Lagring av renholdsmidler

 

 

Det skal være oversiktlig og lett å finne frem i et kjemikalielager. Skal man i tillegg bruke lagerrommet til å omtapping og fortynning av produkter til bruksløsninger, er det viktig at forholdene er forsvarlig tilrettelagt i forhold til dette. Verneutstyr som for eksempel hansker og ansiktsskjerm skal være lett tilgjengelig. Det å lagre mange ulike, og store mengder, kjemikalier på en og samme plass kan utgjøre en potensiell fare. Det er viktig å sikre seg selv mot ulykker grunnet søl og lekkasjer. Ikke minst er det viktig å sikre seg mot brann. Er det fare for at noen av produktene kan reagere med hverandre, er det viktig å sette inn tiltak mot at de kommer i kontakt med hverandre. Spesielle tiltak kan være nødvendig når det gjelder enkelte kjemikalier.

Det å ha et oversiktlig lager som er lett å finne frem i gjør ikke bare arbeidet enklere og mer effektivt, men det er også et viktig sikkerhetstiltak. Det er nødvendig å ha et stort nok lagerrom som er innredet med hyller og skap for en enklere oversikt. Det er viktig at hyllene er i et materiale som tåler både syrer, baser og organiske løsemidler. Midlene skal også være sikret mot frost. Kjølig lagring er dog en fordel. Vedlikeholdsmidler med innhold av voks og polymerer må lagres ved romtemperatur. Slike midler vil nemlig stivne dersom det blir for kjølig. Dersom dette skjer må midlene varmes opp før bruk.

God belysning er alfa og omega i et lagerrom for renholdsmidler. Godt med lys gjør arbeidet enklere og gir en bedre sikkerhet. Godt arbeidslys er spesielt viktig dersom man skal tappe om eller fortynne produkter. Dersom man skal lagre kjemikalier i en annen emballasje enn den originale, må den nye emballasjen ha de samme egenskapene. Det er forbudt å bruke næringsmiddelemballasje, for eksempel brus- eller ølflasker, til kjemikalier. Den nye emballasjen skal alltid merkes slik som den originale.

For de fleste renholdskjemikalier skal det være et produktdatablad. Stoffkartoteket kan med fordel oppbevares på lageret, slik at alle brukerne har lett tilgang. Datablad kan likevel være nødvendig å ha andre steder.

Et lager for renholdsmidler skal kun bestå av produkter som faktisk brukes. Gamle flasker og kanner som bare blir stående bør man kvitte seg med. Kjemikalier skal behandles som spesialavfall. Lever produktet til et godkjent mottak. Mindre mengder kan leveres til miljøstasjoner, til bensinstasjoner o.l.

Det aller viktigste å undersøke er om to eller flere produkter vi har på lager, kan reagere med hverandre. Slike produkter kan nemlig forårsake skadelige gasser og brann. Sterkt sure og sterkt basiske produkter bør lagres slik at innholdet ikke kan reagere med hverandre. For å være mer på den sikre siden kan man lagre etsende produkter o.l. i et oppsamlingskar. Dersom det da skulle gå hull på originalemballasjen, vil karet samle opp innholdet. Volumet i karet må derfor være minst like stort som mengden man lagrer.

Giftige produkter bør låses inn. Antallet nøkler bør være begrenset for å sikre at produktene ikke kommer på avveie.

Organiske løsemidler er ofte brannfarlige. Skal man lagre store mengder av slike stoffer, krever det tillatelse fra brannmyndighetene. Organiske løsemidler bør lagres i brannsikre, låste skap.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as