er kvaliteten viktigere. For hva om alle blir ødelagt etter kort tid? Det vil ha større økonomiske følger enn om man bare kjøper ett sengesett til seg selv.

Tenker man å vaske sengetøyet privat har ikke vekt så mye å si. Skal sengetøyet derimot vaskes i et vaskeri betaler man etter vekt.

 

Er sengetøy brannfarlig?
Brann i en seng kan ofte føre til døden eller store brannskader, spesielt om det skjer i et eldrehjem, fengsel eller psykiatriske sykehus. For å minske risikoen for at noe slikt skjer er flammehemmende sengetøy en god idè. Utvalget er stort og flammehemmende sengetøy er ofte merket.

 

Hvordan skal man vaske flammehemmet sengetøy?
Flammehemmende sengetøy skal vaskes separat på 60-85 grader. Siden det skal vaskes separat er det dyrere å sende til et vaskeri. For å beholde den flammehemmende effekten er det viktig å ikke vaske med et fostfatfritt såpeholdig vaskemiddel. Kalksåpe vil da legge seg utenpå sengetøyet slik at den flammehemmende effekten blir dårligere. Klorbleking må også unngås med mindre det er merket at sengetøyet tåler det. Ultrafiolette stråler bør heller ikke treffe sengetøyet. Tørk derfor ikke tøyet ute. Høy vasketemperatur, trommeltørking, pressing og rulling er derimot ikke skadelig for flammehemmende sengetøy.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rami

Vegetabilske fibrer

 

Vegetabilske fibrer er også kjent som cellulosefibrer. Slike fibrer er porøse og trekker raskt til seg fuktighet, noe som gjør de passende til sommerklær. De vegetabilske fibrene er slitesterke. De er også lite elastiske, noe som gjør at de krøller seg lett. Uten etterbehandling kryper de lett og er også lett antennelige.

Vi har tidligere skrevet om de to mest kjente vegetabilske fibrene: Bomull og lin. Her skal vi derimot ta for oss de cellulosefibrene som ikke er fullt så kjente.

 

Hamp, jute og rami
Hamp, jute og rami er alle bastfiber. Hamp er slitesterkt og glasfullt og brukes i f.eks håndklær og møbelstoffer. Jute er litt mindre slitesterk og er i tillegg grovt og stivt. Sekkestoff, emballasje, vevebunn i gulvtepper og undersiden av linoleum er noe av det jute brukes til. Vær obs på at jute krymper.

Rami er ett av de sterkeste naturfibrene vi har. I våt tilstand er fibrene enda sterkere. Fibrene til rami har en fin glans. Håndklær og skjorer er eksempler på tekstiler som kan lages av rami, men på grunn av at rami er svært kostbart er det lite brukt.

Man bør behandle både hamp, jute og rami på samme måte som lin: Har man stort behov få å vaske et plagg av hamp, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

 

Sisal og manila
Sisal og manila er begge bladfibrer og brukes mest til tauverk.

 

Kapok
Kapok er et luftfylt fruktfiber. Før bruktes kapok mye i flytevester.

 

Kokos
Kokos har flere bruksområder enn i mat. Det er et fruktfiber som blant annet brukes til matter. Kokosfiberen vil brytes ned i løpet av 5-10 år om den står ute. For å rengjøre koksfibrer er det best å støvsuge.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as 

Viskose

Kunstfibrene

 

Kunstfibrene er en gruppe regenererte fibrer som også er cellulosefibrer. Vi har 6 forskjellige kunstfibrer: Vikose, modal, lyocell, kupro, acetat og triacetat. De er alle er bygd opp av cellulosemolekyler og fibrene er vegetabilske. Råstoffene er i seg selv fornybare, men på grunn av at det blir brukt forskjellige kjemikalier i produksjonsprosessen kan ferdige produkter likevel være en belastning for miljøet.

Vi skal nå se litt nærmere på disse 6 kunstfibrene. Blant annet hvilke egenskaper de har, hvilke bruksområder de har og hvordan man kan vedlikeholde fibrene best mulig.  

 

Viskose
Hvordan fremstilles det?
Viskose fremstilles av trecellulose. Trecellulosen må først og fremst gå gjennom mange kjemiske prosesser. Når den har blitt til en seigflytende masse blir den presset gjennom en dyse og ned i et fellingsbad. Fibrene stivner så i dette badet. Til slutt blir fibrene strukket, skylt og tørket. Fibrene blir tynnere under strekkingen, noe som gjør at molekylene i dem gjør at fibrene får større strekkstyrke.

