Author Archives: Eline Berre

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Rengjøre, desinfisere og sterilisere

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss rengjøring, desinfisering og sterilisering. Steriliseringsmetoder, desinfisering før og etter renhold og hvordan man rengjør riktig er hovedpunktene.

 

Rengjøre

Ved å rengjøre på riktig måte klarer man å fjerne synlig skitt i tillegg de de aller fleste mikroorganismene og deres vekstmiljø.

Noen av kravene for riktig rengjøring er:

  • Å bruke rene kluter og mopper, altså bytte klut og mopp når de er synlig skitne.
  • At støv og skitt ikke blir virvlet opp under rengjøringen.
  • Lav restfuktighet på flater som er ferdigvasket.
  • Ikke skade overflaten, dvs. bruke metoder og midler som er egnet.

 

Les mer om hvordan man kan rengjøre best mulig her

 

 

Desinfeksjon før rengjøring

Man kan desinfisere både før og etter rengjøringen. Når man desinfiserer før rengjøringen er dette for å hindre at smittsomme, farlige stoffer sprer seg til de som vasker eller andre personer i nærheten. 

 

Flekkdesinfeksjon
Flekkdesinfisering vil si at man desinfiserer infiserte flekker, som for eksempel blod. Her er det viktig å bruke hansker.

Først samler man opp sølet med et fuktig papir eller cellestoff. Deretter fukter man et nytt papirhåndkle eller cellestoff med et desinfeksjonsmiddel som er egnet til smittestoffet man skal fjerne. Et cellestoff vil holde flekken fuktig mens desinfeksjonen ligger og virker. Når virketiden er over tar man til slutt å fjerner rester med en klut eller mopp.

 

Desinfeksjon
Ved desinfisering skal man ta desinfeksjonsmiddel blandet i vann på flater smittebæreren har vært i kontakt med, vannrette flater som kan ha blitt infisert og på synlige flekker og søl.

Etter at viketiden til desinfiseringsmiddelet er ferdig, kan man rengjøre på vanlig måte.

 

 

Desinfeksjon etter rengjøring

Man kan desinfisere etter rengjøring for å sikre at sluttresultatet blir hygienisk tilfredsstillende.

 

Desinfisere kjemisk
Når for eksempel innredning og utstyr kan komme i kontakt med lettbedervelig mat, kan det være nødvendig med desinfisering etter rengjøring.

 

Desinfisere med varme
Servise og materialer som blir brukt til håndtering av næringsmidler må etterskylles når de vaskes manuelt. Temperaturen på vannet man etterskyller med må være minst 80 grader.

 

Desinfisering av håndtak og brytere
Velger du flyttevask hos oss kan du være sikkert på at alle håndtak og brytere blir desinfisert etter vask. Dette skjer enten med desinfiseringskluter eller ved at vi spruter ferdigblandet desinfeksjonsmiddel på en ren klut. Vi desinfiserer også toalettet, på samme måte.

 

 

Steriliseringsmetoder

Sterilisering vil si å fjerne alt av bakterier. Utstyr som ikke må inneholde fremmedlegemer før bruk, for eksempel instrumenter til kirurgiske inngrep, må steriliseres.

 

Vanndampautoklavering
Vanndampautoavklaring er bruk av mettet vanndamp i 20 minutter ved 121 grader eller 5 minutter ved 134 grader.

 

Tørrsterilisering
Tørrsterilisering krever høyere temperatur og lengre tid enn vanndamp. Eksempler er 160 grader i 2 timer, 170 grader i 1 time eller 180 grader i 30 minutter.

 

Kjemisk sterilisering
Instrumenter og andre ting som ikke tåler høye temperaturer må steriliseres ved lavere temperaturer i egne autoklaver sammen med kjemiske midler. Egnet temperatur er 55-75 grader. Kjemiske midler som brukes er etylenoksid og formaldehyd.

