Betydningen av et godt inneklima

 

Ren luft og rent vann er forutsetninger for at mennesker skal kunne leve på jorda. Luften vi puster inn, sunn mat og sunn drikke er viktig for helsen vår, trivselen vår og yteevnen vår. Vanligvis velger man selv hva man spiser og drikker, men hva med lufta vi puster inn?

 

Vi puster automatisk, både når vi er våkne og når vi sover. Så lenge luften lukter vondt, er det sjeldent vi tenker over kvaliteten på den luften vi puster inn. Men likevel kan det være viktig å gjøre nettopp det, vi inntar nemlig ca. 15 kg luft, hvert eneste døgn. Til sammenligning inntar vi ca. 1 kg mat og 2 kg veske.

 

I dagens Norge er det avgassing fra bygningsmaterialer, forurensning fra mennesker, CO2, tobakksrøyk og radongass noen av de faktorene som kan påvirke inneklimaet i en negativ retning. I tillegg kan vi ha problemer med at forurensning fra lufta ute kommer inn i huset. Blant annet virvler trafikken opp støv og smuss.

 

De fleste som har gått på skole i det siste har nok merket at innelufta ikke er i nærheten av god nok. En konsekvens av dette er dårlig helse og nedsatt læreevne fra ung alder. Helsetilsynets handlingsplan for et godt inneklima forteller at ca. 40 % av Norges befolkning har hatt plager med allergi, astma, overfølsomhet eller andre luftveisplager. Dårlig inneklima kan i verste fall føre til kreft. Passiv røyking, radongass og asbest kan føre til lungekreft.

 

Et godt inneklima er altså alfa og omega. Det å sørge for et godt inneklima er viktig for at de som bruker bygningen skal holde seg friske. Det kan altså være lønnsomt hvis du som arbeidsgiver sørger for dette, i og med at de ansatte får mindre fravær. Det er også viktig for Norge sin framtid at det blir gjort noe med inneklimaet på skolene, slik at elevene slipper vondt i hodet, tung luft som fører til dårlig konsentrasjon og unødvendig fravær. Sist, men ikke minst, er det viktig at hver enkelt sørger for et så godt som mulig inneklima i sine egen hjem.

 

Les mer om de forskjellige faktorene og hva man kan gjøre for å bedre inneklimaet her: http://renholdtrondheim.org/faktorer-som-pavirker-innemiljoet/

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

grønt hus på hånd

Faktorer som påvirker innemiljøet

 

Innemiljø er viktig. Det er viktig for helsen vår, trivselen vår og vår yteevne. Inneklimaet er en betydelig del når det gjelder innemiljøet. Inneklimaet henger i stor grad sammen med fysiske forhold som vi kan påvirke. Vi skal nå ta for oss de forskjellige inneklimafaktorene og hva man kan gjøre for å bedre de forskjellige inneklimafaktorene.

 

Termiske miljøfaktorer

Romtemperatur: Generelt bør romtemperaturen for mennesker i arbeid være 20-22 grader. Jo tyngre og mer fysisk arbeidet er, jo lavere temperatur kan man ha i rommet. Ved lett arbeid er det anbefalt at temperaturen ligger mellom 19 og 26 grader, mens ved tungt arbeid er det anbefalt mellom 10 og 26 grader. For å finne den riktige romtemperaturen kan man bruke et termometer.

Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene:  Her bør temperaturforskjellen være mindre en 4 grader. Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene vil påvirke oppfatningen vi har om inneklimaet. Gulvtemperaturen bør være mellom 19 og 26 grader. Ved å bruke et mekanisk ventilasjonssystem, varmekabler i gulvet og termostater kan man på best mulig måte utjevne temperaturforskjellene.

Temperaturvariasjoner i inneluften i løpet av døgnet: Denne faktoren kan påvirke følelsen av velbehag. I løpet av døgnet bør temperaturforskjellen være mindre enn fire grader. For å få til dette er det behov for termostatstyrt oppvarming og/eller kjøling.

