Eksempler på fysikk i praksis

Praktisk bruk av renholdsmidler

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

 

Flekkfjerinng

Hvordan analysere flekker

 

 

Det trenger ikke å være så lett å skulle analysere en flekk. Hva er det som er sølt? Hvor gammel er flekken? Hva er aldring av flekker? Hva er det som påvirker hvor vanskelig det er å fjerne en flekk? Hvilke metoder kan man bruke for å finne ut alt dette? 

 

Først og fremst kan det være greit å vite at vi kan dele betegnelsen “urenheter” inn i flere kategorier:

  • Avfall og løst smuss er urenheter i form av mindre partikler som ikke virvles opp lett.
  • Støv er partikler som lett virvler opp og også kan danne flere lag.
  • Flekker er fastsittende urenheter på et avgrenset område. Flekker er urenheter som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.
  • Flatesmuss er i samme kategori som flekker. Dette er også fastsittende smuss på et avgrenset område, som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.

 

Kategoriene flekker og flatesmuss kan igjen deles inn i underkategorier:

  • Vannløselig: Sukker, salt, fruktsafter og lignende.
  • Uorganisk og vannluøselig: Pigmentsmuss (sot), industristøv, sand, jord, rust, irr og mangansalter.
  • Organisk og vannuløselig: Koppersåpe, kalksåpe, fett, olje og karbohydrater.
  • Organisk og vannløselig: Ferske karbohydrater og proteiner.

 

 


Aldring av flekker

Flekker som har ligget en stund er mye vanskeligere å fjerne enn nye flekker. Prosessen der smuss blir liggende på en flate og utsatt for ulike krefter og prosesser kalles aldring. Aldring kan være ting som:

  • Inntørking
  • Oksidasjon: Overflaten og dermed smusset blir påvirket av oksygen.
  • Polymerisasjon: Når umettet fett tørker ut og blir hardt.

 

Ved aldring vil smusset bli mindre vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne. Tilsmussingen vil dessuten tiltrekke seg flaten mer og mer som tiden går. Med andre ord øker tiltrekningskreftene mellom flaten og smusset. Dette kan for eksempel være på grunn av at tiltrekningskreftene:

  • Konstant påvirker smusset.
  • Trekker smusset nærmere og nærmere flaten.
  • Får økt styrke ved redusert avstand.

Migrering av fett, luktstoffer eller mikroorganismer er en annen form for aldring. Stoffer som har vandret inn i porøst plast er for eksempel umulig å fjerne ved rengjøring og desinfeksjon.

 

 

Hvordan analysere flekker og andre urenheter

Det er mange måter å analysere urenheter på. Vi kan enten bruke øynene, nesen, hendene eller tenke oss til svaret.

Øynene
Det å studere flekken med øynene er helt klart den enkleste måten å analysere en flekk på. Smusstyper som kaffe, tusj, tannkrem, støv, sand, irr og lignende har såpass karakteristiske trekk at vi lett kan se hvilken flekk vi har med å gjøre.

Ved å studere fargen på flekken kan vi også finne ut hva “vanskeligere” flekker inneholder:

  • Rust = Brun
  • Sopp = Blåsvart
  • Kaffe = Brun

 

Nesen
Ved å bruke nesen kan vi lukte hvilken flekk vi har med å gjøre. På en toalett kan man for eksempel lett lukte seg til om flekkene på gulvet er såpe eller urin. Et annet eksempel er sjokolade. En sjokoladeflekk har såpass karakteristisk lukt at vi kan finne ut for sikkert at det er sjokolade ved å lukte på den.

 

Hendene
Ved å kjenne på en flekk med hendene kan vi blant annet finne ut om flekken er klebrig, seig, fuktig eller tørr.

 

Tenke selv
Selv om man bruker både øynene, nesen og hendene er det ikke alltid like lett å finne ut hvilken flekk det er. Man må da tenke litt selv. Hvilke aktiviteter er det som bruker å foregå i bygget? Hvilke flekker og urenheter kan oppstå ved disse aktivitetene?

Svarte striper på gulvet kan for eksempel være merker fra skokrem eller skosåler. Ligger derimot gulvet i første etasje i en transportkorridor kan det like gjerne være merker etter gummihjul eller intråkk av asfalt.

Flekker på kjøkken er ofte tilsmussing fra næringsmidler som fett, proteiner og karbohydrater. Forkokset fett inni stekeovner, mikrobølgeovner og frityrovner er også normalt på kjøkken.

På toalett vil flekker rundt servanten mest sannsynlig være såpevann, søl rundt toalettet er ofte urinsøl og urenheter i selvet toalettskålen kan være avføring eller rust fra jernholdig vann (på grunn av rør laget av jern). Servanter og dusjkabinetter kan inneholde flekker og urenheter som rett og slett er irr. Irr kommer av varmtvannsrør laget av kobber.

Gule flekker i sykerom kan enten være urinflekker eller søl fra juice, saft o.l.

 

 

Les mer om flekkfjerning her 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as