Kontorlandskap med planter

Samarbeid og kommunikasjon

Posted on by

 

Samarbeid

Å samarbeide betyr å jobbe sammen. Respekt og tillit er grunnsteinene i et godt samarbeid. Man må vise respekt for andres og sitt eget arbeid. Man må vise at man har tillit til hverandre, både i det man sier og gjør. I en bedrift er samarbeid, åpenhet og lojalitet viktige verdier.

Som renholder må man ofte forholde seg til folk med en helt annen bakgrunn enn seg selv. Dermed kan det lett oppstå konflikter på grunn av språkvansker, feiltolkninger og dømmende holdninger. Man må derfor prøve å finne en bedre måte å forklare og forstå ting på.

 

 

Kommunikasjon

Man kan formidle kommunikasjon enten muntlig, visuelt eller skriftlig.

Muntlig budskap
Man må forsikre seg om at nye ansatte forstår hva du mener. Snakk klart og tydelig, samtidig som du formidler oppgaven slik at den ansatte får lyst til å utføre den. Bruk gjerne humor, for å løse opp stemningen.

Visuelt budskap
Et visuelt budskap er et budskap gjennom bilde. Det kan for eksempel være video eller film. Dette er en god måte å få frem budskapet på, spesielt om språkkunnskapene ikke er helt på plass. Det er enklere å oppfatte et budskap når man både ser og hører hva det går ut på.

Skriftlig budskap
Et skriftlig budskap er noe man skriver, for eksempel i en melding eller rapport. Det er viktig å huske på at et skriftlig budskap ofte kan bli misoppfattet, da man ikke ser kroppsspråket til den personen som skriver. Kanskje mente du å være hyggelig, men mottakeren tar det til seg som noe frekt.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Internkontroll

Posted on by

 

Hva er internkontroll?
For å gjøre arbeidet i bedriften mer systematisk, skal man utføre en internkontroll. Det finnes en rekke lover og forskrifter med krav som bedrifter må oppfylle. Poenget med en internkontroll er å jobbe systematisk for å fylle disse kravene. Bedriften må i tillegg kunne dokumentere at de i praksis følger de lovene og forskriftene som er satt.

En internkontroll gjør det altså lettere for bedriftene å sørge for at de følger loven. Arbeidstakerne får dermed et mer sikkert arbeidsmiljø , mens bedriftene får et høyere sikkerhetsnivå. Det er viktig med en system for å sikre helse, miljø og sikkerhet i en bedrift.

 

 

Hvordan få til en god internkontroll?
Det er fire nøkkelord som beskriver hvordan man bør gå frem i en internkontroll:

  • Igangsette
  • Kartlegge
  • Planlegge og prioritere tiltak
  • Følge opp

 

Igangsette og kartlegge
Hvor ofte, og hvor omfattende en internkontroll skal være, avhenger av hvilken bedrift som drives. Er det få ansatte og lav risiko på jobb er arbeidet enkelt å utføre. Er det mange ansatte og høy risiko, blir arbeidet mer omfattende. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen fasit på et godt internkontrollsystem. Hver bedrift er forskjellig, og like forskjellig er hver enkelt internkontroll.

Noe av det aller viktigste er å sette seg et mål for HMS-arbeidet. Målene og hvordan man skal organisere slik at målene blir nådd, må skrives ned.

Et godt utgangspunkt er å starte med regelverket. Hvilke lover og forskrifter i HMS-området gjelder for vår bedrift? Lag deretter rutiner som sikrer at lovene overholdes.

Eksempel: Arbeidsmiljøloven krever at man skal ha et oppdatert stoffkartotek og produktdatablad dersom man bruker kjemiske produkter. Lag dermed et system som sikrer dette. Man må i første omgang finne ut hvem som skal være ansvarlig for dette. Deretter må man skrive ned hva som skal til for å sikre at man hele tiden har et oppdatert stoffkartotek.

Et annet utgangspunkt man kan starte med er å se på arbeidsmiljøet i bedriften. Hva kan forbedres? Følger vi lovene innen arbeidsmiljø? Hvilke tiltak må til for å endre dette?

Man kan også starte med å samle og dokumentere skriftlig det av rutiner som allerede finnes i bedriften.

