Category Archives: Tekstiler – Interiør

Fine gardiner

Gardiner

Posted on by

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

brann i hus

Tekstiler og brennbarhet

Posted on by

 

Hvert år blir det lagt inn personer på sykehuset på grunn av tekstiler som har tatt fyr. Det kan være tekstiler som klær, sengetøy eller madrasser. Siden dette er vel noe de fleste vil unngå har vi laget en oversikt slik at du kan bli mer bevist på hvor brannfarlig tekstilene rundt deg er. Først skal vi ta for oss hvor brannfarlige forskjellige tekstilfibrer er, før du får vite hva annet som også påvirker brennbarheten hos tekstiler.

 

Hvor brennbare er fibrene?

Bomull, lin og viskose
Disse fibrene antennes lett. Flammen spres i tillegg fort og materialet forkuller og ettergløder. Tiden for antenning kommer ann på hvordan konstruksjonen er.

 

Ull, silke og mohair
Alle disse fibrene er proteinfibrer som er tungt antennelige. I tillegg brenner de langsomt. Tyngre stoffer slukker seg ofte selv. Derimot brenner ofte tynne eller lette stoffer kraftig.

 

Acetat og triacetat
Disse fibrene brenner ikke like kraftig som bomull, lin og viskose, men er likevel antennelige. Ved antennelse begynner fibrene å smelte og dryppe.

 

Nylon og polyester
Før disse fibrene blir antent, smelter de og trekker seg bort fra flammen. De brenner deretter for seg selv med en egen liten flamme. Blandet med andre fibrer kan de derimot brenne kraftig. En bomullstråd kan være nok til å holde forbrenningen i gang.

 

Akryl
Akryl er den mest brennbare fiberen av de syntetiske fibrene. Akryl blir lett antent og brenner raskt, før den smelter og drypper.

 

Polypropylen
Polypropylen smelter før den blir antent, i tillegg til å dryppe. Ofte slokner ikke polypropylen av seg selv.

 

Modakryl og polyvinylklorid
Blir regnet som et flammeresistente fibrer. Den smelter, trekker seg bort fra flammen og drypper ikke om den likevel skulle bli antent. Fjernes flammekilden vil antennelsen slukne.

 

 

Andre ting som påvirker hvor brennbare tekstiler

Stoffkonstruksjonen
Noen stoffkonstruksjoner fører til rikelig med oksygentilførsel, noe som fører til lett antennelig stoff med en flamme som raskt sprer seg. Noen eksempler er stoff med flosset eller ruet overflate, løst vevd bomull, viskose eller en blanding av disse.

 

Fasongen
Tettsittende plagg er mindre brennbare en plagg som sitter løst. Tilgangen på oksygen blir nemlig større ved løse plagg.

 

Kombinasjonen av forskjellige plagg
Ved å kombinere forskjellige plagg kan man gjøre en eventuell antenning mye farligere. Et skrekkeksempel er hvis man har på seg et plagg av bomull og et plagg av syntefiber. Syntefiberen vil da smelte på grunn av høy varme fra bomullsplagget som brenner. Dype brannsår blir da resultatet.

 

Kjemikalier
Kjemikaler, som f.eks. farger kan gjøre tekstiler ekstra brennbare.

 

Tilbehør
Tilbehør som belter, krager og blonder kan gjøre ting kompliserte. Selv om stoffet ikke brenner, kan noe så lite som en sytråd i bomull få brannen til å spre seg langs sømmen. Et annet eksempel er at en glidelås av nylon vil smelte sammen.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dekketøy

Dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer

Posted on by

 

Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.

 

Dekketøy

Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.

 

Lin og bomull
Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:

  • Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
  • Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.

Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.

Les mer om lin her

Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.

Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.

Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.

 

Syntefiber
Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.

Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.

 

Generelle tips

  • Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
  • Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
  • Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.

Les mer om flekkfjerning her

 

 

Prydetekstiler

Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.

 

Vedlikehold av diverse prydetekstiler

  • Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
  • Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
  • Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
  • Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.

 

 

Lampeskjermer

Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:

  • Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
  • Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
  • Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
  • Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.

Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.

 

Generelle tips

  • For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
  • Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
  • Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler: Miljø, brannfare, renhold og vedlikehold

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.

 

Miljø

Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.

 

 

Brannfare

Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.

Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.

Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:

 

Polyuretanskum:
Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.

 

Polyestervatt:
Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.

 

Bomullsvatt:
Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.

 

 

Renhold og vedlikehold

Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?

  • Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
  • Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
  • Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.   

 

Flekkfjerning

Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:

  • Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
  • Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
  • Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
  • Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.

Les mer om flekkfjerning her

 

Skumrensing
Skal man skumrense møbler, er det også her viktig å prøve ut skumrensemidlet på et lite synlig sted til å begynne med.

 

Les mer om hvordan man vedlikeholder forskjellige typer materialer i møblene her

Det er ikke alltid så lett å velge møbelstoff. Vil du ha mer kunnskap slik at du er bedre rustet i jungelen av valg? Les her.

Trenger du hjelp til rens av møbel eller tepper?

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tapet

Tapeter

Posted on by

 

Det er ikke alltid lett å velge hvilken tapet man skal ha. Det finnes en del forskjellige tapeter med forskjellige egenskaper. Etter å ha lest denne artikkelen er du derimot bedre rustet til å velge hvilken tapet som passer til deg og ditt behov.

Det er vanlig å dele inn tapetene i seks forskjellige grupper: Papirtapet, vinyltapet, vinyl myktapet, tekstiltapeter, glassfibertapet og overmalbar papirtapet. Vi skal nå ta for oss disse gruppene.

 

Papirtapet
Det finnes både vaskbare og ikke-vaskbare papirtapeter. Vaskbare papirtapeter har et tynt plastsjikt og tåler forsiktig tørking med klut. Ikke-vaskbare papirtapeter kan støvsuges eller støvtørkes med syntetisk mopp eller en tørr klut.

 

Vinyltapet
Vinyltapet er papir eller glassfiber belagt med polyvinylklorid (PVC). Denne type tapet tåler enten fuktig eller våt klut. Dette kommer ann på om det er glass eller papir.

 

Vinyl, myktapet
Vinyl, myktapet er en våtromstapet. Denne tapeten består av kun vinyl og er derfor vanntett noe som vil at tapeten egner seg godt til våtrom og tåler våt rengjøring. Baksiden er at tapeten kan bli angrepet av sopp på grunn av et mykgjøringsmiddel i tapeten. Soppsporer er aldri bra, spesielt ikke for allergikere. Skulle det oppstå brann vil tapeten dessuten avgi saltsyredamp.

 

Tekstiltapeter
Tekstiltaper kan være laget av både jute, lin, ull, bomull, silke eller syntetiske fibrer. Baksiden er enten laget av papir eller plast. Men det finnes også stråtapeter som lages av vevd gras, strå eller syntetiske fibrer. I tillegg har vi halmtapeter laget av vevd halm.

Tekstiltapetene kan igjen deles inn i vevde og ikke-vevde tapeter. Ikke-vevde tapeter har vertikale striper mens de vevde har horisontale striper. De ikke-vevde er laget av lin, jute eller strie. Tekstilene blir ofte satt fast på papiret/plasten ved hjelp av ett limbad.

Tekstiltapeter egner seg dårlig i rom med mye sol, siden lysektheten er heller dårlig. Mye støv er også et problem. På grunn av ujevn overflate samler tapetene mye støv. Tapetene tåler best å bli støvsuget. Noen få av tekstiltapeten kan også vaskes lett om man unngår å gni.

 

Glassfibertapet
Glassfibertapet er laget av enten jute, rayon eller polyester laminert med glassfiber. Denne type tapet samler mye støv. En annen variant av glassfibertapet er glassfiberstrie. Denne typen brukes som underlag for maling. Mønstrene i strien og hvordan veggen er malt bestemmer hvordan overflaten blir, og da også hvor mye støv veggen samler. En glatt overflate samler mindre støv enn en ujevn overflate.

 

Overmalbar papirtapet
Overmalt papirtapet blir ofte kalt miljøtapeten. Dette er fordi både løsemidler og PVC er fraværende. Tapeten er fjernbar og finnes i et stort utvalg av strukturer.

 

Alle tapetene har altså forskjellige egenskaper. Forskjellig tapet på de forskjellige rommene kan være nødvendig. Nå har du forhåpentligvis litt mer peiling, noe som er viktig ved valg av tapet. Tapeter har en levetid på 10-20 år (kortere for våtromstapeter), så tapeten kan være med deg lenge.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

vaskemidler

Vaskemidler

Posted on by

 

Vaskemidlene vi vasker klærne inneholder mange forskjellige stoffer. Men hva betyr det når det stå for eksempel NTA? Eller CMC? Vi skal ta for oss en rekke stoffer du kan finne i forskjellige vaskemidler, slik at du lettere kan forstå hva du egentlig vasker klærne med. Til slutt skal vi også ta for oss tøymyknere.

 

 

Tekstilvaskemidlene kan deles inn i tre kategorier

Nøytralt finvaskmiddel
Brukes til ull eller andre tekstiler som skal vaskes på 30 grader.

Alkalisk finvaskmiddel
Kulørt bomull, kunstfibrer og lin er noen av bruksområdene. Alkalisk finvaskmiddel brukes ved 40 – 60 grader.

Kokvaskmiddel
Skal man vaske ved 60 – 90 grader er kokvaskmiddel aktuelt. Hvitt bomull kan for eksempel kokvaskes.

 

 

Disse stoffene finner du ofte i vaskemidlene:

Såpe
Såpe nedsetter overflatespenningen. Såpen i vaskemidler er 100 % nedbrytbart, men forbruker oksygen og belaster elver, vann og innsjøer.

Syntetiske
Syntetiske nedsetter overflatespenningen. Syntetiske i vaskemidler er 95 % nedbrytbart.

CMC
CMC er smussbærende, noe som betyr at stoffet holder smuss flytende. CMC er usakdelig og brytes langsomt og kun delvis ned.  

EDTA
EDTA binder metaller i vannet og stabiliserer perborater. Dette stoffet brukes kun i små mengder og er tungt nedbrytbart.

Enzymer
Enzymene i vaskemidler bryter ned proteinholdig smuss. Enzymene blir deaktivert ved 70 grader og virkningen avtar allerede ved 50 grader.