Fibrene kan nå brukes som filamentgarn eller kuttes og spinnes til stapetgarn. Viskose finnes også som mikrofiber.

 

Egenskaper:
Egenskapene til viskose sammenlignes ofte med egenskapene til bomull og lin.

  • Viskose tar opp og holder bedre på fuktighet enn bomull og lin. På grunn av dette blir viskose ofte brukt til bandasjer, bind, bleier, rensevatt og vaskekluter.
  • Viskose er svakere enn bomull og lin, i våt tilstand.
  • Viskose har noe av de samme egenskapene når det gjelder krymping og stryketemperatur.

 

Industriell etterbehandling:
Viskose tar lettere opp farge enn bomull og lin, og kan farges med de samme fargene.

Det er ofte nødvendig med krøllfribehandling da viskose krøller enda mer enn bomull.

Når det gjelder krymping er viskose lik bomull og kan krympefribehandles.

 

Bruksområder:
Viskose som filamentgarn brukes i blant annet bluser, skjorter og kjoler. Fibrer som er blanke blir brukt i undertøy som ser ut som silkeundertøy, som forstoff og effektgarn i blandinger.

Viskose som stapelfiber brukes mest som blandingsfiber sammen med fibrer som bomull og ull. Er fibrene blanke kan de gi bomull et linpreg. Viskose er nokså billig og blandes ofte inn for å få ned kostnadene.

 

Vedlikehold:
Viskose kan strykes og bør vaskes på 40 grader. Tåler ikke kloring eller tørketrommel.

 

 

Lyocell og modal
Hvordan fremstilles det?
Lyocell er en regenerert ren cellulosefiber, slik som viskose. Lyocell fremstilles på en mer miljøvennlig måte enn viskose, og blir ofte laget med en ruet overflate. Modal er derimot forbedret visekosefiber.

 

Egenskaper:

  • Lyocell er et sterkt fiber og har stor styrke i både våt og tørr tilstand.
  • Modal tåler kraftig mekanisk bearbeidelse, da fibrene ikke mister styrke i våt tilstand.
  • Siden modal blir lettere enn bomull, trenger ikke fibrene å vaskes på mer enn 60 grader for å bli rene. Modal tåler likevel kokvask.
  • Modal krymper ikke slik som viskose.

 

Bruksområder:
Lyocell brukes likt som viskose. Det er lett å splitte lyocell i tynne filamenter. Lyocell brukes ofte i mikrofiber.

Modal produseres som stapelfiber. Modal blir ofte brukt i blandinger med bomull og polyester i f.eks sengetøy, undertøy og yttertøy.

 

Vedlikehold:
Både lyocell og modal kan vaskes på 60 grader. Begge tåler stryking, men ikke kloring.

 

 

Kupro
Hvordan fremstilles det?
Kupro fremstilles av bomullsavfall. Etter behandling med kjemikalier som kopperoksid og ammoniakk blir fibrene til en seigflytende masse. På samme måte som viskose blir den seigflytende massen presset gjennom dyser og ned i et fellingsbad. Garn laget av filamentfiber er som oftest tvinnet. Fremstillingen av kupro er både forurensende og kostbar.

 

Egenskaper:

  • Behagelig og mykt grep
  • Kupro har bra absorbsjonsevne
  • Lett å vaske og stryke

 

Bruksområder:
Forstoffer er det kupro brukes mest til, med det brukes også i silkelignende undertøy og blusestoff.

 

Vedlikehold:
Kupro kan vaskes på 40 grader. Kupro tåler verken tørketrommel eller kloring, men man kan godt stryke tekstiler av kupro.

 

 

Acetat og triacetat
Hvordan fremstilles det?
Her er råstoffet cellulose fra tre eller bomull. Cellulosen reagerer med konsentrert eddiksyre og blir til celluloseacetat. Celluloseacetaet blir deretter løst opp i et løsemiddel. Aceton er løsemiddelet når man fremstiller acetat, mens diklormetan er løsemiddelet til triacetat. Etter å ha blitt løst opp i løsemiddelet blir massen presset gjennom et dyser i et kammer med varm luft. Her fordamper acetonet/diklormetanet, og fibrene stivner. Filamentene kan deretter strekkes og tvinnes før det blir brukt som filamentgarn, eller det kan kuttes til stapelfibrer.

