Category Archives: Harde materialer

emalje, gipsplater og gummi

Metaller som brukes i pynte- og nyttegjenstander Del 1

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av metallene som brukes i pynte- og nyttegjenstander. Før du leser videre er det greit å vite hva som menes med edle og uedle metaller. Uedle metaller har en mye lettere tendens til å ruste. Det er disse metallene vi har mest av. Edle metaller blir lite påvirket av andre metaller og ruster dermed svært lite.

 

Metallene vi skal ta for oss i denne artikkelen er:

  • Aluminium
  • Bly
  • Gull
  • Jern
  • Kopper

 

Aluminium

Beskrivelse
Aluminium er et ganske bløtt, uedelt metall. Før polering er fargen matt sølvhvit.

Det å produsere aluminium er svært energikrevende, noe som er en av grunnene til at metallet bare har vært produsert i 150 år, selv om forbindelsene har vært kjent siden oldtiden.

 

Bruksområde
Innredning, inventar, kjøkkenutstyr og aluminiumfolie er noen av bruksområdene til aluminium. Metallet brukes også i renholdutstyr, for eksempel i moppestativer.

 

Egenskaper og behandling
Det er lett å forme aluminium. Valsing og pressing er noen av bearbeidingsformene som blir brukt. Luft og rent vann er noe aluminium tåler godt, mens sterke syrer, baser og sodavann lett ødelegger metallet. Det er lett å holde aluminium rent, men metallet får fort riper blant annet ved kontakt med slipemidler. Vær obs på at kokekar av aluminium kan avgi helseskadelige stoffer.

 

 

Bly

Beskrivelse
Metallet bly går under betegnelsen halvedelt. Metallet er bløtt, blågrått og kan lett støpes, hamres og valses. Blymineraler er det som utvinner bly. Det viktigste mineralet er blyglans, som også inneholder sølv. Vær obs på at noen bly og blyforbindelser kan være giftige.

 

Bruksområde
Av det blyet som utvinnes, brukes ca. halvparten til å fremstille blybatteri. Bly kan også brukes i bensin. Lampeskjermer, glassmateriale, speil og lignende kan også inneholde bly.

 

Egenskaper og behandling
Skal man rengjøre innredning og gjenstander som inneholder blymetaller, tørker man av med en brettet, tørr klut. Er det behov for våt rengjøring, skal man bruke vann tilsatt syntetisk rengjøringsmiddel. Tørk etterpå over med en tørr klut.

 

 

Gull

Beskrivelse
Gull er et edelt metall. Gull kan lett valses ut til tynne folier eller blad eller trekkes ut til tynne tråder. Dette er på grunn av at gull er et svært bløtt metall.

Gull utvinnes gjennom gruvedrift. Løs, finkornet gull som befinner seg i enkelte elver kan utvinnes ved gullvasking.

 

Bruksområde
Forgylling og produksjon av praktgjenstander og smykker er det som gull brukes mest til.

 

Egenskaper og behandling
Hvilken renholdsmetode som skal brukes på gull varierer fra objekt til objekt. Her er noen eksempler:

  • Forgylte trerammer: Støvtørk med en klut som ikke loer.
  • Fast smuss på glatte, forgylte rammer: Bruk en brettet, svært lite fuktet klut. Er kluten for fuktig, kan dette skade bildet bak rammen på grunn av av fukt lett trenger inn mellom rammen og glasset.
  • Fastsittende smuss på utskårne, forgylte, trerammer: Her kan man faktisk bruke loff. Skjær opp passe store stykker og fjern skorpen. Press deretter loffstykket mot rammen. Loffen løser nemlig opp og trekker til seg smuss, uten å skade flaten. Bytt loff når loffen er skitten eller virker tørr.

 

 

Jern

Beskrivelse
Helt siden jernalderen og fram til i dag har jern vært ett av våre mest brukte metaller. Jernet som utvinnes fra jernmalmen er råjern. Råjernet blir blandet med ulike andre stoffer. Dette er på grunn av at rent råjern egner seg dårlig til praktisk bruk.

Smijern blir laget av støpejern. Støpejern er en legering av jern og minst 2 prosent karbon. Det karakteristiske utseende til smijernet blir til ved å påføre en svart overflate av maling og/eller lakk.

 

Bruksområde
Trappegelender, dørhåndtak og pyntegjenstander er noen av bruksområdene til smijern.

 

Egenskaper og behandling
Det er viktig å passe på at jernet alltid har et tykt, beskyttende lag med maling eller lakk. Støpejern ruster nemlig ved kontakt med vann og luft samtidig. Om overflaten først blir skadet, må man pusse eller slipe bort alt av rust, før man lakkerer over området på nytt.

Skal man rengjøre jern, anbefales det å bruke tørre kluter. Er det behov for våt rengjøring er vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel det beste. Husk å tørk etter med en tørr klut. Vær obs på at jern kan skades av sterke syrer og sterke baser.

 

 

Kopper

Beskrivelse
Kopper er et edelt, og ganske bløtt metall. Metallet er uelastisk og har en rødlig farge. Metallet kan gjøres elastisk og hard ved valsing, hamring og pressing i kald tilstand. Kopper kan lede både varme og elektrisitet. Metallet flyter lettere og får bedre kvalitet ved at man tilsetter tinn og sink.

