Category Archives: Interiørtekstiler

Fine gardiner

Gardiner

Posted on by

 

Gardiner utgjør mye når det gjelder utseende til ett rom. Men hvordan velge gardiner? Hva er viktig å tenke over? Hvilke krav bør man stille til gardinstoffet? Hvordan skal man klare å finne ut hvor mye stoff man trenger? Og hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte? Alt dette og mer, får du vite her.

 

Generelle tips
Gardinene bør passe til resten av fargene og stilen i rommet. Dominerende gardiner som får resten av rommet til å “forsvinne” er noe man bør unngå. Det kan være viktig å prøve ut gardinene i form av prøveoppheng i det vinduet de skal henge, før du kjøper dem. Forskjellen kan være stor fra tøyrull til å være faktiske gardiner i din stue. Husk også å sjekke hvordan gardinene ser ut fra utsiden.

 

Fibrer som ofte brukes i gardiner
Ull, bomull, lin, viskose, akryl, polyester og glassfiber er de mest brukte fibrene i gardiner. Sjekk ut linkene for å se en oversikt over de forskjellige fibrene, blant annet hvilke egenskaper de har og hvordan de bør vedlikeholdes.

Det er vanlig å blande bomull og polyester i gardiner. Lin og bomull er også en vanlig blanding når gardiner lages. Nylon og vikose er en annen vanlig blanding. Når flere fibrer er blandet inn i et produkt, må man alltid vedlikeholde produktet slik det svakeste fibret skal vedlikeholdes.

 

Krav som bør stilles til gardinstoffet

  • Et gardinstoff bør være vaskeekte og renseekte. Da vil ikke fargene forandre seg merkeverdig etter vask eller rens.
  • Krympefritt gardinstoff er et must. Krymper en gardin bare noen få prosent har det mye å si for lengden til gardinen.
  • Gardinstoffet bør tåle sol og lys. Hvor mye lys og sol gardinen bør tåle kommer ann på om de skal stå i sørvendte eller nordvendte vinduer. Hvor god lysekthet et stoff har bestemmes av en skala fra 1 til 8, der 8 er best. Vær obs på at lyse gardiner lettere falmer enn mørke, da mørke gardiner har mer fargepigmenter.
  • Noen ganger er det greit med lystette gardiner, for eksempel på soverom. Undergardiner eller fôr kan også være et alternativ.
  • Gardinene bør være enkle å rense, vaske og etterbehandle, spesielt om de henger et sted der de fort blir skitne.
  • God og fin draperingevne er viktig når det gjelder gardiner. 

 

Hvor mye stoff trenger jeg til gardinene?
Det kan være vanskelig å vite hvor mye stoff man skal kjøpe når man skal ha gardiner. Dette avhenger i stor grad av hvilken type gardin man skal ha og på hvilket oppheng man skal ha. Her er likevel noen generelle tips:

  • Eksempler på opphengsystemer er lette, tynne gardiner som dekker hele vinduet og fortrekksgardiner som trekkes ved hjelp av en motor. Det finnes mange forskjellige opphengssystemer og det er viktig å tenke over hva som passer best til akkurat deg og ditt behov.
  • Gardinene bør aldri gå helt ned til gulvet. 1-3 cm over gulvflaten er nødvendig for å få til tilfredsstillende rengjøring under gardinene.
  • Aldri ha gardiner slik at de dekker til en ovn. Gardinene bør faktisk ikke så mye som være i kontakt med en ovn der de henger til vanlig. Støv som virvler opp vil da nemlig gjøre gardinene mye fortere skitne. I tillegg er det også brannfarlig på grunn av varmen som ovnen gir i fra seg.
  • Gardiner som henger i vinduer der vindusbrettet er veldig brett bør gå helt ned til vindubrettet.
  • Husk å beregne krympingsmonn om stoffet kan krympe i vask eller ved rens.
  • Vær obs på at mønstrede gardiner med stor mønsterstørrelse kan føre til mange meter ekstra stoff.  
  • Regn med en rynkeprosent på minst 50, og opptil 200% ved bruk av tynne stoffer.

 

Mål og søm
Det er viktig å måle nøyaktig, gjerne med en tomstokk. Har du de nøyaktige målene, kan ofte butikkansatte hjelpe til med resten: Hvor mye stoff du trenger, hvilken søm som anbefales, om gardinene bør fôres og om du vil ha det lystett; hva som egner seg til undergardiner.

 

Brennbarhet
Det kan være viktig å sette seg inn i hvor brennbart forskjellig fibrer er, slik at man finner rett stoff etter hvor gardinene skal henge. Alternativene er mange, så her tar vi bare for oss det grunnleggende:

  • Bomullsgardiner som er løst vevd er det aller mest brennbare når det gjelder gardiner, og er derfor mest brannfarlig.
  • Minst brennbare er ullgardiner, ullgardiner er altså et ganske brannsikkert alternativ.
  • Skal man være helt sikker på at det ikke oppstår brann i gardinene, er glassfiber det beste. Det er nemlig ikke mulig å tenne på glassfiber.
  • På butikken kan man finne flammeresiterende fibrer. Disse flammehemmende materialene er merket.

