vaskemidler

Vaskemidler

 

Vaskemidlene vi vasker klærne inneholder mange forskjellige stoffer. Men hva betyr det når det stå for eksempel NTA? Eller CMC? Vi skal ta for oss en rekke stoffer du kan finne i forskjellige vaskemidler, slik at du lettere kan forstå hva du egentlig vasker klærne med. Til slutt skal vi også ta for oss tøymyknere.

 

 

Tekstilvaskemidlene kan deles inn i tre kategorier

Nøytralt finvaskmiddel
Brukes til ull eller andre tekstiler som skal vaskes på 30 grader.

Alkalisk finvaskmiddel
Kulørt bomull, kunstfibrer og lin er noen av bruksområdene. Alkalisk finvaskmiddel brukes ved 40 – 60 grader.

Kokvaskmiddel
Skal man vaske ved 60 – 90 grader er kokvaskmiddel aktuelt. Hvitt bomull kan for eksempel kokvaskes.

 

 

Disse stoffene finner du ofte i vaskemidlene:

Såpe
Såpe nedsetter overflatespenningen. Såpen i vaskemidler er 100 % nedbrytbart, men forbruker oksygen og belaster elver, vann og innsjøer.

Syntetiske
Syntetiske nedsetter overflatespenningen. Syntetiske i vaskemidler er 95 % nedbrytbart.

CMC
CMC er smussbærende, noe som betyr at stoffet holder smuss flytende. CMC er usakdelig og brytes langsomt og kun delvis ned.  

EDTA
EDTA binder metaller i vannet og stabiliserer perborater. Dette stoffet brukes kun i små mengder og er tungt nedbrytbart.

Enzymer
Enzymene i vaskemidler bryter ned proteinholdig smuss. Enzymene blir deaktivert ved 70 grader og virkningen avtar allerede ved 50 grader.

Fosfater
Fosfater er alkaliske. De binder metaller og fortserker vaskevirkningen. På grunn av gjødseleffekten er det ikke lov å bruke fosfater i norske vaskemidler i dag.

NTA
NTA er i dag forbudt i norske vaskemidler. Allergiske reaksjoner, algevekst og forurenset grunnvann var noen av problemene ved å bruke NTA i vaskemidler.

Optiske hvitemidler
Optiske hvitemidler får tekstilene til å se hvitere ut ved at ultrafiolette stråler blir reflektert som synlig lys. Vær obs på at optiske hvitemidler kan gi allergiske reaksjoner.

Parfyme
Parfyme dekker over vondt lukt fra råstoffene. Noen kan få allergiske reaksjoner ved å bruke vaskemidler med parfyme og da er et uparfymert vaskemiddel løsningen.

Perborat
Peborat er et oksidasjonsmiddel som oksiderer fargeflekker som vin, kaffe og lignende. Slippes det ut for høye doser av dette stoffet i naturen kan det skade jordbruksproduktene ved vanning.

Polykarbiksylater
Polykarbiksylater har kommet som en erstatting for fosfat. Polykarbiksylater holder nemlig smuss og kalk finfordelt i vaskevannet. Det som gjør at dette stoffet overgår fosfat er at det ikke er giftig og lett fjernes i renseanlegg.

Silikater
Silikater er alkalisk og beskytter metaller under vask i vaskemaskinen.

Soda
Soda er alkalisk og forsterker vaskevirkningen uten å være spesielt giftig.  

TAED
TAED hjelper perobaret slik at det også kan fungere under 60 grader.

Zeolitt
Zeolitt er en fosforerstatning som bløtgjør vannet. Dette stoffet gjør tøyet stivt og har dessverre ikke samme vaskevirkning som fosfat.

 

 

Tøymyknere

Bør man bruke det?
Når det gjelder tekstiler i syntetiske fibrer bør man så absolutt bruke tøymykner. Dette gjør nemlig at tekstilene ikke trekker til seg like mye smuss, i tillegg til at klærne ikke klister seg like lett inntil kroppen.

På grunn av at skyllemiddelet legger seg som en hinne på overflaten av fibrene, vil det å bruke skyllemiddel motvirke statisk elektrisitet i klærne. Fibrene vil i tillegg klistre seg mindre sammen og dermed gi et mykere resultat. Det at klærne kan bli lettere å stryke er også et pluss.

Det finnes likevel tekstiler som ikke bør vaskes med tøymykner. Blant annet vil bomull trekke til seg mindre vann, noe som er en ulempe når man vasker håndklær. Likevel vil man jo ha myke håndklær. Løsningen kan være å enten henge de til tørk ute eller bruke tørketrommel.

Hva inneholder det?
Tøymyknere er et surt middel som kan inneholde vann, tensider, parfyme, konsenveringsmidler og eddik.

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

bakterier

Bakterier

 

Bakterier er den største av de fem hovedgrupper innenfor mikroorganismene. Bakteriene er små, encellede organismer som vi kun kan se gjennom et mikroskop.

I denne artikkelen skal vi ta for oss hvordan bakteriene er bygd opp, vekstvilkårene, livssyklusen, nytteverdien og skadevirkningen av bakterier og ulike bakteriegrupper.