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

utvasket leilighet

God flyttevask – Slik gjør du det

Posted on by

Gode råd til din utvask

 

Det å flytte trenger ikke å være bare-bare. Først skal man pakke sammen alt, flytte alt til det nye huset, pakke ut alt, innrede det nye huset og kanskje pusse opp litt. På toppen av det hele må man utføre en flyttevask i huset man flytter i fra. Men hvordan i all verden skal man få til en god nok flyttevask? Uten at de som flytter inn klager? Her får du noen tips.

 

Ta deg god tid
En flyttevask er en stor jobb. God tid er derfor nødvendig. Om du stresser deg gjennom det på et par timer er du nesten garantert et dårlig resultat. Sett gjerne av et par dager til flyttevasken, spesielt om du har bodd over flere etasjer.

 

Tak og vegger
Med mindre annet er avtalt, er tørrmopping av tak og vegger det som gjelder på flyttevask. Skaff deg noen tørrmopper av mikrofiber. De vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Start med å tørrmoppe taket. Vær spesielt nøye i hjørner og kanter, her samler det seg nemlig mye støv. Tørmopp deretter veggene. Vær også her ekstra nøye i kanter og hjørner. 

 

Kjøkken
Kjøkkenet er ofte det som tar lengst tid på flyttevasker. Her kan det hende du finner masse inntørket fett, som vanskelig lar seg løsne. Sterke midler og skuresvamper er ofte nødvendig for å få det helt rent. Husk å få med alle detaljer i skapene. Over, under, inni, skapdørene, under hver hylle i skapene, hjørner og kanter. Ingenting skal utelates, alt skal vaskes. Helt rent.

Når det kommer til stekeovn og kjøleskap kan det fort gå noen timer bare her. Ta gjerne sterke midler i stekeovnen og la det ligge  løse opp fastsittende smuss. Skur deretter med en svamp og tørk bort med papir eller engangskluter. Gjenta helt til ovnen er helt ren.

I kjøleskapet bør man ta ut alt av hyller og glass, for å så først rengjøre selve kjøleskapet innvendig. Rengjør deretter en og en hylle før du setter de på plass. Husk å avise fryser før vask. Slå også av kjøleskapet, gjerne en dag før det skal vaskes.

 

Bad
Bad er også noe av det som tar mye tid på en god flyttevask. Her skal både dusjkabinett, skap, speil, toalett og eventuelt badekar vaskes.

Sprut gjerne egnet vaskemiddel på dusjkabinetter og skrur det med en svamp. La såpen ligge og trekke inn en stund. Fjern deretter ved å skylle godt med vann fra dusjen. Tørk så dusjkabinettet helt tørt med en tørr klut. Når du er ferdig skal det ikke være igjen noen flekker eller smuss. I vanskelige hjørner som man ikke klare å nå med vanlig skuresvamp kan en tannbørste eller en damprenser brukes. Samme metode kan brukes på badekar, bare husk å fjerne alt støv med en tørr klut før du starter. 

Toalett bør vaskes med antibackservietter og papir. Når toalettet er helt rent, kan du putte litt klor i skåla. Dette vil bleke den nederste delen av toalettskålen og dermed gjøre toalettet ekstra innbydende.

 

Vindu
Det vanligste er å bruke nal, vaskepels, klut og vindusvask når man skal vaske vindu.

Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Avslutt med å fjerne søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

Noen ganger kan det være aktuelt med en teleskopstang for å nå vinduer. Da er  metoden med parallelle raster mest aktuell.

 

Soverom
Soverom er noe av det som tar minst tid på flyttevasker. Her er det kun tak, vegger, vindu og eventuelt noen skap. I skapene bør man bruke en tørr mikrofiberklut for å fjerne løst og tørt smuss. Bruk egnet rengjøringsmiddel for å fjerne fast søl og smuss. Husk også her at alle detaljer i skapet skal vaskes. Utvendig, innvendig, over og under. Husk også alle kanter, dørhåndtak og detaljer.