 

Egenskaper:

  • Både acetat og triacetat har god draperingsevne, mykt grep og flott glans. I forhold til viskose er de svakere i våt tilstand, men kryper og krøller mindre. De tar også opp mindre fuktighet og tørker raskere.
  • Begge er statisk elektriske.
  • Acetat løser seg opp i aceton som f.eks neglelakkfjerner. Triacetat løser seg derimot ikke.
  • Triacetat er både sterkere og tåler mer sollys enn acetat.
  • Man kan gi triacetat permanente folder.

 

Bruksområder:
Både acetat og triacetat brukes i forstoffer og klær som f.eks kjoler og bluser. Stapelfibrene hos både acetat og triacetat kan brukes sammen med ull og bomull.

 

Vedlikehold:
Finvask på 40 grader er anbefalt både når det gjelder acetat og triacetat. Skal man stryke, er stryketemperaturen 120 grader, uten damp.

Er fibrene blandet med ull, skal de behandles som ull. Acetat blandet med bomull skal derimot behandles som acetat. En gylden regel er å behandle tekstilene ut i fra hvilken fibrer som tåler lavest temperatur og svakest alkalier.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Syntetiske fibrer

Syntetiske fibrer

 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mest kjente syntetiske fibrene; Nylon, akryl, polyester og polypropylen. Hvilke egenskaper og bruksområder de har, og hvordan de bør vedlikeholdes. Men først og fremst skal vi se på hvilke felles egenskaper de syntetiske fibrene har, og hvordan de bør vedlikeholdes, sånn generelt.

 

Felles egenskaper hos syntetiske fibrer:

  • Råstoffene som er i syntefibrene er ikke fornybare.
  • Fibrene er lette.
  • Fibrene kan kjennes klamme. Dette er fordi de absorberer lite fuktighet.
  • Statisk elektrisitet er noe man må regne med, da fibrene er statisk elektriske.
  • Påvirker man fibrene med varme, er de formbare.
  • Våt eller tørr tilstand har ikke noe å si, fibrene er like sterke uansett.
  • Fibrene er slitesterke.
  • Møll og lignenede er ikke noe problem, da disse fibrene ikke blir angrepet av slikt. Bakterier og sopp er noe de også er ganske resistente mot.
  • Fibrene trekker til seg olje lettere enn vann.

 

Generell vedlikehold av syntetiske fibrer:
Syntetiske fibrer trekker lett til seg smuss, siden de er statisk elektriske. Dette gjør at det blir enda viktigere å vaske de riktig, da de må vaskes ofte. Det beste man kan gjøre når man vasker syntetiske fibrer er å bruke mye vann som er 40-60 grader. I tillegg bør man bruke et alkalisk finvaskmiddel.

På grunn av at fibrene lett trekker til seg olje, er det viktig å ta oljeflekkene med en gang. Oljeflekker kan nemlig trekke inn i fibrene og bli nærmest umulig å fjerne.

 

Nylon
Brukes ofte som en fellesbetegnelse for polyamidfibrene.

Egenskaper:

  • Slitesterkt og strekkbart.
  • Sterke alkalier er noe nylon tåler godt. Blekemidler og sterke syrer er derimot noe nylon ikke tåler.
  • Nylon kan gulne og bli sprøtt i sola.
  • Nylon smelter før antennelse.
  • Absorpsjonevnen er svært dårlig.

Bruksområder: 
Nylon som filamentfiber har et stort bruksområde. Undertøy, strømpebukser, badetøy, treningstøy, fritidsklær, allværsjakker, regntøy, forstoffer, kjolestoffer, blusestoffer, tekstile gulvbelegg og møbelstoffer er noen eksempler. 

Nylon blandes ofte med ull og bomull. Andre syntetiske fibrer blir også ofte blandet med nylon. Dette er fordi nylon øker slitasjestyrken, minsker krympingen og gjør plagget mer formstabilt.

Vedlikehold:
Nylon bør vaskes på 40-60 grader. Nylon tåler ikke kloring. Skal man stryke tekstiler laget av nylon må det gjøres uten damp.

 

Akryl

Egenskaper:

  • Akryl tåler sollys svært bra. Alkalier og svake syrer er noe akryl derimot ikke tåler
  • Krymping er noe man ikke trenger å bekymre seg for, da akryl ikke krymper.
  • Fuktigheten blir ledet bort fra kroppen ved bruk av dunova, et akrylfiber som inneholder et slags hulrom som leder bort fuktigheten.
  • Akryl er et lett antennelig fiber, som i tillegg smelter.