Forskjellen i strålevarme fra varme og kalde flater: Vår opplevelse av inneklimaet påvirkes også av denne faktoren, som kanskje har lett for å bli glemt. Temperaturforskjellen mellom varme flater (f.eks panelovn) og kalde flater (f.eks vinduer) bør være mindre enn 10 grader i hvert enkelt rom. Får å måle dette kan man bruke et spesialinstrument for varmstråling. Når det gjelder varmestråler fra taket, bør det kun være maks 5 grader i forskjell i forhold til andre flater. Er temperaturforskjellen større enn dette, vil det gi ubehag.

Solinnstråling: Når man jobber vil det være ubehagelig med solinnstråling. Det beste er å skjerme for sola med solavskjerming som utvendige persienner og markiser. Det kan også hjelpe med lyse innvendige gardiner. Varmereflekterende vinduer er også et alternativ, men det aller beste er førstnevnte.

Sterkt lys som gir reflekser og blending eller store kontraster: Denne faktoren vil også være ubehagelig for folk som jobber. For å få bukt på dette problemet går det ann å skjerme for kraftig dagslys med f.eks gardiner. På et kontor bør det være lysstoffrør som gir en lysstyrke på minst 500 lux på bordplaten, samtidig som den helst bør gi belysning på takflaten.

Trekk: Trekk i rommet en en medvirkende årsak til dårlig inneklima. Det er viktig å forebygge trekk fra vinduer ved å sette varmeelementer under alle vinduer, samtidig som man passer på at vinduet er tett. Ukontrollert ventilasjon bør også unngås. Det er derfor nødvendig at ventilasjonsanlegget reguleres slik at luftmengden i hver tilførselventil blir riktig. Ved lett arbeid bør lufthastigheten være under 0,15 m/s.

 

Atmosfærisk miljø

Luftfuktighet: For å unngå fuktskader bør den relative fuktigheten i et rom der vi oppholder oss være under 40 % om vinteren. Høy fuktighet kan skape vekst av mikroorganismer som kan være en medvirkende årsak til allergi og astma. Lav fuktighet fører derimot til økt fare for statisk elektrisitet i rom med tekstile gulvbelegg. For å redusere luftfuktigheten i et rom om vinteren er lufting noe som fungerer.

Følelse av tørr inneluft: Det at inneluften føles tørr kan skyldes støv, forurensning eller for høye temperaturer. For å unngå dette er det viktig med hyppig og bra renhold, i tillegg til kontroll når det gjelder romtemperatur.

Følelse av tung inneluft: Det at inneluften føles tung kan skyldes dårlig ventilasjon, høy temperatur og høyt CO2 innhold i luften. Bra ventilasjon, luftig og ikke for høy temperatur kan gjøre at luften føles mindre tung. Det er anbefalt å tilføre ca. 25 m3 frisk luft per person per time. Husk at varm luft kan gi en slags kortslutning, som fører til at friskluften legger seg under taket og trekkes ut, helt uten å ventilere oppholdssonen.

Pollen: Pollensesongen er plagsom for allergikere. For å unngå pollen i inneluften kan man bruke kontrollert ventilasjon med luftfiltre som stopper pollen.

Tobakksrøyk: Enkelt og greit; unngå å røyke inne. Unngå også å røyke der røyken kan trekke inn i huset. Ikke stå i døråpningen, nær ventilasjonsanlegget eller et åpent vindu.

Radongass: Enkelte bergarter i grunnen gir radioaktiv stråling i mange hus. Hvert år får 200-300 mennesker lungekreft grunnet radonstråling. Barn tåler strålingen dårligere enn voksne. Tetning mot grunnen og god ventilasjon reduserer påvirkningen fra radongass. Konsentrasjonen av radongass i inneluft bør være på under 200 becquerel per kubikkmeter.

Mikroorganismer: Enkelte mikroorganismer som sopp og bakterier kan utvikle sporer og giftige gasser. Pass på at det ikke er høy luftfuktighet eller lekkasjer som kan føre til at fuktighet  kan komme inn i bygningskonstruksjonen. De fleste mikroorganismer trenger nemlig fuktighet for å utvikle seg. God ventilasjon og luftig kan sørge for at luftfuktigheten ikke blir for høy.  Er uhellet ute, MÅ alle porøse materialer med myggvekst fjernes. Betong og andre faste materialer kan rengjøres med et soppdrepende middel. Aldri opphold deg selv eller andre i et hus med soppdannelse over lengre tid.

