Møkkete vindu

Rennmerker som ikke går bort ved vindusvask

Sliter du med rennmerker som ikke går bort etter vinduspuss?

 

Du kan trøste deg med at du er ikke alene. Hverken når det kommer til hvite renner eller vindu med grått skjær. Det er nemlig et resultat av for dårlig renhold av vindu.

Du kan tenke deg hvor mye påkjenning et vindu har over tid med vinter, sommer, sprengkulde, varme, vind og regn. Salt på veien som blåser mot ruten og blir liggende. Sand som blåser mot ruten etter regn som setter seg fast.

Over tid vil sandkorn som har festet seg på overflaten av glasset bidra til syreangrep som matter vinduet. På steder hvor det er hardt angrepet, vil det se ut som hvite såperenner på glasset. Det kan se ut som om du rett og slett har nalet vinduet for dårlig.

 

Så hvor ofte bør man vaske vindu ut og innvendig?

Det er meget avhengig av hvor du bor i landet og hvor utsatt du er for vær og vind. Likevel er det en grei regel at man vasker vindu utvendig minst 1 gang i året og innvendig 4 ganger i året. Selv om vindu ikke blir like utsatt fra innsiden, ser det ikke så fint ut om det ikke utføres noe som helst form for vedlikehold.

 

Så hva bør man bruke til å vaske vindu?

Om du er flink til å vedlikeholde dine vindu, er det nok med rent vann, mikrofiberklut og en god nal. Til vindu som ikke er blitt rengjort på en stund, bør du blande noen dråper med zalo og salmiakk i ei bøtte med vann for å få løsnet på fettet som har festet seg over tid.

 

Selv om mange av oss ikke er så begeistret for rengjøring av vindu, er dette noe vi likevel bør gjøre for å beskytte de mot syreangrep. Når skaden er skjedd, er det ingen ting vi kan gjøre for å få vinduet til å se bra ut igjen bortsett fra å bytte det ut.

Trenger du hjelp til din vinduspuss? Kontakt oss for et pristilbud

 

Fine gardiner

Gardiner

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dette bør du ta tak i på vårrengjøring

Da er våren her og det er på tide med en grundig «oppfrisking» i hjemmet

 

Selv om de fleste av oss passer på å ta den typiske helgevasken, er det likevel bare en form for vedlikehold. Det blir overfladisk rent, men når vårrengjøringen settes i gang kommer det frem hvor skittent det likevel er. Derfor er det viktig at man til tider går over områder hvor man ellers ikke tenker på å vaske, og da spesielt i gang, på kjøkken og bad.

Gå over fra topp til bunn (bortsett fra takvask), da det kan føre til skjolder. Benytt mikrofiberkluter av både fint og grovt kaliber. Fine kluter til blanke overflater og grove på alt annet.

 

Sett av tid til vårrengjøring

Det er viktig at du ikke har noen andre ærend denne dagen, da all fokus og tid bør brukes til å ta storvasken.

Ta deg god tid og nyt dagen i det du rengjør i hjemmet. Har du det godt med deg selv, vil dette reflektere i resultatet av jobben du utfører.

 

Tørrmopping av tak

Selv om taket kan se rent ut, vil du fort se at dette ikke stemmer i det du har dratt en mikrofiber mopp over taket og ser på kluten hva som har samlet seg.

 

Vindusvask inn og utvendig

For et godt resultat, trenger du en god nal som ikke etterlater striper. Bland noen dråper Zalo og salmiakk i en bøtte og sett i gang. Pass på å tørke etter detaljene med en mikrofiberklut og selvfølgelig ikke vask i direkte sollys.

 

Støvtørking på de vanskelige stedene

Da snakker vi om der man ikke er like flink til å gå over under helgevasken.

Gå over toppen på alle kjøkkenskapene og baderom skapene. Ta ut bøker og pyntegjenstander fra hyller slik at du kommer til med klut. Det samme gjelder også vitrineskap. Ut med alle glass og puss det som kan pusses.

 

Knotter, brytere og dørhåndtak

Bruk noe desinfiserende og tørk over alle stedene hender ofte berører. Dette er steder hvor man ofte finner de store bakterie bombene.

 

Soverommet

Hvor lenge er det siden du renset madrassen? Selv om den ser hvit og fin ut, vil du kunne få et sjokk om du så det vannet som samler seg i «spillbøtten» til tepperenseren.