Fosfater
Fosfater er alkaliske. De binder metaller og fortserker vaskevirkningen. På grunn av gjødseleffekten er det ikke lov å bruke fosfater i norske vaskemidler i dag.

NTA
NTA er i dag forbudt i norske vaskemidler. Allergiske reaksjoner, algevekst og forurenset grunnvann var noen av problemene ved å bruke NTA i vaskemidler.

Optiske hvitemidler
Optiske hvitemidler får tekstilene til å se hvitere ut ved at ultrafiolette stråler blir reflektert som synlig lys. Vær obs på at optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner.

Parfyme
Parfyme dekker over vondt lukt fra råstoffene. Noen kan få allergiske reaksjoner ved å bruke vaskemidler med parfyme og da er et uparfymert vaskemiddel løsningen.

Perborat
Peborat er et oksidasjonsmiddel som oksiderer fargeflekker som vin, kaffe og lignende. Slippes det ut for høye doser av dette stoffet i naturen kan det skade jordbruksproduktene ved vanning.

Polykarbiksylater
Polykarbiksylater har kommet som en erstatting for fosfat. Polykarbiksylater holder nemlig smuss og kalk finfordelt i vaskevannet. Det som gjør at dette stoffet overgår fosfat er at det ikke er giftig og lett fjernes i renseanlegg.

Silikater
Silikater er alkalisk og beskytter metaller under vask i vaskemaskinen.

Soda
Soda er alkalisk og forsterker vaskevirkningen uten å være spesielt giftig.  

TAED
TAED hjelper perobaret slik at det også kan fungere under 60 grader.

Zeolitt
Zeolitt er en fosforerstatning som bløtgjør vannet. Dette stoffet gjør tøyet stivt og har dessverre ikke samme vaskevirkning som fosfat.

 

 

Tøymyknere

Bør man bruke det?
Når det gjelder tekstiler i syntetiske fibrer bør man så absolutt bruke tøymykner. Dette gjør nemlig at tekstilene ikke trekker til seg like mye smuss, i tillegg til at klærne ikke klister seg like lett inntil kroppen.

På grunn av at skyllemiddelet legger seg som en hinne på overflaten av fibrene, vil det å bruke skyllemiddel motvirke statisk elektrisitet i klærne. Fibrene vil i tillegg klistre seg mindre sammen og dermed gi et mykere resultat. Det at klærne kan bli lettere å stryke er også et pluss.

Det finnes likevel tekstiler som ikke bør vaskes med tøymykner. Blant annet vil bomull trekke til seg mindre vann, noe som er en ulempe når man vasker håndklær. Likevel vil man jo ha myke håndklær. Løsningen kan være å enten henge de til tørk ute eller bruke tørketrommel.

Hva inneholder det?
Tøymyknere er et surt middel som kan inneholde vann, tensider, parfyme, konsenveringsmidler og eddik.

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

Posted on by

 

Det kan være vanskelig å velge i det store utvalget av gulvtepper. Men etter å ha fått kunnskaper om hvilke fibrer som blir brukt i tepper og hvordan de forskjellige teppene av forskjellige fibrer bør rengjøres, i tillegg til generell kunnskap om tepper (blant annet om statisk elektrisitet i tepper og generelt om renhold av tepper) blir det kanskje lettere å velge. Til slutt får du også en oversikt over fordeler og ulemper ved tekstilbelagt gulv og hva som er viktig å tenke over før man kjøper teppe.

 

Fibrer i tepper – vedlikehold og renhold

Ull
Ull egner seg godt til luv, så fremt ulla er i god kvalitet og spenst. Trådene i luven må være såpass korte at luven ikke legger seg. Er de så lange at luven legger seg, slites det nemlig fortere. Skal ulla brukes i flatvevde tepper må den være hardt tvinnet og tett vevd for å oppnå best mulig slitestyrke. Statisk elektrisitet kan være et problem, men impregnering er mulig. Lo fra tepper av ull kan være plagsomt for allergikere, skåren luv avgir mest fiber til innelufta. Tepper i ull er lett å holde rene.

Regelmessig vedlikehold: Grundig, regelmessig støvsuging er å anbefale. Sandkorn i teppebunnen øker nemlig slitasjen.

Periodisk renhold: Man kan velge mellom skumrens og rensing med kjemiske rensemidler. Har man løse tepper eller formatepper kan disse sendes til spesiell tepperens.

 

Akryl
Akryl blir brukt på samme måte som ull. Akryl er mer slitesterk og tåler sollys bedre enn ull, men blir mer statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og flekkfjerning om nødvendig.

Periodisk renhold: Både vask og skumrens er alternativer akryltepper tåler.

 

Nylon
På grunn av god slitestyrke blir nylon brukt i heldekkende tepper. Nylon blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og om nødvendig flekkfjerning.

Periodisk renhold: Avhengig av størrelsen kan nylon både overflaterenses og vaskes.

 

Polyester
Polyester brukes i luv og har samme slitestyrke og like lite spenst som nylon. Polyester blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Støvsuging og eventuelt flekkfjerning.