 

Her er noen ekstra fakta som er greit å vite:

  • Kopper blandet med tinn blir til bronse.
  • Kopper blandet med sink gir oss messing.

 

Bruksområde
Kokekar, bordplater, pyntegjenstander, røropplegg og kabler er de vanligste bruksområdene når det gjelder kopper.

 

Egenskaper og behandling
Fuktig luft over tid vil gi kopper et grønt belegg, irr, også kalt patina eller edelrust. Bruker man kopper som tak vil taket etterhvert få en enestående, nydelig grønnfarge.

Irr på sanitærutstyr som servanter, badekar og toalettskåler skyldes mange ganger gamle kopperrør. Sure rengjøringsmidler beregnet på sanitærutstyr kan fjerne denne såkalte edelrusten.

Kopper vedlikeholdes ved å utføre metallpuss. Overflater kan også beskyttes med lakk. Sterke baser, grove slipemidler og salpetersyre kan skade kopper.

Vær obs på at kopper er giftig. Bruk derfor aldri kopper kokekar uten at metallet først er fortinnet.

 

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

Materialegenskaper - harde materialer

Materialegenskaper – harde materialer

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss egenskapene forskjellige flater har i forhold til renhold og vedlikhehold. I denne sammenheng er det en rekke ting som spiller inn:

Poretettheten
Åpne porer er både tyngre å rengjøre og har lettere for å feste til seg smuss. Tette porer på en overflate gir derimot et betraktelig lettere renhold.

Friksjon
Motstanden flaten gir når vi fører en mopp eller klut over den, er det vi her kaller friksjon. Flater med høy friksjon er enklere å rengjøre enn flater med lav friksjon.

Rengjøringsegenskaper
Hvilke rengjøringsegenskaper en flate har kan bestemmes av flere forskjellige faktorer:

  • Hvor lett smuss og flekker fester seg til overflaten og hvor enkelt det er å fjerne dem etterpå.
  • Hvor mye det vises at ting som smuss, vannskjoler og fingermerker setter seg på flaten.
  • Om flaten tåler vann eller ikke.
  • Hvilke rengjøringsmidler som flaten tåler og ikke tåler.

Kjemikalbestandighet
Flater som utsettes for en bestemt type tilsmussing må også tåle de kjemikalene som skal til for å fjerne denne typen smuss. Her er dusjkabinett et godt eksempel. Regelmessig rengjøring med sure midler er nemlig ofte nødvendig i et dusjkabinett for å fjerne blant annet kalk. Lim og fugematerialet i kabinettet bør dermed være både vannfaste og syrefaste. Lokaler med my tilsmussing av oljer og fett, er et annet eksempel. Slike overflater bør nemlig tåle blant annet sterke baser.

Varmebestandighet
Flater som det er nødvendig å vaske med varmt vann, må tåle varme.

 

Men hvilke materiealer er det som har og ikke har disse egenskapene? Her får du en kort oversikt over de vanligste materialene og lakktypene:

Sanitær, keramiske fliser og lignende
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ofte bra
Varmebestandighet: Ofte bra

Trevirke og kork
Poretetthet: Åpen
Friksjon: Relativt lav
Rengjøringsegenskaper: Relativt god
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Relativt god

Naturstein
Poretetthet: Tett
Friksjon: Varierer
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for syrer
Varmebestandighet: Bra

Betong, tegl, og terazzo
Poretetthet: Åpen
Friksjon: Høy
Rengjøringsegenskaper: Dårlig
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for syrer
Varmebestandighet: Bra

Laminat, vinyl og syntegummi
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Tåler ikke løsemidler
Varmebestandighet: Varierer

Linoleum
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Bra

Naturgummi
Poretetthet: Tett
Friksjon: Realtivt lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Tåler ikke løsemidler
Varmebestandighet: Raltivt bra

Alkydlakk
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Ømfintlig for baser
Varmebestandighet: Bra

Herdelakker
Poretetthet: Tett
Friksjon: Lav
Rengjøringsegenskaper: Bra
Kjemikaliebestandighet: Bra
Varmebestandighet: Bra

Lateksemulusjoner
Poretetthet: Tett
Friksjon: Relativt lav
Rengjøringsegenskaper: Relativt bra
Kjemikaliebestandighet: Bra
Varmebestandighet: Mykner ved oppvarming

 

Trykk på de forsjellige materialene for å lese mer om dem.
Trykk her for å lese mer om lakkerte flater.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialer som brukes i fasader

Materialer i fasader

Posted on by

 

 

I denne artikkelen får du oversikt over hvilke materialer som er vanlige å bruke i fasader. Klikk på materialene om du ønsker å lese mer om dem. 

 

Naturstein
Naturstein ble tidlige brukt som et byggemateriale. Nå brukes det mest som kledningsmateriale, både utvendig og innvendig.

Man utvinner naturstein som skal brukes til bygging ved sprenging eller kiling. Steinene blir deretter bearbeidet med saging, hogging, sliping og polering.

Vi skiller mellom to hovedgrupper når det gjelder naturstein: Blokkstein og skifer.