 

Gang
I gangen har du kanskje noen skap og/eller skohyller. Disse skal vaskes helt rene.

 

Gulv
Tilslutt må alle gulv vaskes. Start med å støvsuge hele huset. Ta deretter en fukrig mopp og egnet gulvvask. Om det ikke er så skittent kan det holde med kun vann på gulvet, og såpe kun på flekkene. Den enkleste måten å fjerne flekker på er å sprute på rengjøringsvann, la det virke en stund, for å så gni bort flekken ved å stå med en fot på moppen og gni frem og tilbake. Er gulvene veldig skitne kan det være aktuelt å vaske over de flere ganger.

 

Alt i alt er en flyttevask ganske krevende. Alt skal vaskes, helt rent. Du trenger selvfølgelig ikke å ta på deg denne jobben selv. Vi utfører nemlig flyttevasken for deg! Med vår 100% fornøyd garanti kan vi garantere at flyttevasken oppfyller de kravene som er satt.

 

 

Les også:

 

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Navn og begreper innen kjemi

Posted on by

 

For å kunne forstå den kjemien som er i renholdprodukter, er det viktig med litt grunnkunnskaper. I denne artikkelen skal vi derfor på en enkel måte ta for oss ulike navn og begreper i kjemien.

 

Atomer og grunnstoffer
Atomene er den minste byggesteinen i kjemien. Grunnstoffer består kun av en sort atomer. Det finnes over 100 ulike grunnstoffer, og absolutt alt i hele universet er bygd opp av dem. 89 av grunnstoffene er det som kalles stabile grunnstoffer. Ustabile grunnstoffer sender ut radioaktiv stråling og brytes på grunn av dette ned til andre grunnstoffer. Et eksempel er uran som brytes ned til bly.

 

Mindre atomer
Et grunnstoff har kun en sort atomer. Atomene kan derimot deles inn i mindre grupper: Protoner, nøytroner og elektroner. Se for deg at atomene har en kjerne bestående av nøytroner og protoner. Rundt denne kjernen går elektroner i en bane rundt, slik som planetene går rundt sola. Elektronene har negativ elektrisk ladning, mens protonene har positiv elektrisk ladning. Ladningene er like sterke. Et atom må ha like mange positive som negative ladninger for at det skal være et nøytralt atom. Nøytronene er elektrisk nøytrale.

 

Ioner
Atom som ikke er nøytralt kalles et ion. Ioner er altså elektrisk ladd, enten positivt eller negativt. En overvekt av elektroner vil føre til at ionet blir negativt ladd, mens overvekt av protoner vil gi en positivt ladd ion.

Frie ioner kan vanligvis bare oppløses i vann. Ioner spiller en stor rolle i hverdagen, spesielt under renhold.

 

Molekyler
Molekyler er bygd opp atomer. Atomene er altså byggesteinene i et molekyl. Ved å sette sammen atomer får man molekyler med andre egenskaper enn de grunnstoffene som er satt sammen.

Et molekyl er det samme som en kjemisk forbindelse. Et kjemisk stoff har man når man har såpass stor mengde av et stoff at man kan bruke det i praksis eller undersøke det.

 

Kjemiske bindinger
Bindinger med strenge regler for oppbyggelse er det som kobler sammen atomene. Kjemiske bindinger finnes i flere typer med ulik styrke. De viktigste typene er normalbindinger og ionebindinger.

Normalbindinger er den vanligste typen. De oppstår når atomene deler de elektronene rundt kjernen og dermed lager en slags fellessky av elektroner. For å forstå dette bedre kan man tenke seg at atomene i grunnstoffene har fra null til seks armer de kan binde seg sammen med. Ingen arm kan være ledig, da dette skaper ubalanse i antall protoner og elektroner. Ubalanse vil føre til at molekylet blir et ion.

