grønt hus på hånd

Faktorer som påvirker innemiljøet

 

Innemiljø er viktig. Det er viktig for helsen vår, trivselen vår og vår yteevne. Inneklimaet er en betydelig del når det gjelder innemiljøet. Inneklimaet henger i stor grad sammen med fysiske forhold som vi kan påvirke. Vi skal nå ta for oss de forskjellige inneklimafaktorene og hva man kan gjøre for å bedre de forskjellige inneklimafaktorene.

 

Termiske miljøfaktorer

Romtemperatur: Generelt bør romtemperaturen for mennesker i arbeid være 20-22 grader. Jo tyngre og mer fysisk arbeidet er, jo lavere temperatur kan man ha i rommet. Ved lett arbeid er det anbefalt at temperaturen ligger mellom 19 og 26 grader, mens ved tungt arbeid er det anbefalt mellom 10 og 26 grader. For å finne den riktige romtemperaturen kan man bruke et termometer.

Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene:  Her bør temperaturforskjellen være mindre en 4 grader. Temperaturforskjellen mellom hodet og føttene vil påvirke oppfatningen vi har om inneklimaet. Gulvtemperaturen bør være mellom 19 og 26 grader. Ved å bruke et mekanisk ventilasjonssystem, varmekabler i gulvet og termostater kan man på best mulig måte utjevne temperaturforskjellene.

Temperaturvariasjoner i inneluften i løpet av døgnet: Denne faktoren kan påvirke følelsen av velbehag. I løpet av døgnet bør temperaturforskjellen være mindre enn fire grader. For å få til dette er det behov for termostatstyrt oppvarming og/eller kjøling.

Forskjellen i strålevarme fra varme og kalde flater: Vår opplevelse av inneklimaet påvirkes også av denne faktoren, som kanskje har lett for å bli glemt. Temperaturforskjellen mellom varme flater (f.eks panelovn) og kalde flater (f.eks vinduer) bør være mindre enn 10 grader i hvert enkelt rom. Får å måle dette kan man bruke et spesialinstrument for varmstråling. Når det gjelder varmestråler fra taket, bør det kun være maks 5 grader i forskjell i forhold til andre flater. Er temperaturforskjellen større enn dette, vil det gi ubehag.

Solinnstråling: Når man jobber vil det være ubehagelig med solinnstråling. Det beste er å skjerme for sola med solavskjerming som utvendige persienner og markiser. Det kan også hjelpe med lyse innvendige gardiner. Varmereflekterende vinduer er også et alternativ, men det aller beste er førstnevnte.

Sterkt lys som gir reflekser og blending eller store kontraster: Denne faktoren vil også være ubehagelig for folk som jobber. For å få bukt på dette problemet går det ann å skjerme for kraftig dagslys med f.eks gardiner. På et kontor bør det være lysstoffrør som gir en lysstyrke på minst 500 lux på bordplaten, samtidig som den helst bør gi belysning på takflaten.

Trekk: Trekk i rommet en en medvirkende årsak til dårlig inneklima. Det er viktig å forebygge trekk fra vinduer ved å sette varmeelementer under alle vinduer, samtidig som man passer på at vinduet er tett. Ukontrollert ventilasjon bør også unngås. Det er derfor nødvendig at ventilasjonsanlegget reguleres slik at luftmengden i hver tilførselventil blir riktig. Ved lett arbeid bør lufthastigheten være under 0,15 m/s.

 

Atmosfærisk miljø

Luftfuktighet: For å unngå fuktskader bør den relative fuktigheten i et rom der vi oppholder oss være under 40 % om vinteren. Høy fuktighet kan skape vekst av mikroorganismer som kan være en medvirkende årsak til allergi og astma. Lav fuktighet fører derimot til økt fare for statisk elektrisitet i rom med tekstile gulvbelegg. For å redusere luftfuktigheten i et rom om vinteren er lufting noe som fungerer.

Følelse av tørr inneluft: Det at inneluften føles tørr kan skyldes støv, forurensning eller for høye temperaturer. For å unngå dette er det viktig med hyppig og bra renhold, i tillegg til kontroll når det gjelder romtemperatur.

Følelse av tung inneluft: Det at inneluften føles tung kan skyldes dårlig ventilasjon, høy temperatur og høyt CO2 innhold i luften. Bra ventilasjon, luftig og ikke for høy temperatur kan gjøre at luften føles mindre tung. Det er anbefalt å tilføre ca. 25 m3 frisk luft per person per time. Husk at varm luft kan gi en slags kortslutning, som fører til at friskluften legger seg under taket og trekkes ut, helt uten å ventilere oppholdssonen.

Pollen: Pollensesongen er plagsom for allergikere. For å unngå pollen i inneluften kan man bruke kontrollert ventilasjon med luftfiltre som stopper pollen.

Tobakksrøyk: Enkelt og greit; unngå å røyke inne. Unngå også å røyke der røyken kan trekke inn i huset. Ikke stå i døråpningen, nær ventilasjonsanlegget eller et åpent vindu.