Periodisk renhold: Overflaterensing er det som må brukes på polyester.

 

Bomull, lin og viskose
Bomull, lin og viskose er andre fibrer som blir brukt i tepper. De brukes ofte i formattepper, ofte små tepper. Å blande disse fibrene med andre fibrer er også vanlig. Bomull, lin og viskose skiller seg ut ved at de har mindre spenst og slitestyrke. I tillegg kan de ikke overflaterenses og krymper ved vask. Tepper med store krav til slitestyrke og renhold inneholder derfor ikke disse fibrene.

 

Les om flekkfjerning på tepper her

 

Hvordan hindre/minske statisk elektrisitet i tepper

Statisk elektrisitet er en vanlig problem å ha med tepper. Statisk elektrisitet blir produsert når ikke-ledende stoffer eller flater gnis mot hverandre. Et eksempel er en sko og et teppe. Statisk elektrisitet er ubehagelig, men det finnes heldigvis tips for å hindre og minske plagene:

  • Jo tørrere det er i rommet, jo større er risikoen for opphoping av statisk elektrisitet. Pass derfor på å ha høy nok luftfuktighet i rom med tepper.
  • Tepper med impregnering og antistatiske midler er et must. Det finnes både i permanent og kortere varighet. Det er også mulig å gjøre dette selv, men virkningen vil da forsvinne fort. Kjøp derfor tepper behandlet mot statisk elektrisitet.
  • Tepper der metallfibrer er blandet inn er det aller beste. Metallfibrene leder nemlig den statisk elektrisiteten bort fra teppeflaten.

 

Generelt om renhold av tepper

Det samler seg fort mange typer smuss i teppegulv. Husstøv, soppsporer, skitt vi tar med oss utenifra og fra andre rom er noen eksempler. Det er derfor viktig med grundig, regelmessig støvsuging. Flekker bør fjernes så fort som mulig.

 

Flekkfjerning

  • Sug opp fuktighet med en absorberende klut eller papir.
  • Støvsug grundig slik at løst støv og smuss fjernes.
  • Unngå løsemidler. Tepper med bunn i skumplast kan da ødelegges.
  • Velg flekkmiddel ut i fra hvilken flekk det er og hva fiberen tåler. Begynn på en lite synlig plass og det svakeste midlet. De fleste flekker går bort ved hjelp av lunket vann og syntetisk, nøytralt, flytende vaskemiddel.
  • For å unngå å fukte teppebunnen, og dermed få skjolder, må man bruke så lite vann, rensemiddel eller flekkemiddel som mulig.

 

Les mer om flekkfjerning her

 

Ekstra rengjøring:  

Skal man rengjøre litt ekstra, er skumrens mye brukt. Overflaten blir da tilfredsstillende ren, men rester av skummet blir liggende i teppet som støv. Slimhinneproblemer kan derfor oppstå når dette virvles opp.

 

Tekstilbelagt gulv – fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Isolerer for lyd og trinnlyd.
  • Isolerer mot kulde og trekk.
  • Gir rommet et lunt, helhetlig preg.
  • Rimelig.

 

Ulemper:

  • Kan gi fra seg lo og fiber.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå. Fibrene i teppet, støv, formalin og muggsoppsporer kan være årsaker. Katte- og hundehår er vanskelig å fjerne.
  • Noen flekker kan være vanskelig å fjerne.
  • Absorberer lukt og smuss som gir lukt.
  • Statisk elektrisitet.

 

Viktig å tenke over før kjøp av teppe

  • På tepper av syntetisk materiale oppstår det fort såkalte stier fordi glansen i fibrene slites vekk. Man bør derfor tenke over om det er mye tråkk der teppet skal ligge.
  • Hvor skal teppe ligge? Inne i huset eller i en gang?
  • Hvordan er luftfuktigheten i rommet der teppet skal ligge?
  • Blir teppet utsatt for sterkt sollys?
  • Pris? Hvor mye er du villig til å betale?

Ut i fra disse punktene kan vi velge et teppe ut i fra hvilke krav vi har til slitestyrke, lysekthet og vedlikehold.

Les også: Har du tepper som trenger rens?

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?

Posted on by

 

Det er ikke så lett å velge hva som er best og hva man faktisk trenger av rengjøringsutstyr. I denne artikkelen tar vi for oss utstyr som kluter, mopper osv. slik at det blir enklere å kjøpe rett utstyr.

 

Smart å tenke over før man kjøper utstyr

  • Hva er det som skal fjernes av smuss? Er det ting som olje eller bare vann?
  • Er smusset eller støvet slik at du må kaste kluten etter bruk? Eller vil kluten bli ren igjen etter vask?
  • Må kluten ha god sugeevne? Skal den brukes flere ganger?
  • Hvilke typer flater er det som skal vaskes?
  • Skal du ha grovrengjøring, normalrengjøring eller skal du polere?

 

Kluter og mopper

  • Gulvkluter som kan være vaffelvevd i 85% bomull og 15% nylon. Nylon forsterker kluten, slik at den tåler mer.
  • Rengjøringkluter er ofte av strikket bomull, og kan også være forsterket med nylon.
  • Oppvaskkluter er ofte i 100% lin eller 100% bomull vevd i toskaft.