 

 

Planlegge og prioritere tiltak
Når man har funnet en oversikt over hva som bør forbedres i bedriften, er neste skritt å prioritere tiltak. Lag en skriftlig plan på hvordan dette skal gjøres. Når skal det være gjennomført? Hvem har ansvaret for hvert at det blir utført? Planen skal sikre at tiltakene blir gjennomført til avtalt tid.

 

Følge opp
Planen man laget i forrige punkt er det viktigste verktøyet for å følge opp det som har blitt bestemt. Det beste er hvis man gjør forbedringsarbeidet til en naturlig del av bedriftens hverdag.

 

Internkontroll renhold
Når det gjelder renholdsbedrifter kan gode mål for bedriften være:

  • Færre belastningslidelser.
  • Færre hudlidelser
  • Gode samarbeidsforhold
  • Gode mellommenneskelige forhold.

Belastningslidelser kan hindres ved hjelp av grundig opplæring i arbeidsteknikk, bruk av riktig utstyr, god organisering og tilrettelagt arbeid.

Hudproblemer kan oppstå dersom man ikke tar hensyn nok til kjemikaliene og generelt ikke tar godt nok vare på huden. Informasjon og advarsler og ulike kjemikalier er derfor viktig.

Det er dessuten viktig å sørge for at renholdsmidler blir brukt riktig og at verneutstyr brukes der det er påkrevd.

 

Les også:

 

 

Kilder:
Departementene (2014) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeids i virksomheter(internkontrollforskriften)
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Menneskene griper inn i samspillet på jorda – Del 1

Posted on by

 

Det finnes ingenting som er stillestående, i alle fall ikke i naturen. Endringene skjer over tid, både når det gjelder temperatur, klima, elveløp og innsjøer. Flora og fauna forandres i takt med dette. Det at noen plante- og dyrearter dør ut en plass er synd, men ikke alltid nødvendig.

Vi mennesker påvirker også naturen. Det er dessverre ikke all menneskelig aktivitet som harmonerer med resten av naturen. Det er altså ikke alle menneskelige aktiviteter som fremmer en bærekraftig utvikling. Jakt, fangst, skogsdrift, jordbruk og oppdemming av vann endrer levevilkårene for dyr og planter.

En bærekraftig utvikling har vi når vi ikke bruker opp ressursene raskere enn de blir fornyet. Men vi mennesker har siden den industrielle revolusjonen ikke vært i nærheten av en bærekraftig utvikling.

 

Økologisk suksesjon
Økologisk suksesjon betyr at naturen forandrer seg. Et eksempel er at når en innsjø dannes, er den næringsfattig. Etterhvert vil bergarter rundt innsjøen tilføre mineraler. Et hummuslag (rester av døde planter og dyr som har havnet i innsjøen) vil etterhvert bygge seg opp i bunnen av sjøen. Dette gir livsgrunnlag for vannplanter. Etter tusenvis av år vil innsjøen gro igjen, bli til myr og til slutt skogbunn. Plante- og dyrelivet skifter gjennom disse ulike stadiene. Vannliljer kommer tidlig og blir etterhvert erstattet av siv. Gress og små busker kommer deretter inn, før store trær overtar.

En skogbrann er et annet eksempel på økologisk suksesjon. Noen planter vil vokse opp i asken etter brannen. Når de råtner blir grunnen mer næringsrik, og andre planter overtar.

 

Overgjødsling av innsjøer
Når en innsjø gror igjen over hundre eller tusener av år, er det en naturlig prosess. Men når en innsjø forurenset, skjer endringene raskere. Avrenning fra jordbruksland og urenset kloakk fører med seg store mengder nitrater og fosfater. Det blir derfor algeoppblomstring i vannet om sommeren. Når sommeren er over og algene dør, synker de til bunns og råtner.

Bakteriene står for forråtningsprosessen, og de forbruker oksygen. Dersom det er mye alger i vannet vil oksygenet brukes opp, og vannet blir oksygenfattig. Andre levende vesener kan dermed ikke leve i innsjøen.

 

Fjerning av habitat
Et habitat er et område der en bestemt art lever. Hver enkelt art har bestemte krav til blant annet næring og vann. Vår utnytting av ressurser fjerner og ødelegger leveområdene til dyr og planter. Ved å hogge ned en skog eller dyrke opp en bebyggelse, er det fare for å ødelegge for artene som lever der.