 

Hvordan bakteriene er bygd opp

Bakteriecellen
En bakterie består enkelt sagt av en cellevegg, cellemembran, cellesubstans og arvemateriale (DNA).

Celleveggen beskytter bakterien mot påvirkning utenfra. Enkelte bakterier har en cellevegg som inneholder et ytre lag av fett. Dette fettholdige laget beskytter bakteriene mot angrep fra desinfeksjonsmidler og hvite blodceller.

Cellemembranen er en tynn hinne som lager en slags sperre mellom den indre delen av cellen og veggen som ligger som et vern utenfor.

Cellesubstansen er den delen av bakterien der stoffskiftet foregår. Her ligger også arvematerialet til bakterien.

 

Sporer
Enkelte bakterier av evnen til å danne sporer. Dette vil si at de går inn i en slags hviletilstand når forholdene blir ugunstige. Sporene kan minne om hardføre korn og tåler både koking, frysing, inntørking og sterke kjemiske midler. Når det igjen blir gunstige forhold (se under vekstvilkår), vil sporene igjen utvikle seg til formeringsdyktige bakterieceller.

 

Flageller og flimmerhår
Flageller en en slags svingtråd som enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Disse flagellene kan enten være i enden eller i begge endene av bakterien.

Flimmerhår er også noe enkelte bakterier kan bruke for å bevege seg. Dette er små, bevegelige og tettvokste hår mange steder på celleveggen hos noen av bakteriene.

Både flageller og flimmerhår gjør det enklere for bakterier å spre seg på en fuktig flate.

 

 

Bakteriene og deres vekstvilkår

Bakteriene formerer seg ved å dele seg selv, også kalt deling. Men det er mange faktorer som må være tilstede for at bakteriene skal kunne klare å både vokse og dele seg. Disse faktorene skal vi ta for oss nå.

Næringsstoffer
Det er utenfor selve cellen at fordøyelsesprosessen til bakteriene starter. For å klare å ta opp næring er bakteriene nødt til å skille ut enzymer gjennom celleveggen. Enzymene hjelper til med å bryte ned næringsstoffene til såpass små bestanddeler at de kan passere gjennom porene i celleveggen for å dermed komme inn i cellen. Etter at cellen har “fordøyd” næringsstoffene produserer den avfallsprodukter som melkesyre og eddiksyre.

Bakteriene trenger de samme næringsstoffene som oss mennesker. Protein, karbohydrater og fett er noen av de viktigste næringsstoffene.

 

Fuktighet
Tørre omgivelser vil gi bakterien lite eller ingen sjanse til å formere seg. Bakteriene trenger nemlig fuktighet for å kunne dra nytte av næringsstoffene.

 

Temperatur
Bakteriene har ulike krav til temperatur etter hvilken type bakterie det er snakk om. Alt i fra minus 12 grader til 65 varmegrader er temperaturer forskjellige bakterier kan formere seg og overleve i. Her er noen eksempler som kanskje forenkler det litt:

  • Sykdomsfremkallende bakterier har det best når temperaturen er mellom 8 og 45 grader.
  • Forråtnelsesbakteriene, de som får maten til å smake vondt, trives best med temperaturer mellom minus 2 og 20 plussgrader.
  • Nyttige bakterier, som melkesyrebakterier, har det best med temperaturer mellom 15 og 30 plussgrader.

 

Surhetsgrad
Et nøytralt miljø med en pH på ca. 7, er det de fleste bakterier trives best med. Et surt miljø med lavere pH-verdi vil gjøre at bakteriene mistrives. Enkelte bakterier tåler derimot mye lavere pH-verdi, blant annet melkesyrebakterier.

 

Oksygen
Når det gjelder behovet for oksygen kan ve dele bakteriene inn i 3 grupper:

  • Aerobe bakterier er avhengige av oksygen til stoffskiftet sitt.
  • Fakulative bakterier kan leve både med og uten oksygen. Det er i denne gruppen vi finner de fleste bakterier.
  • Anaerobe bakterier tåler ikke oksygen.

 

 

Bakterienes livssyklus

Bakteriene sin livssyklus kan deles inn i fire faser, som vi nå skal gå nærmere inn på.

Nølefasen
I nølefasen prøver bakteriene å tilpasse seg det nye miljøet. Nølefasen blir lengre jo kaldere temperaturer det er. Bakteriene vil da nemlig bruke lengre tid på å formere seg. Dette utnytter vi ved å fryse matvarer.

Bakteriene skiller i nølefasen ut enzymer for å kunne nyttegjøre seg av næringsstoffene. Disse enzymene er noe av grunnen til slim som legger seg utenpå kjøtt.

 

Vekstfasen
I vekstfasen formerer bakteriene seg, og antallet bakterier vil derfor øke. Jo høyere temperatur, jo raskere vil bakteriene dele seg og bli til flere.

 

Den stasjonære fasen
Den stasjonære fasen er en slags stillestående fase der det dør like mange bakterier som det blir dannet.

 

Dødsfasen
Dødsfasen kan komme av mangel på næringsstoffer eller av at bakteriene dør av sine egne avfallsprodukter. I dødsfasen dør det flere bakterier enn det blir dannet slik at antallet bakterier minker.

 

 

Bakteriegrupper

Bakteriene kan deles i tre grupper med utgangspunkt i hvilken form de har.