  • Granitt er en viktig blokksteintype. Norske granittyper er vanligvis grå og røde.
  • Syenitten har mørke, store feltspatmineraler og blir skinnende om den poleres.
  • Marmor og kalkstein er bergarter som er noe løsere. Dette fører til at polerte flater får begrenset holdbarhet utendørs. 
  • Skifter og heller blir mye brukt til sokkel- og veggkledning på fasader. Det finnes både kvartskifer og leirskifer. Kvartskiferen er den mest brukte og sterkeste av de to. Kvartskifer finnes i farger fra grålig til nesten svart. Skiferstein finnes som bruddheller med kanter som enten er hogde, klipte eller sagde.

 

Betong
Betong er et billig steinmateriale som brukes mye i fasader. Betongen må da pusses og eventuelt males med en maling egnet for mur.

Det finnes også murblokker av betong. Skal disse brukes til fasader er det gjerne  eksponert blokkmurverk av gjennomfargede betongblokker som brukes. Vannavisesende stoffer blir ofte tilført for å beskytte fasadene mot klimapåkjenninger.

 

Tegl
Tegl fremstilles ved at leire, sand og forskjellige tilsetningsstoffer brennes ved høy temperatur. Teglsteinene blir deretter sortert i fasadetegn og murtegl.

Fasadetegl tåler frost og må være uten skade på minst to av sidene. Den skal også være massiv eller ha gjennomgående hull vinkelrett på liggeflaten. Murtegl har derimot ingen krav om at overflaten skal være feilfri.

Poroton er en annen type teglstein. Denne typen er porøs og lett. Fremstillingen foregår nesten på lik linje som vanlig tegl, men det blir tilsatt små plastkuler. Disse plastkulene smelter under brenning slik at det blir mange små hulrom. I områder med mye slagrein bør Poroton som skal brukes til fasade pusses før bruk.

 

Keramiaske fliser
Keramiske fliser kan brukes som utvendig kledning på større bygninger. Tørrpressede, glaserte klinkerfliser er det som da vanligvis brukes. Dette er fordi de tar opp lite fuktighet og har meget god slitestyrke.

 

Tre
Tre er et av de mest brukte bygningsmaterielene i Norge. Til fasader brukes tre vanligvis til bolighus/hus med to-tre etasjer.

Cellulose og lignin er hovedbestanddelene i frisk tre. Bløte tresorter inneholder mest cellolose, mens harde tresorter inneholder mest lignin. Mens cellulose ikke forandrer seg stort over tid blir lignin mørkere etter som tiden går.

Harpiks, garvesyre og eteriske oljer er naturlige konserveringsmidler i tre. Svært holdbare treslag inneholder en stor mengde av disse stoffene.

Det er gran som brukes mest til fasader når det gjelder hus. På grunn av lite innhold av harpiks gir grana et godt feste til maling og beis. I trehusfasadene pleier det å være stående eller liggende panel som må beises, oljes eller males.

 

Aluminium
Elokserte eller lakkerte aluminiumsplater kan brukes til fasadekledning. For å gi overflaten ønsket struktur/profil blir platene ofte spesialpresset. Et stort pluss med aluminium er at materialet ikke påvirkes av oksygenet i lufta eller av regnvann.

 

Stål
På større bygg kan stålplater brukes som fasadekledning. Platene er ofte korrugerte. Dette vil si at de er presset i spesielle profiler slik at de blir enda stivere og slik at de ser fine ut.

Enkelte plater blir behandlet med rustbeskyttelse og plastbelegg. Ubehandlet stål vil etter hvert ruste, noe som gir fasaden en karakteristisk mørk, rustikk brunfarge.

 

Bygningsglass
Plater av bygningglass som er speilherdede kan brukes som fasadekledning. Det kan brukes både klart og farget glass.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Naturmaterialer: Miljø og helse

Naturmaterialer: Miljø og helse

Posted on by

 

 

Alle materialer er basert på naturlige råstoffer. Mange av naturmaterialene er derimot blitt bearbeidet og foredlet. Men hva har dette å si for helsa vår?

Materialer og overflater i bygninger kan påvirke helsa vår. Men det er ikke så nøye for helsa hvilke komponenter produktet er satt sammen av. Det som er viktig er konsentrasjonen av de stoffene produktet gir fra seg, også kalt avgassing eller emisjon. Bygningsmaterialene rundt oss kan nemlig gi fra seg stoffer som irriterer luftveiene, fremkaller allergi og til og med øker sjansen for kreft.

Naturmaterialer som ferskt tre og bearbeidet materiale kan gi avgassing over lengre tid. Ulike materialer kan virke belastende på innemiljøet ved at de gir fra seg støv og forsterker elektromagnetiske felter. Vi skal nå ta for oss  mest brukte naturmaterialene. Hvordan påvirker de miljøet rundt seg?

 

Trykk på overskriftene og linkene for å lese ytterligere mer om hvert enkelt materiale.

Trematerialer
I Norge blir nye trær plantes når det hugges skog. Slik er det ikke i mange av de tropiske skogene. Når skogområdene på verdensbasis krymper trues de mest produktive og arktiske områdene på jorda. Det beste vi i Norge kan gjøre for å hindre svinn av for eksempel regnskogen er å ikke kjøpe tropiske treslag.