Ionbindinger oppstår på grunn av tiltrekningen som ulikt ladede ioner har på hverandre. Et stoff med ioner som har motsatt ladning kalles salt. Et eksempel på dette er NaCI, altså natrium. Natrium er egentlig et metall. Rene metaller har ingen såkalte armer. En regelmessig struktur av atomkjerner med elektroner deles/svømmer fritt mellom kjernene. Det er på grunn av dette at metaller leder strøm såpass godt. Mister natriumatomet et elektron vil atomet få en positiv ladning og løses opp i vann.

La oss ta et eksempel i forhold til renhold. Klor er en gass. Klorgassen har formelen Cl2, noe som er den stabile strukturen. Atomet har en arm og vil dermed binde seg til et annet kloratom som såklart også har en arm.

 

Syrer, baser og pH-begrepet
pH-begrepet er sentralt innen renhold. pH-verdien forteller nemlig om væske vi bruker er sur eller basisk. Et surt stoff har evnen til å avgi H+ ioner når det løses opp i vann. Et basisk stoff kan ta opp denne typen ioner. Egenskapene til en syre kan med andre ord ikke komme til nytte uten vann.

pH-skalaen går fra 0 til 14. 0 er det sureste og 14 det mest basiske. Egenskapene til en væske er i høy grad bestemt av pH-verdien. Vær obs på at både sterke basiske og sure stoffer er etsende og kan ødelegge hud og øyne faretruende fort.

Her er noen eksempler på pH-verdien på enkelte stoffer:

  • Saltsyre, svovelsyre, salpetersyre = pH 0
  • Sitronsyre og eddik = pH 3
  • Mineralvann og brus = pH 4
  • Rent vann = pH 7
  • Ammoniakk = pH mellom 10 og 11
  • Kalkvann = pH 12
  • Klor = pH 12-13
  • Natriumhydroksid og natronlut = pH 14

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og kjemi

Kjemi og renhold

Posted on by

 

Hva er kjemi?
Vitenskapen om grunnstoffene, hvordan de bygger opp større enheter og hvordan atomer og molekyler reagerer med hverandre er det som kalles kjemi.

 

Renhold og kjemi
Når man rengjør bruker man i stor grad kjemi i praksis. Vi bruker nemlig kjemiske midler som er sammensatt av en lang rekke med stoffer. Når vi rengjør er det kjemiske reaksjoner som skjer på flatene hvor vi bruker rengjøringsmidler. Vi kan fort merke hva som er effektivt på hvilke type smuss og hvilke midler som er nødvendige for å få det rent.

 

Negative virkninger
En del kjemikalier skal absolutt ikke blandes, deriblant klor og salmiakk. En blanding av disse vil skape svært farlige gasser. Kjemikalier kan også påvirke helsen i negativ retning. Snikende allergier og etsende midler er noen eksempler.

 

Hva skal man velge?
Vi bruker nesten alltid et eller flere kjemiske midler når vi skal rengjøre. Hvilke midler som skal brukes må bestemmes ut i fra blant annet økonomi, hva slags tilsmussing vi skal få bort, hva underlaget tåler, sikkerhet, helse og ønsket resultat. Les mer om hvordan man rengjør best mulig her. 

 

Miljøvennlige produkter?
Det blir mer og mer fokus på miljøvennlige produkter, noe som utelukkende blir sett på som positivt. Men det er viktig å huske at naturen også gir oss en rekke stoffer som er allergifremkallende, kreftfarlige, helsefarlige og giftige. Man bør derfor alltid gjøre sin egen research på alle produkter, selv om de er miljøvennlige. Det er heller ikke noen vits i å bruke naturprodukter som rett og slett ikke fungerer bra og effektivt.

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialegenskaper - harde materialer

Materialegenskaper – harde materialer

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss egenskapene forskjellige flater har i forhold til renhold og vedlikhehold. I denne sammenheng er det en rekke ting som spiller inn:

Poretettheten
Åpne porer er både tyngre å rengjøre og har lettere for å feste til seg smuss. Tette porer på en overflate gir derimot et betraktelig lettere renhold.