 

Hvordan vedlikeholde gardiner på en best mulig måte

  • Skal man vaske eller rense gardinene er det viktig å følge vedlikeholdmerkingen.
  • Fjern alle kroker og ringer før vask/rens. Rist også ut alt av løst støv.
  • For å unngå alt for mye skrukker bør gardinene legges sammen i maskinen.
  • Om behov, bruk forvask. Er gardinene ekstremt skitne kan det i tillegg være lurt å legge de i bløt en stund før vask.
  • Gardinene blir finest om de får drypptørke, så fremt de ikke trenger å strykes. Mens gardinene fortsatt er litt våte bør de henges på plass og strekkes slik de skal være, slik at de henger i de rette foldene og tørker ferdig.
  • Vær obs på at gardiner som har falmet en del kan ha mistet mye av styrken sin. De kan derfor kan bli ødelagt under vask.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dekketøy

Dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer

Posted on by

 

Har du tenkt å kjøpe deg dekketøy, prydetekstiler eller kanskje en lampeskjerm? Eller har du allerede noe av dette og lurer på hvordan det skal vedlikeholdes og vaskes? Da bør du lese videre. I denne artikkelen tar vi nemlig for oss forskjellige typer dekketøy, prydetekstiler og lampeskjermer, der vedlikehold, vask og generelle tips er hovedfokuset.

 

Dekketøy

Forskjellige syntetiske fibrer i tillegg til fibrene lin og bomull er det som ofte blir brukt i dekketøy. Hvilken type oppdekking vi skal ha og hvilken vedlikehold vi har mulighet til å gi tøyet bestemmer hvilke krav som bør stilles når man skal gå til innkjøp av dekketøy.

 

Lin og bomull
Ofte krever oppdekkingen en duk. Hvilket servise som skal brukes og til hvilken anledningen man skal bruke duken har mye å si for hvilken duk man bør velge. Men hvilken duk passer egentlig til hva? Her er noen tips:

  • Skal man dekke med porselen og sølv er en hvit damasduk i lin eller bomull et sikkerstikk.
  • Serviser i keramikk og lignende passer bedre sammen med en grovere linduk eller en stryduk.

Vær obs på at det er svært arbeidskrevende å vedlikeholde dekketøy av lin. Renhold av lin er krevende og nøye rulling på kaldrulle er nødvendig for at linet skal få den spesielle glansen som kjennetegner lin. Grove linduker og stryduker bør strykes for å holde strukturen mest mulig, men også dette er arbeidsomt.

Les mer om lin her

Et godt alternativ til dekketøy av lin er bomull av fin kvalitet. Duker av bomull tåler vask på vaskeri og kan fint vedlikeholdes i varmruller. Vin og fettflekker på dekketøy av bomull kan enkelt fjernes med kokvask. Lin skal derimot ikke vaskes på over 60 grader og man må derfor mest sannsynlig fjerne flekkene før vask.

Man får også dekketøy der både lin og bomull er brukt i samme vare. Slikt dekketøy er billigere, men likevel ikke å anbefale da duken etter en stund vil bli lodden og matt. Grunnen til det er at bomull trenger høyere temperaturer og mer mekanisk bearbeiding for å rengjøres skikkelig. I tillegg krymper bomull mer enn lin.

Skal man dekke et langbord, er man ofte nødt til å skjøte på med mer enn en duk. Duker i samme kvalitet og farge, der dukene er brettet etter samme mål, gir det beste resultatet.

 

Syntefiber
Akryl er det fibret som brukes i duker av syntefiber. Duker i syntefiber kan virke som en smart og enkel løsning, siden de ikke trenger å verken rulles eller strykes. Men vær obs på at det likevel ikke er lett å holde slike duker fine. Duker av syntefiber trekker lettere til seg fett enn vann og kan i tillegg kun vaskes på 40 grader, noe som kan gjøre fjerning av flekker til en utfordring.

Vasker man duker laget av syntefiber på for høy temperatur, vil de bli skrukkete. Er uhellet ute må de strykes, noe som er krevende på slike duker.

 

Generelle tips

  • Flekkfjerning, vask og etterbehandling er alle faktorer man må ta hensyn når man skal velge dekketøy.
  • Skal man kjøpe servietter bør de kunne kokvaskes på minst 85 grader. Dette av hygieniske grunner.
  • Andre typer dekketøy som kan være aktuelt er plastbelagte tekstiler og impregnerte tekstiler som kan tørkes av med en våt eller fuktig klut.

Les mer om flekkfjerning her

 

 

Prydetekstiler

Broderier, bindevev, vevde løpere og lignende er tekstiler som går under prydetekstiler. Lin, bomull og ull er fibrene som er mest brukt når det gjelder denne typen tekstiler. Disse fibrene blir også blandet. Noen eksempler er lin brodert med bomullstråd og lin og ull brukt i den samme vevnaden. Ved blandinger av fibrer er det viktig å huske på at man alltid skal rengjøre og vedlikeholde tekstiler i henhold til den fiberen som tåler minst. Når det gjelder prydetekstiler bør man som oftest håndvaske tøyet og passe på å bruke rikelig med vann.