En slik rensemaskin kan du leie av oss. Les mer her

 

Rens av tepper og møbler

Det holder ikke bare med støvsuging av tepper. Om du tror det, bør du lese dette innlegget! Du kan jo tenke deg om siden teppene er viktig å holde ren, at kanskje det er på tide med møbelrens også?

 

Når du har satt i gang å følge disse punktene, er du langt på vei til å skape et godt innemiljø i hjemmet og kan møte våren med god samvittighet.

Skulle du ønske profesjonell hjelp til rengjøring, kan du kontakte Stjern Renhold Service AS på tlf: 48 15 47 66

Vi tilbyr tjenester som: Flyttevask, daglig renhold, byggvask, trappevask og fasadevask.

Områdene vi dekker:

  • Trondheim
  • Stjørdal
  • Melhus
  • Klæbu

 

 

utvasket leilighet

God flyttevask – Slik gjør du det

Gode råd til din utvask

 

Det å flytte trenger ikke å være bare-bare. Først skal man pakke sammen alt, flytte alt til det nye huset, pakke ut alt, innrede det nye huset og kanskje pusse opp litt. På toppen av det hele må man utføre en flyttevask i huset man flytter i fra. Men hvordan i all verden skal man få til en god nok flyttevask? Uten at de som flytter inn klager? Her får du noen tips.

 

Ta deg god tid
En flyttevask er en stor jobb. God tid er derfor nødvendig. Om du stresser deg gjennom det på et par timer er du nesten garantert et dårlig resultat. Sett gjerne av et par dager til flyttevasken, spesielt om du har bodd over flere etasjer.

 

Tak og vegger
Med mindre annet er avtalt, er tørrmopping av tak og vegger det som gjelder på flyttevask. Skaff deg noen tørrmopper av mikrofiber. De vil trekke til seg alt av løst og tørt smuss. Start med å tørrmoppe taket. Vær spesielt nøye i hjørner og kanter, her samler det seg nemlig mye støv. Tørmopp deretter veggene. Vær også her ekstra nøye i kanter og hjørner. 

 

Kjøkken
Kjøkkenet er ofte det som tar lengst tid på flyttevasker. Her kan det hende du finner masse inntørket fett, som vanskelig lar seg løsne. Sterke midler og skuresvamper er ofte nødvendig for å få det helt rent. Husk å få med alle detaljer i skapene. Over, under, inni, skapdørene, under hver hylle i skapene, hjørner og kanter. Ingenting skal utelates, alt skal vaskes. Helt rent.

Når det kommer til stekeovn og kjøleskap kan det fort gå noen timer bare her. Ta gjerne sterke midler i stekeovnen og la det ligge  løse opp fastsittende smuss. Skur deretter med en svamp og tørk bort med papir eller engangskluter. Gjenta helt til ovnen er helt ren.

I kjøleskapet bør man ta ut alt av hyller og glass, for å så først rengjøre selve kjøleskapet innvendig. Rengjør deretter en og en hylle før du setter de på plass. Husk å avise fryser før vask. Slå også av kjøleskapet, gjerne en dag før det skal vaskes.

 

Bad
Bad er også noe av det som tar mye tid på en god flyttevask. Her skal både dusjkabinett, skap, speil, toalett og eventuelt badekar vaskes.

Sprut gjerne egnet vaskemiddel på dusjkabinetter og skrur det med en svamp. La såpen ligge og trekke inn en stund. Fjern deretter ved å skylle godt med vann fra dusjen. Tørk så dusjkabinettet helt tørt med en tørr klut. Når du er ferdig skal det ikke være igjen noen flekker eller smuss. I vanskelige hjørner som man ikke klare å nå med vanlig skuresvamp kan en tannbørste eller en damprenser brukes. Samme metode kan brukes på badekar, bare husk å fjerne alt støv med en tørr klut før du starter. 

Toalett bør vaskes med antibackservietter og papir. Når toalettet er helt rent, kan du putte litt klor i skåla. Dette vil bleke den nederste delen av toalettskålen og dermed gjøre toalettet ekstra innbydende.

 

Vindu
Det vanligste er å bruke nal, vaskepels, klut og vindusvask når man skal vaske vindu.

Bruk vaskepelsen til å fukte vinduet med rengjøringsvann. Bruk så lite vann som mulig. Nal deretter vann og oppløst smuss med en vindusnal. Tørk av nalen med en klut som ikke loer mellom hver gang du skal nale vinduet. Man kan enten føre nalen i sirkelbevegelser eller i parallelle raster ovenfra og ned. Pass da på å holde nalen litt skrått slik at vannet fra nalen renner bort fra den rengjorte flaten. Avslutt med å fjerne søl fra lister og vinduskarm med en fuktig klut.