  • Kokker (frøform).
  • Stavbakterier (stavform).
  • Spiriller (korketrekkerform)

De fleste bakteriene er enten kokker eller stavbakterier.

 

 

Nytteverdien av bakteriene

  • Naturen er avhengig av bakteriene, blant annet når det gjelder nedbrytningsprosesser, som skjer ved hjelp av forråtnelsesbakteriene.
  • Vi mennesker er også avhengig av bakterier, blant annet for å ta opp næringsstoffer.
  • Næringsmiddelindustrien lager blant annet yoghurt, rømme og kulturmelk ved hjelp av bakterier.
  • De fleste bakterier er enten nyttige for mennesker og dyr eller gjør ingen skade.

 

 

Skadevirkningene av bakteriene

  • Mange bakterier kan gi sykdommer om de kommer fram til deler av kroppender de ikke hører hjemme. Slike bakterier i mat vil kunne gjøre mennesker og dyr syke.
  • Vondt lukt kan forekomme i blant annet fuktig treverk eller fuktig isolasjonsmateriale. Lukten kan minne om muggsopp, men det er altså en sjanse for at det er bare bakteriene som skaper lukta.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

lufta

Luft  

 

Luft finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle luft på, hva de forskjellige resultatene av slike målinger forteller oss og hvordan vi blir påvirket av hvordan lufta rundt oss er. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Det finnes mange måter å måle luft på, her får du en oversikt:

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Volummål f.eks. liter og kubikkmeter
Temperatur Termometer med grader
Trykk Et barometer eller manometer som viser pascal, bar eller kg/cm2
Relativ fuktighet Et hygrometer som gir antall prosent relativ fuktighet
Støvinnhold Noe som måler antall partikler eller gram per kubikkmeter
CO2 innholdet Enten partikkelteller eller vekt i milligram per kubikkmeter med CO2 – måler
Radioaktivitet En geigerteller måler barquerel per kubikkmeter
Trekk, dvs. bevegelse Enten en vindmåler eller en stoppeklokke for å måle meter per sekund.

 

Temperatur
For å finne ut om det er varmt eller kaldt ute kan man så klart bare kjenne etter selv. Men vil man ha den nøyaktige temperaturen er det nødvendig med et termometer. Når det gjelder termometre kan man velge mellom et kvikksølvtermometer eller et elektronisk termometer. I Norge bruker vi vanligvis celsiusgrader for å beskrive hvilken temperatur det er, men man kan også bruke fahrenheitgrader. En viktig faktor for innemiljøet er nettopp lufttemperaturen. Det er anbefalt å ha 19-26 grader i rom der man er aktiv og 21-26 grader i rom der man sitter i ro.

 

Trykk
Ved å bruke et barometer kan vi måle lufttrykket, eller med andre ord, atmosfæretrykket. Det er vanlig å angi atmosfærisk trykk ved å definere trykk i millimeter kvikksølvsøyle. Det finnes derfor et barometer som måler nettopp dette. Barometerstanden er en vanlig betegnelse for lufttrykket i atmosfæren, og dette lufttrykket ligger vanligvis rundt 760 mm kvikksølvsøyle (tilsvarer 10 m vannsøyle).

Barometerstanden, eller rettere sagt forandringene i barometerstanden, kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å utvikle seg. Et trykk som er mye høyere enn 760 mm, betyr at vi går finværsdager i møte. Et trykk mye lavere en 760 mm kvikksøvlsøyle forteller oss det motsatte, nemlig at vi har uvær i vente.

Barometermålinger kan også måle høydeforskjeller.

 

Fuktighet
Når man skal måle luftfuktigheten finner man ut den relative fuktigheten i prosent i forhold til luft som er mettet på fuktighet. Lufttemperaturen har mye å si for den relative fuktigheten. Høyere temperaturer gir nemlig lavere relativ fuktighet i forhold til lavere temperaturer, selv om fuktighetsinnholdet i lufta er det samme. For å få til et best mulig inneklima bør den relative fuktigheten ligge på 30-40%. For å måle luftfuktigheten brukes et hygrometer. Et hygrometer som måler luftfuktigheten over tid kan fortelle oss variasjonene i lufttrykket.

 

Støv
Den lufta vi puster inn inneholder normalt ganske mye støv, og vi kan lett se dette støvet i rommet når det er sol. Støvet i rommet kan enten virvle opp ved at man beveger seg i rommet eller bli liggende på en flate i rommet, f.eks. et bord. Fjerner man derimot støvet på riktig måte vil ikke støvet virvle opp igjen hver gang man beveger seg. Lite støv betyr som oftest også lite bakterier. Bakterier er nemlig så tunge at de trenger støvpartikler for å sveve.

For å måle støv brukes en partikkelteller som forteller oss hvor mange støvpartikler som svever i rommet i tillegg til hvilken størrelse disse partiklene har. Det er også mulig å veie støvet. Det finnes retningslinjer for for mange partikler av ulik størrelse som er akseptabelt om man skal ha et godt inneklima.

Røyker man inne, vil antall partikler i lufta ligge langt over det som er anbefalt. Røyk inneholder nemlig mange små partikler og gir et særdeles dårlig inneklima.