 

Vedlikehold av diverse prydetekstiler

  • Veggtepper laget av ull kan tas ned og ristes og luftes. Gamle veggtepper som ikke tåler slik behandling kan støvsuges forsiktig og eventuelt luftes.
  • Prydetekstiler laget av ull som tåler håndvask skal sentrifugeres, strekkes og glattes. De kan også dampes om nødvendig. Bruk da alltid et klede.
  • Tekstiler laget av bomull vedlikeholdes best ved at de blir litt stivet. Broderier må strykes på et mykere underlag enn normalt og alltid på vrangen.
  • Brikker som er heklet kan både strekkes og strykes. For å unngå å stryke inn løkkene slik at tråden ryker kan man legge over et klede. Brikkene kan også settes opp med knappenåler på et porøst underlag før man strekker de fra midten og setter nåler i løkkene slik at mønsteret kommer fra.

 

 

Lampeskjermer

Lampeskjermer kan av mange forskjellige grunner være ytterst vanskelige å få rene:

  • Enkle skjermer er ofte limt sammen, noe som gjør utelukker vask.
  • Påsydde pyntebånd mister ofte glans eller ødelegges ved rens eller vask.
  • Gamle lampeskjermer har gjerne er slags skjellet som ruster ved fukt og setter flekker på skjermen.
  • Nye typer lampeskjermer er ofte trukket med plast.

Vi kan derimot forsiktig vaske sydde skjermer i bomull, lin eller syntetisk fibrer som er strukket opp. Framgangsmåten er å først lage et lunkent vaskevann tilsatt et nøytralt eller alkalisk finvaskmiddel i en bøtte eller en vaskekum i passe størrelse. Deretter setter man skjermen ned i karet mens man holder skjermen i bevegelse. Skjermen tåler å bli skylt med en hånddusj. Etter vask må man fortest mulig tørke skjermen slik at man unngår skjolder. Tørkeskap er et godt hjelpemiddel. Skjermer laget av bomull eller lin som ikke er strukket opp må renses kjemisk. Det er nemlig ikke mulig å stryke slike skjermer opp igjen.

 

Generelle tips

  • For å fjerne støv fra lampeskjermer kan man støvsuge eller bruke en tørr mikrofiberklut.
  • Papirskjermer tåler kun støvsuging/støvtørking med tørr klut.
  • Plastskjermer kan vaskes med en klut vridd opp i en vaskeløsning. Hvite plastskjermer som har blitt gule av tobakksrøyk kan aldri bli hvite igjen.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tapet

Tapeter

Posted on by

 

Det er ikke alltid lett å velge hvilken tapet man skal ha. Det finnes en del forskjellige tapeter med forskjellige egenskaper. Etter å ha lest denne artikkelen er du derimot bedre rustet til å velge hvilken tapet som passer til deg og ditt behov.

Det er vanlig å dele inn tapetene i seks forskjellige grupper: Papirtapet, vinyltapet, vinyl myktapet, tekstiltapeter, glassfibertapet og overmalbar papirtapet. Vi skal nå ta for oss disse gruppene.

 

Papirtapet
Det finnes både vaskbare og ikke-vaskbare papirtapeter. Vaskbare papirtapeter har et tynt plastsjikt og tåler forsiktig tørking med klut. Ikke-vaskbare papirtapeter kan støvsuges eller støvtørkes med syntetisk mopp eller en tørr klut.

 

Vinyltapet
Vinyltapet er papir eller glassfiber belagt med polyvinylklorid (PVC). Denne type tapet tåler enten fuktig eller våt klut. Dette kommer ann på om det er glass eller papir.

 

Vinyl, myktapet
Vinyl, myktapet er en våtromstapet. Denne tapeten består av kun vinyl og er derfor vanntett noe som vil at tapeten egner seg godt til våtrom og tåler våt rengjøring. Baksiden er at tapeten kan bli angrepet av sopp på grunn av et mykgjøringsmiddel i tapeten. Soppsporer er aldri bra, spesielt ikke for allergikere. Skulle det oppstå brann vil tapeten dessuten avgi saltsyredamp.

 

Tekstiltapeter
Tekstiltaper kan være laget av både jute, lin, ull, bomull, silke eller syntetiske fibrer. Baksiden er enten laget av papir eller plast. Men det finnes også stråtapeter som lages av vevd gras, strå eller syntetiske fibrer. I tillegg har vi halmtapeter laget av vevd halm.

Tekstiltapetene kan igjen deles inn i vevde og ikke-vevde tapeter. Ikke-vevde tapeter har vertikale striper mens de vevde har horisontale striper. De ikke-vevde er laget av lin, jute eller strie. Tekstilene blir ofte satt fast på papiret/plasten ved hjelp av ett limbad.

Tekstiltapeter egner seg dårlig i rom med mye sol, siden lysektheten er heller dårlig. Mye støv er også et problem. På grunn av ujevn overflate samler tapetene mye støv. Tapetene tåler best å bli støvsuget. Noen få av tekstiltapeten kan også vaskes lett om man unngår å gni.

 

Glassfibertapet
Glassfibertapet er laget av enten jute, rayon eller polyester laminert med glassfiber. Denne type tapet samler mye støv. En annen variant av glassfibertapet er glassfiberstrie. Denne typen brukes som underlag for maling. Mønstrene i strien og hvordan veggen er malt bestemmer hvordan overflaten blir, og da også hvor mye støv veggen samler. En glatt overflate samler mindre støv enn en ujevn overflate.