Noen ganger kan det være aktuelt med en teleskopstang for å nå vinduer. Da er  metoden med parallelle raster mest aktuell.

 

Soverom
Soverom er noe av det som tar minst tid på flyttevasker. Her er det kun tak, vegger, vindu og eventuelt noen skap. I skapene bør man bruke en tørr mikrofiberklut for å fjerne løst og tørt smuss. Bruk egnet rengjøringsmiddel for å fjerne fast søl og smuss. Husk også her at alle detaljer i skapet skal vaskes. Utvendig, innvendig, over og under. Husk også alle kanter, dørhåndtak og detaljer.

 

Gang
I gangen har du kanskje noen skap og/eller skohyller. Disse skal vaskes helt rene.

 

Gulv
Tilslutt må alle gulv vaskes. Start med å støvsuge hele huset. Ta deretter en fukrig mopp og egnet gulvvask. Om det ikke er så skittent kan det holde med kun vann på gulvet, og såpe kun på flekkene. Den enkleste måten å fjerne flekker på er å sprute på rengjøringsvann, la det virke en stund, for å så gni bort flekken ved å stå med en fot på moppen og gni frem og tilbake. Er gulvene veldig skitne kan det være aktuelt å vaske over de flere ganger.

 

Alt i alt er en flyttevask ganske krevende. Alt skal vaskes, helt rent. Du trenger selvfølgelig ikke å ta på deg denne jobben selv. Vi utfører nemlig flyttevasken for deg! Med vår 100% fornøyd garanti kan vi garantere at flyttevasken oppfyller de kravene som er satt.

 

 

Les også:

 

Krav til hygienisk standard

Krav til hygienisk standard

 

I denne artikkelen skal vi blant annet ta for oss krav når det gjelder renhold og romgrupper med spesielle hygienebehov.

 

Krav når det gjelder renhold

Når man har jobbet som renholder lenge jobber man rett og slett ut i fra rutiner. Alle vanene og uvanene man har har man fordi man “alltid” har gjort det slik. Det kan være vanskelig å bli kvitt uvaner man har, så det er viktig å si i fra tidlig om du ser en medarbeider som gjør noe du mener er uriktig.

Det er ikke lenger så viktig for kunden hva som gjøres, så lange resultatet blir bra. På alle steder må det utføres et behovtilpasset renhold som gir avtalt kvalitet. Det er viktig med en god dialog med kunden slik at renholdet blir verdsatt og sett på som godt nok. Man må altså tilpasse seg de forskjellige stedene man vasker og de forskjellige kundene man vasker for. Det er kunden og renholderen som sammen setter kravene til hvordan resultatet skal bli.

Man kan også utføre hygienisk testing av kvalitet

 

 

Romgrupper med spesielle hygienekrav

Man skal som sagt tilpasse renholdet etter det behovet som lokalet og kunden har. Under har vi tatt for oss romgrupper som trenger litt ekstra oppmerksomhet når det gjelder renhold og hygiene.

 

Hygieneområder
På blant annet sykehus deler man romgruppene inn i tre forskjellige hygienemiljøer og tilpasser renholdet til miljøet.

  • Hygienemiljø 1: Rom som ikke har noe med pleiefunksjonen å gjøre. Eksempler er garderobe, korridorer og venterom.
  • Hygienemiljø 2: Rom der smittespredning har middels risiko for å skje. Eksempler er sykerom og undersøkelserom.
  • Hygienemiljø 3: Rom med stor fare for smittespredning. Eksempler er operasjonsavdelinger og smitteisolater.

 

Risikoområder
Risikoområder er en betegnelse som blir brukt i næringsvirksomheten. Områder der lettbedervelige og uemballert mat håndteres er et eksempel på risikoområde. Strengere krav for overflater og innredning gjelder, da det skal være lett å rengjøre å desinfisere.

 

Produksjonslokaler
Produksjonslokaler innebærer et bredt spekter med forskjellige krav til hygiene. For eksempel er det kun nødvendig å koste åpne gulvflater med feiemaskiner noen ganger i uken i en industrihall. Produksjonhaller der det lages legemidler må derimot rengjøres opptil flere ganger daglig.