 

Karbondioksid CO2
Kvaliteten på innelufta avhenger mye av CO2 – innholdet. Selv om CO2 ikke er giftig, fortrenger den andre gasser, blant annet oksygen. Mye CO2 kan dermed føre til underskudd av oksygen i rommet. Innholdet av CO2 i lufta kan blant annet fortelle oss om luftutskiftingen i et rom er akseptabel i forhold til bruken av rommet.

Skal man måle CO2 – innholdet i et rom må man bruke en CO2 – måler. Man kan enten lese av måleren direkte eller bruke en skrivende måler som forteller oss CO2 – innholdet i lufta over tid.

 

Radioaktive gasser
Radioaktive gasser påvirker inneklimaet. Radioaktive gasser i et rom = dårligere inneklima. Radon er et eksempel på en radioaktiv gass, og finnes i berggrunnen. Noen hus er bygget over slike berggrunner. For å kunne måle om denne gassen er et problem der du oppholder der, kan du bruke en geigerteller.

 

Trekk
En av miljøfaktorene for et godt inneklima er det termiske miljøet, noe som også innebærer trekk, altså bevegelsen av lufta i et rom. En vindmåler som registrerer lufthastigheten i enten centimeter, desimeter eller meter per sekund kan måle denne bevegelsen.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Elektromagnetiske bølger
Innemiljøet i driftsperioden

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Skole

Fysiske enheter

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Trendy tepper

Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv

 

Det kan være vanskelig å velge i det store utvalget av gulvtepper. Men etter å ha fått kunnskaper om hvilke fibrer som blir brukt i tepper og hvordan de forskjellige teppene av forskjellige fibrer bør rengjøres, i tillegg til generell kunnskap om tepper (blant annet om statisk elektrisitet i tepper og generelt om renhold av tepper) blir det kanskje lettere å velge. Til slutt får du også en oversikt over fordeler og ulemper ved tekstilbelagt gulv og hva som er viktig å tenke over før man kjøper teppe.

 

Fibrer i tepper – vedlikehold og renhold

Ull
Ull egner seg godt til luv, så fremt ulla er i god kvalitet og spenst. Trådene i luven må være såpass korte at luven ikke legger seg. Er de så lange at luven legger seg, slites det nemlig fortere. Skal ulla brukes i flatvevde tepper må den være hardt tvinnet og tett vevd for å oppnå best mulig slitestyrke. Statisk elektrisitet kan være et problem, men impregnering er mulig. Lo fra tepper av ull kan være plagsomt for allergikere, skåren luv avgir mest fiber til innelufta. Tepper i ull er lett å holde rene.

Regelmessig vedlikehold: Grundig, regelmessig støvsuging er å anbefale. Sandkorn i teppebunnen øker nemlig slitasjen.

Periodisk renhold: Man kan velge mellom skumrens og rensing med kjemiske rensemidler. Har man løse tepper eller formatepper kan disse sendes til spesiell tepperens.

 

Akryl
Akryl blir brukt på samme måte som ull. Akryl er mer slitesterk og tåler sollys bedre enn ull, men blir mer statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og flekkfjerning om nødvendig.

Periodisk renhold: Både vask og skumrens er alternativer akryltepper tåler.

 

Nylon
På grunn av god slitestyrke blir nylon brukt i heldekkende tepper. Nylon blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Grundig støvsuging og om nødvendig flekkfjerning.

Periodisk renhold: Avhengig av størrelsen kan nylon både overflaterenses og vaskes.

 

Polyester
Polyester brukes i luv og har samme slitestyrke og like lite spenst som nylon. Polyester blir statisk elektrisk og må behandles med antistatiske midler.

Regelmessig vedlikehold: Støvsuging og eventuelt flekkfjerning.

Periodisk renhold: Overflaterensing er det som må brukes på polyester.

 

Bomull, lin og viskose
Bomull, lin og viskose er andre fibrer som blir brukt i tepper. De brukes ofte i formattepper, ofte små tepper. Å blande disse fibrene med andre fibrer er også vanlig. Bomull, lin og viskose skiller seg ut ved at de har mindre spenst og slitestyrke. I tillegg kan de ikke overflaterenses og krymper ved vask. Tepper med store krav til slitestyrke og renhold inneholder derfor ikke disse fibrene.

 

Les om flekkfjerning på tepper her

 

Hvordan hindre/minske statisk elektrisitet i tepper

Statisk elektrisitet er en vanlig problem å ha med tepper. Statisk elektrisitet blir produsert når ikke-ledende stoffer eller flater gnis mot hverandre. Et eksempel er en sko og et teppe. Statisk elektrisitet er ubehagelig, men det finnes heldigvis tips for å hindre og minske plagene:

  • Jo tørrere det er i rommet, jo større er risikoen for opphoping av statisk elektrisitet. Pass derfor på å ha høy nok luftfuktighet i rom med tepper.
  • Tepper med impregnering og antistatiske midler er et must. Det finnes både i permanent og kortere varighet. Det er også mulig å gjøre dette selv, men virkningen vil da forsvinne fort. Kjøp derfor tepper behandlet mot statisk elektrisitet.
  • Tepper der metallfibrer er blandet inn er det aller beste. Metallfibrene leder nemlig den statisk elektrisiteten bort fra teppeflaten.