Dette er bare eksempler. Kluter og mopper finnes i mange forskjellige fibrer, ofte fibrer blandet med andre fibrer. Bomull, viskose, polyester, nylon, akryl og polypropylen er eksempler på vanlige fibrer i kluter og mopper.

Produktene kan også være både strikket, vevd, nålet eller ikke-vevd. Fibrene kan lages runde, trekantet, firkantet, lange, korte, butte, hule eller spise.

 

Mikrofiber
Mikrofiberen er en veldig liten fiber. Så liten er den at den kan skjære bort smusset eller sagt på en annen måte; trenge inn i smusset og løfte det bort. Ved å blande forskjellige fibrer får mikrofiberkluten de egenskapene vi ønsker at den skal ha. Noen eksempler på blandingsforhold i mikrofiberkluter:

  • Polyester som skjærer løs smusset blandet med nylon som absorberer det løse smusset.
  • 70% bomull og 30% polyester.
  • 20% bomull og 80% polyester.
  • 65% polyester og 35% bomull.
  • 90% akryl og 10% polyester.
  • 100% polyester

Dette sier oss kanskje ikke så alt for mye om egenskapene kluten vil få, men her kommer litt fakta om nettopp det:

  • Syntetiske fibrer (nylon, akryl, polyester og polypropylen) er veldig effektive på fettholdig søl. Dette er fordi fibrene er fett-tiltrekkende.
  • Bomullsfibrer absorberer effektivt vannholdig smuss. Bomull er nemlig vannholdig.

 

Engangsmaterialer
Noen ganger er kanskje engangsmaterialer akkurat det du trenger. Noen engangsmaterialer kan, slik det ligger i navnet, kun brukes en gang. Andre engangsmaterialer kan brukes noen flere ganger.

 

Rene papirprodukter

  • Rene papirprodukter brukes ofte til å tørke opp vann eller andre typer smuss og søl.
  • Cellulose som er ny har lange fibrer som gir god absorberingsevne. Produktet støver da mindre og behovet for bindemiddel reduseres.
  • Resirkulert cellulose gir kortere fibrer noe som fører til at våtstyrken blir dårligere. Korte fibrer gir også mer støv.
  • Bindemiddel er nødvendig når det gjelder resirkulert cellulose noe som også fører til dårlige absorberingsevne. Dårlige absorberingsevne fører til en større mengde papir for å fjerne smuss.
  • Tenk derfor over hvilken type papir du trenger til ditt behov.
  • Ren papircellulose er ikke det beste når det gjelder å tørke opp f.eks olje, da er det bedre med nettforsterket papir.

 

Nettforsterket papir

  • Nettforsterket papir holder seg mykt og nylonet gjør at papiret absorberer mer olje og fett.
  • Vasker man/skyller kluter i nettforsterket papir forsiktig etter bruk kan de brukes flere ganger.
  • Det finnes også håndkleruller som dras ut av en egen beholder laget av nettforsterket papir.
  • Skal man kun tørke seg f.eks. etter å ha vasket hendene og kaste papiret etterpå er det bare unødvendig med nettforsterket papir.

 

Ikke-vevde produkter

  • Av denne typen produkter finnes blant annet kluter til fuktig og våt vask. Disse klutene er ofte laget av viskose og syntetiske fibrer som polyester eller polypropylen. En slik type blanding gir kluter som suger bra og tørker fort. De kan også vaskes etter bruk.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Seng

Hvordan velge dyner, puter og madrasser

Posted on by

 

Det trenger ikke å være lett å velge hvilken dyne, pute og madrass man skal kjøpe seg. Disse tingene har jo mye å si, siden de kan påvirke hvor godt man sover om natten. Hvordan de forskjellige putene, dynene og madrassene skal vedlikeholdes har kanskje også noe å si for hva du velger. Etter å ha lest denne artikkelen har du forhåpentligvis mer kunnskap om temaet, slik at du kan sove ekstra godt om natten.

 

Dyner og puter


Det finnes både dundyner og dunputer og dyner og puter som i stedet for fjær eller dun er fylt med syntetiske fibrer. Vi skal nå ta for oss disse to kategoriene, slik at du enklere kan finne ut hva som passer best til deg og ditt behov.

 

Dundyner og dunputer
Det er viktig å huske at dyner med mye dun har bedre bæreevne enn de med lite dun. Det vil si at dyner med mye dun har større evne til å ta opp luft og isolerer bedre enn de med lite dun. Annet enn at mye dun er bra, er det også noen andre ting som er greit å vite når man tenker å kjøpe seg dundyner og puter:

  • God kvalitet kjennetegnes med at dynene/putene er lette og velfylte.
  • Dyna/puta isolerer dårligere dersom kanalene er sydd tvers igjennom.
  • For å klare å holde innholdet på plass må kanalene være fyldige.
  • Et glatt trekk gjør det enklere å ta av og på dynetrekk og putetrekk.

Når det gjelder dundyner får man de både som sommerdyner, vinterdyner og helårsdyner.