Produktet, produksjonsmetode, lim og overflatebehandling bestemmer avgassingen og mengden støv som kommer i ettertid:

  • Parkett av trelameller og finer – og sponplater limes ofte sammen av formalderholdig ureallim. Parketten gir dermed fra seg formaldehyd.
  • Treslaget, limtype og overflatebehandlingen bestemmer avgassingen fra heltre.
  • Sponplater produsert i nyere tid gir ikke fra seg nevneverdig mer formaldehyd enn naturlig tre.
  • Ubehandlet, nytt treverk gir fra seg flyktige organiske stoffer beslektet med tereptin. Hver enkelt tresort gir avgassing av ulike eteriske oljer. Enkelte personer kan dermed får en allergisk reaksjon, spesielt med treslag med sterk lukt som gran og furu.

 

Linoleum
Naturlige råstoffer som linolje, tremel, korkmel og harpiks er hovedvestandelene når det skal lages linoleum. En porefyllende grunnbehandling av enten PVC-plast eller akrylplast blir ofte lagt på etter produksjonen.

Selve produksjonen av linoleum skal verken være helse- eller miljøskadelig. Avgassing fra grunnbehandlingen kan derimot oppstå. Hvordan man rengjør og vedlikeholder linoleum vil i stor grad være avgjørende for den senere avgassingen. Mye vann og sterke basiske midler på ubehandlet linoleum vil for eksempel gi en plagsom og sur lukt.

 

Kork
Kork produsert uten PVC-belegg vil ikke gi noen helserisiko. Med et slitesjikt i PVC kan korken sammenlignes med andre vinylbelegg.

Limet som er brukt til montering, rengjøringsmetoder og vedlikeholdsmetoder vil i stor grad påvirke avgassingen fra korkbeleggene.

 

Naturstein
Eksempler på natursteintyper er marmor, granitt og skifer. Knust og malt grus, leire og sand er naturstein som brukes når det skal produseres bygningsmaterialer som betong og teglstein.

Når det produseres betong og keramiske fliser oppstår det støv. Dette støvet kan være forurensende. På grunn av at krom som brukes i betong kan føre til eksem når betongen ikke er ferdig herdet er det strenge regler for hvor mye krom som kan brukes i betongen.

Enkelte typer stein i betong kan avgi radongass. Stål i armerte betonggulv kan forsterke elektromagnetiske felt i bygget.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Utforming av inngangspartier - innvendig

Utforming av inngangspartier – innvendig

Posted on by

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet, kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra å komme inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet. I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan lage et best mulig innvendig inngangsparti – i forhold til renhold. Vi har tidligere tatt for oss det samme med inngangspartier utvendig, som du kan lese her.

 

Absorberende matter
En utvendig eller innvendig rist skraper sand og større partikler av skosålene. En absorberende matte som samler opp fuktigheten og finere smuss er smart å ha, etter rista.

Tekstilkvaliteten på matta avgjør hvor mye fuktighet som kan tas opp. Hvor godt matten tar opp smuss avhenger også av hvor tørr eller fuktig den er og hvor mye smuss som ligger i matta fra før av.

Mattene må regelmessig støvsuges og gjerne også renses i ny og ned.

Les mer om tepperens og utleie av tepperenser her.

 

 

Gulv
Gulvet i gangen og i korridorer bør bli regnet som en forlengelse av inngangspartiet. Velg et belegg med rustikk, grov overflate. Dette skraper og kamuflerer smuss. Velg i tillegg en farge som skjuler smusset mest mulig. Med smusskamuflerende farger ser gulvet fint ut lenge etter at det er vasket. Naturstein er et godt eksempel på et slikt belegg.

Dessverre er også en grov overflate tyngre å rengjøre enn glatte overflater. Hensiktsmessige metoder for renhold sørger derimot for at vi ikke får unødvendig belastning under vaskingen. Det at det tar lengre tid å rengjøre grove overflater henter vi inn ved at det blir mindre inntråkk av smuss i resten av bygget, slik at renholdsbehovet minker.

Det er også mulig å stoppe smusset med grove tekstile gulvbelegg eller grove tekstile fliser. Dette stanser effektiv søle og smuss fra å bli med videre inn i bygget. Vær obs på at regelmessig støvsuging og rens av tekstilgulvet da blir nødvendig.

Les mer om valg av tekstilteppe – tekstilbelagte gulv her

 

 

Dører
Inngangsdører av glass er noe av det som trenger mest renhold. Glasset ser nemlig fort skittent ut. Dører som åpner automatisk er det beste, da de sjeldent trenger å berøres.

 

 

Vinduer
Vinduer på gatenivå blir fort skitne på grunn av trafikk og lignende. Store vinduer gjør smusset i inngangspartiet mer synlig. Hyppig og regelmessig vask er vanligvis nødvendig når det gjelder vinduer i inngangspartier. Vær derfor nøye med å ikke sette tunge møbler foran vinduene.

Trenger du vinduvask?

 

 

Vegger
Fargene, mønstrene og mønsteret i veggene bør være slik at tilsmussingen skjules på best mulig måte, slik at man ikke trenger å vaske veggene ofte.