 

Overmalbar papirtapet
Overmalt papirtapet blir ofte kalt miljøtapeten. Dette er fordi både løsemidler og PVC er fraværende. Tapeten er fjernbar og finnes i et stort utvalg av strukturer.

 

Alle tapetene har altså forskjellige egenskaper. Forskjellig tapet på de forskjellige rommene kan være nødvendig. Nå har du forhåpentligvis litt mer peiling, noe som er viktig ved valg av tapet. Tapeter har en levetid på 10-20 år (kortere for våtromstapeter), så tapeten kan være med deg lenge.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trendy tepper

Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

Posted on by

 

Det kan være vanskelig å velge i det store utvalget av gulvtepper. Men etter å ha fått kunnskaper om hvilke fibrer som blir brukt i tepper og hvordan de forskjellige teppene av forskjellige fibrer bør rengjøres, i tillegg til generell kunnskap om tepper (blant annet om statisk elektrisitet i tepper og generelt om renhold av tepper) blir det kanskje lettere å velge. Til slutt får du også en oversikt over fordeler og ulemper ved tekstilbelagt gulv og hva som er viktig å tenke over før man kjøper teppe.

 

Fibrer i tepper – vedlikehold og renhold

Ull
Ull egner seg godt til luv, så fremt ulla er i god kvalitet og spenst. Trådene i luven må være såpass korte at luven ikke legger seg. Er de så lange at luven legger seg, slites det nemlig fortere. Skal ulla brukes i flatvevde tepper må den være hardt tvinnet og tett vevd for å oppnå best mulig slitestyrke. Statisk elektrisitet kan være et problem, men impregnering er mulig. Lo fra tepper av ull kan være plagsomt for allergikere, skåren luv avgir mest fiber til innelufta. Tepper i ull er lett å holde rene.

Regelmessig vedlikehold: Grundig, regelmessig støvsuging er å anbefale. Sandkorn i teppebunnen øker nemlig slitasjen.

Periodisk renhold: Man kan velge mellom skumrens og rensing med kjemiske rensemidler. Har man løse tepper eller formatepper kan disse sendes til spesiell tepperens.

 

Akryl
Akryl blir brukt på samme måte som ull. Akryl er mer slitesterk og tåler sollys bedre enn ull, men blir mer statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og flekkfjerning om nødvendig.

Periodisk renhold: Både vask og skumrens er alternativer akryltepper tåler.

 

Nylon
På grunn av god slitestyrke blir nylon brukt i heldekkende tepper. Nylon blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og om nødvendig flekkfjerning.

Periodisk renhold: Avhengig av størrelsen kan nylon både overflaterenses og vaskes.

 

Polyester
Polyester brukes i luv og har samme slitestyrke og like lite spenst som nylon. Polyester blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Støvsuging og eventuelt flekkfjerning.

Periodisk renhold: Overflaterensing er det som må brukes på polyester.

 

Bomull, lin og viskose
Bomull, lin og viskose er andre fibrer som blir brukt i tepper. De brukes ofte i formattepper, ofte små tepper. Å blande disse fibrene med andre fibrer er også vanlig. Bomull, lin og viskose skiller seg ut ved at de har mindre spenst og slitestyrke. I tillegg kan de ikke overflaterenses og krymper ved vask. Tepper med store krav til slitestyrke og renhold inneholder derfor ikke disse fibrene.

 

Les om flekkfjerning på tepper her

 

Hvordan hindre/minske statisk elektrisitet i tepper

Statisk elektrisitet er en vanlig problem å ha med tepper. Statisk elektrisitet blir produsert når ikke-ledende stoffer eller flater gnis mot hverandre. Et eksempel er en sko og et teppe. Statisk elektrisitet er ubehagelig, men det finnes heldigvis tips for å hindre og minske plagene:

  • Jo tørrere det er i rommet, jo større er risikoen for opphoping av statisk elektrisitet. Pass derfor på å ha høy nok luftfuktighet i rom med tepper.
  • Tepper med impregnering og antistatiske midler er et must. Det finnes både i permanent og kortere varighet. Det er også mulig å gjøre dette selv, men virkningen vil da forsvinne fort. Kjøp derfor tepper behandlet mot statisk elektrisitet.
  • Tepper der metallfibrer er blandet inn er det aller beste. Metallfibrene leder nemlig den statisk elektrisiteten bort fra teppeflaten.

 

Generelt om renhold av tepper

Det samler seg fort mange typer smuss i teppegulv. Husstøv, soppsporer, skitt vi tar med oss utenifra og fra andre rom er noen eksempler. Det er derfor viktig med grundig, regelmessig støvsuging. Flekker bør fjernes så fort som mulig.

 

Flekkfjerning

  • Sug opp fuktighet med en absorberende klut eller papir.
  • Støvsug grundig slik at løst støv og smuss fjernes.
  • Unngå løsemidler. Tepper med bunn i skumplast kan da ødelegges.
  • Velg flekkmiddel ut i fra hvilken flekk det er og hva fiberen tåler. Begynn på en lite synlig plass og det svakeste midlet. De fleste flekker går bort ved hjelp av lunket vann og syntetisk, nøytralt, flytende vaskemiddel.
  • For å unngå å fukte teppebunnen, og dermed få skjolder, må man bruke så lite vann, rensemiddel eller flekkemiddel som mulig.