Fuktighet i bad og vaskerom: Ved å lufte god og ha god ventilasjon kan man unngå fukt i bad og vaskerom.

Husstøvmidd: Husstøvmidd kan framkalle allergi. Ekskrementene fra midden er det som skaper denne allergien. Midden trives godt i varme og fuktige miljø. Det finnes mange typer husstøvmidd, men den viktigste sorten lever av flass fra dyr og mennesker. Denne typen midd lever godt i soverom og i sengen. Ved kalde dager kan man lufte sengetøyet. Ved allergi kan det være nødvendig å fryse sengetøyet en gang i uken, da midden dør ved kalde temperaturer. Midd trives dårlig når luftfuktigheten er under 45 %. Det å holde luftfuktigheten under 40 % relativ fuktighet, er derfor viktig.

Støv og smuss: Effektiv rutinerenhold gjør at man kan vedlikeholde en god inneklimakvalitet. Husk også å rengjøre også høye vannrette flater med jevne mellomrom.

Støvsugere uten mikrofilter: Bruker man en støvsuger uten mikrofilter vil den spre små støvpartikler/allergener i inneluften. Det er mulig å montere et herpafilter på mange støvsugere. Dette filteret filtrerer utblåsningsluften fra støvsugeren slik at de små partiklene også blir fanget opp. Et sentralt støvsugeranlegg som blåser filtrert utblåsningsluft i det fri er også en mulighet. Et slikt anlegg vil ikke forurense innluften. Det å gå til innkjøp av en støvsuger med mikrofilter vil være en god investering.

Støvforbrenning i varmeovner: Lukkede varmeover med lav overflatetemperatur, i tillegg til regelmessig rengjøring av alle typer varmeelementer vil  redusere dette problemet.

Avgassing fra materialer: Velger man materialer som har lav avgassing og som ikke lukter vondt kan man unngå vond lukt og dårlig inneklima. God ventilasjon er også et must.

Avgassing fra maling: Det er mange ting man kan gjøre for å unngå malingslukt som kan inneholde skadelige gasser. Først og fremst må man aldri la en spedbarn oppholde seg i et nymalt rom. La generelt malingen tørke godt før rommet tas i bruk. Under selve malingen bør man bruke få malingstrøk på underlag som ikke suger. Det er også smart å legge malingen til en tørr årstid. Da kan vinduene holdes åpne for å lufte, og malingen vil tørker fortere.

Støvdepoter: Støvdepoter er også kjent som støvsamlende flater. Disse flatene kan ved dårlig renhold tilføre inneluften ukontrollerte mengder med støvpartikler ved aktivitet i rommet. Ved bygging av hus bør man unngå unødvendige vannrette og loddrette innredningflater og ved innredning unngå hyller og tepper som avgir støv. Det er slike steder som blir støvdepoter, noe man bør ha minst mulig av.

Avsondring fra mennesker og husdyr: Tro det eller ei, dårlig hygiene påvirker inneklimaet på en negativ måte. God hygiene med regelmessig kroppsvask vil forebygge dette.

Lukt fra parfyme, kjemikalier, bonemidler og rengjøringmidler: Folk tenker kanskje ikke over det, men lukt fra nevnte produkter er plagsomt for allergikere. Små doser parfyme bør være tilstrekkelig, ingen trenger å lukte deg fra andre siden av bussen. Rengjøringsmidler uten parfyme, er et godt valg for inneklimaet. Det bør jo uansett være så rent at man ikke “trenger” å skjule lukt med parfymerte produkter.