 

Generelt om renhold av tepper

Det samler seg fort mange typer smuss i teppegulv. Husstøv, soppsporer, skitt vi tar med oss utenifra og fra andre rom er noen eksempler. Det er derfor viktig med grundig, regelmessig støvsuging. Flekker bør fjernes så fort som mulig.

 

Flekkfjerning

  • Sug opp fuktighet med en absorberende klut eller papir.
  • Støvsug grundig slik at løst støv og smuss fjernes.
  • Unngå løsemidler. Tepper med bunn i skumplast kan da ødelegges.
  • Velg flekkmiddel ut i fra hvilken flekk det er og hva fiberen tåler. Begynn på en lite synlig plass og det svakeste midlet. De fleste flekker går bort ved hjelp av lunket vann og syntetisk, nøytralt, flytende vaskemiddel.
  • For å unngå å fukte teppebunnen, og dermed få skjolder, må man bruke så lite vann, rensemiddel eller flekkemiddel som mulig.

 

Les mer om flekkfjerning her

 

Ekstra rengjøring:  

Skal man rengjøre litt ekstra, er skumrens mye brukt. Overflaten blir da tilfredsstillende ren, men rester av skummet blir liggende i teppet som støv. Slimhinneproblemer kan derfor oppstå når dette virvles opp.

 

Tekstilbelagt gulv – fordeler og ulemper

Fordeler:

  • Isolerer for lyd og trinnlyd.
  • Isolerer mot kulde og trekk.
  • Gir rommet et lunt, helhetlig preg.
  • Rimelig.

 

Ulemper:

  • Kan gi fra seg lo og fiber.
  • Allergiske reaksjoner kan oppstå. Fibrene i teppet, støv, formalin og muggsoppsporer kan være årsaker. Katte- og hundehår er vanskelig å fjerne.
  • Noen flekker kan være vanskelig å fjerne.
  • Absorberer lukt og smuss som gir lukt.
  • Statisk elektrisitet.

 

Viktig å tenke over før kjøp av teppe

  • På tepper av syntetisk materiale oppstår det fort såkalte stier fordi glansen i fibrene slites vekk. Man bør derfor tenke over om det er mye tråkk der teppet skal ligge.
  • Hvor skal teppe ligge? Inne i huset eller i en gang?
  • Hvordan er luftfuktigheten i rommet der teppet skal ligge?
  • Blir teppet utsatt for sterkt sollys?
  • Pris? Hvor mye er du villig til å betale?

Ut i fra disse punktene kan vi velge et teppe ut i fra hvilke krav vi har til slitestyrke, lysekthet og vedlikehold.

Les også: Har du tepper som trenger rens?

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Mikrofiberklut

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?

 

Det er ikke så lett å velge hva som er best og hva man faktisk trenger av rengjøringsutstyr. I denne artikkelen tar vi for oss utstyr som kluter, mopper osv. slik at det blir enklere å kjøpe rett utstyr.

 

Smart å tenke over før man kjøper utstyr

  • Hva er det som skal fjernes av smuss? Er det ting som olje eller bare vann?
  • Er smusset eller støvet slik at du må kaste kluten etter bruk? Eller vil kluten bli ren igjen etter vask?
  • Må kluten ha god sugeevne? Skal den brukes flere ganger?
  • Hvilke typer flater er det som skal vaskes?
  • Skal du ha grovrengjøring, normalrengjøring eller skal du polere?

 

Kluter og mopper

  • Gulvkluter som kan være vaffelvevd i 85% bomull og 15% nylon. Nylon forsterker kluten, slik at den tåler mer.
  • Rengjøringkluter er ofte av strikket bomull, og kan også være forsterket med nylon.
  • Oppvaskkluter er ofte i 100% lin eller 100% bomull vevd i toskaft.

Dette er bare eksempler. Kluter og mopper finnes i mange forskjellige fibrer, ofte fibrer blandet med andre fibrer. Bomull, viskose, polyester, nylon, akryl og polypropylen er eksempler på vanlige fibrer i kluter og mopper.

Produktene kan også være både strikket, vevd, nålet eller ikke-vevd. Fibrene kan lages runde, trekantet, firkantet, lange, korte, butte, hule eller spise.

 

Mikrofiber
Mikrofiberen er en veldig liten fiber. Så liten er den at den kan skjære bort smusset eller sagt på en annen måte; trenge inn i smusset og løfte det bort. Ved å blande forskjellige fibrer får mikrofiberkluten de egenskapene vi ønsker at den skal ha. Noen eksempler på blandingsforhold i mikrofiberkluter:

  • Polyester som skjærer løs smusset blandet med nylon som absorberer det løse smusset.
  • 70% bomull og 30% polyester.
  • 20% bomull og 80% polyester.
  • 65% polyester og 35% bomull.
  • 90% akryl og 10% polyester.
  • 100% polyester

Dette sier oss kanskje ikke så alt for mye om egenskapene kluten vil få, men her kommer litt fakta om nettopp det:

  • Syntetiske fibrer (nylon, akryl, polyester og polypropylen) er veldig effektive på fettholdig søl. Dette er fordi fibrene er fett-tiltrekkende.
  • Bomullsfibrer absorberer effektivt vannholdig smuss. Bomull er nemlig vannholdig.

