Ren vask

Slik rengjør du vasken som en proff

Posted on by

 

Ønsker du at vasken skal skinne igjen og se ut som ny?

Det kan du få ved å tenke grønt renhold også..

 

Slik gjør du det:

  1. Start med å sette på varmvannet i springen slik at «batteriet» blir varmt og lettere å rengjøre.
  2. Bruk en fuktig mikrofiber klut og gni av smusset som er lett å få av.
  3. Hell bakepulver rundt «batteriet» og skrubb rundt med en tannbørste. Skrubb til alle flekkene som er vanskelig å nå er borte (det er teksturen i bakepulveret som hjelper).
  4. Tørk bort alt av bakepulver med en fuktig klut.
  5. Hell hvit eddik på en tørr mikrofiber klut og gni over alle blanke områder for å få løsnet opp hardt vann og annen smuss som sitter fast på vasken. Ha mye eddik på kluten slik at det ligger igjen et lag etterpå.
  6. La eddiken virke ca 1 time før du tørker av igjen med en tørr mikrofiber klut.
  7. Bruk en ny klut og dynk i nøytral babyolje. Gni over alle blanke områder til det blir virkelig blankt.
  8. Bruk en tørr klut og gni bort alle spor av olje.

 

Etter å ha fulgt dette renhold tipset, burde vasken din se ut som ny igjen og det uten å ha brukt noe som helst miljøfarlige kjemiske stoffer.

 

Andre vasketips du sikkert vil like:

 

Skole

Fysiske begreper og lover

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

 

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

 

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

 

 

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

 

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

 

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

 

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

 

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

 

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

 

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

 

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

 

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

 

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

 

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

Hvordan er tekstilene bygd opp?

Posted on by

 

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

  • Kardegarn er garn av ull.
  • Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
  • Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
  • Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

 

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

 

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

 

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

 

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Produktinfo – RM 762

Posted on by

 

Impregnering for tepper og andre tekstiler

 

 

 

En meget effektiv impregnering som bevarer holdbarheten til tekstilet betraktelig mye lengre.

Tepper eller bilseter er mer motstandsdyktig til smuss og ser rent ut langt lengre enn uten impregnering. Dette gjør også at smuss som setter seg i tekstilet, løsner mye lettere og kan tas opp med støvsuger uten noe problem.

 

Fordeler:

  • Meget effektiv beskyttelse av tekstiler.
  • Holder tekstilet rent lengre.
  • Langvirkende effekt.
  • Skader ikke tekstilet.

Påføring:

  • Påføres i vannblanding i tepperenser.
  • Påføres ved bruk av spruteflaske.

Utførelse:

  • Rengjør eller rens tekstilet på forhånd.
  • Bland RM 762 i vann (forhold 1/7).
  • Spray over tekstilet jevnt over.
  • La tørke i minimum 6 timer.

Advarsel:

  • Må holdes bort fra barn.
  • Må kun benyttes i godt ventilerte rom.

 

Trenger du tekstilimpregnering?

Vi i Stjern Renhold Service AS, doserer impregnering etter ditt behov ved utleie av tepperenser slik at du kan foreta impregneringen trygt og enkelt selv!

Lurer du på noe, kan du ringe oss på tlf: 90 90 22 24 eller legge igjen spørsmål i kommentarfeltet.

 

Tepperenser på madrass

Slik renser du madrassen

Posted on by

 

Her er noen gode tips til hvordan du kan får din madrass til å både se og lukte berde.

 

Mange av oss er flinke til å skifte på sengen regelmessig. Da mener vi skift av laken, dynetrekk og putevar, men hva med madrassen?

Madrassen er en «bevaringsboks» for midd, støv og svette som samler seg dypt nede i tekstilet over tid og trenger derfor en dyp rens av og til. Vi mener at madrassen helst bør renses 2-4 ganger i året, om du ønsker å holde den ren og innbydende.

Om du i det minste passer på å rense under Julevasken og vårrengjøringen, holder du midd og vond lukt i sjakk mellom hver omgang.

 

Slik forebygger du lukt og smuss i madrassen:

  • Ikke re dynen over madrassen når du står opp. Den er fortsatt fuktig og varm i det du reiser deg av sengen og da skaper du en grobunn for bakterier ved å re dynen over madrassen igjen. La heller madrassen puste ved å plassere dynen et annet sted.
  • Støvsug. Selv om du ikke har noe møbelrenser liggende, bør du minst 1 gang i mnd støvsuge madrassen. Det er mye hudrester som samler seg i tekstilet og gjør at madrassen puster dårligere.
  • Overmadrass til overmadrass. Det finnes en tynn madrass (ca 5 mm tykk) som kan ligge over overmadrassen festet med strikk i endene. Denne er så tynn at du kan vaske den i vaskemaskin. Ved å benytte en slik, forebygger du at det danner seg smuss og lukt i overmadrassen.

 

Slik renser du madrassen:

  • Start med å støvsuge madrassen godt på begge sider. Det er viktig å få bort det tørre (støv og hudrester) som kan fjernes før den blir våt.
  • Om madrassen tåler det, bruker du en myk børste for å få fibrene til å reise seg over hele siden som skal renses først.
  • Spray over med rensemiddel og la virke et min eller to.
  • Sug opp vesken med en kraftig møbel / tepperenser.
  • Gjør så det samme på den andre siden og la madrassen stå for tørk.

 

Denne videoen viser hvor enkelt det er å få en skitten madrass til å se ut som nesten ny igjen. Denne madrassen er blitt brukt av hund.

 

 

Ønsker du å leie en slik rensemaskin, er det mare å kontakte oss på tlf: 48 15 47 66 

NB: Om ønskelig renser vi for deg i Trondheim og omegn.

møbler

Møbler – hvordan velge møbelstoff

Posted on by

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av møbelstoff. Et stort utvalg i både treslag, plast, skinn, hud, stål, tekstilfibrer, farger, kvaliteter og mønstre gjør valgmulighetene mange. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige møbelstoffer og polstringer, slik at du etter å ha lest ferdig forhåpentligvis har et bedre utgangspunkt og mer kunnskap om saken når du skal velge møbler.

 

Før vi starter med selve møbelstoffene, er det greit å vite litt generelle fakta om møbler, slik som hvilke fibrer som brukes, hva man må være obs på og hvilke krav man bør stille til møbelstoffet.

 

Fibrer som brukes i møbler
Ull er det som brukes mest. Ull er lett å rengjøre, samtidig som den er elastisk og spenstig. Velger man møbler av ull er det viktig at stoffet er tett, at garnet har lange fibrer som er tvinnet hardt.

Bomull passer best å bruke til trekk som er avtagbare, da det fort blir skittent. Bomull blir ofte blandet med ull eller viskose.

Lin er noe som ikke bør brukes til bruksvarer. Slitestyrken er høy, men fiberen krøller lett og er lite elastisk.

Viskose har de samme bruksområdene som bomull, men man må være obs på at viskose er mye svakere i våt tilstand. Viskose blandes ofte med bomull eller ull.

Nylon er slitesterkt og blandes derfor ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken til stoffet.

Polyester er på mange måter lik nylon. Polyester er slitesterkt og blandes også ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken. Polyester krøller seg derimot mindre en nylon.

Akryl krymper ikke og er mer slitesterkt enn ull. Akryl har svært høy brennbarhet og det finnes derfor ikke møbelstoffer som kun inneholder akryl. Ull er ett av fibrene som akryl ofte blandes med.

Klikk på linkene for å lese mer om de forskjellige fibrene, blant annet hvordan de bør vedlikeholdes og hvilke egenskaper de har.

 

Krav du bør stille til møbelstoffet

  • Hardt tvinnet garn og tett vevd stoff.
  • Stoffet og stoppen skal kunne renses og vedlikeholdes uten å bli ødelagt. Man må kunne skumrense stoffet/stoppen eller gni over stoffet/stoppen med en fuktig klut, uten at det blør eller smitter av.
  • Skal man kjøpe trekk som kan tas av og vaskes, skal dette trekket være krympefritt og lett å ta av og på.
  • Lysekte farger er viktig. Hvor lysekte fargen er måles med en skala fra 1-8, der 8 er best.
  • Gniekte farger er likså viktig. Her går skalaen fra 1-5, der 5 er best. Om ikke fargene er gniekte vil lyse farger bli misfarget og fargene vil også smitte.
  • Stoffet bør være lite brennbart, slik at det ikke blir brannfarlig.
  • Kjøper man stoffer av ull skal disse være møllimpregnert. Møllimpregnerte varer er merket.

 

Viktig kunnskap ved møbelkjøp

  • Vær obs på at om tråden ligger over stoffet, vil stoffet slites ekstra fort.
  • Inneholder stoffet både tykke og tynne tråder vil stoffet også slites fortere, da de tynne trådene slites mot de tykke.
  • Av og til har dobbelvevde stoffer ha såkalte lommer. Det vil si to lag med stoff som ligger over hverandre men likevel ikke er vevd sammen. Dette fører til at stoffet får kortere levetid siden det ytterste laget slites i lommene.
  • Impregnerte møbler bruker lengre tid på å trekke flekker inn i stoffet. Dette gir tid til å fjerne flekker før de trekker inn.
  • Det estetiske er ofte viktig. Pass på at stoffet passer til møblet og til innredningen ellers i rommet.

 

Allerede her har du kanskje mer kunnskap om hvordan man skal velge møbler på best mulig måte. Det er likevel lang vei å gå, og videre i artikkelen kommer vi kanskje godt på vei. Det er nemlig tid for å lære om de forskjellige polstringene og møbelstoffene.

 

Hud og skinn

Eksempler på hud som brukes i møbler er oksehud og bøffelhud. Egentlig har ikke okser og bøffler hud, men betegnelsen brukes for å beskrive utseende til stoffet. Det er forskjellige betegnelser på hud, alle etter hvilket utseende huden har. Ruskinn og semsket skinn er for eksempel hud som er gjennomfarget og kromgarvet, mens nappa er glatt skinn.

 

De mest brukte hudtypene

  • Anilinfarget, overflateimpregnert eller lakkert hud. Slike møbler skal rengjøres ved å tørke over med en ren og myk klut. Er ikke dette tilstrekkelig kan en klut som er hardt vridd opp i rent lunket vann brukes.
  • Hud der det er er lakkert på en farge som dekker alt. Både blank og matt hud er mulig. Lakken gir beskyttelse mot vann. Man kan derfor vaske slike møbler med en klut vridd opp i lunket såpevann. Vær obs på at hud som er lakkert kan få sprekker.
  • Salmakerlær blir ofte brukt i lette stoler. Salmakerlær er slitesterkt og kan rengjøres med en ren, myk klut. Blir det likevel ikke tilstrekkelig pent, kan man også her bruke en klut vridd opp i rent, lunket vann.

 

Generell fakta om hudmøbler

  • Møbler av hud får lett flekker, men flekkmidler bør likevel ikke brukes. Det beste man kan gjøre er å la flekkene jevne seg ut over tid.
  • Fargene påvirkes av lys, og man bør derfor ikke ha slike møbler nær vinduer.
  • Setter man møbler av skinn for nær en ovn vil det tørke ut huden.
  • Høy luftfuktighet er det beste for hudmøbler.
  • Er man så uheldig å søle må flekken snarest tørkes opp med en absorberende klut. Pass på å ikke gni på flekken.
  • Regelmessig støvtørking med en ren, myk klut er å anbefale. Unngå støvsuging da det gir riper.
  • Rensemidler og polermidler spesielt beregnet på møbler av skinn kan brukes ved behov. Følg da bruksanvisningen nøye.

 

Kunstskinn

Kunstskinn er det samme som PVC-plast. Denne plasten er som en film på et tekstilunderlag. Strukturene og fargene er mange. Slitestyrken er i utgangspunktet god, men likevel revner kunstskinnet lett, og det får lett rifter. Møbler av kunstskinn blir fort klamme å sitte i, og man bør være oppmerksom på at hudmøbler kan ha kunstskinn på rygg og vanger.

Når det gjelder flekkfjerning på kunstskinn, kan enkelte flekker være vanskelige å fjerne, spesielt siden kjemiske rensemidler er utelukket å bruke. Man kan derimot prøve å fjerne flekker ved å skylle med såpe eller en liten dose flytende syntetisk vaskemiddel på en klut. Generelt bør kunstskinn vaskes med en klut vridd opp i såpevann.

 

Møbelstopp

Ved å stoppe eller polstre ett møbel former man det med hjelp fra fjær eller plast, skum, puter og stoff. Før var det mest vanlig å bruke fjær. Deretter ble det vanlig å bruke jute- eller bomullslerret og krøllhår. Etter 1950 ble sikksakkfjærer (enklere å bruke) eller formstøpte deler som gjeldene. Syntetiske materialer ble tatt i bruk.

I dag er skumgummi, skumplast (polyester), polyestervatt og bomulsvatt de mest brukte stoppmaterialene når det gjelder møbler. Andre stoffer som brukes er sjoddi, hairlock (grisebust og gummi) og rhombo-fe (skumplast og dun).

 

Treverk

Møbler har en bærekonstruksjon, og i denne bærekonstruksjonen kan vi finne mange forskjellige treslag som alle er overflatebehandlet på sin egen måte. Vi skal nå ta for oss forskjellige typer treslag og hvordan de skal vedlikeholdes.

 

Lyse treslag
Lyse treslag vil si treslag som alm, bøk, bjørk og eik. Silkematt overflate er et kjennetegn. For å få farge brukes ofte ett tynt lakklag eller beis. Både vannsøl og fett må straks tørkes opp for å unngå mørke flekker forårsaket av at det trekker ned i treverket.

Lyse treslag vedlikeholdes best ved at man regelmessig tørker over lener og bein med en myk klut eller en syntetisk mopp. Man kan også bruke en klut vridd opp i lunket vann og oppvaskmiddel, når det er nødvendig. Husk da å tørke over med en tørr klut etterpå. Oljebehandling og polering med poleringsmiddel er noe man absolutt ikke bør gjøre på lyse treslag.

 

Furu
Furu er mye brukt i dag. Overflaten kan være beiset, ubehandlet, lutet eller grønnsåpevasket. Er overflaten beiset eller lutet skal treverket behandles slik som lyse treslag.

Ubehandlet furu skal vaskes over med kaldt vann, da varmt vann vil gi en mer gul overflate. Overflaten kan skures med skurepulver, om nødvendig. Husk da å skyll med rent kaldt vann etterpå, for å så tørke godt.

Er overflaten grønnsåpebehandlet kan man også skure slik som ved ubehandlet furu. Med da er det derimot viktig å ikke skylle etterpå. Grønnsåpebehandlet furu får lettere en gulere overflate enn ubehandlet furu, men er til gjelgjeld lettere å holde flekkfri.

 

Mørke treslag
Treslag som mahogni, nøtt, teak og palisander går under begrepet mørke treslag. Blankpolert overflate er vanlig. Teak kan derimot ha en silkematt overflate om den ikke har blitt oljet.

Skal man rengjøre mørke treslag bør man bruke en myk klut som ikke loer, eller en syntetisk mopp. Polering kan gjennomføres om nødvendlig. Man må da være nøye med å polere vekk overflødig middel, slik at flaten ikke ser klissete ut etterpå.

Teak med silkematt overflate skal derimot behandles likt som lyse treslag. Oljet teak kan tørkes av med tørr eller fuktig klut. Etter at flaten har blitt tørr igjen må den settes inn ny olje. La oljen trekke godt inn i treverket, før det overflødige tørkes av.

 

Andre materialer

Det er ikke bare treslag vi kan finne i bærekonstruksjonen til møblene. Stålrørsmøbler og møbler av plast er også vanlig.

 

Stålrør
Fornikling, forkromming, lakkering og plastbelegging er alle vanlige behandlinger når det gjelder stålrør. Ved rengjøring skal en tørr klut som ikke loer eller en syntetisk mopp brukes. En fuktig klut vridd opp i lunket vann med oppvaskmiddel kan brukes om nødvendig. Tørk da over med en fuktig klut etterpå.

 

Plastmøbler
Plastmøbler finner vi for det meste som hagemøbler og ute på restauranter. Å holde hvite møbler rene er en utfordring. Det finnes dog rengjøringsmidler og spesialmidler som skal gjøre jobben lettere ved å rense og beskytte. Skuremidler bør unngås, da det matter overflaten og gjør det enda vanskeligere å holde møblene rene. Tips nummer en er å kjøpe møbler med farge. Et annet godt tips er å ikke la møblene stå ute når det regner. Regnet legger nemlig igjen skitt fra lufta, og denne skitten er vanskelig å få bort.

Nå blir det kanskje litt enklere å velge møbler?
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Glassfiber

Kunstfibrer av uorganiske stoffer

Posted on by

 

Vi har tidligere skrevet om de organiske kunstfibrene. Men det finnes også uorganiske fibrer, da først og fremst glassfiber og metallfiber. Her får du en oversikt over hvordan glassfiber fremstilles, hvilke egenskaper og bruksområder glassfiber har, og hvordan glassfiber bør vedlikeholdes. Du får også fakta om metallfiber, der du blant annet får vite hva det brukes til.

 

Glassfiber

Hvordan fremstilles det?
Råmaterialene er sand og kalkstein tilsatt små mengder boraks, soda og aluminiumhydroksid. Hvilke mengder som brukes av de forskjellige stoffene kommer ann på hva det ferdige produktet skal brukes til. Kort sagt fremstilles glassfiber ved at ingrediensene smeltes sammen slik at de kan spinnes direkte fra massen.  

Egenskaper:

  • Glassfiber absorberer ikke fuktighet.
  • Glassfiber er langt fra brennbart, og brenner faktisk ikke i det hele tatt.
  • Fibrene knekker lett, slitestyrken er nemlig meget dårlig.
  • Glassfiber tåler verken syre eller sollys.
  • Mikroorganismer angriper ikke glassfibrene.

Bruksområder:
Gardiner, dusjforheng og glassfiberstrie til vegger er noen eksempler på hvilke bruksområder glassfibrer har.

Vedlikehold:
Skal man vaske glassfibrer bør man bruke et finvaskprogram med høy vannstand, samtidig som man bare har halvfull maskin. 40 grader bør være maks temperatur. Når det gjelder vaskemiddel er finvaskmiddel for ull eller et svakt alkalisk finvaskmiddel å anbefale. Etter vask bør tekstiler som gardiner og dusjforheng drypptørke.

Det er viktig å følge disse tipsene, siden glassfiber ikke tåler varme alkaliske løsninger, i tillegg til at fibrene knekker lett ved mekanisk bearbeiding.

 

Metallfiber

Det finnes et stort utvalg av metallfibrer i forskjellig form og metall. Et av bruksområdene til metallfiberen er effektfiber i blant annet brokade. Et annet bruksområde er “sølv” og “gull” garn, der strikkegarnet består av en kjerne i metall trukket med film av polyester eller acetatfiber. I gulvtepper kan vi også finne metallfibrer som kopper, aluminium og sølv. Her blir disse fibrene blandet med andre fibrer for å avlede statisk elektrisitet, slik at man minsker, eller i beste fall hindrer, elektrostatisk oppladning i teppene.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Malte egg

15 tips til hva du kan gjøre i påska

Posted on by

 

Er du den typen som kjeder deg fort og gruer deg til påskeferien begynner? Da er du ikke alene. Her har vi satt opp noen tips til hva man skal bruke tiden på og kanskje gir det deg noe inspirasjon til egne ideer også?

 

  1. Lese påskekrim.

Nyt stillheten i godstolen med en spennende bok og en kopp varm kakao. Påska er den tiden der krim er er mest populært og derfor er utvalget av diverse spennende bøker ekstra stort.

 

2. Rydde opp i garasjen.

Våren er rett rundt hjørnet og da kan det være smart å se til at utemøbler, hageredskaper, feiekoster og annet utstyr er i orden. Kanskje du burde dra over med tua?

 

3. Ta påskerengjøringa.

Påskerengjøring er smart å ta for seg da det avlaster ganske mye for vårrengjøringen som kommer ikke lenge etterpå. Pakk bort vinterklær som du er sikker på at du ikke vil trenge lengre før til neste vinter. Skal klærne i svartsekker og lagres, kan det være smart å bruke sekker for å sikre at det ikke lukter kjeller av klærne når de pakkes ut igjen.

 

4. Spill brettspill med barna.

Legg unna alt som har med data, nettbrett og telefon å gjøre. La barna få oppleve kvalitetstid med mor og far.

 

5. Fyll et stort påskeegg.

Vær kreativ og fyll opp påskeegget med fristelser. Det er jo bare påske en gang i året.

 

6. Gå på ski.

Om været tillater det, hvorfor ikke dra ut på en skitur? Hvor lenge er det sist du var på ski?

 

7. Lag påskepynt.

Male egg og heng opp i tråd.

 

Lag påskeegg av tråd fylt med godteri (video).

Flere tips til påskepynt (video)

 

8. Besøke familie.

Har du påskeferie er det vel forventet at du stikker deg en tur på besøk til familiemedlemmer du ellers ikke har tid til å møte så ofte. Det føles godt å bevege seg ut av «komfort sonen» av og til.

 

9. God frokost.

Hva med å bruke ekstra god tid på frokosten hver dag og dekke opp med ekstra brød og pålegg å velge mellom? Det sies at frokosten er det viktigste måltidet i døgnet.

 

10. Gå tur i marka.

Pakk ryggsekken med noe godt og ta deg en tur i marka. Du vil bli overrasket over hvor mange som tar turen dit i påsketider.

 

11. Vask bila.

Ta en grundig gjennomgang av bila både inn og utvendig. Støvsug setene over og under og kanskje dra over med en rensemaskin? Rydd ut søppel, vask mattene og få bila til å skinne igjen. Påsketiden er perfekt for slike skippertak.

 

12. Spyl og vask plattingen om snøen er forsvunnet.

Alt av smuss som dukker opp når snøen smelter er sjeldent noe pent syn. Benytt deg av en høytrykk-spyler med plattingbørste, så er jobben gjort på et blunk.

 

13. Reis bort.

Hva med å komme seg litt bort? Enten det er på hytta eller et sted i syden, vil du få muligheten til å lade batteriene til nok en travel hverdag frem til sommerferien.

 

14. Nettkurs.

Hva med å lære noe nytt? Det finnes flust av nettkurs og studier på nett som er gratis. Du kan for eksempel ta en titt på EDX og Coursera.

 

15. Dra på kino.

Skaff deg en oversikt over hva som går på kino i påska og kjøp en billett til deg og din bedre halvdel.

 

Har du noen gode tips til hva man kan finne på i påsken?

Da setter vi stor pris på om du deler det med oss i kommentar feltet 🙂

 

Før og etterbilde

Bruk av tepperenser i bil

Posted on by

Med riktig tepperenser og utstyr, kan bilen få en riktig god fornyelse innvendig.

Enten du skal benytte den for bil klargjøring eller bare friske den opp innvendig for å fjerne flekker og vond lukt, gjør du smart i å velge Karcher Puzzi 8/1C.

 

Med et lite munnstykke som kommer til på de vanskeligere områdene og en god sugekraft, er det utrolig hva du kan oppnå med en slik maskin. Med et godt rensemiddel som TR 50ml eller RM 760, får du erstattet vond lukt med frisk duft av renhet som sitter igjen lenge.

Begge rensemidlene som egner seg perfekt til rens av bilseter har to dufter..

TR 50ml: Passer godt til tepper og sofa, da den har en mer dominant duft av renhet.
RM 760: Passer best til madrasser og mindre skitten sofa, da den har mildere duft som kan minne om skyllemiddel.
FF 500ml: Flekkfjerner som løsner opp smuss og flekker som sitter godt (sprayflaske forbehandler).

 

Dette må du passe på:

  • Ikke dynk setene med alt for mye vann slik at det trekker for langt nede i stoffet. Dette gjør at det blir vanskeligere å få sugd opp alt vannet som er trukket lengst nede.
  • Pass på å ikke presse for hardt på munnstykket, da det ikke bli renere av den grunn. Det er fare for å knekke munnstykket om man er hardhendt.
  • Pass på å ikke slå bort i metall gjenstander, da plastdelen på munnstykket kan sprekke.

 

To videoer som beskriver ganske godt hvordan man skal utføre rens av bilseter

 

 

 

>>>Du kan leie denne tepperenseren av oss<<<

 

Betjening av Karcher Puzzi 8/1 C

Posted on by

 

Betjening

 

Slå apparatet på:

  • Sett i støpselet.
  • Trykk suge-/bryteren for å kople inn suge-/turbinen.
  • Trykk Sprute-/bryteren for å kople inn sprøytepumpen.

 

Rengjøring:

  • Før du begynner med rens bør du forsikre deg om at det som skal rengjøres ikke trenger sær behandling.
  • Test munnstykket på et område der det ikke vises så lett om du er usikker.
  • Betjen spaken på albuen for å sprøyte på rengjøringsløsning.
  • Kjør over flaten som skal rengjøres i overlappende baner. Derved trekkes dysen bakover (ikke skyve).
  • Ved veksling av dysen kan hånddysen bli stukket inn i holderen for tilbehør.

 

Slå maskinen av:

  • Kople sprute-/bryter og suge-/bryter ut.
  • Trekk ut nettstøpselet.

 

Tøm bruktvannsbeholderen:

  • Er beholderen for sølevann full, koples suge-/bryter og sprute-/bryter ut.
  • Ta av dekslet.
  • Ta bruktvannsbeholderen ut av apparatet ut av apparatet og tøm den.

 

Tøm ferskvannstanken:

  • Slå av maskinen.
  • Betjen kort spaken på bendet for å redusere trykket.
  • Skill bendet fra sprute/sugeslangen.
  • Heng sugeslangen i ferskvannstanken.
  • Trykk suge-/bryteren for å kople inn suge-/turbinen.
  • Sug ferskvannstanken tom og kople apparatet ut.
  • Ta av dekslet.
  • Ta bruktvannsbeholderen ut og tøm den.

 

Skyll gjennom apparatet:

  • Forbind manifoldet (med hånddyse) med sugeslangen.
  • Kople sprøyteslangens tilkopling på manifolden og la den gå i lås.
  • Fyll ca. 2 liter ledningsvann i ferskvannstanken.
  • Ikke tilfør rengjøringsmiddel!
  • Trykk sprute-/bryteren for å kople inn sprøytepumpen.
  • Hold enden til hånddysen over en sluk.
  • Betjen spaken på bendet og skyll apparatet grundig 1 til 2 minutter.
  • Slå av maskinen.

 

Etter hver bruk:

  • Skyll gjennom apparatet.
  • Tøm bruktvannsbeholderen og rengjør den under rennende vann.
  • Tøm rentvannstanken.
  • Rengjør utsiden til apparatet med en fuktig klut.
  • For å unngå luktforurensing ved lengre stopptid, fjern alt vannet som er i apparatet.
  • La apparatet tørke grundig: Ta av lokket eller forskyv det til siden.

 

Oppbevaring av apparatet:

  • Vikle nettkabelen rundt bærehåndtaket til apparatet og lokket.
  • Sett maskinen til oppbevaring i et tørt rom, utilgjengelig for uvedkommende.

background

background5 (1)