 

 

Heiser
Børstet stål er et vanlig og godt valg når det gjelder heisdører. Stor merkemotstand og høy slitestyrke gjør børstet stål til et utmerket valg. Fingermerker kan oppstå, men dette kan lett fjernes av et profesjonelt rengjøringbyrå.

Selve gulvene i heisen bør være i slitesterkt og smusskamuflerende materiale. Spalteåpningene som heisen har i hver etasje har også behov for regelmessig renhold. Skitne spalteåpninger er både stygt og driftsfarlig.

Trenger du trappevask/vask av inngangsparti i din blokk eller boretslag?

 

 

Møbler
I vestilbyleområder blir ofte skinn og kunstskinn brukt i stoler og sofaer. Dette er på grunn av at slike tekstiler er slitesterke, smusskamuflerende og enkle å rengjøre. Husk at møblene også bør være lette å flytte på , slik at renholdet blir lettere.

Ønsker man å bruke tekstile møbeltrekk bør man bruke et mørkt mønster i flere farger. Dette virker mer smusskamuflerende og mindre smussømfintlige enn lyse trekk.

Når det gjelder bordplater og andre vannrette plater bør man gå for et lyst treslag og unngå glassplater. Glassplater og møbelplater i mørke farger avslører nemlig lettere støv og fingermerker.

Les mer om valg av møbelstoff her

 

 

Blomster
Planter skaper miljø og trivsel, men det kan være lurt å gå for den kunstige versjonen. Riktig stell og tilstrekkelig med lys kan være krevende å få til. Ekstra støv og blad som faller av slipper man også om man går for kunstige planter.

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Riktig bruk av farger

Riktig bruk av farger

Posted on by

 

Det å fargesette et rom, en leilighet eller et hus, kan virke som en vanskelig å stor beslutting. I denne artikkelen skal vi gi deg kunnskap om fargene, slik at du enklere kan bruke fargene riktig og dermed ta den rette besluttingen når det gjelder fargesetting på rom.

 

Lys og farge


Lyset, og hvordan en flate reflekterer lyset, har mye å si for hvordan vi oppfatter fargene. Fargene får for eksempel et naturlig utseende av dagslyset. Fargene kan likevel forandre seg ut i fra hvordan lyset skifter ut over dagen. Forskjellige årstider og været er eksempler faktorer som kan endre karakterene til fargene.

 

 

Den naturlige fargesystemet

Det naturlige fargesystemet er det fargesystemet som brukes i dag. Systemet er bygget på hvordan vi mennesker ser og oppfatter farger. Seks elementærfarger ligger i bunn av fargesystemet: Gult, rødt, blått og grønt som er kulørte grunnfarger, også kalt primærfarger, er de fire første. Hvitt og svart er de ukulørte grunnfargene og regnes som de to siste elementærfargene.

 

 

Fargesirkelen

Fargesirkelen gjør det lettere for oss å holde styr på forholdet mellom fargene. Elementærfargene ligger i hver sin himmelretning av fargesirkelen, likt som på et kompass. Gult ligger i nord, rødt i øst, blått i sør og grønt i vest.

 

 

Kulørtonesirkelen
Det naturlige fargesystemet er delt inn i fire like store deler. Hver kvartsirkel er delt inn i 100 steg. Det er altså 100% mellom hver elementærfarge. Midtfargen mellom to elementærfarger ligger alltid 50 steg/prosent fra de to nærmeste elementærfargene. Altså nøyaktig midt i mellom.

Det finnes koder som beskriver fargenes kulørtone. Midtfargen mellom gult og rødt betegnes med fargekoden Y50R. Denne koden forteller at fargen har 50% gult(Y for yellow) og 50% rødt(R for red) i seg. Et annet eksempel er Y20R som forteller at fargen har 80% gult og 20% rødt i seg. Den bokstaven som står først i koden forteller altså hvilken farge som dominerer.

 

Fargestyrke
Tallkombinasjoner hjelper oss med å hvite fargestyrken. De to første tallene beskriver mengden svarthet og de to siste mengden kulørthet/fargestyrke. Differansen mellom 100 og svarthet + kulørthet forteller oss fargens hvithet.

Farger uten svarthet får tallene 00, for eksempel 0035. Farger som er grå, altså uten kulørhet angis også med 00, for eksempel 3000.

 

Biegenskaper
Vi angir fargens kulørtoner ved å definere om fargen er lys eller mørk, svak eller sterk. Sier vi for eksempel at en farge er lys, svakt blågrønn sier vi med andre ord at hovedfargen er grønn og at biegenskapene er blå, lys og svak. En farge kan ha en hovedegenskap og opp til tre biegenskaper.

 

 

 

Fargekombinasjoner

Det er lov å kombinere farger etter smak eller behag. Skal man derimot fargesette interiør på en plass der mange forskjellige mennesker skal oppholde seg, kan noen faste holdepunkter være greit å ha.

For at fargene skal harmonere med hverandre må vi velge nabofarger, altså farger som er ved siden av hverandre i fargesirkelen, samtidig som de er i samme kvartsirkel. Velg to eller flere farger som kan varieres med forskjellige grader av svarthet og kulørthet.

