Vaskehjelp tjenester

Hvordan velge riktig renholdsmiddel?

 

For å kunne velge riktig renholdsmiddel er det mange ulike faktorer man må ta hensyn til. De viktigste faktorene er renholdsoppgaven, renholdsflaten, smusstypen og vannkvaliteten. Det er disse faktorene vi skal gå nærmere inn på her.

 

Renholdsoppgaven
Både det å rengjøre, desinfisere og vedlikeholde kommer under begrepet å gjøre rent. Ulike midler skal brukes ut i fra hvilken oppgave vi skal utføre. Man velger rengjøringsmiddel ut i fra hvor og hva man skal rengjøre. Desinfeksjonsmiddel velges ut i fra hva og hvor man skal desinfisere. Vedlikeholdsmiddel velges på samme måte ut i fra hvor og hva man skal vedlikeholde.

 

Renholdsflaten
Som renholder har man ansvar for rengjøringen og vedlikeholdet på mange ulike flater. Kunnskaper om ulike materialer er nødvendig for å unngå feilbehandling av flater. Hva flaten heter, hvordan den er sammensatt, hva det tåler og ikke tåler av vann, kjemikalier og behandling er alle viktige spørsmål som vi bør vite svaret på.

Lær mer om ulike materialer her.

 

Smusstypen
Hva består smusset på overflaten av? Er smusset tørt? Løst? Ferskt og lettløselig? Eller gammelt og vanskelig å fjerne? Dette er spørsmål vi må stille oss før vi velger rengjøringsmiddel. Vi må deretter vite hvilke midler som løser opp og fjerner smusset.

 

Vannkvaliteten
I alle våte rengjøringsprosesser spiller vannet en viktig rolle. Vannet sper blant annet ut rengjøringsmiddelet slik at konsentrasjonen i rengjøringsvannet fører til at løsningen blir mest mulig virksom og også økonomisk.

Det er vannet som transporterer rengjøringsmiddelet inn i smusset. Vannet transporterer også det oppløste smusset bort fra den flaten vi har rengjort.

Innholdet av fremmedlegemer som mikroorganismer, kalksalter og forurensninger påvirker vannkvaliteten. Ved rengjøringen i næringsmiddelindustrien er de bakteriologiske egenskapene spesielt viktig. Hardhetsgraden på vannet har derimot alltid en betydning for renholdet, uansett hvor vi vasker. Mengden oppløste salter i vannet bestemmer hardhetsgraden.

Grunnvann inneholder oppløste kalsium- og magnesiumsalter. Noen plasser kan det også være et innhold av jern, mangan, kopper og humus i grunnvannet.

En tabell vi kan bruke for å beskrive hvor hardt vannet er, er denne:

  • Bløtt vann = 0-2,5
  • Middels hardt vann = 3-6
  • Hardt vann = 7-12
  • Svært hardt vann = 13-18

Bløtt vann er for eksempel regnvann og overflatevann fra elver og innsjøer. Vann fra offentlige vannverk har en hardhetsgrad på mellom 2 og 20. Her er det altså store forskjeller.

Hard vann kan svekke effekten av rengjøringen. Kalk- og magnesiumsalter reagerer nemlig med stoffer i rengjøringsmidlene og gjør dem mindre virksomme. Noen ganger kan stoffene helt miste sin virkning i hardt vann. Forbindelsene som dannes kan også bli felt ut som uløselige bestanddeler som deretter setter seg fast på de stedene vi prøver å vaske.

Det er derimot ting vi kan gjøre for å minske konsekvensene av rengjøring med hardt vann. Syntetiske midler reagerer nemlig lite eller ingenting i kontakt med kalk- og magnesiumsalter. Såpetensider reagerer derimot med saltene på en negativ måte. Bruk derfor såpe som inneholder syntetiske tensider og unngå bruk av såpetensider som for eksempel grønnsåpe. Det kan også være nødvendig å øke doseringen av midlene ved rengjøring med hardt vann.

 

Les også: 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as