Porselentyper og glasskeram

Glass og serviser: Renhold og vedlikehold

 

Glass som skal brukes “til vanlig” bør tåle oppvaskmaskin. Det er derfor noen forholdsregler som bør tas før du kjøper glass og serviser som skal bli mye brukt.

  • Kjøp sterke og støtsikre produkter som er utformet slik at de lett kan plasseres i oppvaskmaskin.
  • Kopper og skåler bør ha en oppdelt fotring slik at vannet enkelt kan renne av under vask.
  • Kopper og skåler bør være enkle å stable.
  • Tilpass mengde oppvaskmiddel ettersom hvor skittent serviset er.
  • Unngå oppvaskmidler med blekemidler da de kan bleke fargene i overglassuren.
  • Husk at sterke baser, høye temperaturer og brå temperaturendringer kan skade glass.
  • Bløtleggingsmidler kan brukes for å fjerne belegg av fastbrent mat, kaffe, te og lignende. Vask gjenstandene i maskin etter bløtleggingen for å fjerne rester.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Porselentyper og glasskeram

Porselentyper og glasskeram

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss porselen og glasskeram. Hvilke typer porselen har vi? Hva er egentlig glasskeram? Hva bruker vi disse tingene til i dagliglivet? Alt dette og mer, får du svar på her. 

 

Porselentyper

Porselen kan brukes i forskellige varianter til blant annet serviser og serveringenheter. Beinporselen, feltspatporselen og vitroporselen er de vanligste typene.

 

Beinporselen
Beinposelen er fremstilt av kaolin, feltspat, kvarts og aske fra brente dyrebein. Godset brennes på temperaturer mellom 1200 og 1250 grader. En egen brenning smelter ut beinporselenglasuren med lavere temperaturer. Porselenet er gjennomskinnelig og fullstendig tettbrent. Beinporselen tåler like mye som felrspatporselen. Kvaliteten på glasuren er derimot noe bløtere. Dette skyldes lavere brenningstemperatur.

 

Feltspatporselen
Feltspatposelen er det som kalles ekte porselen. Porselenet er så og si gjennomskinnelig. Kaolin, feltspat og kvarts er det som brukes for å fremstille porselenet. Det ferdige produktet blir en helt tett enhet der gods og glasur går sammen som en enhet, på grunn av den høye brenningstemperaturen. En temperatur på hele 1400 grader gir nemlig en kraftig reaksjon mellom gods og glasur. Glasuren kan dermed ikke sprekke. Glasuren har i tillegg en nydelig glans og god hardhet, noe som gjør porselenet slitesterkt og lett å holde rent. Feltaporselen tåler både slag og støt.

 

Vitroporselen
Vitroporselen inneholder de samme ingrediensene som feltaporselen, men det blir også tilsatt stoffer som gir muligheter til å brenne leiren ved lavere temperaturer, ned til omtrent 1200 grader. Glasuren kan dermed brennes samtidig. Vitroporselen er lite gjennomskinnelig, har høy slagstyrke og godset er svært slitesterkt. Glasuren er derimot bløt og har dermed ikke i nærheten av sliteegenskapene til glasuren på feltspatporselen.

 

Fritteporselen
Fritteporselen er en type lavbrent porselen. En slags lettsmeltelig, pulverisert glass, også kalt fritte, er tilsatt for å kunne gjøre godset hardt og gjennomskinnelig.

 

Bløtt porselen
Bløtt porselen er en samlebetegnelse på produkter fremstilt av hvit leire som er tilsatt en smeltelig silikat og som er dekket med blyholdig, klar glasur.

 

 

Glasskeram

Glassekram er beslektet både med porselen og keramiske materialer som porselen. Glassekram blir ofte omtalt under navnet “ildfast glass” eller “ildfast keramikk”. Glassekeram er nemlig fremstilt slik at produktet ikke utvider seg ved høye temperaturer og slik at det tåler brå temperaturendringer. Ildfaste former er et eksempel på et produkt laget av glasskeram.

 

Glasskeram kan deles inn i tre ulike kvaliteter:

Ovnsildfast: Formen tåler overgangen fra romtemperatur og en oppvarmet ovn på 250 grader, og omvendt.

Plateildfast: Formen kan settes rett på en varm plate.

Flammefast: Formen tåler å plasseres direkte på et gassbluss.

 

Viktig å hukse når det gjelder glasskeram

  • Ikke ta formen direkte fra kjøleskapet eller fryseren og inn i en varm ovn eller plate.
  • Sett aldri en varm form rett fra ovnen eller platen og på en kald stålbenk.
  • Bruk aldri plater som er mindre enn formen.
  • Ikke sett en form uten fett eller væske på platen.

 

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialegenskaper - harde materialer

Keramiske produkter

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske produkter. Hvordan produseres de? Hvilke produkter finnes det? Hvilke ulike måter kan man produsere på? Det får du svar på her. 

 

Generelle fakta
Produkter fremstilt av masser som inneholder leire eller leirelignende materialer og deretter er gjort holdbare ved brenning, går under betegnelsen keramiske produkter.

Leire, porselensleire i tillegg til mange ulike naturlige eller raffinerte midler og ulike kjemikalier (i hovedsak metalloksider) er råstoffene til keramiske produkter.

 

Ulike typer keramikk

Vi skiller mellom lavbrent, porøst godt og høybrent, sintret gods. Vi skiller deretter mellom hvitt og farget gods. Man kan som en tommelfingerregel si at jo høyere brenningtemperatur, jo høyere bruksstyrke.

Porøst gods
Farget leiregods: Keramikk, ekte fajanse og pottemakervarer går under denne kategorien. Brenningtemperaturen er ca. 1000 grader.

Hvitt leiregods: Hvit fajanse og flint går under denne kategoriene. Brenningtemperaturen er på rundt 1000-1200 grader.

 

Sintret gods
Farget sintergods: Under denne kategorien har vi steingods som har en brenningtemperatur på rundt 1100-1400 grader.

Hvitt sintergods: Lavbrent fritteposelen, lavbrent beinposelen, lavbrent vitroporselen og høybrent feltspatporselen går under denne kategorien. Brenningstemperaturen er ca. 1100-1450 grader.

 

Håndverksproduksjon

Fremstilling av leiregods er hovedsakelig det som blir laget av leire for hånd. Runde gjenstander dreies ut på en dreieskive som blir styrt rundt av en motor eller holdt i gang av den som dreier.

Råmateriale
Riktig konsistens på leiren er viktig for å oppnå et bra sluttresultat. Leiren skal være finkornet nok og være i form av en lett, sammenhengende masse. Dette kan man fikse ved å tilsette vann. For tørr leire vil lett gi sprekker i overflaten og en for våt leire kan miste fasong under tørking. God elting, enten for hånd eller ved hjelp av en eltemaskin, gjør leiren enklere å jobbe med.

 

Dekorering og brenning
En leiregjenstand kan i halvtørr tilstand dekoreres eller farges med hvit eller farget leire i from av flytende pasta. Formen flytende pasta får man ved å blande leiren med vann. Objektet brennes på 900-1000 grader når det er helt tørt. På grunn av at mange farger ikke tåler en så høy temperatur, er det kun enkelte farger som kan påføres før førstegangsbrenningen.

I stedet for å påføre farge før førstegangsforbrenningen, kan man droppe det og heller vente til etterpå. Man kan da påføre underglasurfarger på det ferdigbrente objektet. Deretter dekker man keramikken med en gjennomsiktig glasur og brenner keramikken på nytt.

Fargede, transparente glasurer eller hvite og fargede glasurer som dekker godset er også en mulighet når man skal dekorere. Dette må påføres etter at produktet har blitt brent en gang og før produktet brennes igjen ved mye lavere temperaturer. Velger man denne metoden har man mange flere farger å velge mellom, men fargene vil også slites bort fortere under bruk.

 

 

 

Industriell produksjon

Hvit fajase, flint og ulike typer porselen er produktene som først og fremst produseres industrielt.

Råstoffer
Porselen inneholder hovedsakelig det hvitbrennende leiremateriale kaolin, også kalt porselensleire. Kaolinet gjør at porselenmassen kan formes.

Høybrent porselen blir tilsatt 30% kvarts. Kvarts er ekstremt ildfast og også det som danner glass i gods og glasur.

Det tredje råstoffet i porselen er kalifeltspaten. Stoffet blir tilsatt slik at produktene skal smelter sammen under brenning.

Glasurleire inneholder ca likt råmateriale som porselen, bare at forholdet mellom stoffene er annerledes. Mindre leire og mer mineraler er et eksempel. Det blir i tillegg tilsatt mineraler for å bedre kvaliteten.

 

Produksjon
Vann blandes inn i råstoffene for å få den rette konsistensen. Etterpå filtreres ut rundt 80% av vannet før massen presses gjennom en vakumkvern slik at alt av lukt fjernes.

Ut i fra hva massen skal brukes til, kommer pølser i ulike størrelser ut av kvernen.

 

Formgivning
Gipsformer støpt over en modell er det som i hovedsak brukes for å forme servicedeler i industrien. Hanker formes ved at de støpes i former av flytende porselenmasse.

 

Tørking og brenning
Produktene tørkes i rundt et døgn før de brennes for første gang. Prosessen tar rundt 19 timer og temperaturen ligger på 900 grader.

Glasering er neste punkt på lista, før produktene igjen brennes. Ved andre brenning er høyeste temperatur 1400 grader. En så høy temperatur får glasuren og produktet til å smelte sammen. En klar, gjennomsiktig flate blir resultatet. Til slutt dekoreres produktene.

 

Dekorering og brenning
Dekoreringen kan utføres ved hjelp av maskiner eller håndmalt dekor. Håndmalt dekor brukes på med eksklusive produkter.
En egen brenning brenner dekoren. Dette tar rundt tre timer. Overglasurdekor blir brent ved 880 grader, dekorbrenning ved 1050 grader og glasurdekor ved 1260 grader. Glasurdekor tåler både syrer og baser, på grunn av den høye brenningtemperaturen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Glassprodukasjon

Glass: Produksjon, dekorering og glasskvaliteter

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan glass produseres, hvordan glass kan dekoreres og ulike typer glasskvaliteter.

Glass innebærer alle materialer vi får ved størkning av en smelte uten noe form for krystallisasjon. En glassmasse vil la seg krystallisere om den blir holdt ved høy temperatur over lengre tid. Glasset vil da bli hvitt og ikke lengre gjennomsiktig, likt som porselen.

 

Produksjon

Råmaterialer
Sand, kalk og soda er noen av de råmaterialene som brukes i glass. Kiselsyre er det aller viktigste glassdannende stoffet. Fosforsyre og boroksid er også viktige stoffer. Farget glass er tilsatt fargestoffer.

Råmaterialene tørkes og finknuses. Meng er navnet på den ferdige blandingen av råmaterialer.

 

Smelting
Mengen blir smeltet på temperaturer mellom 1400-1500 grader i digelovner eller wanneovner. Det er vanlig å bruke digelovner til små produksjoner og wanneovner til store produksjoner. Smeltingen tar rundt 9 timer. Glass eier verken et fryse- eller smeltepunkt. Under oppvarming blir glasset seigt og flytende. Når massen er klar og homogen er den klar til å formes.

 

Håndverksproduksjon
Håndverksprodusjon av glass har blitt gjort lenge av såkalte glassblåsere. Det gjøres fortsatt den dag i dag, blant annet for å lage drikkeglass. Ved håndverksprodusksjon brukes det en blåsepipe og et stålrør med munnstykke. Håndverkeren dypper det oppvarmede røret i smelten slik at glassmassen fester seg til spissen av røret. Deretter blåser, dreier og svinger h*n på røret for å forme glasset. Det er vanlig å blåse massen ned i en form, og på den måten få formet glasset deretter.

 

Halvmanuell produksjon
Mindre glassverk bruker fortsatt den eldste formen for maskinfremstilling av glass. Skåler og enklere glass er det som for det meste blir produsert på denne måten. Fremgangsmåten er å presse en passe stor klump med glassmasse ned i en form laget av jern. Selve pressingen tar kun noen få sekunder, ved hjelp av trykkluft. Formen trekkes så ut, slik at det ferdige glasset faller med bunnen oppovervent. Til slutt varmes glasset opp i en trommel før det etterbehandles for å fjerne små merker etter formen og gi glasset ønsket glans.

 

Helautomatisk produksjon
Helautomatisk produksjon foregår ved at maskiner ved utløpet fra glasskaret klipper ut passe store glassklumper. Mens glasset er i maskinen blir det både presset, blåst og formet til ønsket form. Eksempler på objekter som fremstilles slik er emballasjeglass og lyspærer.

 

Nedkjøling
Langsom nedkjøling er viktig for å unngå å sprekke glasset eller gjøre det svakt. Glasset blir derfor plassert til avkjøling på et elektrisk samlebånd, der starttemperaturen er 500 grader. Temperaturen senkes sakte, slik at glasset gradvis blir kjølt ned. Nedkjølingen tar rundt to timer.

 

 

Dekorering

Sliping
Glasssliping kan gjøres på mange forskjellige måter. Manuelt må slipingen utføres av håndverkere som har spesialisert seg på dette. Slike håndverkere kalles kantslipere, planslipere, formslipere eller mønsterslipere.

På finere glass er det nødvendig å gjøre prosessen automatisk ved hjelp av glasslipere. Slipingen utføres med tre trinn; grovsliping, finsliping og polering.

 

Mønstersliping
Mønstersliping er en måte å dekorere glass på, og utføres for hånd eller ved hjelp av maskiner.  Dette er en vanskelig jobb på frihånd. Håndverkerne har nemlig kun noen få hjelpemerker i form av farge- eller fettstift å jobbe ut i fra.

Glasset blir til polert etter mønsterslipingen. Syreblanding må brukes på slipte krystallobjekter.

 

Gravering
Simple graveringer gjøres på frihånd. Skal man derimot ha noe mer komplisert, lages mønstrene etter en tegning. Ved å bruke en perforert sjablon kan tegningen overføres til glasset. Dette gjøres ved at man stryker fargen på tegningen over sjablonen. Fargen trekker da ned gjennom perforeringen. Konturene kan dermed trekkes opp i form av hele linjer med vannfarge og hele motivet vil da være på glassobjektet.

En som jobber med gravering jobber nesten likt som en  som jobber med glasssliping. Forskjellen er at gravøren trenger et større utvalg av redskaper for å kunne skape forskjellige dybder og matthetsgrader.

 

Etsing
Ved etsing av glass etser man bort deler av glasset ved hjelp av syre. Etsingen kan blant annet foregå på et avtrykk med mønster eller på et monogram.

 

Sandblåsing
Sandblåsing skjer ved at man sprøyter en sandstråle mot glassflaten ved hjelp av trykkluft. Der det ikke skal være noe mønster bruker man gummiert papir for å beskytte mot sandstrålen.

 

Maling
Maling av glass kan gjøres av en glassmaler eller ved hjelp av mønsterstempel, avtrykksbilder og stempelfargemaskiner. Malingen kan også påføres ved hjelp av en duktrykningsmetode. Dette gjøres spesielt ved masseproduksjon. Mønstret framstilles da fotokjemisk før det ved hjelp av en metallduk blir overført til glasset i form av avtrykk.

Ved maling av håndverker eller ved bruk av mønsterstempel og lignende må glasset varmes opp til en bestemt temperatur etter påføring. Dette gjør at fargestoffene smelter sammen med glasset.

 

 

Glasskvaliteter

Sodaglass
Sodaglass, også kjent som kalk-natron-glass, er det glasset som produserer mest av i Norge. Sodaglass brukes blant annet til flasker og billige glassartikler beregnet for husholdningsbruk.

Mest mulig jernfri sand, kalkstein og soda er det som sodaglass hovedsakelig består av. Sodaglass er lite motstandsdyktig mot store temperaturendringer.

 

Borosilkatglass
Borosilkatglass er en type ildfast glass som tåler store temperaturendringer markant bedre enn sodaglass.

 

Kvartsglass
Kvartsglass skal i utgangspunktet kun bestå av kiselsyre. Kiselsyre fremstilles enten av en smelte av kvartskrystaller eller av ren kvartssand. Glasset er kostbart å lage og vanskelig å bearbeide på grunn av kravet om høy smeltetemperatur. Glasset tåler temperaturendringer svært godt.

Det finnes også en annen type kvartsglass, Vycor, som inneholder 96% kvartsglass. Det er mye billigere å produsere Vycor, men glasset har likevel mye av de samme gode egenskapene som kvartsglass.

 

Blykrystall
Sand, kiselsyre, blyoksid og kalium er ingrediensene i blykrystall. Høy glans gjør at glasset blir brukt til penere glass som krystallglass, optisk glass og til pynte- og prydegjenstander.

Glasset er litt enklere å smelte enn sodaglass.

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as