 

Akustiske miljøfaktorer

Støy: Støy er en påkjenning som kan skade hørselen vår. Har man mulighet, er det smart å dempe lyd og isolere mot støy. I kontorområder bør støyende maskiner plasseres i rom der det ikke er faste arbeidsplasser. Er man nødt til å jobbe i rom med høyt støynivå, må man bruke hørselvern der det er mulig. I barnehager og lignende kan man sette opp lydputer som demper støy og dele opp dagen slik at det ikke er for mange barn sammen på et lite areal. Flere voksne per barn og større plass vil mest sannsynlig også hjelpe.

Dårlig akustikk: Dårlige lydforhold kan gi ubehag. Ommøblering kan gjøre akustikken bedre. Om ikke er det ofte nødvendig med bygningsmessige forandringer.

 

Aktiniske miljøfaktorer

Elektriske felt, TV, datamaskiner og kraftledninger: Stråling er noe vi får mer enn nok av i dagens samfunn. Ved å jorde elektriske apparater, vil elektriske felt påvirke inneklimaet i mindre grad. Legger man elektriske ledninger i jordede kabelrenner fjernes elektriske felt. Stråling fra dataskjermes kan reduseres ved å velge skjermere med lave verdier på de elektriske feltene. LCD-skjermer er et godt alternativ, og det er også mulig å montere et jordet skjermfilter på datamaskinen.

Statisk elektrisitet: Det kan være ubehagelig med statisk elektrisitet. Jording av elektriske apparater, ledende gulvbelegg og det å bruke ledende såler gir mindre statisk elektrisitet. Ved å øke luftfuktigheten (som fortsatt likevel bør være under 40% om vinteren), eller bruke et antistatisk middel på overfaltene kan man redusere ubehaget.

Kontormaskiner: Maskiner som forurenser bør være på egne rom som er godt ventilert.

 

Psykososiale miljøfaktorer

Hvordan man har det sammen med menneskene rundt seg, er viktig for et godt innemiljøet. Det å være inkluderende, imøtekommende og generelt snill med mennesker rundt seg er viktige egenskaper som skaper gode arbeids- og skoleforhold.

 

Estetiske miljøfaktorer

Omgivelsene og den fysiske utformingen av arbeidsplassen, hjemmet og på skolen påvirker innemiljøet. Trives man med hvordan det ser ut rundt seg kan det for mange være enklere å trives på generell basis. Det er viktig å snakke sammen om hvordan man opplever omgivelsene. Er det mulighet for å flytte eller tildekke objekter som irriterer noen? Kan det hjelpe å skifte farge på gardiner, vegger, gulv og utsmykking? Kom med forslag og hør på hva de andre har og si, slik at man sammen kan skape et best mulig estetisk miljø.

 

Som vi ser er det mange faktorer som påvirker innemiljøet i et bygg. Ved å finne ut hvilke faktorer som påvirker innemiljøet negativt, er det mulig å gjøre noe for å forbedre innemiljøet. Ofte er det slik at personer som ikke trives i et lokale eller en arbeidssituasjon, opplever et dårlig inneklima som mer negativt enn de som trives godt. Det å i første omgang løse konflikter og prøve å bedre de mellommenneskelige er viktig. Deretter kan man vurdere hva som kan gjøres med de fysiske inneklimafaktorene.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dårlig inneklima, hva skyldes det?

 

De fleste liker et innemiljø der ventilasjonen gir tilstrekkelig luft uten å gi trekk, når lufta inneholder minimalt med forurensning og lufta har riktig temperatur og fuktighet, samtidig som det ikke er sjenerende mye støy og varmestråling. Men hva skyldes et dårlig inneklima? Hva er symptomene? Hvilke plager og sykdommer kan man få på grunn av dårlig inneklima?  