Bruksområder: 
Akryl blir ofte brukt til strikkeplagg. Dette er fordi akryl er den syntetiske fiberen som ligner mest på ull. Tekstiler med et preg av ull, slik som gardiner og gulvtepper er også et av bruksområdene. Pelsimitasjoner er også noe akryl brukes til.

Akryl blandes ofte med syntetiske fibrer, og da for det meste ull og bomull.  

Vedlikehold: 
Akryl bør vaskes på 40 grader. Tørketrommel vil ødelegge fibrene, så dette må unngås. Er man nødt til å stryke ett plagg av akryl må man bruke så lav temperatur som er mulig samtidig som jernet gir damp. Deretter stryker man lett over plagget.

 

Polyester

Egenskaper:

  • Slitesterkt.
  • Så og si krøllfri. Polyester holder til og med press blandet med andre fibrer.
  • Polyester tåler sollys gjennom glass.
  • Tåler verken alkylier eller syrer.
  • Polyester smelter, slik som nylon, før antennelse.
  • Absorpsjonsevnen er dårlig.

Bruksområder: 
Polyester egner seg både til selskapstøy og arbeidstøy. Polyester blandes ofte med andre fibrer. Produktet vil da få de viktige egenskapene polyester har, slik at vi får et slitesterkt, krøllfritt tekstile med evnen til å ta permanente folder og press med egenskapene til fiberen som polyester er blandet med. Polyester blandet med ull brukes blant annet til møbelstoffer, bukser og skjørt. Polyester blandet med bomull kan for kan for eksempel brukes til sengetøy. Denne blandingen gir et sengetøy som etter tørking i tørketrommel er glatt nok til bruk.

Vedlikehold:
Polyester bør vaskes på 40-60 grader. Polyester tåler stryking, men ikke kloring.

 

Polypropylen

Egenskaper:

  • Billig å produsere, faktisk den billigste av alle syntefibrene.
  • Fiberen til polypropylen har lite spenst og kan virke hard.
  • Absorberer lite fuktighet, faktisk så lite som 0,01%. Polypropylen er derfor vanskelig å farge, da fargestoffene ikke vil tas opp. Løsningen er å tilsette fargene i spinnløsningen. Matte og kjedelige farger er dessverre ofte utslaget.
  • Både sol og blkemiddel er noe polypropylen tåler dårlig. Fiberen tåler derimot de fleste kjemikaliene.
  • Høy brennbarhet

Bruksområder:
Møbeltrekk, nålefiltepper og fiberfyll i dyner er noen av bruksområdene til polypropylen. Siden fiberen kun absorberer 0,01% vann blir polypropylen også brukt til undertøy egnet for trening. Fuktigheten trekkes nemlig til neste lag med tøy, slik at det innerste laget med tøy holder seg tørt.

Vedlikehold:
Maks temperatur ved vask av polypropylen bør være 40 grader. Høyere temperatur enn dette vil ikke fibrene tåle. Tørketrommel tåles heller ikke. Er det nødvendig å stryke tekstiler laget av polyorpylen kan man bruke temperaturer opp mot 110 grader.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sengetøy av silke

Silke

 

De fleste har nok hørt om silke. Men hvordan silke lages, egenskapene silke har og hvordan man skal vedlikeholde silke, er det kanskje ikke like mange som har kunnskaper om. Vi skal derfor i denne artikkelen ta for oss alt du trenger å vite om silke.

 

Fakta om silke

  • Silke er den sterkeste fiberen.
  • Silke ble til å begynne med kun produsert i Kina
  • Midd liker ikke silke like godt som andre fibrer som brukes i sengetøy. Det er derfor en god idé å bruke silkesengetøy. Sopp trives heller ikke i denne fiberen.

 

Hvordan lages det?
Silke er et animalsk fiber. Silke blir laget ved at en silkeormen spinner en koking av silke. Kokongene blir deretter lagt i kokende vann slik at silkelimet løses. Så snart limet er løst, kan silkefibrene vikles av. Silkefiberen kan faktisk være opptil 4 km lang, men det er bare 600 meter som gir filamentgarn.

 

Egenskaper
Egenskapene og den spesielle glansen som silke har, gjør den ettertraktet. Man kan dele opp silken i to kategorier; villsilke (tussahsilke) og oppdrettsilke (morbærsilke). Villsilken er mer ujevn, matt og grov enn oppdrettsilken, men den er også mer slitesterk.

Silke er et elastisk og sterkt stoff. Silkeklær er behagelig å ha på seg da de vil absorberer fuktighet. Silke isolerer fordi den ikke slipper ut den varme lufta som ligger mellom kroppen og plagget. Samtidig kjennes silke kjølig mot huden.

