Stress på jobb

Stressfaktorer i arbeidslivet

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss stressfaktorer i arbeidslivet, og hvordan man kan forebygge disse.

Stress er et begrep som blir brukt og misbrukt i mange sammenhenger. En ubalanse mellom det jobben krever og det vi kan eller er villig til å yte, er det som er kjernen til stress i arbeidslivet. Trivsel på jobb har høy sammenheng med en fin balanse mellom de kravene som stilles, egne ferdigheter og ambisjoner. Dersom man mangler denne balansen, kan det fort føre til stress.

Litt stress, som i press og belastning er stimulerende i en normal arbeidssituasjon. Det er når man over lengre tid har et for høyt stressnivå at psykiske og fysiske problemer oppstår. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på stressfaktorer i arbeidslivet:

For lite tid til å utføre oppgaven godt nok
Har man for lite tid til å utføre jobben godt nok, vil man kanskje føle på en slags utilstrekkelighet. Det kan tære på den faglige stoltheten og samvittigheten.

Mangel på opplæring
Mangler man opplæring, får man kanskje følelsen av å utføre arbeidet på en klossete eller feil måte.

Mangel på anerkjennelse
Det å ikke få tilbakemelding når man gjør en god jobb, kan være belastende. Det kan også være viktig å få tilbakemeldingene med en gang, og ikke noen månederer senere.

Man blir ikke sett og hørt
Når man har jobbet i en bedrift lenge, har man kanskje mange gode forslag å komme med. Men hva om ingen spør eller tar det du sier til ettertanke? Dette kan føre til at man ikke føler seg anerkjent på jobben.

Mye ansvar, men lite myndighet
Se for deg at du har ansvar for utstyret og forbruksmateriell, men ikke myndighet til å bestille nytt når det er tomt. Det å ha ansvar for noe, uten å kunne påvirke resultatet føles som regel ikke godt.

Ulike mål og verdier
Hver ansatt kan ha ulike mål og verdier, noe som kan føre til at man ikke kommer så godt overens. Det er viktig at lederen sier klart i fra hvilke mål bedriften jobber mot, og får alle til å jobbe mot disse målene.

Lite kontroll over det ferdige produktet
Dersom man gjør grovarbeidet på et prosjekt, mens en kollega fullfører det, har man ikke helt kontroll over det ferdige produktet. Og hvem får skylda hvis det ikke blir godt nok?

Dårlig fysisk arbeidsmiljø
Et dårlig fysisk arbeidsmiljø går utover psyken. Det kan for eksempel være gammelt utstyr, trange lokaler og dårlig inneluft.

 

 

Forebygging av stress

For å forebygge stress må man gå inn i de situasjonene som skaper stress, for å så eliminere eller forbedre dem. Skal man se på det store bildet er det viktig å fordele arbeidsoppgavene slik at de ansatte får oppgaver som passer deres forutsetninger, ferdigheter og ønsker.

Det er fire hovedgrupper som er med på å forebygge stress:

  • Kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon.
  • Faglig og personlig utvikling.
  • Mulighet for kontakt med andre.
  • At man opplever arbeidet som meningsfylt og verdsatt.

 

Les også:

 

Kilde:

Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kontorlandskap med planter

Organisatorisk og psykososialt arbeidsmiljø

 

At det er viktig å trives på jobben, er det ingen tvil om. Men hva er forskjellen på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø? Hva sier loven angående psykososiale arbeidsforhold? Og hva blir konsekvensene av et dårlig arbeidsmiljø?

 

Psykososiale arbeidsbetingelser  

  • Handler i hovedsak om de mellommenneskelige forholdene på en arbeidsplass og form og innhold i disse.
  • Dreier seg om hvordan arbeidet er organisert, ledet og tilrettelagt.

 

Organisatoriske arbeidsbetingelser

  • Handler om de generelle kravene til arbeidsbetingelser, noe alle bedrifter må følge.
  • Legger føringer og danner en ramme for den generelle arbeidsmiljøet.

 

Psykososiale forhold regulert av loven

  • Integritet og verdighet: Et krav om respekt for den ansatte sin egenverd.
  • Kontakt og kommunikasjon: Man skal så langt det er mulig, ikke jobbe alene. Man skal prøve å i hovedsak ha det slik at de ansatte har kontakt med andre mennesker på jobb. Man skal også ha mulighet til å tilkalle hjelp og støtte i kritiske eller vanskelige situasjoner.
  • Trakassering: Arbeidsgiver skal sørge for at forholdene ikke ligger til rette for trakassering på arbeidsplassen.
  • Vold og trusler: Arbeidsgiver skal beskytte de ansatte mot vold og trusler, så langt det er mulig.

 

Konsekvenser av et dårlig arbeidsmiljø
Dårlig arbeidsorganisering kan føre til stress, samarbeidsproblemer og konflikter. Har man over lengre tid et dårlig arbeidsmiljø kan flere ende opp med å bli utbrent. Dette fører igjen til et høyt sykefravær og gjennomtrekk av personale. Psykiske belastninger kan også føre til eller forverre fysiske belastningslidelser som ryggplager og hodepine.

 

Les også:

 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

https://www.arbeidstilsynet.no/tema/psykososialt-arbeidsmiljo/

 

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: