Skole

Fysiske enheter

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Det elektromagnetiske spekteret

Elektromagnetiske bølger

 

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

 

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

 

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

 

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

 

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

 

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

 

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

 

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Fysiske begreper og lover

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

 

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

 

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

 

 

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

 

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

 

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

 

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

 

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

 

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

 

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

 

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

 

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

 

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

 

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as