 

Påvirking av flora og fauna
Vi mennesker påvirker flora og fauna på avgjørende måter. Ved jakt og fiske kan en bestanddel går fra solid til ingenting i løpet av få år. Vi har derfor et stort ansvar i forvaltningen av viltressurser. Skal man høste en art, kan det påvirke andre arter.

 

Landbruk
Dersom jorda blåser bort grunnet avskogning og uheldige jordbruksmetoder, vil disse områdene ende opp som ørken. Forørkning er et problem i mange utviklingsland.

 

Plantevernmidler og kunstgjødsel
Bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler har gjort det moderne landbruket avhengig av kjemikalier. Vi har på grunn av dette blant annet funnet rester av plantevernmidler i grunnvannet. Andre steder i verden må drikkevannet overvåkes på grunn av kjemiske stoffer som kommer fra landbruket.

 

Energibruk i primærnæringene
Energiforbruket i primærnæringene har blitt svært høyt grunnet avhengigheten av kjemikalier og energikrevende maskiner. Innholdet av energi i produktene er nå mye lavere enn den energien som brukes for å produsere dem.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging

Posted on by

 

Arbeidshverdagen i dag domineres av en teknologi som knapt var kjent på 1970-tallet. Arbeidslivet er også mer kundestyrt enn det var før. Et godt arbeidsmiljø vil utvikles best i bedrifter som er lærings,- utviklings-, og omstillingsorientert. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig, og særlig negativ påvirkning fra kunder, er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er nå utvetydig fastslått at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere ikke får uheldige påvirkninger fra utenforstående.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av kravene til arbeidsmiljø som man finner i arbeidsmiljøloven kapittel 4.

 

Generelle krav til arbeidsmiljøet
Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både når man ser på det enkeltvis og samlet. Selv om alle arbeidsmiljøfaktorene enkeltvis er i samsvar med kravene i loven, kan det likevel hende at den samlede belastningen er for stor til at man kan kalle det er forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver har en plikt til å legge vekt på forebyggende arbeid mot skade og sykdom. Psykiske, sosiale og ergonomiske faktorer skal også legges vekt på i planleggingen av arbeidet. Man skal særlig risikoplanlegge faren ved alenearbeid.

Det er viktig at arbeidsplassene tilrettelegges slik at både kvinner og menn kan jobbe på arbeidsplassen. Man skal også ha en arbeidsplass tilrettelagt for de med med redusert arbeidsevne. Alle skal i hovedsak ha mulighet til å jobbe på en arbeidsplass.

I noen bransjer er man pålagt å gi alle arbeidstakere id-kort, for eksempel i renholdsbransjen.

 

Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
Arbeidstakerne har rett til å være med på å utforme styringssystemene og planleggingssystemene. For å ha mulighet til dette er det nødvendig at de ansatte får opplæring i de systemene som brukes til planlegging og gjennomføring. Det er også viktig at de ansatte snakker med hverandre og tillitsvalgte om hva de føler og tenker angående arbeidsmiljøet.

 

Psykososialt arbeidsmiljø
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bygger blant annet på hensynet til den enkelte sin forutsetning, mulighet til innflytelse og faglig ansvar, variasjon og sammenheng mellom enkeltoppgave og  informasjon og opplæring ved endringer i egen arbeidssitasjon. Arbeidet bør også være slik at den ansatte har mulighet til å utvikle seg, både faglig og personlig.

Det er ytterst viktig at arbeidet tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes i arbeidet.

Isolasjon i arbeidet er noe som bør unngås. De ansatte skal ha mulighet til å ha kontakt med andre ansatte på jobb. Det er ikke dermed sagt at man skal ansette flere enn det er behov for, det er ikke en lov mot alenearbeid.  

Arbeidsgiver har en plikt til å forhindre seksuell trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Med begrepet seksuell trakassering gjelder all form for uønsket seksuell oppmerksomhet.  

 

Fysisk arbeidsmiljø
Arbeidsplassen skal innredes på en forsvarlig måte i forhold til virksomhetens art. For eksempel skal inneklimaet være forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur. Det skal også i utgangspunktet være dagslys og utsyn fra arbeidsplassen.