Man kan utvide fargevalget ved å velge seg en kvartsirkel i fargesirkelen, for eksempel blå kvartsirkel. Dermed vil alle fargene ha noe blått i seg. Dette binder sammen fargene på en god måte.

Det som skaper størst spenning i fargesettingen er å velge motstående farger i fargesirkelen, også kalt komplimentærfarger. Dette kan virke irriterende på synsnervene. Man kan til en viss grad dempe motsettningseffekten ved å variere svartheten og bruke farger som er lite kulørte.

 

 

 

Fargedynamikk

Fargene påvirker oss, og hver farge har sin måte å påvirke på.

Rødt har lang bølgelengde. Fargen oppfattes med andre ord på lang avstand og er lett for øyet å oppfatte. Rødt er en sterk, kraftig og aktiv farge. De nevnte tingene er faktisk grunnen til at rødt blir brukt til varsellamper, faresignal og stopp (rødt lys).

Blå har kort bølgelengde og er derfor vanskelig å se på avstand. Blått oppfattes som kjølig og fjern, fargen har altså en kald fargevirkning.

Grønn er en passiv farge som påvirker oss til å bli beroliget. Trenger man hjelp til å slappe av og stresse ned når man skal sove kan en dyp grønnfarge på soveromsveggene være en god ide.

Gul er en varm farge som gjør oss glad. Fargen minner oss om sol og sommer.

 

Fargetemperatur
Varme farger som rød og gul får oss til å tenke på ild og sol. En kald farge som blågrønn får oss til å tenke på is, snø og vann. Varme farger kan gjøre et kaldt, nordvendt rom til å virke varmere. Motsatt kan et varmt, sørvendt rom føles kjøligere med kjølige farger.

 

Flaterefleksjon
Fargene har ulik evne til å reflektere det lyset som treffer flaten. En helt hvit flate vil reflektere alt av lys som treffer den. En helt svart flate vil derimot absorbere alt av lys som treffer. Dette er altså ytterpunktene og mellom disse finner vi forskjellige gråtoner og kulører som alle reflekterer lyset forskjellig. Flaterefleksjon er det som får et lyst rom til å virke større enn et mørkt rom, selv om rommene er like store. Lyse farger får rommer til å “utvide” seg, mens mørke farger får rommet til å “trekke seg sammen”.

Nå føles kanskje fargesettingen enda mer komplisert. Til gjengjeld er du bedre rustet til å velge rett og har muligheten til å fargesette på en harmonisk og fin måte. Lykke til med fargesettingen!

 

 

Les også: 

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Krav man bør man stille til overflater på gulv, tak og vegger

Posted on by

 

Valget trenger ikke å være enkelt når man skal legge nytt gulv, tak eller vegger. Her får du en kort og enkel oversikt over krav du bør stille, noe som kanskje gjør prosessen litt enklere.

 

Gulv

Våte rom

  • Gulvet må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Gulvet må være både vannbestandig og vanntett.
  • Kontakt med ulike rengjøringprodukter og desinfeksjonsmidler bør tåles.
  • Et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på, er å foretrekke.
  • God sklisikkerhet er viktig.
  • Gulvet må tåle trykkbelastning.

 

Tørre rom

  • Gulvet må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Et smusskamuflerende gulv som er lett å rengjøre, gjør renholdet enklere.
  • Harde gulv må tåle kontakt med rengjøringsmidler og tekstile belegg må tåle rensemidler.
  • Et slitesterkt gulv som tåler trykkbelastning er å foretrekke.
  • Gulvene bør være behagelige å gå på.

 

 

 

Tak og vegger

Våte rom

  • Taket og veggene må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Taket og veggene på være vannbestandige og vanntette.
  • Det må være mulig å bruke forskjellige rengjøringprodukter og rengjøringsmetoder, uten at taket og veggene tar skade av det.
  • Slitesterke tak og vegger, som også er lette å holde rene, er absolutt å foretrekke.

 

Tørre rom

  • Taket og veggene må ikke avgi gasser som kan være skadelige.
  • Smusskamuflerende vegger og tak som er lette å holde rene, er et stort pluss.
  • Taket og veggene må tåle forskjellige rengjøringmetoder og forskjellige rengjøringmidler.

 

 

Les også:
Hvordan velge dyner, puter og madrasser
Møbler – hvordan velge møbelstoff
Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Plastbelegg, teglstein og terazzo

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss plastbelegg, teglstein og terazzo. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, brusområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Plastbelegg

Beskrivelse
Plastbelegg bestående av polyuretan, akrylat og epoksy er laget av herdeplaster. Disse herdeplastene går gjennom en kjemisk reaksjon under støpingen slik at det endelige produktet får en evigvarende form. Dette innebærer blant annet at de ikke smelter om de blir varmet opp igjen, kun mykne.

Plastbelegg som er laget av herdeplaster er fugefrie. De blir lagt på undergulvet i flytende form. Men før dette gjøres, blandes kvartsand inn  i væsken slik at gulvet blir sklisikkert. Gulvet blir til slutt dekket med noen strøk klar lakk, slik at resultatet blir en tett, porefri overflate.