Friksjon
Motstanden flaten gir når vi fører en mopp eller klut over den, er det vi her kaller friksjon. Flater med høy friksjon er enklere å rengjøre enn flater med lav friksjon.

Rengjøringsegenskaper
Hvilke rengjøringsegenskaper en flate har kan bestemmes av flere forskjellige faktorer:

  • Hvor lett smuss og flekker fester seg til overflaten og hvor enkelt det er å fjerne dem etterpå.
  • Hvor mye det vises at ting som smuss, vannskjoler og fingermerker setter seg på flaten.
  • Om flaten tåler vann eller ikke.
  • Hvilke rengjøringsmidler som flaten tåler og ikke tåler.

Kjemikalbestandighet
Flater som utsettes for en bestemt type tilsmussing må også tåle de kjemikalene som skal til for å fjerne denne typen smuss. Her er dusjkabinett et godt eksempel. Regelmessig rengjøring med sure midler er nemlig ofte nødvendig i et dusjkabinett for å fjerne blant annet kalk. Lim og fugematerialet i kabinettet bør dermed være både vannfaste og syrefaste. Lokaler med my tilsmussing av oljer og fett, er et annet eksempel. Slike overflater bør nemlig tåle blant annet sterke baser.

Varmebestandighet
Flater som det er nødvendig å vaske med varmt vann, må tåle varme.

 

Men hvilke materiealer er det som har og ikke har disse egenskapene? Her får du en kort oversikt over de vanligste materialene og lakktypene:

Sanitær, keramiske fliser og lignende
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ofte bra
Varmebestandighet: Ofte bra

Trevirke og kork
Poretetthet: Åpen
Friksjon: Relativt lav
Rengjøringsegenskaper: Relativt god
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Relativt god

Naturstein
Poretetthet: Tett
Friksjon: Varierer
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for syrer
Varmebestandighet: Bra

Betong, tegl, og terazzo
Poretetthet: Åpen
Friksjon: Høy
Rengjøringsegenskaper: Dårlig
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for syrer
Varmebestandighet: Bra

Laminat, vinyl og syntegummi
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Tåler ikke løsemidler
Varmebestandighet: Varierer

Linoleum
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Bra

Naturgummi
Poretetthet: Tett
Friksjon: Realtivt lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Tåler ikke løsemidler
Varmebestandighet: Raltivt bra

Alkydlakk
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Bra

Herdelakker
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Bra
Varmebestandighet: Bra

Lateksemulusjoner
Poretetthet: Tett
Friksjon: Relativt lav
Rengjøringsegenskaper: Relativt bra
Kjemikaliebestandighet: Bra
Varmebestandighet: Mykner ved oppvarming

 

Trykk på de forsjellige materialene for å lese mer om dem.
Trykk her for å lese mer om lakkerte flater.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialer som brukes i fasader

Materialer i fasader

Posted on by

 

 

I denne artikkelen får du oversikt over hvilke materialer som er vanlige å bruke i fasader. Klikk på materialene om du ønsker å lese mer om dem. 

 

Naturstein
Naturstein ble tidlige brukt som et byggemateriale. Nå brukes det mest som kledningsmateriale, både utvendig og innvendig.

Man utvinner naturstein som skal brukes til bygging ved sprenging eller kiling. Steinene blir deretter bearbeidet med saging, hogging, sliping og polering.

Vi skiller mellom to hovedgrupper når det gjelder naturstein: Blokkstein og skifer.

  • Granitt er en viktig blokksteintype. Norske granittyper er vanligvis grå og røde.
  • Syenitten har mørke, store feltspatmineraler og blir skinnende om den poleres.
  • Marmor og kalkstein er bergarter som er noe løsere. Dette fører til at polerte flater får begrenset holdbarhet utendørs. 
  • Skifter og heller blir mye brukt til sokkel- og veggkledning på fasader. Det finnes både kvartskifer og leirskifer. Kvartskiferen er den mest brukte og sterkeste av de to. Kvartskifer finnes i farger fra grålig til nesten svart. Skiferstein finnes som bruddheller med kanter som enten er hogde, klipte eller sagde.