 

Sanitærrom
Sanitærrom på skoler, svømmehaller og kjøpesetre krever ekstra oppmerksomhet når vi vasker. Jo flere folk som går på do, dusjer osv. jo større sjanse er det for fremkomst av sykdomsfremkallende bakterier, virus og sopper.

Sanitærrom må tåle vann og være lette å rengjøre. Smusset bør legge seg på overflaten, ikke inni. Keramiske fliser er for eksempel en dårlig idé, da smusset kan trekke inn i flatene.

Ved å fjerne synlig smuss, fjerner vi også mikroorganismene og deres vekstvilkår. Grundig rengjøring er derfor godt nok for at resultatet skal være hygienisk tilfredsstillende. Kun unntaksvis er det behov for desinfisering av sanitærrom i helseinstitusjoner. Søl av infisert materiale er et eksempel der man må gjøre et unntak.

 

Sengerom
Sengerom er rom som soverom, sykerom, hotellrom, lugar i båt og sovekupè i tog. Et fellestegn på slike rom er at rommet er i bruk store deler av døgnet. Dermed blir det ekstra mye støv grunnet tekstilene som ofte er i bevegelse.

På sengerom som brukes av mange forskjellige mennesker, for eksempel på hotell, er renholdet ekstra viktig. For å unngå at støvmidden formerer seg så alt for mye i sengetøyet er det viktig å lufte sengetøyet, støvsuge madrassen og regelmessig rengjøre sengebunnen.

Sengetøyet skal vaskes på over 55 grader. I helseinstitusjoner skal sengetøyet varmedesinfiseres.

Ellers er det mest støv som samler seg i sengerom. Dette skal fjernes med tørre metoder. Flekker og søl skal fjernes med fuktig eller våt metode.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dekketøy

Dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer

 

Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.

 

Dekketøy

Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.

 

Lin og bomull
Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:

  • Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
  • Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.

Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.

Les mer om lin her

Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.

Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.

Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.

 

Syntefiber
Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.

Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.

 

Generelle tips

  • Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
  • Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
  • Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.

Les mer om flekkfjerning her

 

 

Prydetekstiler

Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.

 

Vedlikehold av diverse prydetekstiler

  • Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
  • Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
  • Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
  • Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.

 

 

Lampeskjermer

Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:

  • Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
  • Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
  • Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
  • Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.

Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.

 

Generelle tips

  • For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
  • Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
  • Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler: Miljø, brannfare, renhold og vedlikehold

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.

 

Miljø

Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.

 

 

Brannfare

Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.

Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.

Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:

 

Polyuretanskum:
Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.

 

Polyestervatt:
Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.

 

Bomullsvatt:
Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.

 

 

Renhold og vedlikehold

Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?

  • Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
  • Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
  • Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.   

 

Flekkfjerning

Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:

  • Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
  • Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
  • Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
  • Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.

Les mer om flekkfjerning her

 

Skumrensing
Skal man skumrense møbler, er det også her viktig å prøve ut skumrensemidlet på et lite synlig sted til å begynne med.

 

Les mer om hvordan man vedlikeholder forskjellige typer materialer i møblene her

Det er ikke alltid så lett å velge møbelstoff. Vil du ha mer kunnskap slik at du er bedre rustet i jungelen av valg? Les her.

Trenger du hjelp til rens av møbel eller tepper?

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Rengjøring av tekstile flater og gulvbelegg

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av tekstile flater og tekstile gulvbelegg. Stikkord i artikkelen er flekkfjerning, børsting, støvsuging, tepperens og børstestøvsuging.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Tekstile flater

Fjerne flekker
Helst bør man fjerne flekker på tekstile overflater så fort som overhode mulig. Nye flekker er ofte lette å fjerne, mens gamle flekker kan være svært vanskelige å fjerne.

Les mer om flekkfjerning her

 

Børste
Det å børste bort støv og smuler med en møbelbørste eller en klut er den enkleste måten å rengjøre tekstile møbler på. Smusset samles opp ved å etterpå rengjøre gulvet. Er man plaget av asmta og allergi er dette derimot en metode som ikke bør brukes. En liten oppladbar støvsuger er et godt og enkelt alternativ.

 

Støvsuge
Støvsuging må til om man skal få opp smuss og støv som sitter fast noe lengre ned i tekstilet. Til dette brukes en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. Man kan redusere belastningen på armene ved å veksle mellom høyre og venstre arm. Ryggen kan avlastes ved å støtte den frie armen mot et ryggstø eller lignende under støvsugingen.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere til møblene. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Tekstile gulvbelegg

Fjerne flekker
Flekkfjerning kan ofte være nødvendig på tekstile gulvbelegg. Ta flekken fortest mulig, slik at den er enkel å fjerne. Gamle flekker er det verre med, men det finnes håp:

Les mer om flekkfjerning her.

