Væsker

Væsker

 

Væsker finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. De forskjellige formene er fast form, flytende form og gassform. Forskjellige stoffer vil har forskjellig form selv om stoffene er i samme temperatur. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle vann på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Et volummål i f.eks. liter eller kubikkmeter
Temperatur Et termometer som måler grader
Trykk Et manometer som måler pascal, bar eller kg/cm2
Hardhet Titrering som forteller oss noe om hardhetsgraden
Surhet Et pH – meter eller pH – indikatorpapir som vi gi oss pH – verdien
Bevegelse, strøm Vannmåler og stoppeklokke for å finne ut meter per sekund

 

Mengde
Ved å f.eks. bruke et litermål kan vi lett måle mengden av vann.

 

Temperatur
Et vanntett termometer brukes for å måle temperaturer i vann. Man kan bruke både elektriske termometre eller et kvikksølvtermometer. Man kan også kjenne på vannet for å finne ut sånn ca. hvor varmt det er, siden kroppstemperaturen vår ligger på rundt 37 grader. Er vannet varmere enn hendene våre er vannet mest sannsynlig over 37 grader.

 

Trykk
For å måle vanntrykket er det normalt å bruke et lukket manometer. Manometeret vil fortelle oss overtrykket i vannet i kg/cm2 eller Ato.

 

Hardhet
De lokale vannverkene kan fortelle oss hvor hardt vannet er. Hardheten blir målt i hardhetsgrader. Hardt vann vil si vann med et høyt innhold av løste mineralsalter, slik som kalsium-, magnesium- og jernforbindelser. Vær obs på at såpe ikke vil skumme i hardt vann.

 

Surhet
Hvor surt vannet er bestemmes av surhetsgraden, altså pH -verdien i vannet. Et elektrisk pH – meter er et måleinstrument med en tilhørende føler som man setter ned i vannet for å måle surhetsgraden. Eventuelt kan man også bruke pH – indikatorpapir.

 

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Luft
Elektromagnetiske bølger

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as