 

Betong
Betong er et billig steinmateriale som brukes mye i fasader. Betongen må da pusses og eventuelt males med en maling egnet for mur.

Det finnes også murblokker av betong. Skal disse brukes til fasader er det gjerne  eksponert blokkmurverk av gjennomfargede betongblokker som brukes. Vannavisesende stoffer blir ofte tilført for å beskytte fasadene mot klimapåkjenninger.

 

Tegl
Tegl fremstilles ved at leire, sand og forskjellige tilsetningsstoffer brennes ved høy temperatur. Teglsteinene blir deretter sortert i fasadetegn og murtegl.

Fasadetegl tåler frost og må være uten skade på minst to av sidene. Den skal også være massiv eller ha gjennomgående hull vinkelrett på liggeflaten. Murtegl har derimot ingen krav om at overflaten skal være feilfri.

Poroton er en annen type teglstein. Denne typen er porøs og lett. Fremstillingen foregår nesten på lik linje som vanlig tegl, men det blir tilsatt små plastkuler. Disse plastkulene smelter under brenning slik at det blir mange små hulrom. I områder med mye slagrein bør Poroton som skal brukes til fasade pusses før bruk.

 

Keramiaske fliser
Keramiske fliser kan brukes som utvendig kledning på større bygninger. Tørrpressede, glaserte klinkerfliser er det som da vanligvis brukes. Dette er fordi de tar opp lite fuktighet og har meget god slitestyrke.

 

Tre
Tre er et av de mest brukte bygningsmaterielene i Norge. Til fasader brukes tre vanligvis til bolighus/hus med to-tre etasjer.

Cellulose og lignin er hovedbestanddelene i frisk tre. Bløte tresorter inneholder mest cellolose, mens harde tresorter inneholder mest lignin. Mens cellulose ikke forandrer seg stort over tid blir lignin mørkere etter som tiden går.

Harpiks, garvesyre og eteriske oljer er naturlige konserveringsmidler i tre. Svært holdbare treslag inneholder en stor mengde av disse stoffene.

Det er gran som brukes mest til fasader når det gjelder hus. På grunn av lite innhold av harpiks gir grana et godt feste til maling og beis. I trehusfasadene pleier det å være stående eller liggende panel som må beises, oljes eller males.

 

Aluminium
Elokserte eller lakkerte aluminiumsplater kan brukes til fasadekledning. For å gi overflaten ønsket struktur/profil blir platene ofte spesialpresset. Et stort pluss med aluminium er at materialet ikke påvirkes av oksygenet i lufta eller av regnvann.

 

Stål
På større bygg kan stålplater brukes som fasadekledning. Platene er ofte korrugerte. Dette vil si at de er presset i spesielle profiler slik at de blir enda stivere og slik at de ser fine ut.

Enkelte plater blir behandlet med rustbeskyttelse og plastbelegg. Ubehandlet stål vil etter hvert ruste, noe som gir fasaden en karakteristisk mørk, rustikk brunfarge.

 

Bygningsglass
Plater av bygningglass som er speilherdede kan brukes som fasadekledning. Det kan brukes både klart og farget glass.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Naturmaterialer: Miljø og helse

Naturmaterialer: Miljø og helse

Posted on by

 

 

Alle materialer er basert på naturlige råstoffer. Mange av naturmaterialene er derimot blitt bearbeidet og foredlet. Men hva har dette å si for helsa vår?

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Men det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Naturmaterialer som ferskt tre og bearbeidet materiale kan gi avgassing over lengre tid. Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og forsterker elektromagnetiske felter. Vi skal nå ta for oss  mest brukte naturmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Trykk på overskriftene og linkene for å lese ytterligere mer om hvert enkelt materiale.