For å ha et godt innemiljø kreves det riktig renhold, god ventilasjon og fin kontakt med andre. Men hva er det som får oss til å oppleve innemiljøet som dårlig? Her er noen eksempler på faktorer som skaper dårlig inneklima:

  • Dårlig ventilasjon
  • For lite tilførsel av frisk luft og trekk
  • Tobakksrøyk
  • Dårlige, eller ingen luftfiltre
  • For lave eller høye temperaturer
  • For høy eller lav luftfuktighet
  • Støy som blir oppfattet som sjenerende
  • For mye strålevarme grunnet manglende solavskjerming
  • Partikler fra dyrehår og midd
  • Avgassing fra byggematerialer
  • Sopp og råte. Sopp gir fra seg både sporer, organiske gasser og giftstoffer

 

Uteluften kan også påvirke innemiljøet:

  • Lufttemperaturen ute og en bygning som ikke er tett, noe som kan skape trekk.
  • Uteluft som inneholder støv, eksos og pollen. Denne uteluften kan komme inn naturlig eller mekanisk gjennom ventilasjon med dårlige filtre. Det kan være smart å plasserer luftinntakene på taket, da det der det er minst forurensning.

 

Det varierer hvordan det oppleves med forskjellige varianter av dårlig inneklima. Symptomene vil også variere fra person til person. Men de vanligste symptomene som kommer av dårlig inneklima er:

  • Hodepine
  • Kvalme
  • Svie i øyne og øyekatarr
  • Sår hals og heshet
  • Slapphet
  • Kløe i hud, hals, nese og øyne
  • Tørr hud, utslett
  • Tretthet
  • Konsentrasjonsproblemer
  • Svimmelhet
  • Tett nese
  • Tung i hodet
  • Tørre slimhinner
  • Tørste

 

Dårlig inneklima over tid kan gi plager og sykdommer. Vanlige plager og sykdommer som kan skyldes dårlig inneklima er:

  • Luftveisinfeksjoner
  • Hoste
  • Allergi
  • Astma
  • Bronkitt
  • Eksem
  • Uopplagthet
  • Uro
  • Irritabilitet
  • Muskel- og leddsmerter
  • Lungesykdommer
  • Kreft

 

Det å holde det rent og støvfritt gjør inneklima bedre. Et godt renhold som fjerner støv og smuss til riktig tid, også på høye flater vi ikke kan se, gir mindre oppvirvling av støv og smuss. Det finnes også ting man absolutt ikke bør gjøre når det gjelder renhold:

  • Bruke polish som blir til fint støv når den slites
  • Bruk av rengjørings- og bonemidler med stygg og varig lukt
  • Støvsuging med støvsuger uten mikropartikler. De fine partiklene vil da bli blåst rundt omkring i rommet.
  • Andre rengjøringsmetoder som virvler opp støv
  • Rengjøre med våt metode uten å tørke godt opp kan føre til økt avgassing fra byggematerialer.
  • Å rengjøre for sjeldent.

Gjør man noe av dette vil det rett og slett være en dirkete årsak til dårlig inneklima.

 

Som vi ser er det ganske viktig dette med inneklima. Det å oppholde seg i et dårlig inneklima over tid er noe vi alle bør unngå. Det å ha kunnskaper om hvordan man skaper et godt inneklima er et «must», så del gjerne videre.

 

Les også:

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

inne i en barnehage

De viktigste miljøfaktorene

 

Termisk miljø

Termisk miljø registreres som varme eller kulde i et rom, og også som trekk. Det er forskjellige måleinstrumenter man kan bruke for å måle det termetiske miljøet på:

  • Termometer: Måler lufttemperatur og varmestråling ved å vise grader fahrenheit eller celsius
  • Hygrometer: Måler luftfuktigheten. Et hygrometer viser den relative fuktigheten i prosent.
  • Anemomenter (trekkmåler): Måler luftbevegelsen ved å måle lufthastigheten i meter/sekund. Man kan også bruke røyk og en klokke.

Det man selv kan gjøre for å holde det termiske miljøet ved like er å sørge for at varmeelementene blir rengjort regelmessig slik at man er med på å øke varmeangivelsen i rommet. Samtidig blir støv som eller ville blitt virvlet opp i luften, fjernet.

 

Atmosfærisk miljø

Atmosfærisk miljø registreres som god eller vondt lukt, tørr luft, støvpartikler og forurensning av luften. Vi kan måle det atmosfæriske miljøet, selv om det er vanskelig å kartlegge alle faktorene som påvirker luftkvaliteten.

