Tag Archives: fysikk for dummies

Det elektromagnetiske spekteret

Elektromagnetiske bølger

Posted on by

 

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

 

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

 

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

 

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

 

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

 

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

 

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

 

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Fysiske begreper og lover

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

 

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

 

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

 

 

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

 

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

 

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

 

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

 

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

 

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

 

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

 

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

 

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

 

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

 

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as