Videre er det viktig å huske på at innredningen skal tilpasses brukeren og ikke omvendt.

Tunge løft, ubekvemme stillinger, vibrasjonsbelastning og ensidig, gjentagende arbeid er noe man skal prøve å unngå ved individuell  tilrettelegging. En normalt utstyrt arbeidstaker skal kunne utføre den samme jobben over lengre tid uten å bli påført helseskader.

 

Kjemisk og biologisk helsefare
Framstilling, oppbevaring, pakking og bruk av kjemiske stoffer og biologisk materiale som er helseskadelig skal gjøres på en slik måte at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Også ubehag skal unngås. Stoffer skal ikke brukes dermed det finnes et alternativ som er mindre helseskadelig.

Tekster med advarsler skal kunne forstås av folk som ikke er fagfolk og være skrevet på norsk. Dersom ikke arbeidstakeren forstår norsk, skal andre språk brukes.

 

Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne
Arbeidstakere med redusert arbeidsevne skal ha lik rett til å arbeide som andre.

Det er påbudt med et systematisk arbeid som forhindrer sykefravær. Dersom en ansatt blir langtidssykemeldt skal det lages en plan om tiden fremover, som skal sendes til arbeidstaker. Hensiktsmessige tiltak skal prøves ut. Dialogmøte med berørte distanser skal holdes senest syv uker etter at arbeidstakeren har vært helt borte fra arbeidet. Dersom arbeidstakeren bare delvis har vært borte, er ikke dialogmøte nødvendig. Det er arbeidsgiver som kaller inn til dialogmøte.

 

Les også:

 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS

 

Etiske retningslinjer i arbeidslivet

Posted on by

 

 

Etikk og moral
Ordet etikk kommer fra det greske ordet ethos, som betyr skikk og vane.
I etikken drøfter man hva som er bra og ikke bra og hva som er godt og vondt. Moral er hvilken måte vi i konkrete handlinger praktiserer rett og galt. 

Har man en god etikk respekterer man menneskets egenverdi uavhengig av hudfarge, funksjonsnivå og religion. Gjennom våre handlinger viser vi hvilken moral vi har. Det kan være vanskelig å være bevisst på egne handlinger i det dagligdagse livet og tenke over de etiske konsekvensene av våre handlinger. Det kan derfor være smart å drøfte hvordan man oppfører seg mot andre. 

Det kan være vanskelig å skille mellom faglige og etiske spørsmål i arbeidslivet. Man kan ikke erstatte faglige vurderinger med etikk, men man bør hele tiden inkludere etikken når man utfører valg i hverdagen. Man må kunne se sammenhengen mellom etiske verdier og praktiske handlinger. 

Arbeidslivet kan by på mange moralske problemstillinger og muligheter til å enten lure andre eller bli lurt selv. Det er derfor viktig å alltid spille med åpne kort og si det slik som det er. Tillit til kundene bygges opp ved at man viser at man er til å stole på. Det er også viktig å ikke bringe videre fortrolige opplysninger man får gjennom arbeidet. 

 

Arbeidets verdi
Det å være til nytte, er noe de fleste av oss trenger. Dyktighet og arbeid skaper en respekt og beundring som øker selvfølelsen. Vi får også prestisje ut i fra hva vi klarer å oppnå. Ofte måles prestisje i penger og titler. Man kan derfor føle at man i renholdsyrket er nedvurderte og har lav status i samfunnet. Dette er gjerne fordi folk generelt har lite kunnskap om faget, og at gamle fordommer gjelder den dag i dag. Gode kunnskaper og stolthet over faget, kan motvirke slike holdninger. 

 

Yrkesetikk
Yrkesetikk er regler for atferd som en yrkesgruppe lager som en felles norm for sine medlemmer. Har man en god yrkesetikk følger man opp de reglene som er satt på arbeidsplassen. I tillegg kommer det mange uskrevne regler som kan hjelpe oss med å skille rett fra galt. 