Trematerialer
I Norge blir nye trær plantes når det hugges skog. Slik er det ikke i mange av de tropiske skogene. Når skogområdene på verdensbasis krymper trues de mest produktive og arktiske områdene på jorda. Det beste vi i Norge kan gjøre for å hindre svinn av for eksempel regnskogen er å ikke kjøpe tropiske treslag.

Produktet, produksjonsmetode, lim og overflatebehandling bestemmer avgassingen og mengden støv som kommer i ettertid:

  • Parkett av trelameller og finer – og sponplater limes ofte sammen av formalderholdig ureallim. Parketten gir dermed fra seg formaldehyd.
  • Treslaget, limtype og overflatebehandlingen bestemmer avgassingen fra heltre.
  • Sponplater produsert i nyere tid gir ikke fra seg nevneverdig mer formaldehyd enn naturlig tre.
  • Ubehandlet, nytt treverk gir fra seg flyktige organiske stoffer beslektet med tereptin. Hver enkelt tresort gir avgassing av ulike eteriske oljer. Enkelte personer kan dermed får en allergisk reaksjon, spesielt med treslag med sterk lukt som gran og furu.

 

Linoleum
Naturlige råstoffer som linolje, tremel, korkmel og harpiks er hovedvestandelene når det skal lages linoleum. En porefyllende grunnbehandling av enten PVC-plast eller akrylplast blir ofte lagt på etter produksjonen.

Selve produksjonen av linoleum skal verken være helse- eller miljøskadelig. Avgassing fra grunnbehandlingen kan derimot oppstå. Hvordan man rengjør og vedlikeholder linoleum vil i stor grad være avgjørende for den senere avgassingen. Mye vann og sterke basiske midler på ubehandlet linoleum vil for eksempel gi en plagsom og sur lukt.

 

Kork
Kork produsert uten PVC-belegg vil ikke gi noen helserisiko. Med et slitesjikt i PVC kan korken sammenlignes med andre vinylbelegg.

Limet som er brukt til montering, rengjøringsmetoder og vedlikeholdsmetoder vil i stor grad påvirke avgassingen fra korkbeleggene.

 

Naturstein
Eksempler på natursteintyper er marmor, granitt og skifer. Knust og malt grus, leire og sand er naturstein som brukes når det skal produseres bygningsmaterialer som betong og teglstein.

Når det produseres betong og keramiske fliser oppstår det støv. Dette støvet kan være forurensende. På grunn av at krom som brukes i betong kan føre til eksem når betongen ikke er ferdig herdet er det strenge regler for hvor mye krom som kan brukes i betongen.

Enkelte typer stein i betong kan avgi radongass. Stål i armerte betonggulv kan forsterke elektromagnetiske felt i bygget.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva påvirker behovet for renhold?

Hva påvirker behovet for renhold?

Posted on by

 

Det trenger ikke å være så lett å vite hvor stort renholdsbehovet faktisk er når man for eksempel skal  bestille fast renhold i et borettslag eller et kontorareal. Hvor lang tid kommer renholderne til å bruke? Hvor ofte bør de komme? Her får du noen faktorer som er med på å bestemme behovet for renhold:

  • Hvilke metoder som brukes under rengjøringen.
  • Hvilken type aktivitet som foregår i bygget. Det søles for eksempel mer rundt en kaffeautomat enn rundt bordene i en lesesal. Et pauserom som ligger ved en verkstedshall har større tilsmussing enn et personalrom på en skole.
  • Er bygget tilrettelagt for å hindre inntråkking av smuss? Gode tiltak kan være fast dekke utenfor inngangspartiet, avskrapningsrister og matter.
  • Hvor lett smuss fester seg på flatene i bygget.
  • Overflater som kamuflerer smuss har mindre behov for renhold enn lyse gulv, glass og laminatdører i sterke farger.
  • Hvor høye krav har du og andre som oppholder seg i bygningen til renholdskvaliteten? Skal det vaskes nøye gjennom alt hver gang? Eller skal kun det mest nødvendige vaskes? Skal det være 100% rent hele tiden eller holder det med renhold en gang i uka?
  • Økonomi. Har du eller bedriften god økonomi har dere råd til hyppig og godt renhold. Dårligere økonomi kan føre til at man må senke kravet til renholdet i den forstand at man for eksempel bare har råd betale for 1 time renhold hver andre uke.
  • Hyppig rengjøring fører til at man bruker mindre tid hver gang.