Fargen på plastbelegg på gulv avhenger av farget sand eller fargepigmenter. På veggkledning kan dekorbelegg være et alternativ. Små plastflak spredt på belegget mens det er fuktig gir fargen til dekoret. Avslutningsvis lakkeres dekoret med et par lag klarlakk som inneholder herdeplast.

 

Bruksområde
I rom med mye vannsøl eller påkjenning passer flytende plastbelegg perfekt. Trappeoppganger og inngangspartier er eksempler på dette.

 

Egenskaper og behandling
Nøyaktighet ved påføring er et krav for et bra resultat. Plastbelegg tåler vann ekstremt godt og belegget tåler også løsemidler og baser.

Det er tungt å rengjøre et krovkornet belegg. Et nytt strøk med klarlakk av herdeplast kan løse problemet. I tørre rom med lite søl kan man vedlikeholde med grunnpolish. Vær obs på at du da må fortsette å vedlikeholde med polish.

Bindemiddelet, herdetypen og undergulvet bestemmer hvor mye avgassing plastbelegget gir.

 

 

Teglstein

Beskrivelse
Leire med kjemiske bestanddeler som kisel-, aluminium-, og jernoksider er det teglstein består av. Rødfargen teglstein har kommer fra jernoksidene. De lysegule teglsteinene blir til ved å tilsette fargestoffer og regulere temperaturen ved brenning. Teglstein har forskjellige kvaliteter avhengig av leiren som blir brukt og hvordan den brennes.

 

Bruksområde
Veggkledning er det største bruksområdet når det gjelder teglstein, men gulvfliser og belegningsstein utendørs er også bruksområder.

 

Egenskaper og behandling
Teglstein kan være vanskelig å rengjøre på grunn av det sugende materialet. På grunn av at vann  kan gi skjolder, er støvsuging det beste alternativet på ubehandlet tegl. Maler vi teglsteinen kan renholdet bli forenklet. Man må da ta hensyn til malingstype og mengden smuss ved rengjøring.

 

 

Terazzo

Beskrivelse
En masse av sement tilsatt grovmalt marmor og kalkstein er ingrediensene i terazzo. I det massen har tørket og stivnet, blir overflaten herdet og slipt. Fargen på resultatet kan være både lys og mørk.

 

Bruksområde
Gulv med stor påkjenning og gulv i våtrom er i de mest brukte områdene for terazzo. Terazzo kan også brukes til vegger.

 

Egenskaper og behandling
Terazzobelegg er vanligvis mer slitesterk enn betong. Dette er på grunn av den store andelen stein i terazzo. Overflaten kan bli ru og ikke like vannavstøtende om slipingen ikke blir gjort godt nok. Dette fører til tyngre renhold.

Terazzo tåler vann og fuktighet generelt svært godt. En grunnpolish som tetter porene i overflaten kan brukes til vedlikehold. Dette vil forenkle renholdet. Vær obs på at for mye polish kan gjøre gulvet svært glatt ved rengjøring og vannsøl. Våtpleiemidler eller såpe kan brukes ved rengjøring og være med på å vedlikeholde flatene.

 

Les også:

 

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

emalje, gipsplater og gummi

Emalje, gipsplater og gummi

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss teknisk emalje, gipsplater og gummi. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Emalje

Beskrivelse
Emalje er en glassmasse gjennomfarget av metalloksider smeltet fast til metall ved høy temperatur. Hvor hard emaljen blir avhenger av smeltepunktet for glassmassen. De mest tungsmeltelige emaljene er er de hardeste.

 

Bruksområde
Overflate på komfyrer, kjøleskap, kokeredskaper, benkplater, servanter og badekar er vanlige bruksområder for emalje.

 

Egenskaper og behandling
Vedlikehold med vedlikeholdsmidler er ikke nødvendig på emalje. Overflater av emalje er lette å holde rene på grunn av at de er så tette og glatte. Syrer og harde slipemidler kan skade emaljen. Slag mot emaljen kan føre til at metallet under ruster i tillegg til skader på selve emaljen. Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hva som skal vaskes.

 

 

Gipsplater

Beskrivelse
Gipsplater finnes i mange forskjellige tykkelser og lengder. De består av en kjerne av gips, kledd med kartong. Kartongen males etter montering.

 

Bruksområde
Lydisolering, takkledning, rehabilitering av vegger, underlag for tapet og miljøpapir er noen av bruksområdene til gipsplater.

 

Egenskaper og behandling
Vi må tilpasse rengjøringmetodene og rengjøringsproduktene etter hvor skittent det er og etter hvilken overflatebehandling gipsplatene har fått.

 

 

Gummi

Beskrivelse
Man kan fremstille gummi både naturlig og syntetisk. Melkesaften fra gummitreet er råstoffet i naturgummi. I syntetisk gummi er råstoffet råolje. Gummibeleggene består av herdete blandinger med blant annet gummi, myknere, stabilisatorer, forsterkningsstoffer, fyllestoffer og pigmenter. Gulvbelegg finnes i et stort utvalg, både gulvbelegg basert på naturgummi og gulvbelegg basert på syntetisk gummi finnes i mange forskjellige varianter.