  • Partikkelteller: Måler støvmengden i luften. En partikkelteller registrerer antall partikler av forskjellige størrelse per volumenhet. Det er også mulig å bruke en pumpe og filter for å måle støvmengden.
  • Det er også mulig å måle konsentrasjonen av CO2 i inneluften, visse organiske gasser og konsentrasjonen av soppsporer.

Det man kan gjøre selv når det gjelder f.eks valg av materialer i bygninger er å legge en prøve av materialene i en tett beholder. Det kan være et glass med tett lokk eller lignende. Deretter lar man materialet stå i romtemperatur i 12-24 timer. Når man så åpner beholderen, kan man vurdere om lukten fra materialprøvene er slik at vi vil velge å bruke noen materialer fremfor andre.

For å holde det atmosfæriske miljøet best mulig er det viktig å fjerne avfall som kan lukte, i tillegg til støv og smuss som kan virvle opp.

 

Akustisk miljø

Det akustiske miljøet (lyd, støy) har med hørselen vår å gjøre. Man kan måle det akustiske miljøet med en lydmåler i desibel eller måle etterklangstiden.

Når man rengjør kan det fort bli et dårlige akustisk miljø på grunn av støy fra støvsugere og lignende. Det kan derfor være viktig å finne utstyr som lager minst mulig støy.

 

Aktinisk miljø

Det aktiniske miljøet er strålemiljøet rundt oss. Lysstråler registrerer vi med øynene. Når det gjelder elektriske og radioaktive stråler må det måles med måleapparater:  

  • Lysmåler: Måler lys med måleenheten lumen eller lux
  • Geigerteller: Måler radioaktivitet, som oftest med måleenheten Bq
  • Voltmeter: Måler elektriske og magnetiske felt med måleenheten volt (V)
  • Amperemeter: Måler også elektriske og magnetiske felt, men måleenheten her er ampere (A)  

Det er viktig å passe på at man har et egnet lysnivå etter hva man holder på med. Det å rengjøre lysarmaturer og reflektorer øker det aktinske miljøet.

 

Mekanisk miljø

Det mekaniske miljøet kan vi registrere med kroppen, og da spesielt synet og hendene. Det mekaniske miljøet påvirker ergonomi og sikkerhet. Man kan selv kjenne på fysiske objekter å se det mekaniske miljøet, men det kan også måles:

  • Metermåler eller optisk måleinstrument: Måler innredningen og utformingen av lokaler med måleenhetene meter, desimeter eller centimeter.

Ved å holde overflater rene, påvirker man det mekaniske miljøet på en god måte.

 

Psykososialt miljø

Det psykososiale miljøet er det vi opplever med alle sanser. På en skole er foreksempel kontakten med medelver og lærere en viktig del av det psykososiale miljøet. På jobb er det viktig med et godt forhold til kollegaene og sjefen, viktig for å ha det bra.

Det man selv, og alle generelt, bør gjøre for å bevare et godt psykososialt miljø er å være grei mot de rundt seg, i tillegg til å ta opp problemer med den det gjelder i stede for å baksnakke personene til andre. Mobbing og utestenging er noe som må slås hardt ned på og må på ingen måte aksepteres.

For å måle det psykososiale på f.eks en arbeidsplass eller en skole kan man ha anonyme undersøkelser med spørmål som får fram hvordan folk egentlig har det på skole/jobb.

 

Estetisk miljø

Vi har et godt estetisk miljø når lokalene er utformet slik at man ser på miljøet som noe positivt. Innredning, utsmykking, farger og renhold er viktige faktorer. Liker man det rundt seg, både i hjemmet og på jobb lever man i et mye bedre estetisk miljø enn om man ikke trives i omgivelsene.

Det man selv kan gjøre om man ikke trives med hvordan det estetiske miljøet er på jobb, kan man komme med forslag til endringer eller f.eks gjøre det koselig rundt kontorpulten. Hjemme kan man bruke kreativitet til å tenke ut hvordan man kan gjøre det best mulig med den plassen og ressursene man har.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Lovboken

Regelverk og normer: Inneklima, støy og lys

 

De fleste har kunnskap om at det er en nær sammenheng mellom arbeidsmiljø og helseproblemer. Det mange kanskje ikke tenker over er at det også er en nær sammenheng mellom boligforholdene og helseproblemer.