Eksempler på etiske problemstillinger: 

  • Du holder på å rengjøre noe, men har dårlig tid. Gjør du jobben grundig nok? 
  • Du får tilbud på et svært billig tørkepapir. Sjekker du opp grunnen til at det er så rimelig? 
  • Du vasker på et sted for siste gang på grunn av oppsigelse. Gjør du en like god jobb som ellers? 
  • Du har betalt for mat i kantinen, og merker at du får igjen for mye penger. Sier du i fra? 
  • Du har det travelt når du er ute og kjører, og det er ingen biler rundt deg. Kjører du på rødt lys?
  • Du finner 200 kroner utenfor resepsjonen der du jobber. Leverer du inn pengene? 

Det er viktig å tenke over hva som er riktig, ikke hva som gagner deg best her og nå. 

 

Lojalitet
Ved at man er rettferdig og ikke favoriserer noen, klarer vi å uttrykke lojalitet og respekt. Det kan være fristende å gi folk man kjenner eller liker fordeler. Men dette kan føles svært urettferdig og føre til misforståelser og frustrasjon. Det er viktig å være god på å være høflig, forklare og lytte. 

Det er viktig å være høflig og vise en korrekt opptreden foran våre medarbeidere. Hvis noen ikke forstår ting like lett og raskt som deg selv, må du være tålmodig og prøve å forklare ting på en enklere måte. Det er også lett å glemme hvor vanskelig ting var i starten, når man har vært lenge i en jobb. Man må prøve å være tolerant, men likevel ikke unnvikende. 

Ved å følge reglene på arbeidsstedet viser man også lojalitet. Ha på arbeidsklærne, kom tidsnok og følg sikkerhetsrutinene. Vær konsekvent med at de opplysningene du gir er riktige. 

Skulle det oppstå situasjoner der man trenger råd eller hjelp, må man referere til sak og ikke person. Det samme gjelder dersom man diskuterer med noen. Dersom noen baksnakker noen på arbeidsplassen bør man være avventende. Det er alltid minst to sider av en sak. 

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Vask og stell av kluter og annet renholdsutstyr  

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss vask og stell av kluter, skiver, redskaper, pumpekanner, dynkeflasker og doseringsflasker.

 

Kluter
Man bør ikke vaske for mange kluter på en gang i vaskemaskinen, da dette går utover resultatet. Det står på hver enkelt type klut, hvor varmt den tåler å vaskes. Mikrofiber vaskes som oftest på 60 grader, kun sammen med andre mikrofiberkluter eller mopper.

Når man skal bruke klutene, er det viktig å skille mellom rent og skittent. Ha for eksempel en blå bøtte med rene kluter, og en rød med skitne kluter. Bytt klut ofte, slik at man ikke bare drar skitten utover.

 

Skiver o.l.
Skiver (også kalt pads) og børster som brukes i gulvmaskiner, bør rengjøres rett etter bruk.

Skiver med lett, ny tilsmussing kan spyles av med varmt vann og henges til tørk. Skiver med mye og fast tilsmussing legges i vann blandet med et grovrengjøringsmiddel eller et  tøyvaskemiddel, før de skylles og henges til tørk.

Skiver bør ikke vaskes i maskin, da det reduserer levetiden. Dessuten kan de gå i oppløsning og skade vaskemaskinen dersom de vaskes på for høy temperatur.

Ved tørking av skivene trær man de på et redkskapsskaft eller lignende og lar dem henge til de er helt tørre.

Skiver oppbevares stablet.

 

Utstyr
Rengjør redskaper etter behov.

På steder med høye hygienekrav, for eksempel i helseinstitusjoner og lignende, må man desinfisere utstyret etter hvert bruk. Man kan desinfisere utstyret med varme i en dekontaminator eller med et godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.

 

Pumpekanner
Pumpekanner, også kalt lavtrykksprøyte må man vie ekstra oppmerksomhet til.

Når man tømmer en pumpekanne holder man den opp-ned og trykker inn hendelen som får vannet til å sprøyte ut. Det vil da først komme ut vann fra slange og dyse, og deretter luft, opp-pumpet trykk. Ved hjelp av trykkluften vil dermed slange og dyse bli helt tomme for vann. Dette bør gjøres hver i slutten av hver dag man bruker pumpekannen.

Enkelte bakterier trives svært godt i et jevnt fuktig miljø. For å hindre at bakteriene vokser i pumpekannen, må man tømme ut restene av innholdet i kannen ved dagens slutt. En til to ganger i uken bør man skylle kannene og pumpene med varmt vann for å deretter la de lufttørke til neste dag.