Fliser og banebelegg i ulike farger, er vanlige måter å levere gummibelegg på. Man får også belegg med knaster i overflaten, altså sklisikre gummibelegg.

 

Bruksområde
På grunn av at gummibelegg er såpass slitesterkt blir det ofte brukt på plasser som har en jevn trafikk av mye folk. Eksempler er butikker, inngangspartier, kantiner, transportkorridorer, idrettshaller og i busser, tog osv.

 

Egenskaper og behandling
Alle gummibelegg er støydempende og ekstremt slitesterke.

Ren naturgummi tåler dårlig fett, olje, glør, solstråler og varmerør. Man kan vedlikeholde naturgummi med polish, men vær obs på at voks med løsemidler kan skade belegget.

Syntetisk gummi kan etterbehandles slik av belegget tåler både bensin, oljer, kjemikalier, varme og kulde. De fleste rengjøringsmidler kan brukes og man kan også vedlikeholde gummibelegget med ulike vedlikeholdsmidler.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vinyl og treplater

Treplater og vinyl

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss treplater og vinyl. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Treplater

Beskrivelse
Det finnes mange forskjellige varianter av treplater. Her er noen av dem:

Sponplater
Flis fra enten gran, furu eller løvtrær sammen med sagbruksavfall som høvelflis og sagflis er det som sponplater lages av. Sortert, tørket flis blandes sammen med lim og noen ganger diverse andre kjemikalier, før de blir formet til plater. Sponplatene blir til slutt kuttet til riktig størrelse og finpusset.

Trefiberplater
Treflis løst opp til en fibermasse er det trefiberplater fremstilles av. Massen blir presset og formet til plater, ved hjelp av maskiner. Det som binder sammen tremassen i platene er det naturlige limstoffet i treet. Det finnes både porøse, halvharde og harde plater i kategorien trefiberplater. Noen av platene er perforerte slik at de kan brukes som himlinger for å dempe støy.

Finerplater
Ulike tresorter i tynne skiver limes sammen i flere lag og vi får finerplater. Kryssfiner får vi når platene legges i kryss. Møbelplater er når finerplatene legges på sponplater eller trefiberplater.

 

Bruksområde
Bygningsmaterialer og møbelproduksjon er typiske bruksområder for treplater.

 

Egenskaper og behandling
Man må vedlikeholde treplater i henhold til hvilken etterbehandling som er utført på platene.

 

 

 

Vinyl

Beskrivelse
PVC brukes for å produsere vinyl og det er jordolje som er råstoffet til PVC. PVC-en må blandes ut med mange stoffer for å kunne brukes som gulvbelegg. Eksempler på slike stoffer er myknere, stabilisatorer, pigmenter og fyllstoffer.

Man former vinylplaten som en folie eller belegg. Den endelige formen skapes under høy varme, før produktet avkjøles og avspennes.

Det finnes mange forskjellige typer vinyl. Her er noen av dem:

Homogene belegg
Homogene belegg har akkurat samme mønster gjennom hele tykkelsen av belegg. Dette er en fordel ved at mønstret i overflaten ikke endrer seg selv om overflaten blir slitt.

Laminerte belegg
To eller flere tynne belegg med PVC danner det vi kaller laminerte belegg.

PUR-belegg
PUR-belegg er vinylbelegg med en topphinne av uretan. Overflaten på denne typen vinyl tåler mer og er lettere å rengjøre.

Vinylfiltebelegg
Filt som er påført et PVC danner det vi kaller vinylfiltebelegg. Vinyl med skumplast som underlag finnes også. Disse isolerer godt og er behagelige å gå på. Det er blant annet tykkelsen på PVC belegget avgjør hvor slitesterkt produktet er.

Putegulv
Et belegg med tredimensjonalt mønster mellom et underlag av skumsjikt og et topplag av slitesjikt er det vi kaller putegulv. Belegget lages ved at man får vinylblandingen til å skumme før høye temperaturer gjør blandingen til et fast belegg. Det blir tilsatt et stoff som gjør at belegget ikke eser ut om det skulle bli utsatt for ny varme. Slitesjiktet blir lagt på avslutningsvis ved hjelp av høy varme.

 

Bruksområde
Vinylen sitt bruksområde er gulvbelegg. Produktet passer både til tørre rom og våtrom.

 

Egenskaper og behandling
Vinyl er slitesterkt og tåler vann.

Når man legger vinyl ta man å enten sveiser slik at skjøtene tette eller fuger dersom belegget ikke tåler varme.

Ubehandlet vinyl tåler å blir vasket med både våte og tørre metoder. Det meste av vaskemidler tåles. Slipemidler, sollys, sigarettglør og langvarig kontakt med gummi kan derimot skade vinylen. Enkelte vinyltyper er følsomme ovenfor olje og løsemidler.

Bortsett fra vinyl i våtrom og PUR-belegg, kan alle vinylflater vedlikeholdes med vedlikeholdsmiddel. PUR-belegg kan vedlikeholdes med våtpleiemidler og spray-polering.

Vinyl kan dessverre avgi stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Belegget kan skape vekstgrunnlag for mikroorganismer og gi grunnlag for oppladninger som er elektrostatiske.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as