Category Archives: Materialer og miljø

Bygningsavfall

Bygningsavfall: Gjenbruk, destruksjon og spesialavfall

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss sortering, gjenbruk, destruksjon, merking, spesialavfall og miljøansvar når det gjelder bygningsavfall.

 

Sortering
Sortering er viktig, også når det gjelder bygningsavfall som bygningsmaterialer, inventar og innredning. Sorter glass, papir og metall hver for seg, før du kaster det på nærmeste gjennvinningsstasjon. Avfall som inneholder den skadelige giften PCB skal sorteres som spesialavfall. Man kan finne PCB i bygningsglass med isoleringsglass som er produsert mellom 1965-1975. I samme tidsrom finnes ble det også laget plast, betong, fugemasse og maling med PCB.

 

Gjenbruk
Før du kaster noe, kan det være smart å prøve å selge eller gi det bort på sider som finn.no eller andre “kjøp og salg” sider. Det går også ann å selge ting som vinduer, dører og gulvbelegg, enten på finn, eller til butikker som tar i mot dette.

 

Destruksjon
Hvis du likevel har noe du må kaste er det viktig å ta noen forholdsregler. Det er ikke lenger slik at man bare kan brenne avfallet. På grunn av overflatebehandlingen som ofte blir gjort, selv på naturmaterialer, vil brenning føre til utslipp av skadelige gasser. Mange kunststoffer kan ikke bli brutt ned av mikroorganismene. Så hva skal man gjøre?

 

Det er fullt mulig å finne forskjellige firmaer som tar av seg kasting av byggemateriale. Det finnes også gjennvinningsstasjoner der man kan kaste enkelte byggematerialer til destruksjon eller gjenvinning.

 

Merking
Alle typer bygningsmateriale skal merkes med hvordan de skal behandles, både under bruk og som avfall. Det skal være klart og tydelig merket om varen kan resirkuleres eller destrueres og også hvordan. I tillegg skal det stå om man kan brenne varen trygt eller ikke og om den avgir skadelige stoffer ved oppløsning i naturen.

 

Spesialavfall
Spesialavfall er miljøfarlig avfall som kan føre til forurensning eller skader på mennesker og dyr. Slikt avfall skal ikke under noen omstendigheter leveres inn sammen med vanlig restavfall. Her er noen eksempler på spesialavfall:

  • Oljeprodukter.
  • Batterier som brukes i klokker og kameraer.
  • Rester fra plantevernmidler.
  • Maling, lakk, lim og trykkfargeavfall.
  • Etsende stoffer.

 

Miljøansvar
Vi har alle et miljøansvar. Forsvarlig bruk og utnyttelse av naturressursene i tillegg til å ikke forgifte jorden med helseskadelige og tungt nedbrytbare stoffer er en stor del av det ansvaret. Det er derfor viktig å velge overflater som belaster miljøet minst mulig både under produksjon, bruk og destruksjon. Husk også å:

  • Hindre at det oppstår avfall.
  • Redusere mengden av skadelige stoffer i avfall.
  • Gjenbruk av mest mulig avfall. Husk alltid å pante!
  • Materialgjenvinning. Det vil si gjenvinning av blant annet glass og papir.
  • Utnytte energien i avfallet.
  • Behandle avfallet forsvarlig.

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Kunststoffer: Miljø og helse

Kunststoffer: Miljø og helse

Posted on by

 

 

Alle typer materialer er basert på naturlige råstoffer. Kunststoffene, også kalt syntetiske stoffer, minner likevel lite om de stoffene vi kan finne naturlig. På grunn av at kunststoffer er billigere i produksjon enn naturstoffene blir syntetiske stoffer mer og mer brukt, spesielt i industrialiserte land. Men hva har dette å si for helsa vår? Og hvordan påvirker det miljøet rundt oss? Det skal vi se nærmere på nå.

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og tekstilfibrer, gir vekstvilkår for mikroorganismer, og er vanskelige å rengjøre. Vi skal ta for oss noen av de mest brukte kunstmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Plast
Det finnes et stort utvalg av materialer i plast. PVC-plast, dørblad i plastlaminat, laminatplanker eller syntetisk gummibelegg på gulv og plaststoler er noen av dem. I tillegg er det vanlig å beskytte andre materialer med en plastfilm.

  • Enkelte mener av PVC-plast kan virke negativt på ozonlaget vårt, fører til kreft og endringer i arveanleggene.
  • Avgassing av myknere kan forekomme fra produkter laget av myke plasttyper. Dette gjelder spesielt nye produkter.
  • Hard plast kan være allergifremkallende før den er ferdig herdet. Dette gjelder om plasten er framstilt av epoksy.
  • PVC-plast som når en temperatur på 180 grader, ved for eksempel brann vil avgi en rekke gasser. Tilfører man vann eller hvis det er høy fuktighet i luften vil belegget danne en etsende saltsyredamp.

 

Lim
Formalin er hovedbestanddelen i mange av limsortene som blir brukt til montering av bygningsmaterialer. Limet består av en forbindelse mellom urea og formaldehyd og blir derfor kalt ureaformaldehyh-lim.

Formaldehyd irriterer luftveiene og kan føre til både astma, allergi og hodepine. Om man lufter godt kan man fjerne avgassingen fra formaldehyden betraktelig i løpet av noen få måneder. Avgassingen er etter noen år minimal. Det er regler for hvor mye formaldehyd som er tillatt i byggematerialer, men terskelen for stoffet er meget individuell.