Den kunnskapen vi har når det gjelder sammenhengen mellom helseproblemer og arbeidsmiljø, boligforhold og det som hver enkelt person velger å utsette seg for, har til en viss grad kommet til uttrykk i utformingen av norske lover og forskrifter. Men hvor finner man disse lovene?

 

Krav til inneklima og luftkvalitet:

Arbeidsmiljøloven:

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v.:

Lov om vern mot tobakksskader:

  • Forskriften om røyking på restauranter og andre serveringssteder, internkontroll m.v

 

Normer for inneklima og luftkvalitet:

  • Veiledning til byggeforskrift (DSB): http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Veiledning-til-Byggeforskrift-1987_Rett-og-slett/

Lovene lister opp viktige klimafaktorer og krever “tilfredsstillende” forhold. Ved å se på normene kan kan vi finne retningslinjer som hjelper oss å vurdere hva som er tilfredsstillende i i form av temperaturgrenser, ventilasjon, forurensinigskonsentrasjon osv.

 

Krav som gjelder støy og støyforhold:

 

Normene for støy og akustikk:

  • § 8-42 Beskyttelse mot støy (DSB): http://oppslagsverket.dsb.no/content/arkiv/plan-bygg/Veiledning-REN-til-forskrift-om-krav-til-byggverk-(TEK)-2-utgave/9/16/

 

Kravene til belysning og dagslys:

 

Normene for belysning:

 

Det kan være viktig å huske at mange inneklimaproblemer skyldes mangler og feil i det tekniske anlegget. Mangelfullt eller feil renhold kan også gi dårlig inneklima. Både forholdene under byggetiden når bygget er tatt i bruk, har noe å si.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as.

Ullteppe

Viktig å vite om vasking av ull

I denne artikkelen tar vi for oss hva forskjellig typer ull er laget av og hvordan de skal vaskes.

 

Saueull

Saueull er det vi bruker oftest når det gjelder ull. Saueulla er elastisk og krøller seg relativt lite. Den kan tøyes 25-35 % av sin egen lengde uten å ryke. Men ull er derimot svakere i våt tilstand, noe man må tenke over når man strekker et vått ullplagg.  

Alt av ull kan krympe når det vaskes, så det er viktig at ull vaskes rett. Strikkede ullplagg må vaskes med mye vann ved 30-35 grader, med et nøytralt vaskemiddel. Press vannet gjennom plagget. Pass på å ikke gni, ulla har nemlig lett for å tove. Etter vask presser du vannet ut i et håndkle, for så å legge plagget på bordet og strekke det i fasong.

Ull som derimot er antikrympebehandlet eller atioverbehandlet kan vakses i maskin med ullvaskprogram. Disse tekstilene er tydelig merket med maskinvaskbar eller superwash.

 

Mohair

Mohair er laget av ulla fra angorageit. Den har fin glans, og tover seg ikke like lett som saueull. Den krøller seg derimot lettere. Mohair vaskes som saueull, men tåler ikke like hard pressing.

 

Kasjmir

Kasjmir er ull fra kasjmirgeit. Denne ulla er ekstra finfibret og bløt, og kan bli tovet under vask. Vaskses som saueull.

 

Angora

Angora er laget av pelsen fra angorakanin. Pelsen er finfibret og bløt, nupper seg lett og røyter. Angora vaskes som saueull.

 

Kamel

Kamel toves mindre enn saueull under vask. Brukes for det meste til spesialartikler og medisinsk bruk, men også til frakker og kåper. Kamel vaskes enten som saueull eller renses kjemisk.

 

Vikunja

Vikunja er en del av kamelfamilien og regnes som verdens fineste ullfiber. Vaskes som saueull.

 

Guanako, lama og alpakka

Alle er en del av kamelfamilien. De har lange fibre, men er ikke like elastisk som saueull. Guanako, lama og alpakka brukes til grovere strikkevarer. Vakses som saueull.