Etiketter fra løsemidler

Produktmerking og produktinformasjon: Del 1

 

 

Regelverket for merking og bruk av kjemiske stoffer er svært omfattende i den vestlige verden. Formålet med dette er at brukeren skal kunne får opplysninger om stoffene i kjemikaliene og helsefaren ved å bruke de ulike kjemikaliene. Brukeren skal også få informasjon om hvordan produktene kan brukes på en sikker måte.

Reglene for produktmerking og produktinformasjon bygger på tre hovedelementer:

  • Klassifisering av enkeltstoffer.
  • Regler om merking med faresymboler og advarselssetninger.
  • Regler om HMS-datablad.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss de to første punktene.

Produktmerkingen og produkiformasjonen skal gi konkrete opplysninger til brukerne. Men i tillegg til dette er det også andre hensikter. Kravet om merking kan nemlig føre til at produsentene jobber mot å utvikle produkter med minst mulig helsefare, slik at produktene får en mildest mulig klassifisering. Ofte er dette et viktig salgsargument når produsentene skal selge sine produkter.

 

Klassifisering av enkeltstoffer

Det finnes i dag over 3000 kjemiske stoffer som i dag har fareklassifisering i Norge. Det er Klima og miljødirektoratet i samarbeid med Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet som står for klassifiseringen. Klassifiseringen bygger blant annet på vitenskapelige rapporter når det gjelder hvor giftig stoffene er og brannfare. Fareklassifiseringen blir utgitt som Forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP). Denne forskriften er bindende, dvs. at det ikke er lov til å basere produktmerkingen i verken en høyere eller lavere produktklasse.

 

Helsefare – etsefare
Når det gjelder klassifiseringen av kjemiske stoffer, finnes det flere typer. Det er den generelle etsefaren og helsefaren som i første omgang blir vurdert. Her finnes det tre ulike klasser:

  • Tx = Meget giftig
  • T = Giftig
  • Xn = Helseskadelig

Dersom et stoff har en etsende virkning, vil stoffet bli klassifisert i en av disse klassene:

  • C = Etsende
  • Xi = Irriterende

Rekkefølgen, med den farligste graden først, blir slik: Tx, T, C, Xn, Xi

 

Brann- og eksplosjonsfare
Eksplosjonsfare merkes som:

  • E = Eksplosiv

Brannfare settes opp i følgende klasser:

  • Fx = Ekstremt brannfarlig
  • F = Meget brannfarlig
  • Fo = Brannfarlig
  • F = Oksiderende

Rekkefølgen, med den farligste graden først, blir slik: E, O, Fx, F, Fo

Produkter kan kun merkes med maks et merke for brannfarlig og et merke for helseskadelig.

 

Allergifremkallende stoff
Stoffer som er merket som allergifremkallende kan fremkalle allergi eller annen overfølsomhet i øyne, lufveiene eller ved hudkontakt.

 

Kreffremkallende stoff
Produkter merket som kreftfremkallende stoff, er stoffer som er påvist å kunne fremkalle kreft. Den kreftfremkallende virkningen blir gradert i 3 klasser: K1, K2 og K3. Den alvorligste er K1.

 

Reproduksjonsskadelig stoff
Stoff som er merket som reproduksjonsskadelig stoff kan nedsette forplantningsevnen enten ved å senke fruktbarheten eller skade fosteret. Virkningen av reproduksjonskadene blir gradert i to klasser: R1 og R2. R1 er den alvorligste.

 

Arvestoffskadelig stoff
Stoffer merket som arvestoffskadelig kan skade arvestoffet i testikler og eggstokker og gi genetiske skader hos avkom. Skadevirkningen er kategorisert i to klasser: M1 og M2. M1 er det mest alvorlige.

Forskjellen mellom reproduksjonsskadelig stoff og arvestoffskadelig stoff er at reproduksjonsskadelige stoffer nedsetter selve evnen til å få barn, mens arvestoffskadelig stoff kan gi barnet genetiske skader.

 

 

Regler om merking med faresymboler og advarselssetninger

Deklarering av farlige stoffer og stoffblandinger (tidligere merkeforskriften), inneholder regler om hvordan produkter skal merkes. Dette hadde vært enkelt om hvert produkt bare inneholdt et kjemisk stoff. Men det er ofte flere stoffer sammen og ofte er de også fortynnet. Hvordan skal man klare å merke produktene da? Her er et eksempel: Et stoff klassifiseres som Meget giftig. Inneholder produktet kun dette stoffet skal det merkes med Meget giftig. Dersom konsentrasjonen av dette stoffet er under 5% skal produktet merkes Giftig. Er konsentrasjonen av stoffet under 1% skal produktet merkes Helseskadelig.

Dersom det er flere farlige stoffer i produktet med samme klassifisering, for eksempel klassifiseringen giftig, skal man regne ut summen av denne klassen. Det er summen av stoffene som avgjør hvordan de skal merkes, selv om det er en blanding av to eller flere.

Inneholder produktet flere skadelige stoffer i ulike fareklasser må det brukes spesielle formler for å regne ut hvordan man skal merke produktet. Denne utregningen kan for eksempel føre til at et stoff som kun har minimale mengder av et giftig stoff ikke trenger merking bare på grunn av det stoffet. Men dersom produktet har minimale mengder av flere giftige stoffer kan det ende opp med å måtte merkes med Meget giftig likevel.

 

YL-merking
YL-merking er et norsk merkesystem for løsemidler og løsemiddelholdige produkter. YL betyr yrkeshygienisk luftbehov og sier noe om hvor mye ventilasjon det skal være i rommet der produktet skal brukes. Produktene deles inn i gruppene 00, 0, 1, 2, 3, 4 og 5. Gruppe 5 er den farligste, men det betyr ikke at produktene i gruppe 00 og 0 er ufarlige. Produkter som inneholder mindre enn 10% løsemiddel eller flasker på under en liter er unntatt fra reglene om YL-merking. Dette kan føre til såkalt “undermerking”, hvor det ikke blir opplyst at produktet inneholder løsemiddel dersom prosenten er under 10.

Luftbehovet regnes ut i fra en formel basert på hvor lett stoffene fordamper og hvor helseskadelig stoffene er.

 

Les også: 

 

Kilder:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-16-622/%C2%A71#§1
http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2015/Juni-2015/Forskrift-om-deklarering-av-kjemikalier-til-produktregisteret-ble-innfort-1-juni-2015/
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as