Vedlikehold:

  • Både dundyner og dunputer må luftes regelmessig, men ikke utsettes for sol. Har man ikke anledning til å lufte sengetøyet kan man ta å riste opp dyna og puta og la senga stå oppslått helt til fuktigheten fra kroppen er borte fra sengetøyet.
  • Man skal verken støvsuge eller banke dyner og puter av dun.
  • Dynene og putene kan både vaskes, tørkes i trommel og renses. Ved vask må man huske å sentrifugere godt. Da unngår man at vekten av vannet gjør at fyllet klumper seg sammen. Etter vask er det viktig å la dynene og putene tørke helt, slik at man unngår muggdannelse.

Dundyner for allergikere:
Det finnes også dundyner og puter for de som er allergiske mot midd og støv. Slike dyner og puter er vasket og varmebehandlet slik at allergifremkallende midler blir uskadeliggjort. Dynene og putene holder husmidd og støv ute, siden det er ett så tett trekk på dem. For å unngå hull etter sømmer er kanalene sveiset. Man kan vaske dynene og putene på 60 grader.

 

 

Syntetiske dyner og puter
Kardet polyester er materialet som brukes i syntetiske dyner og puter. Slike dyner og puter kommer i likehet med dunsyner og puter, også i forskjellige varianter:

  • Sommerdyner inneholder ett lag med fiber. Sømmene i kanalene er gjennomgående.
  • I helårsdyner er fiberen som er i fyllet hullfiber. Denne fiberen er som et rør, noe som gjør isolasjonen bedre. Gjennomgående kanaler kjennetegner også helårsdyna.
  • Termodyner har to tynne fiberlag. I denne type dyner er ikke kanalene gjennomgående.

Vedlikehold:
Det som er fordelen med syntetiske dyner og puter er at de verken trekker til seg fuktighet, støv eller smuss. De er derfor lette å rengjøre. Du trenger bare å følge vaskeanvisningen og samtidig sjekke at vaskemaskinen tåler volumet og vekten dyna får i våt tilstand.

 

 

Madrasser

Springfjærmadrasser og skumplastmadrasser er hovedtypene når det gjelder madrasser. Det er også vanlig med en overmadrass. Vannmadrasser er en mindre vanlig type madrass, som vi også skal se nærmere på. I tillegg skal vi kort ta for oss sengebunner.

 

Springfjærmadrasser
Det som kjennetegner springfjærmadrassen er en kjerne av stålfjær med et slitelag (vatt), bolster (tettvevd kraftig stoff) og madrasstrekk utenpå.

Det finnes også vendbare springfjærmadrasser som har to lag med fjærer og flere lag med vatt rundt. Snur man madrassene regelmessig, i tillegg til å skifte hode- og fotende av og til, vil slike madrasser få lengre levetid.

Rammemadrass av springfjær kan ha opptil tre lag med fjærer. Disse madrassene kommer både med og uten bein. I motsetning til vendbare springfjærmadrasser kan denne madrassen kun brukes en vei. Madrassen er tung å flytte på, men hode- og fotende kan byttes på, for at madrassen skal få lengre levetid.

Vedlikehold:
Ved rengjøring er det grundig støvsuging som gjelder på springfjærmadrasser. Husk også å støvsuge rommet mellom madrassen og sengekarmen. Luft senga ved å la den stå oppslått før du rer den. Madrassen kan også tas med ut for å luftes og børstes.

 

 

Skumplastmadrasser
Det finnes flere vekttyper og kvaliteter av typen skumplastmadrasser. Kjøp en madrass som er tykk nok til at du ikke kjenner sengebunnen når du ligger i senga. Madrasser i kaldskum gir best komfort. Slike madrasser finnes med både med ett og to lag. På grunn av avgassing bør skumplastmadrasser luftes i en til to uker før bruk. Unngå å kjøpe slike madrasser til små barn (på grunn av avgassingen).

Vedlikehold:
Det er mulig å vaske skumplastmadrasser, men på grunn av den høye våtvekten er det få vaskemaskiner som er egnet.

Husk å kjøpe en madrass der trekket kan tas av og vaskes. Trekket bør også være krympefribehandlet.

 

 

Overmadrass
Vil man minske slitasjen på madrassen, i tillegg til å beskytte madrassen mot flekker, er overmadrass tingen. En overmadrass vil absorbere fuktighet, i tillegg til at den gjør senga mykere.

Overmadrasser finnes i alt fra 0,5 til 5 cm med tykkelse. Polyesterfiber er det som oftest brukes som fyllvatt. Bomull og ullvatt er andre fyllvatt som også brukes. Selve trekket kan være av bomull, viskose eller bomull blandet med polyester. Kjøp gjerne en overmadrass som kan vaskes.

 

 

Er madrasser brannfarlige?
I Norge er det forbudt å selge madrasser som kan ta fyr av noe så lite som en sigarett. Flammeresistente materialer er likevel viktig å tenke over når man kjøper madrasser. Både vattlag, bolster og trekk bør være flammeresistente. Selve madrassen bør være behandlet når det gjelder skumplastmadrasser. Slike madrasser vil gi store mengder røyk om den tar fyr.