 

Les mer om flekkfjerning her

 

Ekstra rengjøring:  

Skal man rengjøre litt ekstra, er skumrens mye brukt. Overflaten blir da tilfredsstillende ren, men rester av skummet blir liggende i teppet som støv. Slimhinneproblemer kan derfor oppstå når dette virvles opp.

 

Tekstilbelagt gulv – fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Isolerer for lyd og trinnlyd.
  • Isolerer mot kulde og trekk.
  • Gir rommet et lunt, helhetlig preg.
  • Rimelig.

 

Ulemper:

  • Kan gi fra seg lo og fiber.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå. Fibrene i teppet, støv, formalin og muggsoppsporer kan være årsaker. Katte- og hundehår er vanskelig å fjerne.
  • Noen flekker kan være vanskelig å fjerne.
  • Absorberer lukt og smuss som gir lukt.
  • Statisk elektrisitet.

 

Viktig å tenke over før kjøp av teppe

  • På tepper av syntetisk materiale oppstår det fort såkalte stier fordi glansen i fibrene slites vekk. Man bør derfor tenke over om det er mye tråkk der teppet skal ligge.
  • Hvor skal teppe ligge? Inne i huset eller i en gang?
  • Hvordan er luftfuktigheten i rommet der teppet skal ligge?
  • Blir teppet utsatt for sterkt sollys?
  • Pris? Hvor mye er du villig til å betale?

Ut i fra disse punktene kan vi velge et teppe ut i fra hvilke krav vi har til slitestyrke, lysekthet og vedlikehold.

Les også: Har du tepper som trenger rens?

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Seng

Hvordan velge dyner, puter og madrasser

Posted on by

 

Det trenger ikke å være lett å velge hvilken dyne, pute og madrass man skal kjøpe seg. Disse tingene har jo mye å si, siden de kan påvirke hvor godt man sover om natten. Hvordan de forskjellige putene, dynene og madrassene skal vedlikeholdes har kanskje også noe å si for hva du velger. Etter å ha lest denne artikkelen har du forhåpentligvis mer kunnskap om temaet, slik at du kan sove ekstra godt om natten.

 

Dyner og puter


Det finnes både dundyner og dunputer og dyner og puter som i stedet for fjær eller dun er fylt med syntetiske fibrer. Vi skal nå ta for oss disse to kategoriene, slik at du enklere kan finne ut hva som passer best til deg og ditt behov.

 

Dundyner og dunputer
Det er viktig å huske at dyner med mye dun har bedre bæreevne enn de med lite dun. Det vil si at dyner med mye dun har større evne til å ta opp luft og isolerer bedre enn de med lite dun. Annet enn at mye dun er bra, er det også noen andre ting som er greit å vite når man tenker å kjøpe seg dundyner og puter:

  • God kvalitet kjennetegnes med at dynene/putene er lette og velfylte.
  • Dyna/puta isolerer dårligere dersom kanalene er sydd tvers igjennom.
  • For å klare å holde innholdet på plass må kanalene være fyldige.
  • Et glatt trekk gjør det enklere å ta av og på dynetrekk og putetrekk.

Når det gjelder dundyner får man de både som sommerdyner, vinterdyner og helårsdyner.

Vedlikehold:

  • Både dundyner og dunputer må luftes regelmessig, men ikke utsettes for sol. Har man ikke anledning til å lufte sengetøyet kan man ta å riste opp dyna og puta og la senga stå oppslått helt til fuktigheten fra kroppen er borte fra sengetøyet.
  • Man skal verken støvsuge eller banke dyner og puter av dun.
  • Dynene og putene kan både vaskes, tørkes i trommel og renses. Ved vask må man huske å sentrifugere godt. Da unngår man at vekten av vannet gjør at fyllet klumper seg sammen. Etter vask er det viktig å la dynene og putene tørke helt, slik at man unngår muggdannelse.

Dundyner for allergikere:
Det finnes også dundyner og puter for de som er allergiske mot midd og støv. Slike dyner og puter er vasket og varmebehandlet slik at allergifremkallende midler blir uskadeliggjort. Dynene og putene holder husmidd og støv ute, siden det er ett så tett trekk på dem. For å unngå hull etter sømmer er kanalene sveiset. Man kan vaske dynene og putene på 60 grader.

 

 

Syntetiske dyner og puter
Kardet polyester er materialet som brukes i syntetiske dyner og puter. Slike dyner og puter kommer i likehet med dunsyner og puter, også i forskjellige varianter:

  • Sommerdyner inneholder ett lag med fiber. Sømmene i kanalene er gjennomgående.
  • I helårsdyner er fiberen som er i fyllet hullfiber. Denne fiberen er som et rør, noe som gjør isolasjonen bedre. Gjennomgående kanaler kjennetegner også helårsdyna.
  • Termodyner har to tynne fiberlag. I denne type dyner er ikke kanalene gjennomgående.

Vedlikehold:
Det som er fordelen med syntetiske dyner og puter er at de verken trekker til seg fuktighet, støv eller smuss. De er derfor lette å rengjøre. Du trenger bare å følge vaskeanvisningen og samtidig sjekke at vaskemaskinen tåler volumet og vekten dyna får i våt tilstand.