 

Engangsmaterialer
Noen ganger er kanskje engangsmaterialer akkurat det du trenger. Noen engangsmaterialer kan, slik det ligger i navnet, kun brukes en gang. Andre engangsmaterialer kan brukes noen flere ganger.

 

Rene papirprodukter

  • Rene papirprodukter brukes ofte til å tørke opp vann eller andre typer smuss og søl.
  • Cellulose som er ny har lange fibrer som gir god absorberingsevne. Produktet støver da mindre og behovet for bindemiddel reduseres.
  • Resirkulert cellulose gir kortere fibrer noe som fører til at våtstyrken blir dårligere. Korte fibrer gir også mer støv.
  • Bindemiddel er nødvendig når det gjelder resirkulert cellulose noe som også fører til dårlige absorberingsevne. Dårlige absorberingsevne fører til en større mengde papir for å fjerne smuss.
  • Tenk derfor over hvilken type papir du trenger til ditt behov.
  • Ren papircellulose er ikke det beste når det gjelder å tørke opp f.eks olje, da er det bedre med nettforsterket papir.

 

Nettforsterket papir

  • Nettforsterket papir holder seg mykt og nylonet gjør at papiret absorberer mer olje og fett.
  • Vasker man/skyller kluter i nettforsterket papir forsiktig etter bruk kan de brukes flere ganger.
  • Det finnes også håndkleruller som dras ut av en egen beholder laget av nettforsterket papir.
  • Skal man kun tørke seg f.eks. etter å ha vasket hendene og kaste papiret etterpå er det bare unødvendig med nettforsterket papir.

 

Ikke-vevde produkter

  • Av denne typen produkter finnes blant annet kluter til fuktig og våt vask. Disse klutene er ofte laget av viskose og syntetiske fibrer som polyester eller polypropylen. En slik type blanding gir kluter som suger bra og tørker fort. De kan også vaskes etter bruk.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sikkert hjem

Øk sikkerheten i hjemmet

 

De fleste ulykker skjer i hjemmet, så ta en dag for å gå over det som kan være en potensiell kilde for en ulykke.

 

Brannalarmer – Se til at alle brannalarmene er plassert riktig i husene og at batteriene fungerer.

Velg en fast mnd i året der du skifter batteri på alle alarmene. Det er bedre å være trygg på at alle alarmene har nok strøm til enhver tid enn at du skal spare penger på å vente til batteriene er oppbrukt. Kanskje kan det være smart å la dette være en rutine i kombinasjon med vårrengjøring?

 

Brannslukker – Har du et pulverapparat i hjemmet? Husk å vende på apparatet av og til. Om det bare står på en plass uten å bli rørt over lengre tid, vil pulveret stivne og derfor ikke fungere som det skal. Kanskje dette også kan integreres med vårrengjøring?

 

Kniver – Visste du at sløve kniver er mye farligere enn skarpe? Uhellene oppstår gjerne når kniven ikke er skarp nok til å skjære og derfor bruke mer ukontrollerte bevegelser som kan ende med at kniven sklir ut av bane og treffer en finger.

Sørg derfor for at knivene blir slipt regelmessig slik at dens formål blir mer trygg og effektiv.

 

Ren luft – Sørg for et godt innemiljø med ren luft. Bytt luftfilter regelmessig og sørg for at ventilene på vinduene er åpen. Om ventilene lukkes, blir det ikke nok sirkulasjon i lufta. Dårlig luft gjør deg sløvere og mindre oppmerksom og kan være nok til å være en faktor for uhell i hjemmet.

Les også: Planter du kan ha hjemme med helsebringende effekt

 

Sklisikring  – Parkett er et populært valg av gulv i de Norske hjem. Det vi også vet er at det er ikke mye som skal til for å skli om man går på gulvet med ullsokker.

Likevel er det desto større sjanse for å skli om det ligger et støvlag på gulvet. Ved å rengjøre gulvet regelmessig, minsker du sklifaren i hjemmet.

 

Mugg – Mugg er en meget uhyggelig oppdagelse når man finner det i gulv og vegger i egen bolig. Det koster mye å få muggsanering i boligen, men det verste er at det er helsefarlig for alle som bor der.

Dårlig ventilasjon er ofte grunnen for mugg i hjemmet. Finner du mugg, bør du få det fjernet med en eneste gang. Om det lar seg gjøre, bør du vaske over med varmt vann og bakepulver der muggsoppen gror.

Der det som oftest blir funnet mugg er på dusjforhenget. Om du har et dusjforheng som ikke er blitt vasket på en stund, bør du ta en titt for å se om du finner noe. For sikkerhets skyld kan du hive forhenget i vaskemaskinen og heng det opp til tørk.

 

Følger du disse tipsene, kan du være trygg på at du har gjort hjemmet ditt tryggere enn hva det var før du begynte med disse tiltakene.

 

vann og luft

Vann og luft

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss vann i forskjellige former i tillegg til sammensetningen og egenskapene lufta rundt oss har.