 

Etterbehandling
Det er mulig å betynge silke ved at silkelimet fjernes fra råsilken, slik at silken blir mykere. Vekttapet blir erstattet med tinn- eller koppersalter. Dette er en industriell etterbehandling som noen ganger blir utført av produsentene. Silken vil da få et finere fall/bedre draperingsevne. Det er kun oppadrettssilke som blir betynget.

 

Bruksområder
Silke er kostbart og brukes ofte til eksklusive plagg. Bluser, kjoler, dresser, skjerf, hatter slips, gardiner og sytråd er noen av bruksområdene til silke.

 

Vedlikehold
Skånsom behandling er nødvendig når det gjelder silke. Gardiner og plagg med litt størrelse bør renses kjemisk, da det ellers kan bli umulig å stryke de etterpå. Plagg som er litt mindre, slik som bluser og skjorter kan vaskes forsiktig for hånd. Bruk da et nøytralt vaskemiddel og mye vann, som ikke er over 30 grader. Er man nødt til å bruke høyere temperaturer for å få plagget rent, så kan silken tåle den påkjennelsen. Fargene på silken, er det derimot verre med. For å tørke silken kan den drypptørkes, så lenge det ikke renner farge av plagget. Silke kan også sentrifugeres kort inni et klede, eller presses tørt i et håndkle. Det er viktig å stryke plagget når det fortsatt er litt fuktig.

 

 

Kilder: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://www.nestetrekk.no/subdet36.htm
Fakta om silke

 

Lin

LIN

 

Lin er et forholdsvis kjent cellulosefiber. I denne artikkelen får du vite hvordan lin lages, hvilke egenskaper lin har, etterbehandlinger som er vanlig når det gjelder lin, bruksområdene til lin og hvordan man vedlikeholder lin på en best mulig måte.

 

Fremstillingsprosessen
Det som binder sammen fibrene er pektin, en slags limstoff. Kort sagt lages lin ved at blad og frø fjernes fra linstengelen, før stengelen legges i bløt slik at noen av limstoffene blir løst opp. Deretter knuses stengelen og bankes slik at det skilles fra veden. Til slutt må linet kjemmes slik at fibrene som er korte blir skilt fra resten. Dette høres kanskje ikke så omfattende ut, men fremstillingsprosessen er lang og omstendig, noe som er en del av grunnen til at lin er ganske kostbart.  

 

Egenskaper

  • Lin har lett for å trekke til seg fuktighet, men tørker også fort. Høy fuktighet gjør at lin kjennes kjølig mot huden.
  • Du slipper statisk elektrisitet.
  • Ved kaldrulling av dekketøy laget av lin blir dekketøyet blankt og stivt. Dette er fordi linfiberen inneholder voks.
  • Linfiberen har lett for å briste ved vask eller etterbehandling, da den er veldig stiv. Kaldruller man duker og servietter laget av lin bør man endre sammenleggingen av og til, slik at det ikke blir mye slitasje på en plass.  
  • Om man tuller eller stryker lin slik at den får en glatt overflate, vil ikke tørt smuss bli tatt opp like lett i stoffet. Verre er det med fuktig smuss som likevel vil trekke lett inn.
  • Lin krøller seg lett og er svært uelastisk. Dette gjør lin vanskelig å stryke glatt. Skal man likevel stryke, må stoffet dynkes godt og strykes på 200 grader.
  • Lin tåler svake alkylier, mens syrer er noe lin ikke tåler.  

 

Etterbehandling
Det er mange industrielle etterbehandlinger som kan gjøres når det gjelder lin. Slik som bomull kan lin merciseres og strykefribehandlet, men dette blir sjeldent gjort.

Selv om lin krymper mindre enn bomull, blir krympefribehandling noen ganger brukt. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Impregnering av lin er også vanlig, da lin er lett antennelig. Farging av lin er også mulig, men det er vanskeligere å gjennomfarge lin enn bomull. Farget lin er heller ikke alltid en fordel. Slitasjestriper er noe som ofte forekommer på farget lin, i tillegg til at sterkt faget lin bør vaskes alene. Dette er fordi lin lett slipper farge og lo, som setter seg fat på annet tøy.