 

 

Madrasser

Springfjærmadrasser og skumplastmadrasser er hovedtypene når det gjelder madrasser. Det er også vanlig med en overmadrass. Vannmadrasser er en mindre vanlig type madrass, som vi også skal se nærmere på. I tillegg skal vi kort ta for oss sengebunner.

 

Springfjærmadrasser
Det som kjennetegner springfjærmadrassen er en kjerne av stålfjær med et slitelag (vatt), bolster (tettvevd kraftig stoff) og madrasstrekk utenpå.

Det finnes også vendbare springfjærmadrasser som har to lag med fjærer og flere lag med vatt rundt. Snur man madrassene regelmessig, i tillegg til å skifte hode- og fotende av og til, vil slike madrasser få lengre levetid.

Rammemadrass av springfjær kan ha opptil tre lag med fjærer. Disse madrassene kommer både med og uten bein. I motsetning til vendbare springfjærmadrasser kan denne madrassen kun brukes en vei. Madrassen er tung å flytte på, men hode- og fotende kan byttes på, for at madrassen skal få lengre levetid.

Vedlikehold:
Ved rengjøring er det grundig støvsuging som gjelder på springfjærmadrasser. Husk også å støvsuge rommet mellom madrassen og sengekarmen. Luft senga ved å la den stå oppslått før du rer den. Madrassen kan også tas med ut for å luftes og børstes.

 

 

Skumplastmadrasser
Det finnes flere vekttyper og kvaliteter av typen skumplastmadrasser. Kjøp en madrass som er tykk nok til at du ikke kjenner sengebunnen når du ligger i senga. Madrasser i kaldskum gir best komfort. Slike madrasser finnes med både med ett og to lag. På grunn av avgassing bør skumplastmadrasser luftes i en til to uker før bruk. Unngå å kjøpe slike madrasser til små barn (på grunn av avgassingen).

Vedlikehold:
Det er mulig å vaske skumplastmadrasser, men på grunn av den høye våtvekten er det få vaskemaskiner som er egnet.

Husk å kjøpe en madrass der trekket kan tas av og vaskes. Trekket bør også være krympefribehandlet.

 

 

Overmadrass
Vil man minske slitasjen på madrassen, i tillegg til å beskytte madrassen mot flekker, er overmadrass tingen. En overmadrass vil absorbere fuktighet, i tillegg til at den gjør senga mykere.

Overmadrasser finnes i alt fra 0,5 til 5 cm med tykkelse. Polyesterfiber er det som oftest brukes som fyllvatt. Bomull og ullvatt er andre fyllvatt som også brukes. Selve trekket kan være av bomull, viskose eller bomull blandet med polyester. Kjøp gjerne en overmadrass som kan vaskes.

 

 

Er madrasser brannfarlige?
I Norge er det forbudt å selge madrasser som kan ta fyr av noe så lite som en sigarett. Flammeresistente materialer er likevel viktig å tenke over når man kjøper madrasser. Både vattlag, bolster og trekk bør være flammeresistente. Selve madrassen bør være behandlet når det gjelder skumplastmadrasser. Slike madrasser vil gi store mengder røyk om den tar fyr.

 

 

Vannmadrass
Vannmadrasser er en pose i PVC-plast. En sikkerhetsduk for å hindre vannskade ved lekkasje i madrassen er også med. Et termostatstyrt varmeelement under madrassen varmer opp madrassen. Vannmadrasser finnes både med og uten dempere. En madrass med dempere vil dempe bevegelsene i vannet ved bevegelse oppå madrassen. Før kjøp av vannmadrass må man forsikre seg om at gulvet tåler vekten, da madrassen vil få en høy vekt.

Vedlikehold:
Madrassen skal vaskes over regelmessig med en oppvridd klut. Vask også så godt det lar seg gjøre mellom madrassen og sengekarmen, her samler det seg fort mye midd. Det å tilsette algemiddel er nødvendig hver 6. måned for å unngå algevekst.

 

 

Sengebunner

  • Har man en vannmadrass er solid sengekarm og tett bunn nødvendig.
  • Andre madrasser enn vann madrass bør ikke ha en tett bunn. Madrassen blir nemlig ikke kvitt fuktighet ved tett bunn. Skumplastmadrasser kan da mugne.
  • Ønsker man en hard bunn er valgmulighetene perforert trefiberplate eller treribber.
  • Ønsker man en fjærende bunn må man velge sikksakkfjærer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler – hvordan velge møbelstoff

Posted on by

 

Det er lett å gå seg vill i jungelen av møbelstoff. Et stort utvalg i både treslag, plast, skinn, hud, stål, tekstilfibrer, farger, kvaliteter og mønstre gjør valgmulighetene mange. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige møbelstoffer og polstringer, slik at du etter å ha lest ferdig forhåpentligvis har et bedre utgangspunkt og mer kunnskap om saken når du skal velge møbler.

 

Før vi starter med selve møbelstoffene, er det greit å vite litt generelle fakta om møbler, slik som hvilke fibrer som brukes, hva man må være obs på og hvilke krav man bør stille til møbelstoffet.

 

Fibrer som brukes i møbler
Ull er det som brukes mest. Ull er lett å rengjøre, samtidig som den er elastisk og spenstig. Velger man møbler av ull er det viktig at stoffet er tett, at garnet har lange fibrer som er tvinnet hardt.

