Navn og begreper innen kjemi

Kjemi: Løselighet og oppløsning

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss løselighet og oppløsning. Hva er oppløsning og løselighet? Hva har dette med renhold å gjøre?

 

Oppløsning

Faste stoffer, gasser og væsker kan alle løses opp i vann eller i organiske løsemidler. Et stoff som løses opp i et annet trenger ikke å være en kjemisk reaksjon, men det kan være det. Salt løst opp i vann vil for eksempel få saltet til å deles opp i de enkelte ionene det består av:

NaCl + vann —-> Na+(aq) +Cl-(aq).

“aq” i parentes bak er ion betyr at det er løst i vann.

 

Løselighet

Løseligheten til et stoff betyr hvor mye stoff man kan løse opp i et bestemt type oppløsningsmiddel (f.eks vann). Løseligheten til ulike stoffer varierer i stor grad. Her er eksempler på løseligheten til ulike stoffer i vann på 25 grader (løselighet, gram per liter vann):

  • Koksalt (NaCl) = 360 g
  • Sukker = 2 110 g
  • Lut (NaOH) = 420 g
  • Etanol (sprit) = kan blandes i alle forhold med vann
  • Karbondioksidgass = 1,44 g

Oppløsningsevnen avhenger svært mye av temperaturen. Jo høyere temperatur, desto mer stoff kan løses opp per liter oppløsningsmiddel. 

 

Oppløsning/utfelling av pH
pH er også en viktig faktor når det gjelder oppløsningsevnen til vann. Ved å tilsette litt syre eller base kan man faktisk få uløselige stoffer til å oppløse seg i vann. Løste stoffer kan på samme måte felles ut igjen med de samme tilsetningene. Et velkjent eksempel er når man ved hjelp av sure midler løser opp kalkavleiringer i våtrom. Kalkavleiringer består nemlig av kalsiumsalter som er uløselige i vann. Tilsetter man derimot litt syre vil saltet gå i oppløsning. Gjør man pH-verdien høy igjen vil saltene felle ut på nytt.

Les mer om pH her

 

Vann som løsemiddel
Putter vi et stoff opp i en bøtte vann og stoffet ser ut til å forsvinne, er dette fordi stoffet er blitt helt oppløst i vannet. Har stoffet farge, vil ofte løsningen også få farge.

Løser man opp en annen væske i vann, for eksempel eddiksyre, får vi en homogen blanding. Vann og eddiksyre kan nemlig blandes sammen i alle forhold. Men blander man for eksempel eddik og matolje vil man se at væskene ikke blander seg. Disse væskene sammen har nemlig to faser. Ferdigblandet dressing med eddik og matolje er tilsatt emulgatorer som gjør at væskene blandes. Dette har med molekylstrukturen  og fordelingen av elektriske ladninger å gjøre. Vannmolekyler har nemlig noen svake positive og negative ladninger. Vannmolekylet er en såkalt polart på grunn av at det er to poler på molekylet med motsatte ladninger. Dette gjør vann til et polart løsningsmiddel. Slike løsemidler løser best opp polare eller ladede stoffer. Det går for eksempel som oftest bra å løse ioner i vann, men det er noen unntak, blant annet enkelte salter. Bruker man for eksempel hardt vann til renhold vil tungtløselige kalsiumsalter utløses og gjøre vannet grumsete.

Fett kan ikke løses i rent vann. Dette er på grunn av den sterke overflatespenningen til vannet. Kreftene som holder vannet sammen er nemlig sterkere enn tiltrekningskraften mellom vann og fett. Alle væsker har såklart en overflatehinne (det øverste eller ytterste molekyllaget i en væske), men hos vann er tiltrekningskraften mellom disse ytterste  molekylene svært sterke. Det er dette som gjør at vann danner dråper og at små, lette insekter kan gå på vannet.

Les mer om væsker her

 

Oppløsning og energi
Enkelte stoffer, for eksempel lut, blander seg lett med vann. Det blir dermed utviklet energi i form av varme. Når det er vanskelig å løse opp et stoff, vil beholderen vi prøver å løse opp i bli kald. Dette er på grunn av at det brukes energi for å løse opp stoffene. Tilsetter man varme ved å for eksempel sette en kjele på en varm komfyrplate, vil det enkle oppløsningen.

Les mer om energi her

 

Løselighet og renhold
Når vi vasker kan vi løse opp smuss og forurensninger mer vann. Men enkelte typer smuss, blant annet fett og protein, er ikke-vannløselige. Vi må da bruke kjemikalier.

Baskiske midler kan for eksempel bryte ned smusset. Høy pH fører til at smusset blir helt eller delvis brutt ned til mindre molekyler. Små molekyler er ofte enklere å løse opp i vann. Lut kan blant annet forsåpe fett og gjøre fettet løselig i vann.

Tensider er et annet kjemisk middel som forenkler oppløsningen av smuss. Rengjøringsvann med tensider har nemlig lavere overflatespenning og trenger derfor lettere inn i smusset, slik at vi får løst det opp.

Avleiringer i sanitærrom krever sure midler for å løses opp. Eksempler på slike avleiringer er salter som ikke løses opp i vann eller basiske midler. De lar seg derimot løses opp i et surt miljø. Syrene gjør de avleirede stoffene om til løselige former, slik at vi kan fjerne dem med rengjøringsvann.

Man må være obs på at både sure og basiske midler kan ødelegge overflaten. Sure midler kan blant annet fort ødelegge flisfuger og forkrommet utstyr som vi ofte finner i sanitærrom. Man skal derfor ikke bruke de sure midlene mer enn det som er absolutt nødvendig.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as