I helseinstutisjoner må pumpekannene tømmes, skylles og luftes daglig. De må også desinfiseres regelmessig, både pumpe, dyse, slange og beholder. Dersom pumpekannene ikke tåler så høy høy varme som 85 grader, kan de desinfiseres med kjemisk middel.

 

Dynkeflasker
Dynkeflasker som brukes til rengjøringsvann skal tømmes og skylles når arbeidsdagen er over. De skal deretter lufttørke til neste dag.

 

Doseringsflasker
Doseringsflasker skylles med varmt vann før hver gang man etterfyller nytt middel.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kontorlandskap med planter

Kontrakter

Posted on by

 

En kontrakt er en bindende, skriftlig avtale mellom to parter angående kjøp av varer eller tjenester. Innen renhold kan en kontrakt for eksempel omfatte renholdstjenester for en fastsatt periode eller kjøp av maskiner, utstyr og midler.

Ofte har man et kontraktsmøte eller et drøftingsmøte før en kontrakt blir underskrevet. De forholdene som avklares på dette møtet, skal tas med i kontrakten.

Det å underskrive en kontrakt er ofte avslutningen på en prosedyre med innhenting av tilbud og anbud. 

En kontrakt kan utarbeides av oppdragsgiver eller leverandør.

 

Hva bør en kontrakt inneholde?
Et kontraktsdokument normalt bør inneholde et kontraktsformular som beskriver de formelle delene av kontrakten og et vedlegg som beskriver omfanget av kontrakten. Innledningsvis i kontrakten bør det påpekes i hvilken rekkefølge de ulike delene av kontraktdokumentet skal gjelde for dersom det skulle bli noen uenigheter rundt dette.

Her er en oversikt over hva et kontraktsformular normalt bør inneholde:

  • Partene i kontrakten. Oppdragsgiver og oppdragstaker skal være oppført med riktig navn, kontaktinfo og eventuelt orgnummer.
  • Hva kontrakten gjelder. Gjelder kontrakten kjøp av tjenester? Levering av varer? Dette må spesifiseres.
  • Tidspunkt for avtalens start og slutt.
  • Avtalte priser eller en henvisning til anbuds-/tilbudsskjema. I et anbuds-/tilbudsskjema oppgir leverandøren enhetspriser til brukeren dersom det skulle skje en justering av oppdragsomfanget, timepriser og enhetspriser for ekstraarbeid og ubekvem arbeidstid.
  • Hva som er inkludert i prisene. Dette kan være alle kostnader ved levering av varer og tjenester, frakt og forsikring.
  • Når faktura blir sendt og betalingsfrist.
  • Avtale om prisregulering. Når skal prisene reguleres? Hvordan skal de beregnes? Oppdragsgiver kan kreve at prisene skal holdes der de er, så lenge kontrakten varer.
  • Spesielle krav til personale eller produkter.
  • Oppsigelse: Ved utløp av avtalen, forlengelse av avtalen ved utløp og oppsigelse ved mislighold av avtalen.
  • Garantibeløp for at kontrakten overholdes. Denne garantien kan være en bankgaranti eller penger satt inn på en sperret konto som oppdragsgiver vil ha rett til å få utbetalt som kompensasjon dersom leverandøren ikke oppfyller avtalen.
  • Ansvarsforsikring for skader som kan oppstå og for tap av nøkler. Man bør også legge ved dokumentasjon for forsikringer som dekker eventuelle skader på personer eller gods som renholderne kan forårsake.
  • Hva man skal gjøre ved force majeur, streik og utestenging. Hvordan skal konfliktene løses? Hva skjer med avtalen dersom streik eller utestenging?
  • Hvordan skal en konflikt løses ved uenighet mellom partene?

En kontrakt skal dateres og undertegnes av ansvarlige personer hos begge parter.
Begge parter må signere kontrakt formularet for at avtalen skal være juridisk bindende. Vanligvis er det leverandøren som signerer først.

