Alle renholdere i Stjern Renhold Service plikter å følge forvaltningslovens paragraf 13 (taushetsplikt)
§ 13-1:
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han/henne i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om:
- Noens personlige forhold
- Tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han/henne kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i denne paragraf, i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.
Tilføyd ved lov av 27 mai 1977 nr.40, endret ved lov 11 juni 1982 nr. 47, jfr. strl. §121.
Derfor er det behov for taushetsplikt
- Renholdere vil ved flere anledninger ha adgang til lokaler som bare få andre mennesker har adgang til. Derfor vil renholdere sitte på fortrolige opplysninger som kan skade bedriften om dette skulle lekke ut til eventuelle konkurrenter.
- I helseinstitusjoner kan rengjøringassistentene overhore samtaler mellom leger og pleiere der de navngir pasienter. Pleiere og leger har taushetsplikt, men også assistenter i helsesituasjoner har taushetsplikt om det de ser og hører.
- Når kontorvask utføres på dagtid, er det mulighet for at dokumenter som skulle vært gjemt, ligger åpent på pulten der rengjøringsassistenten har fullt innsyn.
- I barnehager og skoler kan informasjon om barn og foreldre komme til syne. Eksamensoppgaver og karakterer kan ligge synlig og blir derfor sett på som «hemmelig informasjon».
- Banker og forsikringsselskaper har viktige opplysninger om folks økonomi og private forhold som andre ikke skal kjenne til
- I kontorbedrifter kan opplysninger om medarbeidere ligge tilgjengelig når renholdet blir utført.
- Om renholdet blir utført i Forsvaret, kan opplysninger om militære hemmeligheter være synlig.
Brudd på taushetsplikten
Når en renholder har skrevet under på et taushetsløfte, gjelder taushetsplikten på lik linje med andre som er underlagt taushetsplikt.
Vi har forpliktet oss til ikke å gi videre opplysninger om ting vi får kjennskap til, hvis de ikke er nødvendige for at andre skal kunne gjøre arbeidet sitt.
Når det blir kollisjon mellom reglene om opplysningsplikt og taushetsplikten, skal taushetsplikten komme først så lenge loven ikke sier noe annet.
Dersom det kan bevises at vi har vært årsaken til at hemmelige eller følsomme opplysninger er blitt kjent for uvedkommende, vil vi etter norsk lov kunne straffes. Straffeloven har egne bestemmelser om straff ved brudd på taushetsplikten.
Opphør av taushetsplikten
Taushetsløftet kan oppheves når den som har krav på hemmeligholdelsen, samtykker i det, eller når det trengs vitnesbyrd i straffesaker for å forebygge at en uskyldig blir dømt.