 

Blanding av lin med bomull
Det er to forskjellige måter å blande lin med bomull på. Den ene innebærer bomull i renning og lin i innslag, noe som gir halvlin. Den andre måten gir cottonlin, altså cottonisert lin og bomull blandet før spinning. Selv om det er vanlig å blande lin og bomull, er det egentlig en lite egnet blanding. Bomull trenger høyere temperaturer enn lin for å bli ren, noe som gjør at linet fortere vil bli slitt. Tekstiler med en blanding av bomull vil derfor få et loddent utseende og etter hvert bli veldig tynt.

I tillegg kan man også blande lin med vikose, slik at man får splendolin.

 

Bruksområde
Lin blir brukt til blant annet fine duker, gardiner og servietter. Møbelstoffer, tapet, sytråd og brodertråd er andre eksempler. Siden lin tørker fort er fibret godt egnet til glasshåndklær og kluter. Sommerklær er en annen ting lin egner seg godt til (ofte blandet med andre stoffer da lin krøller lett). Dette er på grunn av den gode absorbsjonsevnen.

 

Vedlikehold
Har man et stort behov få å vaske et plagg av lin, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bomull

Bomull

 

Bomull er et fiber som er mye brukt. Når en frøkapsel blir moden og brister kommer det vi kjenner som bomull til syne. Bomull er et frøhår, og kvaliteten på disse frøhårene har med hvor lange fibrene er og hvor ren den er. Egyptisk bomull er kjent for å være den bomullen med best kvalitet og utseende. Bomull har mange egenskaper og bruksområder, i tillegg er det mange måter å etterbehandle bomull på. Mer om dette, i tillegg til hvordan man på best måte vedlikeholder bomull, skal du få lese om nå.

 

Egenskaper

  • Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør fibret perfekt til håndklær og kluter. Vær obs på at bomull også bruker lang tid på å tørke.
  • Statisk elektrisitet er noe man slipper når det gjelder bomull.
  • Slitestryken til bomull er sånn midt på treet. Tykkelsen på trådene og bindingtypene er faktorer som påvirker slitestyrken.
  • Styrken til bomull øker når den blir våt, noe som gjør at tekstiler kan vaskes ved høye temperaturer. Høye temperaturer vil også ofte være nødvendig. Bomull blir fort skittent og holder godt på smuss.
  • Bomullsfiberen er langt i fra elastisk, noe som gjør at bomull krøller lett.
  • Bomull kan krympe opptil 10% i lengden og 5% i bredden. Ubehandlet stoff bør derfor vaskes før det klippes til.
  • Alle typer vaskemidler kan brukes, da bomull tåler alkylier godt. Syrer er derimot noe bomull ikke tåler i det hele tatt.
  • Det kan være smart i impregnere bomull med flammehemmende midler, da bomull er meget lett antennelig.
  • Kjemikalsk impregnering er også noe som kan være aktuelt. Bomull kan nemlig impregneres slik at det blir både vannavstøtende og mindre mottakelig for smuss.
  • Bomull er godt egnet til gardiner og sommerklær, da fibret i stor grad tåler lys.

 

Etterbehandling
Vi skal ta for oss fire måter som er vanlig når det gjelder industriell etterbehandling av bomull: Mercerisering, strykefribehandling, krympefribehandling og farging.

Mercerisering vil si behandling av bomull med natronlut, samtidig som fibrene strekkes. Fiberene vil da svelle mens tøyet/tråden får en glatt overflate. Om denne behandlingen ikke blir gjennomført vil bomulltekstilet ha et matt utseende. Selv om mercirisert bomull er dyrere, kan det være verdt det. Bomullen blir sterkere, lettere å holde ren, tar opp mer fuktighet og blir enklere å både stryke og rulle. 

Strykefribehandling gjør at man slipper å stryke bomullen dersom man rister tøyet godt før man henger det opp til tørk. Det er dessverre noen ulemper med strykefribehandlet bomull. Strykefri bomull  behandlet med kunstharpiks kan inneholde formaldehyd, noe som er allergifremkallende. I tillegg blir styrken og sugeevnen redusert, og man bør absolutt ikke behandle strykebehandlet bomull med klor.

Krympefribehandling er noe som ofte blir brukt når det gjelder bomull. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Denne behandlingen gjør bomull sterkere, lettere å stryke og fører til meget redusert fare for krymping under vask.

Farging av bomull er lett å få til. Skal man farge selv kan det være greit å vite at fargestoffene har skalaer for både lysekthet, gniekthet, vaskeekthet, ektheten ved svette og ektheten ved pressing. Skalaen for lusekthet går fra 1-8, der 8 er best. For de andre ekthetene går skalaen fra 1-5, der 5 er best.