 

 

Vannmadrass
Vannmadrasser er en pose i PVC-plast. En sikkerhetsduk for å hindre vannskade ved lekkasje i madrassen er også med. Et termostatstyrt varmeelement under madrassen varmer opp madrassen. Vannmadrasser finnes både med og uten dempere. En madrass med dempere vil dempe bevegelsene i vannet ved bevegelse oppå madrassen. Før kjøp av vannmadrass må man forsikre seg om at gulvet tåler vekten, da madrassen vil få en høy vekt.

Vedlikehold:
Madrassen skal vaskes over regelmessig med en oppvridd klut. Vask også så godt det lar seg gjøre mellom madrassen og sengekarmen, her samler det seg fort mye midd. Det å tilsette algemiddel er nødvendig hver 6. måned for å unngå algevekst.

 

 

Sengebunner

  • Har man en vannmadrass er solid sengekarm og tett bunn nødvendig.
  • Andre madrasser enn vann madrass bør ikke ha en tett bunn. Madrassen blir nemlig ikke kvitt fuktighet ved tett bunn. Skumplastmadrasser kan da mugne.
  • Ønsker man en hard bunn er valgmulighetene perforert trefiberplate eller treribber.
  • Ønsker man en fjærende bunn må man velge sikksakkfjærer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

Hvordan er tekstilene bygd opp?

Posted on by

 

Hvordan lager man produkter som klær, tekstiler og møbler? Hva er det som gjør utgjør hvilket bruksområde et stoff får? Og hvordan er tekstilene bygd opp?

 

Garn

Vi kan dele garntypene inn i to hovedkategorier: Filamentgarn og stapelfibergarn.

Filamentgarn
Filamentgarn kan bestå av en eller flere tråder. Filamentgarn som består av flere tråder kan være både tvinnet og ikke tvinnet.

Stapelfibergarn
Stapelfibergarn inneholder kortere naturfiber eller oppkuttede kunstfibrer som blir tvinnet eller spinnet. Slik type garn blir ofte oppfattet som loddent. Her finnes det mange typer betegnelser etter hvordan garnet er laget og hva det består av:

  • Kardegarn er garn av ull.
  • Kardet bomullsgarn er garn av bomull.
  • Kamgarn er kjemmet ull. Ved å kjemme ulla blir de korte fibrene fjernet slik at tråden ser midre lodden ut.
  • Kjemmet bomullsgarn er kjemmet bomull.

 

Både filamentgarn og stapelfibergarn kan lages av syntetiske fibrer. Teksturering, det vil si permanent krølling eller krusing av fibrene, gjør at vi kan få enda flere forskjellige garntyper. Syntetiske fibrer er formbare ved oppvarming, noe som gjør teksturering mulig. Teksturert garn har mange fordeler. Blant annet bedre isolasjonsevne, forbedret evne til å frakte fuktighet og enklere gjennomtrengelighet for lufta. Ønsker man at garnet skal ha et bestemt utseende er effektgarn veien å gå. Tråden kan blant annet få en fargeeffekt ved at fiber i to eller flere farger blir tvinnet eller spunnet sammen. Struktureffekt er en annen type effektgarn der garnet har løkker eller små fortrykninger. Tråden kan også få glans ved at man bruker mettaltråder eller blanke fibrer.

 

Fiberfinhet

Fibrene deles opp i tre grupper, etter hvor tykke de er. De tre gruppene er mikrofiber, finfiber og grovfiber.

Mikrofiber
Mikrofiber er den tynneste fiberen. Mikrofiber lages både som filamentgarn og stapelgarn. Dermed kan stoffer som egentlig er matte og silkelignende få et utseende som ligner på bomull eller ruskinn. Mikrofiber har blitt stort innenfor renhold, men brukes også i møbler og klær. Tekstilene kan lages helt vanntette, samtidig som de slipper gjennom svette. Lettere regnklær er derfor et godt bruksområde. Bra draperingsevne og god komfort gjør tekstilene godt egnet til klær. Når det gjelder møbler er ruskinnlignende utseende det som brukes mest.

Finfiber
Finfiber ligger mellom mikrofiber og grovfiber i tykkelse. Finfiber brukes i interiørtekstiler da de får et vakkert fall og god draperingsevne. Finfiber brukes også til bekledningstekstiler. Tekstilene er da lette og behagelige, samtidig som de er tette

Grovfiber
Grovfiber er den tykkeste fiberen. Tekniske tekstiler er et av bruksområdene til grovfiber.

 

Stoffkonstruksjon – bindinger

Hvilke bruksegenskaper stoffet får har altså noe med garn og fibrer å gjøre. Men stoffkonstruksjonen har også en stor betydning. Det som menes med konstruksjonen /bindingen til et stoff er rett og slett måten trådene er bundet sammen på. Man kan blant annet  veve eller strikke trådene.