 

Trenger du regelmessig renhold i ditt hjem, borettslag eller bedrift?

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Utforming av inngangspartier - innvendig

Utforming av inngangspartier – innvendig

Posted on by

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet, kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra å komme inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet. I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan lage et best mulig innvendig inngangsparti – i forhold til renhold. Vi har tidligere tatt for oss det samme med inngangspartier utvendig, som du kan lese her.

 

Absorberende matter
En utvendig eller innvendig rist skraper sand og større partikler av skosålene. En absorberende matte som samler opp fuktigheten og finere smuss er smart å ha, etter rista.

Tekstilkvaliteten på matta avgjør hvor mye fuktighet som kan tas opp. Hvor godt matten tar opp smuss avhenger også av hvor tørr eller fuktig den er og hvor mye smuss som ligger i matta fra før av.

Mattene må regelmessig støvsuges og gjerne også renses i ny og ned.

Les mer om tepperens og utleie av tepperenser her.

 

 

Gulv
Gulvet i gangen og i korridorer bør bli regnet som en forlengelse av inngangspartiet. Velg et belegg med rustikk, grov overflate. Dette skraper og kamuflerer smuss. Velg i tillegg en farge som skjuler smusset mest mulig. Med smusskamuflerende farger ser gulvet fint ut lenge etter at det er vasket. Naturstein er et godt eksempel på et slikt belegg.

Dessverre er også en grov overflate tyngre å rengjøre enn glatte overflater. Hensiktsmessige metoder for renhold sørger derimot for at vi ikke får unødvendig belastning under vaskingen. Det at det tar lengre tid å rengjøre grove overflater henter vi inn ved at det blir mindre inntråkk av smuss i resten av bygget, slik at renholdsbehovet minker.

Det er også mulig å stoppe smusset med grove tekstile gulvbelegg eller grove tekstile fliser. Dette stanser effektiv søle og smuss fra å bli med videre inn i bygget. Vær obs på at regelmessig støvsuging og rens av tekstilgulvet da blir nødvendig.

Les mer om valg av tekstilteppe – tekstilbelagte gulv her

 

 

Dører
Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.

 

 

Vinduer
Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig vask er vanligvis nødvendig når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler foran vinduene.

Trenger du vinduvask?

 

 

Vegger
Fargene, mønstrene og mønsteret i veggene bør være slik at tilsmussingen skjules på best mulig måte, slik at man ikke trenger å vaske veggene ofte.

 

 

Heiser
Børstet stål er et vanlig og godt valg når det gjelder heisdører. Stor merkemotstand og høy slitestyrke gjør børstet stål til et utmerket valg. Fingermerker kan oppstå, men dette kan lett fjernes av et profesjonelt rengjøringbyrå.

Selve gulvene i heisen bør være i slitesterkt og smusskamuflerende materiale. Spalteåpningene som heisen har i hver etasje har også behov for regelmessig renhold. Skitne spalteåpninger er både stygt og driftsfarlig.

Trenger du trappevask/vask av inngangsparti i din blokk eller boretslag?

 

 

Møbler
I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene også bør være lette å flytte på , slik at renholdet blir lettere.

Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.

Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og fingermerker.

Les mer om valg av møbelstoff her

 

 

Blomster
Planter skaper miljø og trivsel, men det kan være lurt å gå for den kunstige versjonen. Riktig stell og tilstrekkelig med lys kan være krevende å få til. Ekstra støv og blad som faller av slipper man også om man går for kunstige planter.

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as