 

Bruksområder
Bomull er noe som kan brukes til det meste når det gjelder klær. Du finner blant annet nattklær, undertøy, kjoler og skjorter av bomull. Gardiner, håndklær, sengetøy og møbeltrekk er også ofte laget av bomull. Bomull blir også ofte brukt i verneklær.

Noen ganger blander man bomull med andre fibrer for å få større et større utvalg og variasjon. Bomull og lin, også kalt cottonlin eller halvlin, har du kanskje hørt om. Bomull og ull brukes sammen til blant annet pledd og møbelstoffer. Bomull og viskose brukes sammen til sengetøy, gardiner og dekketøy. Til slutt blandes ofte bomull sammen med forskjellige syntetiske fibrer i klær og boligtekstiler.

 

Vedlikehold

Når man skal vaske bomull bør tøyet sorteres i fire kategorier:

  • Skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med hvitvaskemiddel
  • Skittent hvitt tøy: vask på 85 grader med hvitvaskemiddel
  • Lite skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med alkalisk finvaskmiddel eller hvitvaskemiddel
  • Lite skittent hvitt tøy: Vask på 60-85 grader med hvitvaskemiddel

Det er viktig ikke å bruke høyere temperaturer eller sterkere vaskemiddel enn det som er nødvendig for å få tekstilene rene. Vær likevel obs på at bomull ikke blir rent dersom det vaskes på 30-40 grader.

Tøy som er veldig skittent og i tillegg strykefribehandlet bør ligge i bløt et par timer før tøyet vaskes på 60 grader.

Tenker man å varmedesinfinisere bomull, må tøyet varmes opp til 85 grader i 10 minutter.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flekkfjerinng

Flekkfjerning

Vi har alle hatt problemer med flekker som vi ikke får bort. I teorien kan vann og vaskemidler fjerne 100% av alle flekker. Men noen ganger må vi likevel ty til flekkmidler. Kanskje tåler ikke stoffet vann, den nødvendige temperaturen eller den mekaniske behandlingen som er nødvendig. Dessuten befinner flekken seg ofte på et møbel, eller på et gulvteppet.

Du skal nå få noen enkle huskeregler når det gjelder flekker generelt, i tillegg får du også en oversikt over hvordan man fjerner de vanligste flekkene.

 

Noen enkle huskeregler når det gjelder alle typer flekker:

  • Fjern flekken med èn gang. Flekken har da enda ikke rukket å sette seg fast, og du vet også hvilken type flekk det er snakk om.
  • Bruk en flekktabell eller en oversikt over flekkfjerning av forskjellige flekker (kommer senere i artikkelen) og finn fram til det flekkmiddelet som passer best til den flekken du har.
  • Prøv alltid flekkmidlet på en lite synlig synlig sted og pass på at det ikke trekker inn i stoffet.
  • Bruk rent underlag og rene kluter. Når det gjelder tepper og møbler bør disse støvsuges grundig før du begynner med flekkfjerninga, slik at ikke løst støv og smuss danner skjolder.
  • Vær tålmodig. Ting tar tid.

 

 

Hvordan fjerne forskjellige typer flekker?

Asfalt:

Asfalt etterlater seg en brun flekk. Bruk olje som flekkmiddel. Skrap så oljen av og la flekken ligge i 4-6 timer med oppvaskmiddel. Vask deretter tøyet. Om flekken sitter på et gulvteppe må oljen ligge på i 12 timer, før flekken fjernes med en klut fuktet i fettløsningsmiddel.

 

Banan:

Banan etterlater seg en brun flekk, og her er det kaldt vann som er flekkmiddelet. På vaskbare tekstiler vasker man tøyet på 40 grader. På gulvtepper må det først brukes papir eller en tørr klut for å fjerne så mye som mulig av flekken. Etterpå brukes en klut med kaldt vann. Er bananflekken gammel, må den blekes bort.

 

Blod:

Blod etterlater seg en rød flekk. Er blodet gammelt gir det en rødbrun flekk. Her må det brukes enzymholdig vaskemiddel. Vask tøyet på 40 grader. Flekker som er varmet høyere enn 40 grader, er vanskeligere å fjerne.

 

Egg:

Egg gir enten en gul, hvit eller gjennomsiktig flekk. Egg fjernes ved vanlig vask. Er det derimot en eggflekk på gulvteppet, må man gni med en klut som er vridd opp i 2 ½  dl lunket vann tilsatt ½ ts. salmiakk og ½ ts. oppvaskmiddel.