Bomull passer best å bruke til trekk som er avtagbare, da det fort blir skittent. Bomull blir ofte blandet med ull eller viskose.

Lin er noe som ikke bør brukes til bruksvarer. Slitestyrken er høy, men fiberen krøller lett og er lite elastisk.

Viskose har de samme bruksområdene som bomull, men man må være obs på at viskose er mye svakere i våt tilstand. Viskose blandes ofte med bomull eller ull.

Nylon er slitesterkt og blandes derfor ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken til stoffet.

Polyester er på mange måter lik nylon. Polyester er slitesterkt og blandes også ofte med andre fibrer for å øke slitestyrken. Polyester krøller seg derimot mindre en nylon.

Akryl krymper ikke og er mer slitesterkt enn ull. Akryl har svært høy brennbarhet og det finnes derfor ikke møbelstoffer som kun inneholder akryl. Ull er ett av fibrene som akryl ofte blandes med.

Klikk på linkene for å lese mer om de forskjellige fibrene, blant annet hvordan de bør vedlikeholdes og hvilke egenskaper de har.

 

Krav du bør stille til møbelstoffet

  • Hardt tvinnet garn og tett vevd stoff.
  • Stoffet og stoppen skal kunne renses og vedlikeholdes uten å bli ødelagt. Man må kunne skumrense stoffet/stoppen eller gni over stoffet/stoppen med en fuktig klut, uten at det blør eller smitter av.
  • Skal man kjøpe trekk som kan tas av og vaskes, skal dette trekket være krympefritt og lett å ta av og på.
  • Lysekte farger er viktig. Hvor lysekte fargen er måles med en skala fra 1-8, der 8 er best.
  • Gniekte farger er likså viktig. Her går skalaen fra 1-5, der 5 er best. Om ikke fargene er gniekte vil lyse farger bli misfarget og fargene vil også smitte.
  • Stoffet bør være lite brennbart, slik at det ikke blir brannfarlig.
  • Kjøper man stoffer av ull skal disse være møllimpregnert. Møllimpregnerte varer er merket.

 

Viktig kunnskap ved møbelkjøp

  • Vær obs på at om tråden ligger over stoffet, vil stoffet slites ekstra fort.
  • Inneholder stoffet både tykke og tynne tråder vil stoffet også slites fortere, da de tynne trådene slites mot de tykke.
  • Av og til har dobbelvevde stoffer ha såkalte lommer. Det vil si to lag med stoff som ligger over hverandre men likevel ikke er vevd sammen. Dette fører til at stoffet får kortere levetid siden det ytterste laget slites i lommene.
  • Impregnerte møbler bruker lengre tid på å trekke flekker inn i stoffet. Dette gir tid til å fjerne flekker før de trekker inn.
  • Det estetiske er ofte viktig. Pass på at stoffet passer til møblet og til innredningen ellers i rommet.

 

Allerede her har du kanskje mer kunnskap om hvordan man skal velge møbler på best mulig måte. Det er likevel lang vei å gå, og videre i artikkelen kommer vi kanskje godt på vei. Det er nemlig tid for å lære om de forskjellige polstringene og møbelstoffene.

 

Hud og skinn

Eksempler på hud som brukes i møbler er oksehud og bøffelhud. Egentlig har ikke okser og bøffler hud, men betegnelsen brukes for å beskrive utseende til stoffet. Det er forskjellige betegnelser på hud, alle etter hvilket utseende huden har. Ruskinn og semsket skinn er for eksempel hud som er gjennomfarget og kromgarvet, mens nappa er glatt skinn.

 

De mest brukte hudtypene

  • Anilinfarget, overflateimpregnert eller lakkert hud. Slike møbler skal rengjøres ved å tørke over med en ren og myk klut. Er ikke dette tilstrekkelig kan en klut som er hardt vridd opp i rent lunket vann brukes.
  • Hud der det er er lakkert på en farge som dekker alt. Både blank og matt hud er mulig. Lakken gir beskyttelse mot vann. Man kan derfor vaske slike møbler med en klut vridd opp i lunket såpevann. Vær obs på at hud som er lakkert kan få sprekker.
  • Salmakerlær blir ofte brukt i lette stoler. Salmakerlær er slitesterkt og kan rengjøres med en ren, myk klut. Blir det likevel ikke tilstrekkelig pent, kan man også her bruke en klut vridd opp i rent, lunket vann.

 

Generell fakta om hudmøbler

  • Møbler av hud får lett flekker, men flekkmidler bør likevel ikke brukes. Det beste man kan gjøre er å la flekkene jevne seg ut over tid.
  • Fargene påvirkes av lys, og man bør derfor ikke ha slike møbler nær vinduer.
  • Setter man møbler av skinn for nær en ovn vil det tørke ut huden.
  • Høy luftfuktighet er det beste for hudmøbler.
  • Er man så uheldig å søle må flekken snarest tørkes opp med en absorberende klut. Pass på å ikke gni på flekken.
  • Regelmessig støvtørking med en ren, myk klut er å anbefale. Unngå støvsuging da det gir riper.
  • Rensemidler og polermidler spesielt beregnet på møbler av skinn kan brukes ved behov. Følg da bruksanvisningen nøye.