 

I tillegg til formaldehyd har vi også en rekke andre limtyper som brukes sammen med byggematerialer:

Kaseinlim er fremstilt i pulverform og er en type kaldlim. Limet kan brukes i temperaturer ned til 5 grader. Laminering av limtre til innendørs bruk er et av bruksområdene til kaseinlim. Giftstoffer som natriumflorid finnes i limet, noe som gjør det svært farlig om noen skulle finne på å spise det. Limet inneholder også en del kalk som kan føre til hudirritasjoner.

 

PVAC-lim er et lim med råolje som basisråvare. PVAC-lim er egentlig en forkortelse for polyvinylacetat-lim, men kalles også hvitlim, vinyllim og snekkerlim. Det finnes tre typer PVAC-lim. Innendørs lim, utendørs lim og lavtemperqaturlim. Limet er verken helsefarlig eller brannfarlig. Herderen som blir brukt til kaldtvannfast PVAC-lim kan derimot være både sterk og sur og inneholde klorforbindelser. Vask derfor godt om du får limet på for eksempel hendene.

 

Kontaktlim er et lim som brukes mye til liming av laminat, kork og vinylplast mot tre eller trebaserte materialer. Limet finnes både som løsemiddelbasert og vannbasert. Vær oppmerksom på at eksplosjonsfaren er høy for løsemiddelbaserte kontaktlim. Vær også oppmerksom på at avgassingen fra løsemiddelbasert kontaktlim er skadelig for det meste av organer i kroppen. Skal man likevel velge å bruke dette er god ventilasjon svært viktig. Vannbasert kontaktlim er derimot verken brannfarlig eller helseskadelig.

 

Maling/lakk
Løsemiddelbaserte malingsprodukter er det som tørker fortest og slutter med avgassing raskest. Malere som jobber mye med maling og lakk bør derimot velge vannbaserte malinger da det dermed ikke er fare for løsemiddelskader. Vannbaserte malinger avgasser sakte over lengre tid og gir dermed svakere lukt.

  • Lateksmaling og akrylmaling avgir luftveisirritanter under herdeprosessen.
  • Alkydmaling har et stort innhold av løsemidler. Disse løsemidlene er svært irriterende og kan føre til hodepine mens man bruker dem. Malingen lukter derimot svært lite under tørkingen.
  • Linoljemaling avgir en spesiell lukt. Malingen vil avgi løsemidler under tørkingen om man tynner den ut med terpentin eller white-spirit.

Når det gjelder lakk er avgassingen det samme som for malinger med samme type løsemidler.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Naturmaterialer: Miljø og helse

Naturmaterialer: Miljø og helse

Posted on by

 

 

Alle materialer er basert på naturlige råstoffer. Mange av naturmaterialene er derimot blitt bearbeidet og foredlet. Men hva har dette å si for helsa vår?

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Men det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Naturmaterialer som ferskt tre og bearbeidet materiale kan gi avgassing over lengre tid. Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og forsterker elektromagnetiske felter. Vi skal nå ta for oss  mest brukte naturmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Trykk på overskriftene og linkene for å lese ytterligere mer om hvert enkelt materiale.

Trematerialer
I Norge blir nye trær plantes når det hugges skog. Slik er det ikke i mange av de tropiske skogene. Når skogområdene på verdensbasis krymper trues de mest produktive og arktiske områdene på jorda. Det beste vi i Norge kan gjøre for å hindre svinn av for eksempel regnskogen er å ikke kjøpe tropiske treslag.

Produktet, produksjonsmetode, lim og overflatebehandling bestemmer avgassingen og mengden støv som kommer i ettertid:

  • Parkett av trelameller og finer – og sponplater limes ofte sammen av formalderholdig ureallim. Parketten gir dermed fra seg formaldehyd.
  • Treslaget, limtype og overflatebehandlingen bestemmer avgassingen fra heltre.
  • Sponplater produsert i nyere tid gir ikke fra seg nevneverdig mer formaldehyd enn naturlig tre.
  • Ubehandlet, nytt treverk gir fra seg flyktige organiske stoffer beslektet med tereptin. Hver enkelt tresort gir avgassing av ulike eteriske oljer. Enkelte personer kan dermed får en allergisk reaksjon, spesielt med treslag med sterk lukt som gran og furu.

 

Linoleum
Naturlige råstoffer som linolje, tremel, korkmel og harpiks er hovedvestandelene når det skal lages linoleum. En porefyllende grunnbehandling av enten PVC-plast eller akrylplast blir ofte lagt på etter produksjonen.

Selve produksjonen av linoleum skal verken være helse- eller miljøskadelig. Avgassing fra grunnbehandlingen kan derimot oppstå. Hvordan man rengjør og vedlikeholder linoleum vil i stor grad være avgjørende for den senere avgassingen. Mye vann og sterke basiske midler på ubehandlet linoleum vil for eksempel gi en plagsom og sur lukt.

 

Kork
Kork produsert uten PVC-belegg vil ikke gi noen helserisiko. Med et slitesjikt i PVC kan korken sammenlignes med andre vinylbelegg.

Limet som er brukt til montering, rengjøringsmetoder og vedlikeholdsmetoder vil i stor grad påvirke avgassingen fra korkbeleggene.

 

Naturstein
Eksempler på natursteintyper er marmor, granitt og skifer. Knust og malt grus, leire og sand er naturstein som brukes når det skal produseres bygningsmaterialer som betong og teglstein.

Når det produseres betong og keramiske fliser oppstår det støv. Dette støvet kan være forurensende. På grunn av at krom som brukes i betong kan føre til eksem når betongen ikke er ferdig herdet er det strenge regler for hvor mye krom som kan brukes i betongen.

Enkelte typer stein i betong kan avgi radongass. Stål i armerte betonggulv kan forsterke elektromagnetiske felt i bygget.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as