 

Børste
Bruk av teppebørste er den enkleste måten å rengjøre tekstile gulv på. Teppebørstere børster opp smusset i beholdere og reduserer behovet for stadig støvsuging.

 

Støvsuge
For å fjerne smuss på overflaten kan man støvsuge med en vanlig slangestøvsuger med teppemunnstykke. Bruk helst en støvsuge med hepafilter slik at ikke små støvpartikler blåses ut i returluften og irriterer luftveiene.

Man kan også bruke en sentralstøvsuger. Alt støv vil ta bli transportert ut i rommet, uten å legge igjen allergener.

 

Børstestøvsuge
En børstestøvsuger eller en teppebanker, vil fjerne smuss som har trengt seg ned i teppet. Smusset nede vil da bli børstet opp og trukket ned i beholderen. Også her bør man bruke en støvsuger med hepafilter.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere rengjøring på tekstilgulvet. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Slik får du best resultat med tepperenser

 

Enten du skal rense teppe, madrass, bilseter eller sofa, er det mange gode tips du kan følge for å få et optimalt resultat.

Grunnleggende instruksjonvideo for tepperenseren

 

Forarbeid

Det første du bør gjøre før du benytter tepperenseren er å støvsuge. Alt støv og annen smuss som kan bli tatt med en støvsuger har en negativ virkning på sluttresultatet om du velger å ikke støvsuge før tekstilet blir vått.

Når du er ferdig med grundig støvsuging, bør du gå over for å se om det er noen flekker som ligger i tekstilet. Du bruker forskjellige virkemidler ettersom hvilke typer flekker det er snakk om. Er du ikke sikker på hva som skal bruker på de forskjellige flekkene, finner vår komplette liste her: tekstil flekkfjerning

Når du har behandlet flekken med virkemiddel, er det på tide å bruke tepperenseren.

Velger du:

  • Overflaterens – Dra munnstykket mot deg langs tekstilet samtidig som du sprøyter renseveske. På den måten rekker ikke vesken å trekke så langt ned i tekstilet før det blir sugd opp igjen. Denne metoden benyttes som oftest der det ikke er spesielt skittent.
  • Dyprens – Sprøyt jevnt over tekstilet og la virke i ca 2 – 3 min. Dra deretter munnstukket sakte mot deg over tekstilet. Denne metoden benyttes der det er skittent. Gjenta prosessen om nødvendig.

 

Kort ned tørketiden

Det er viktig at det du renser får tørke så raskt som over hodet mulig. Om et tekstil er vått over lengre tid, vil det dannes lukt og derfor er det viktig at du følger disse tipsene.

Ved rens av madrass:

  • Pass på at madrassen ikke ligger på gulvet slik at luft ikke kommer til på undersiden. En god ide vil være å ha madrassen stilt skrått mot veggen på høykant.
  • Sørg for best mulig luft sirkulasjon i rommet.
  • Skru opp varmen på rommet om mulig.
  • En luft avfukter vil være optimalt for tørketiden.
  • Ved å dekke over madrass og avfukter med en pressening, korter du ned tørketiden.

Ved rens av bilseter:

  • Om bila står overvåket eller i en garasje bør du ha alle vinduer nede. Det blir sur lukt i bila om du la bila være 100% lukket uten noen andre tiltak mot fukt.
  • Bruk kupevarmer om du har en tilgjengelig.
  • Om det ovennevnte byr på problemer, bør du legge igjen en Pingi avfukter i bila for å trekke til seg fukt.

Ved rens av sofa:

  • Sørg for å ha god luftsirkulasjon i rommet.
  • Skru opp varmen om det lar seg gjøre.
  • Sofaputene bør holdes separert fra sofa.
  • Benytt avfukter om mulig.

Ved rens av tepper:

  • Løft teppet opp fra gulvet.
  • Ha god luftsirkulasjon i rommet.
  • Heng teppet ute til tørk om været tillater det.
  • Om været ikke tilater, benytt avfukter om mulig.

Vi leier ut avfukter!

 

Dette bør du passe på:

  • Forsikre deg om at det du skal rense tåler å bli renset.
  • Ikke bruk for varmt vann. Tekstilet kan i verste fall krympe.
  • Ikke sett deg på tekstilet før du er sikker på at det er tørt. Vått tekstil kan bli strukket og miste sin opprinnelige form.