 

Kunstskinn

Kunstskinn er det samme som PVC-plast. Denne plasten er som en film på et tekstilunderlag. Strukturene og fargene er mange. Slitestyrken er i utgangspunktet god, men likevel revner kunstskinnet lett, og det får lett rifter. Møbler av kunstskinn blir fort klamme å sitte i, og man bør være oppmerksom på at hudmøbler kan ha kunstskinn på rygg og vanger.

Når det gjelder flekkfjerning på kunstskinn, kan enkelte flekker være vanskelige å fjerne, spesielt siden kjemiske rensemidler er utelukket å bruke. Man kan derimot prøve å fjerne flekker ved å skylle med såpe eller en liten dose flytende syntetisk vaskemiddel på en klut. Generelt bør kunstskinn vaskes med en klut vridd opp i såpevann.

 

Møbelstopp

Ved å stoppe eller polstre ett møbel former man det med hjelp fra fjær eller plast, skum, puter og stoff. Før var det mest vanlig å bruke fjær. Deretter ble det vanlig å bruke jute- eller bomullslerret og krøllhår. Etter 1950 ble sikksakkfjærer (enklere å bruke) eller formstøpte deler som gjeldene. Syntetiske materialer ble tatt i bruk.

I dag er skumgummi, skumplast (polyester), polyestervatt og bomulsvatt de mest brukte stoppmaterialene når det gjelder møbler. Andre stoffer som brukes er sjoddi, hairlock (grisebust og gummi) og rhombo-fe (skumplast og dun).

 

Treverk

Møbler har en bærekonstruksjon, og i denne bærekonstruksjonen kan vi finne mange forskjellige treslag som alle er overflatebehandlet på sin egen måte. Vi skal nå ta for oss forskjellige typer treslag og hvordan de skal vedlikeholdes.

 

Lyse treslag
Lyse treslag vil si treslag som alm, bøk, bjørk og eik. Silkematt overflate er et kjennetegn. For å få farge brukes ofte ett tynt lakklag eller beis. Både vannsøl og fett må straks tørkes opp for å unngå mørke flekker forårsaket av at det trekker ned i treverket.

Lyse treslag vedlikeholdes best ved at man regelmessig tørker over lener og bein med en myk klut eller en syntetisk mopp. Man kan også bruke en klut vridd opp i lunket vann og oppvaskmiddel, når det er nødvendig. Husk da å tørke over med en tørr klut etterpå. Oljebehandling og polering med poleringsmiddel er noe man absolutt ikke bør gjøre på lyse treslag.

 

Furu
Furu er mye brukt i dag. Overflaten kan være beiset, ubehandlet, lutet eller grønnsåpevasket. Er overflaten beiset eller lutet skal treverket behandles slik som lyse treslag.

Ubehandlet furu skal vaskes over med kaldt vann, da varmt vann vil gi en mer gul overflate. Overflaten kan skures med skurepulver, om nødvendig. Husk da å skyll med rent kaldt vann etterpå, for å så tørke godt.

Er overflaten grønnsåpebehandlet kan man også skure slik som ved ubehandlet furu. Med da er det derimot viktig å ikke skylle etterpå. Grønnsåpebehandlet furu får lettere en gulere overflate enn ubehandlet furu, men er til gjelgjeld lettere å holde flekkfri.

 

Mørke treslag
Treslag som mahogni, nøtt, teak og palisander går under begrepet mørke treslag. Blankpolert overflate er vanlig. Teak kan derimot ha en silkematt overflate om den ikke har blitt oljet.

Skal man rengjøre mørke treslag bør man bruke en myk klut som ikke loer, eller en syntetisk mopp. Polering kan gjennomføres om nødvendlig. Man må da være nøye med å polere vekk overflødig middel, slik at flaten ikke ser klissete ut etterpå.

Teak med silkematt overflate skal derimot behandles likt som lyse treslag. Oljet teak kan tørkes av med tørr eller fuktig klut. Etter at flaten har blitt tørr igjen må den settes inn ny olje. La oljen trekke godt inn i treverket, før det overflødige tørkes av.

 

Andre materialer

Det er ikke bare treslag vi kan finne i bærekonstruksjonen til møblene. Stålrørsmøbler og møbler av plast er også vanlig.

 

Stålrør
Fornikling, forkromming, lakkering og plastbelegging er alle vanlige behandlinger når det gjelder stålrør. Ved rengjøring skal en tørr klut som ikke loer eller en syntetisk mopp brukes. En fuktig klut vridd opp i lunket vann med oppvaskmiddel kan brukes om nødvendig. Tørk da over med en fuktig klut etterpå.

 

Plastmøbler
Plastmøbler finner vi for det meste som hagemøbler og ute på restauranter. Å holde hvite møbler rene er en utfordring. Det finnes dog rengjøringsmidler og spesialmidler som skal gjøre jobben lettere ved å rense og beskytte. Skuremidler bør unngås, da det matter overflaten og gjør det enda vanskeligere å holde møblene rene. Tips nummer en er å kjøpe møbler med farge. Et annet godt tips er å ikke la møblene stå ute når det regner. Regnet legger nemlig igjen skitt fra lufta, og denne skitten er vanskelig å få bort.

Nå blir det kanskje litt enklere å velge møbler?
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as