 

Vedlegg til kontraktformular
Her er noen eksempler på vedlegg til et kontraktformular:

  • Tilbudsmaterialet, altså grunnlaget for prisberegningen som beskriver produktet eller tjenesten.
  • Notater fra kontraktsmøter.
  • Vedlegg som er angitt i kontraktformular. Dette kan for eksempel være garantibevis, dokumentasjon for godkjenning fra arbeidstilsynet eller kopi av forsikringsdokumenter.

Det er kontraktformular og vedleggene som samlet utgjør det fullstendige kontraktdokumentet.
Et kontraktdokument bør være satt inn i en mappe eller være bundet på en slik måte at det er vanskelig for noen å bytte ut deler av dokumentet.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger og vask

Anbud og tilbud på renholdsmateriell

Posted on by

 

Hva er grunnlaget for innkjøp av renholdsmateriell? Hvordan skal man be om tilbud og anbud? Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell? Hvilke leverandører bør man velge? Og hva er reklamasjon?

 

Hva er grunnlaget for innkjøp?
Profesjonelt renholdsmateriell er nødvendig for å kunne utføre et profesjonelt renhold. De rette maskinene, utstyret og midlene er viktig for å utføre et arbeidsbesparende renhold i samsvar med avtalt kvalitet. Et optimalt resultat krever godt materiale, og helst vil man også ha en god pris på utstyret. Det er mange leverandører som selger renholdsutstyr, og det er forskjell på både kvalitet og service hos leverandørene.

Før man går til innkjøp av renholdsmateriell er det viktig å hvilke hvilket utstyr, materiale og maskiner man har behov for i arbeidet. Det er også viktig å ha kjennskap til de ulike leverandørene. Hvilke produkter selger de? Hvor god service kan man regne med?

 

Tilbud og anbud
Når man skal gå til innkjøp av utstyr bør man først innhente tilbud eller anbud fra de ulike leverandørene. Skal man kjøpe maskiner er det viktig at man får prøvd ut den før man kjøper.

Når man ber om tilbud på utstyr fra en leverandør, bør tilbudet man får inneholde pris, leveringstid, leveringsforhold, garantier, en serviceavtale og betalingsvilkår. Leverandørene bør også tilby opplæring av utstyret.

 

Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell?
Det kan være lønnsomt å utarbeide en liste over hvilke produkter man trenger, før man kjøper inn. Skriv ned produktene og beskriv hva de skal brukes til. Deretter kan man sende en forespørsel til flere leverandører der man ber om et tilbud eller et anbud. I denne forespørselen bør man nevne betalingsvilkår, garantibestemmelser og et ønske om å prøve ut maskinen og utstyret.

Når man vurderer tilbudene må man i tillegg til pris, ta hensyn til andre forhold ved leveransen.

 

Hvilken leverandør bør man velge?
Det er bedre å velge en lokal leverandør med god service og et delelager i nærheten enn å velge en leverandør som holder til langt unna.

 

Reklamasjon
Dersom maskinen eller utstyret ikke er slik man normalt kan forvente eller ikke samsvarer med beskrivelsen man ga, kan man reklamere på varen. Reklamasjonen bør skje skriftlig. Leverandøren er da pliktig til å bytte ut utstyret med noe som passer oss bedre.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsmiljøloven

Posted on by

 

Arbeidsmiljøloven av 2016 er den åttende utgaven av boken. I denne nyeste utgaven er det tatt inn nye bestemmelser med kommentarer om konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler.

Ved forrige lovendring innførte man blant annet en utvidet adgang når gjelder midlertidige ansettelser, endring i arbeidstidsbestemmelsene, utvidet stillingsvern for eldre arbeidstakere og nye vilkår for arbeid på søndager.

Da arbeidsmiljøloven kom for første gang i 1977 ble den representant for en revolusjon når det gjelder synet på arbeidslivet og det forebyggende HMS-arbeidet. Rammene for praktisering av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ble også tydeligere.

Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, sammen med et godt utviklet lov- og avtaleverk er grunnlaget for arbeidsmiljøloven. Siden 1977 har arbeidsmiljøloven gjennomgått både små og store forandringer. Felles for alle disse forandringene er at de er ment for å skape økt trygghet og vern for ansatte i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle alle arbeidstakere. De som er tillitsvalgt og verneombud har et spesielt ansvar i jobbhverdagen. Hvem som har ansvar for hva mellom verneombud og tillitsvalgt kan ofte være litt diffust. Man må derfor være bevisst den rollen man har. Enkelte områder som arbeidstid (kap 10) er en sak som krever samarbeid mellom de to partene. Verneombudet har alene ansvaret for kapittel 3 til og med 7. Tillitsvalgte har ansvar for kapittel 8-17.

Enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven er konkrete bestemmelser, mens andre bestemmelser er ment mer som rammer rundt arbeidet.

Det er Arbeidstilsynet som skal passe på at loven blir fulgt, selv om mye av ansvaret også ligger på arbeidsgiveren.

 

Arbeidsmiljøloven har i dag 20 kapitler.

Kapittel 1 handler om de innledende bestemmelsene, blant annet hva formålet med loven er og hva loven omfatter.

Kapittel 2 handler om arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at loven blir overholdt og at de ansatte jobber i et fullt forsvarlig miljø. Arbeidstakere er blant annet pliktet til å bruke påbudt verneutstyr og rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

Kapittel 3 omfatter virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, slik som bedrifthelsetjeneste.

Kapittel 4 handler om krav til arbeidsmiljøet. Her står det blant annet at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig.

Kapittel 5 sier noe om om registerings- og meldeplikt og produsentkrav. Man skal blant annet alltid melde om skade og sykdom som skjer under arbeidet. Du kan lese mer om regler rundt produktmerking og produktinformasjon her og her. 

Kapittel 6 handler om verneombud og kapittel 7 og arbeidsmiljøutvalg. Har man over 10 ansatte må man ha verneombud og har man over 50 ansatte må man ha et arbeidsmiljøutvalg.

Kapittel 8 handler om informasjon og drøfting, kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten.

Kapittel 10 omfatter arbeidstid. Den vanlige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. En arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer.

Kapittel 11 handler om arbeid blant barn og ungdom. Som hovedregel skal ikke skolepliktige barn eller barn under 15 år utføre arbeid.

Kapittel 12 omfatter rett til permisjon og kapittel 13 handler om vern mot diskriminering.

Kapittel 14 har overskriften ansettelse. Her står det blant annet at arbeidsgiver skal informere ansatte og innleid hjelp om ledige stillinger i bedriften. Det står også at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor en ny ansettelse. Dette gjelder kun om den ansatte ikke innebærer vesentlige ulemper for bedriften og at den ansatte er kvalifisert til jobben. Krav til skriftlig avtale blir også tatt for seg i dette kapittelet.

Kapittel 15 handler om opphør av arbeidsforhold og kapittel 16 beskriver rettighetene til de ansatte ved virksomhetsoverdragelse. Kapittel 17 omfatter tvister om arbeidsforhold. Kapittel 18 handler om tilsynet med loven og kapittel 19 omfatter straff.

Til slutt har vi kapittel 20 som omhandler avsluttende bestemmelser.

Les også: 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS
Etiketter fra løsemidler

Merking av kjemiske produkter

Posted on by

 

 

Miljøfarlige produkter
Grunnet helse og brannfare, må kjemiske produkter merkes.
Man må også merke kjemiske produkter dersom det er fare for å skade det ytre miljøet. Dersom du vil lese mer om dette regelverket og søke opp ulike stoffer, kan du lese HER. 

HER finner du en oversikt over faresymboler. 

 

Positive merkeordninger
Positive merkeordninger, slik som svanemerket, er det motsatte av advarselmerking. Dette er en frivillig merkeordning som viser at produktet tilfredsstiller krav til miljøvennlighet. 

 

Krav til rengjøringprodukter og tjenester som skal ha Svanemerket

  • Industrielle rengjøringsmidler og vanlige rengjøringsmidler må blant annet oppfylle krav når det gjelder giftighet, biologisk nedbrytbarhet og bioakkumulering. 
  • Mikrofiberkluter må oppfylle krav til emballasje, effektivitet og miljø- og helseegenskaper. 
  • Rengjøringstjenester som vil bli svanemerket må oppfylle miljø- og helsekrav til kjemikaliene som brukes, reduksjon i bruk av kjemikalier, effektiv transport og kravene som stilles til avfallsmengder og avfallshåndtering. 

Les mer om krav til Svanemerket HER 

 

Kilder: 

  • Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as