 

Vann

Vann i flytende form
Vann er den vanligste vi har på jorda og er en grunnleggende forutsetning for liv på jorda. Både bakterier, sopp, planter, fugler, dyr, fisker og mennesker trenger vann for å leve.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med flytende vann. Hadde vi vært 5% nærmere sola hadde alt av vann vært vanndamp og på den andre siden hadde alt vannet vært is om vi hadde vært 5% lengre unna.

Vann har mange egenskaper som gjør det til ett enestående stoff, blant annet høy overflatespenning. Noen innsekter kan gå på denne overflaten og sjøfugler blir ikke våte på grunn av overflatespenningen i vannet og fettet i fjærene.

 

Vann i gassform
Ved å tilføre vannet varme stiger temperaturen og ved 100 grader koker vannet. Vannet går da over fra flytende form til gassform. Vann kan gå over til gassform selv om det ikke koker, faktisk kan det gå over til gassform ved alle temperaturer, selv om vannet fordamper raskere ved høyere temperatur. Ved fordamping av vann tar vannet energi fra omgivelsene, såkalt fordampningsvarme.

Kondensering er når vannet går i fra gassform til flytende form. Dampen vil da gi tilbake den energien som ble tatt ved fordampingen.

 

Vann i fast form
Vannet fryser ved 0 grader. Vannet vil i motsetning til andre væsker utvide seg når det fryser. Vann har størst tetthet ved 4 grader. Er et vann dekt over med en overflate av is vil isen få en isolerende virkning under vann.

 

Luft

Sammensetning
Luft er det danner atmosfæren rundt jorda. Tørr, ren luft inneholder 70 volumprosent nitrogen, 21 volumprosent oksygen og 0,96 volumprosent edelgasser og karbondioksid. Avhengig av lufftrykket, temperaturen og fuktigheten inneholder også lufta litt vanndamp. For oss ser lufta fargeløs ut, men i tykke lag blir lufta blå. Dette er forklaringen på hvorfor himmelen er blå.

Avkjøler man lufta til svært lave temperaturer vil den gå over fra gassform til flytende form. Lufta blir da forvandlet til en blå, lettflytende væske. Varmer man opp den flytende lufta fordamper den.

 

Egenskaper
Vekten av lufta og luftmengden over jorda definerer lufttrykket vårt. Skal man f.eks få vann til å renne gjennom en slange ved bruk av hevert bruker vi atmosfæretrykket på jorda.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Det elektromagnetiske spekteret

Elektromagnetiske bølger

 

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

 

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

 

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

 

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

 

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

 

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

 

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

 

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Seng

Hvordan velge dyner, puter og madrasser

 

Det trenger ikke å være lett å velge hvilken dyne, pute og madrass man skal kjøpe seg. Disse tingene har jo mye å si, siden de kan påvirke hvor godt man sover om natten. Hvordan de forskjellige putene, dynene og madrassene skal vedlikeholdes har kanskje også noe å si for hva du velger. Etter å ha lest denne artikkelen har du forhåpentligvis mer kunnskap om temaet, slik at du kan sove ekstra godt om natten.

 

Dyner og puter


Det finnes både dundyner og dunputer og dyner og puter som i stedet for fjær eller dun er fylt med syntetiske fibrer. Vi skal nå ta for oss disse to kategoriene, slik at du enklere kan finne ut hva som passer best til deg og ditt behov.

 

Dundyner og dunputer
Det er viktig å huske at dyner med mye dun har bedre bæreevne enn de med lite dun. Det vil si at dyner med mye dun har større evne til å ta opp luft og isolerer bedre enn de med lite dun. Annet enn at mye dun er bra, er det også noen andre ting som er greit å vite når man tenker å kjøpe seg dundyner og puter:

  • God kvalitet kjennetegnes med at dynene/putene er lette og velfylte.
  • Dyna/puta isolerer dårligere dersom kanalene er sydd tvers igjennom.
  • For å klare å holde innholdet på plass må kanalene være fyldige.
  • Et glatt trekk gjør det enklere å ta av og på dynetrekk og putetrekk.

Når det gjelder dundyner får man de både som sommerdyner, vinterdyner og helårsdyner.

Vedlikehold:

  • Både dundyner og dunputer må luftes regelmessig, men ikke utsettes for sol. Har man ikke anledning til å lufte sengetøyet kan man ta å riste opp dyna og puta og la senga stå oppslått helt til fuktigheten fra kroppen er borte fra sengetøyet.
  • Man skal verken støvsuge eller banke dyner og puter av dun.
  • Dynene og putene kan både vaskes, tørkes i trommel og renses. Ved vask må man huske å sentrifugere godt. Da unngår man at vekten av vannet gjør at fyllet klumper seg sammen. Etter vask er det viktig å la dynene og putene tørke helt, slik at man unngår muggdannelse.

Dundyner for allergikere:
Det finnes også dundyner og puter for de som er allergiske mot midd og støv. Slike dyner og puter er vasket og varmebehandlet slik at allergifremkallende midler blir uskadeliggjort. Dynene og putene holder husmidd og støv ute, siden det er ett så tett trekk på dem. For å unngå hull etter sømmer er kanalene sveiset. Man kan vaske dynene og putene på 60 grader.