Vevd stoff
Vevd stoff består vanligvis av to tråder; renning og innslag. Når man konstruerer et stoff ved å veve er det tre hovedmetoder å gjøre det på. Disse tre metodene kan kombineres på mange forskjellige måter. Stoffets utseende kan derfor variere veldig, samtidig som det blir vanskelig å kjenne igjen de forskjellige bindingene. Hvilke bindinger som brukes har sammen med fibertypen, om det er løst eller tvinnet garn og om det er hard eller løst vevd stoff, mye å si når det gjelder egenskapene til produktet. Om stoffet blir fort slitt eller tåler mye og om stoffet har fin eller dårlig draperingsevne er noen av egenskapene som blant annet har noe med hvilken måte stoffet er vevd på.  Det er derfor viktig å forhøre seg om bindingsmåten og hvilke egenskaper denne bindingsmåten gir når man skal kjøpe vevde produkter.

Strikket stoff
Ved strikking kan man bruke en eller flere “endeløse” tråder. Et strikket produkt er mer elastisk en et vevd produkt, men har lettere for å miste fasongen sin under bruk og ved vask. Elastisk garn, slik som ull, gjør tekstiler mer formstabile. Det er billigere å strikke produkter enn å veve dem. Strikkede klær er i tillegg myke og behagelige og får ikke så lett skrukker.

Det finnes utrolig mange metoder å strikke på. De to viktigste er veftstrikking og varpestrikking. Nedenfor får du vite mer om forskjellige strikkemetoder og hva de innebærer.

Veftstrikkking er strikking der det kun blir brukt en tråd. Her knyttes maskene sammen med maskene fra forrige omgang.

Varpstrikking betegner strikking der man kan bruke mer enn en tråd. I en varpestrikket vare knyttes maskene sammen horisontalt. I stede for å knytte maskene sammen med maskene fra forrige omgang, blir maskene knyttet sammen med maskene som står ved siden av hverandre. Ved varpestrikking kan man blant annet lage en plattert vare, noe som vil at man bruker to forskjellige fibrer. En ekstratråd, som ofte er tykkere, blir blir bundet på vrangen. Stoffet kan da få en lodden innside. En varpestrikket vare vil ikke rakne.

Glattstrikk utføres ved at maskene knyttes sammen med maskene fra forrige omgang. Man strikker rettmasker den ene veien og vrangmasker den andre veien, slik at det blir en rettside og en vrangside. Rettsiden er glatt, jevn, tett og flat. Glattstrikk rakner lett, og strikkefastheten avgjør om om plagget vil holde fasong.

Ribbestrikk utføres også ved å strikke rette og vrange masker, men her varierer antallet rette og vrange masker. Likevel skal rette masker komme over rett masker og vrange masker over vrange, slik at det på en måte blir striper. Ribbestrikket stoff inneholder mer luft enn glattstrikket stoff, og vil derfor virke tykkere. Ribbestrikk rakner heller ikke like lett som glattstrikk.

 

Ikke-vevde varer

Ikke-vevde varer tar utgangspunkt i fibrene, i motsetning til vevde og strikkede varer som tar utgangspunkt i garn. Fibrer som viskose, acetat, nylon, akryl, polyester, bomull og ull brukes i ikke-vevde varer. Gulvtepper, gulvbelegg, vaskekluter, brikker, servietter, bandasjer og bind er noen av produktene som lages. Kvaliteten kan være alt i fra engangsbruk til like lang levetid som vevde og strikkede varer. Metodene for å binde sammen fibrene varierer også her. Hvilke fibrer som brukes og hva som lages bestemmer hva slags metode som brukes. Det er vanlig å dele ikke-vevde varer inn i to hovedgrupper: Filt- og fleecestoffer. I tillegg har vi engangsmaterialer laget av papir, som også kommer under kategorien ikke-vevde materialer.  

Filtstoffer
Filt blir vanligvis laget av ull. Fibrene går gjennom en prosess med lut, varme, trykk og mekanisk bearbeiding. Filt varierer i tykkelse, men er en fast vare.

Nålefilten er en spesiell type filt som blir fremstilt av syntefiber. Fiberfellen blir stukket gjennom med nåler som inneholder mothakere. Disse mothakene drar med seg løkker av fibrene til overflaten. Til slutt presses og impregneres filten. Nålefilten har et tynt lag med fiber på begge sider, og brukes til blant annet gulvbelegg.

Fleecestoffer
Fleece blir laget ved at fibrene ligger på en fiberfell, enten i alle retninger eller i en bestemt retning. Fleece kan lages av mange forskjellige fibrer, og en blanding mellom mange typer fibrer er også mulig å bruke. Når denne fellen så skal bindes sammen, kan man velge mellom flere forskjellige metoder for å utføre dette. Hvis fiberfellen består av to forskjellige fibrer med forskjellig smeltepunkt, vil den ene fiberen klebe seg til den andre når fellen blir utsatt for varme. Er ikke dette tilfellet kan man tilsette klebemiddel og sette fellen under trykk. Er fellen laget av termoplastisk fibrer kan den sveises sammen i punkter. Det er også mulig å løse fibermaterialet slik at fibrene kleber seg sammen med nabofibrene i punkter.

Fleecestoffer blir brukt i blant annet klær, engangstekstiler, støvkluter, servietter og duker.

Engangsmaterialer
Engangsmaterialer som kommer under ikke-vevde materialer fremstilles likt som papir, men det blir lagt inn en netting av f.eks nylon for å gjøre varen sterkere. Frakker, forklær, laken og kluter er eksempler på slike engangsmaterialer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as