 

Fettflekker:

Fettflekker gir en mørk flekk. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske tøyet. Tåler ikke stoffet kokvask? Hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. Det er også slik at potetmel kan suge til seg fett. Derfor bør man legge på potetmel og la det trekke en stund, om flekken befinner seg på et gulvteppe. Deretter kan man støvsuge bort flekken, eller bruke en klut med fettløsningsmiddel. Velger man sistnevnte, er det viktig å ikke bruke så mye løsemiddel at det fukter teppebunnen.

 

Fruktflekker:

Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kaffe:

Kaffe gir brune flekker. Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det (som alltid) om flekken havnet på gulvteppet. Man må da suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kulepenn:

På kulepennflekker kan både søt melk, oppvaskmiddel og rødsprit brukes som flekkmiddler. Tåler tøyet kokvask? La flekken ligge i melk i noen minutter før vask. Må tøyet vaskes på 60 grader eller mindre må tøyet fuktes med oppvaskmiddel før vask. Er det kulepennflekker på gulvteppet, så gnir man bare forsiktig med en klut fuktet i rødsprit. Husk at gamle flekker alltid må løses opp med rødsprit.

 

Likør:

Likør fjernes ved vanlig vask. På gulvtepper må man løse ut flekken med en klut oppvridd i vann, for å så suge opp fuktigheten med papir eller en tørr klut.

 

Olje/smøreolje:

Olje og smøreolje gir en brun eller svart flekk. Her må man bruke fettløsningsmiddel/oppvaskmiddel som som flekkmiddel. På tekstiler som kan vaskes løser man ut så mye som mulig, før tøyet vaskes. På gulvtepper må man gni med en klut fuktet med et fettløsningsmiddel. Husk at disse flekkene er svært vanskelige å fjerne.

 

Rust:

Rust gir en rødbrune flekker. For å fjerne rustflekker, må man bruke rustfjerner. Husk å følge bruksanvisningen nøye. Det er også viktig å vite at gamle flekker kan gjøre stoffet svært skjørt.

 

Sjokolade:

Sjokolade fjernes ved kokvask eller kokende vann. På gulvtepper bør man fjerne så mye som mulig med papir eller klut først. Deretter fukter man med glyserol og lar det ligge en stund. Så suger man opp med papir eller en tørr klut. Tilslutt gnir man over med en tørr klut.

 

Stearin:

Her må man legge tekstilet i dypfryseren i 30 minutter, for å så brekke bort så mye som mulig. White-spirit brukes på fettflekken, mens fargeflekker fjernes med rødsprit varmet til 40-50 grader i vannbad. Vask deretter tøyet for å unngå skjolder. På gulvtepper må man legge på en pose is til stearinen blir hard, før man skraper og børster den vekk.

 

Skokrem:

Her er flekkmiddelet white-spirit eller terpetin. Skrap vekk så mye som mulig, både på tekstiler og gulvteppet. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske. Tåler ikke stoffet kokvask, så hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. På gulvtepper brukes rensemiddel (prøv midlet på et lite synlig sted først) og absorberende klut/papir.  

 

Te:

Te gir en brungul flekk. Her brukes akkurat samme metode som ved kaffeflekker: Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det om flekken havnet på gulvteppet. Man må ta suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tomatketchup:

Tomatketchup gir rødbrune flekker. Her brukes akkurat samme metode som ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tusj:

Flekkmiddelet som brukes ved tusjflekker er rødsprit eller vann, eventuelt vann tilsatt salmiakk (1 ss. til 3 dl. vann). Kokvask eller kulørt vask tar tusj som er vannløselig. På gulvtepper bruker man klut som oppvridd i lunket vann. Det finnes både vannløselig og spritløselige tusjer, men prøv alltid med vann først, da sprit kan gi skjolder.

 

Tyggegummi:

Tyggegummiflekker er gråe, harde og eventuelt seige. De sitter alltid utenpå stoffet. Her er det beste man kan gjøre å legge plagget i dypfryseren til tyggegummien er dypfryst. Da kan man lett smuldre og børste tyggegummien bort etterpå. På gulvtepper legger man en pose med is på til tyggegummien blir hard. Da kan man skrape og børste vekk flekkene.

 

Vin:

Her gjør man også det samme som man ville gjort ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Øl:

Øl går bort ved vanlig vask. På gulvtepper er det nødvendig å bruke skum av oppvaskmiddel (1 ss. til 1 dl. vann) og svamp. Tørk så opp med en ren, tørr klut.