 

 

Syntetiske dyner og puter
Kardet polyester er materialet som brukes i syntetiske dyner og puter. Slike dyner og puter kommer i likehet med dunsyner og puter, også i forskjellige varianter:

  • Sommerdyner inneholder ett lag med fiber. Sømmene i kanalene er gjennomgående.
  • I helårsdyner er fiberen som er i fyllet hullfiber. Denne fiberen er som et rør, noe som gjør isolasjonen bedre. Gjennomgående kanaler kjennetegner også helårsdyna.
  • Termodyner har to tynne fiberlag. I denne type dyner er ikke kanalene gjennomgående.

Vedlikehold:
Det som er fordelen med syntetiske dyner og puter er at de verken trekker til seg fuktighet, støv eller smuss. De er derfor lette å rengjøre. Du trenger bare å følge vaskeanvisningen og samtidig sjekke at vaskemaskinen tåler volumet og vekten dyna får i våt tilstand.

 

 

Madrasser

Springfjærmadrasser og skumplastmadrasser er hovedtypene når det gjelder madrasser. Det er også vanlig med en overmadrass. Vannmadrasser er en mindre vanlig type madrass, som vi også skal se nærmere på. I tillegg skal vi kort ta for oss sengebunner.

 

Springfjærmadrasser
Det som kjennetegner springfjærmadrassen er en kjerne av stålfjær med et slitelag (vatt), bolster (tettvevd kraftig stoff) og madrasstrekk utenpå.

Det finnes også vendbare springfjærmadrasser som har to lag med fjærer og flere lag med vatt rundt. Snur man madrassene regelmessig, i tillegg til å skifte hode- og fotende av og til, vil slike madrasser få lengre levetid.

Rammemadrass av springfjær kan ha opptil tre lag med fjærer. Disse madrassene kommer både med og uten bein. I motsetning til vendbare springfjærmadrasser kan denne madrassen kun brukes en vei. Madrassen er tung å flytte på, men hode- og fotende kan byttes på, for at madrassen skal få lengre levetid.

Vedlikehold:
Ved rengjøring er det grundig støvsuging som gjelder på springfjærmadrasser. Husk også å støvsuge rommet mellom madrassen og sengekarmen. Luft senga ved å la den stå oppslått før du rer den. Madrassen kan også tas med ut for å luftes og børstes.

 

 

Skumplastmadrasser
Det finnes flere vekttyper og kvaliteter av typen skumplastmadrasser. Kjøp en madrass som er tykk nok til at du ikke kjenner sengebunnen når du ligger i senga. Madrasser i kaldskum gir best komfort. Slike madrasser finnes med både med ett og to lag. På grunn av avgassing bør skumplastmadrasser luftes i en til to uker før bruk. Unngå å kjøpe slike madrasser til små barn (på grunn av avgassingen).

Vedlikehold:
Det er mulig å vaske skumplastmadrasser, men på grunn av den høye våtvekten er det få vaskemaskiner som er egnet.

Husk å kjøpe en madrass der trekket kan tas av og vaskes. Trekket bør også være krympefribehandlet.

 

 

Overmadrass
Vil man minske slitasjen på madrassen, i tillegg til å beskytte madrassen mot flekker, er overmadrass tingen. En overmadrass vil absorbere fuktighet, i tillegg til at den gjør senga mykere.

Overmadrasser finnes i alt fra 0,5 til 5 cm med tykkelse. Polyesterfiber er det som oftest brukes som fyllvatt. Bomull og ullvatt er andre fyllvatt som også brukes. Selve trekket kan være av bomull, viskose eller bomull blandet med polyester. Kjøp gjerne en overmadrass som kan vaskes.

 

 

Er madrasser brannfarlige?
I Norge er det forbudt å selge madrasser som kan ta fyr av noe så lite som en sigarett. Flammeresistente materialer er likevel viktig å tenke over når man kjøper madrasser. Både vattlag, bolster og trekk bør være flammeresistente. Selve madrassen bør være behandlet når det gjelder skumplastmadrasser. Slike madrasser vil gi store mengder røyk om den tar fyr.

 

 

Vannmadrass
Vannmadrasser er en pose i PVC-plast. En sikkerhetsduk for å hindre vannskade ved lekkasje i madrassen er også med. Et termostatstyrt varmeelement under madrassen varmer opp madrassen. Vannmadrasser finnes både med og uten dempere. En madrass med dempere vil dempe bevegelsene i vannet ved bevegelse oppå madrassen. Før kjøp av vannmadrass må man forsikre seg om at gulvet tåler vekten, da madrassen vil få en høy vekt.

Vedlikehold:
Madrassen skal vaskes over regelmessig med en oppvridd klut. Vask også så godt det lar seg gjøre mellom madrassen og sengekarmen, her samler det seg fort mye midd. Det å tilsette algemiddel er nødvendig hver 6. måned for å unngå algevekst.

 

 

Sengebunner

  • Har man en vannmadrass er solid sengekarm og tett bunn nødvendig.
  • Andre madrasser enn vann madrass bør ikke ha en tett bunn. Madrassen blir nemlig ikke kvitt fuktighet ved tett bunn. Skumplastmadrasser kan da mugne.
  • Ønsker man en hard bunn er valgmulighetene perforert trefiberplate eller treribber.
  • Ønsker man en fjærende bunn må man velge sikksakkfjærer.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as