Radongass: Enkelte bergarter i grunnen gir radioaktiv stråling i mange hus. Hvert år får 200-300 mennesker lungekreft grunnet radonstråling. Barn tåler strålingen dårligere enn voksne. Tetning mot grunnen og god ventilasjon reduserer påvirkningen fra radongass. Konsentrasjonen av radongass i inneluft bør være på under 200 becquerel per kubikkmeter.

Mikroorganismer: Enkelte mikroorganismer som sopp og bakterier kan utvikle sporer og giftige gasser. Pass på at det ikke er høy luftfuktighet eller lekkasjer som kan føre til at fuktighet  kan komme inn i bygningskonstruksjonen. De fleste mikroorganismer trenger nemlig fuktighet for å utvikle seg. God ventilasjon og luftig kan sørge for at luftfuktigheten ikke blir for høy.  Er uhellet ute, MÅ alle porøse materialer med myggvekst fjernes. Betong og andre faste materialer kan rengjøres med et soppdrepende middel. Aldri opphold deg selv eller andre i et hus med soppdannelse over lengre tid.

Fuktighet i bad og vaskerom: Ved å lufte god og ha god ventilasjon kan man unngå fukt i bad og vaskerom.

Husstøvmidd: Husstøvmidd kan framkalle allergi. Ekskrementene fra midden er det som skaper denne allergien. Midden trives godt i varme og fuktige miljø. Det finnes mange typer husstøvmidd, men den viktigste sorten lever av flass fra dyr og mennesker. Denne typen midd lever godt i soverom og i sengen. Ved kalde dager kan man lufte sengetøyet. Ved allergi kan det være nødvendig å fryse sengetøyet en gang i uken, da midden dør ved kalde temperaturer. Midd trives dårlig når luftfuktigheten er under 45 %. Det å holde luftfuktigheten under 40 % relativ fuktighet, er derfor viktig.

Støv og smuss: Effektiv rutinerenhold gjør at man kan vedlikeholde en god inneklimakvalitet. Husk også å rengjøre også høye vannrette flater med jevne mellomrom.

Støvsugere uten mikrofilter: Bruker man en støvsuger uten mikrofilter vil den spre små støvpartikler/allergener i inneluften. Det er mulig å montere et herpafilter på mange støvsugere. Dette filteret filtrerer utblåsningsluften fra støvsugeren slik at de små partiklene også blir fanget opp. Et sentralt støvsugeranlegg som blåser filtrert utblåsningsluft i det fri er også en mulighet. Et slikt anlegg vil ikke forurense innluften. Det å gå til innkjøp av en støvsuger med mikrofilter vil være en god investering.

Støvforbrenning i varmeovner: Lukkede varmeover med lav overflatetemperatur, i tillegg til regelmessig rengjøring av alle typer varmeelementer vil  redusere dette problemet.

Avgassing fra materialer: Velger man materialer som har lav avgassing og som ikke lukter vondt kan man unngå vond lukt og dårlig inneklima. God ventilasjon er også et must.

Avgassing fra maling: Det er mange ting man kan gjøre for å unngå malingslukt som kan inneholde skadelige gasser. Først og fremst må man aldri la en spedbarn oppholde seg i et nymalt rom. La generelt malingen tørke godt før rommet tas i bruk. Under selve malingen bør man bruke få malingstrøk på underlag som ikke suger. Det er også smart å legge malingen til en tørr årstid. Da kan vinduene holdes åpne for å lufte, og malingen vil tørker fortere.

Støvdepoter: Støvdepoter er også kjent som støvsamlende flater. Disse flatene kan ved dårlig renhold tilføre inneluften ukontrollerte mengder med støvpartikler ved aktivitet i rommet. Ved bygging av hus bør man unngå unødvendige vannrette og loddrette innredningflater og ved innredning unngå hyller og tepper som avgir støv. Det er slike steder som blir støvdepoter, noe man bør ha minst mulig av.

Avsondring fra mennesker og husdyr: Tro det eller ei, dårlig hygiene påvirker inneklimaet på en negativ måte. God hygiene med regelmessig kroppsvask vil forebygge dette.

Lukt fra parfyme, kjemikalier, bonemidler og rengjøringmidler: Folk tenker kanskje ikke over det, men lukt fra nevnte produkter er plagsomt for allergikere. Små doser parfyme bør være tilstrekkelig, ingen trenger å lukte deg fra andre siden av bussen. Rengjøringsmidler uten parfyme, er et godt valg for inneklimaet. Det bør jo uansett være så rent at man ikke “trenger” å skjule lukt med parfymerte produkter.

 

Akustiske miljøfaktorer

Støy: Støy er en påkjenning som kan skade hørselen vår. Har man mulighet, er det smart å dempe lyd og isolere mot støy. I kontorområder bør støyende maskiner plasseres i rom der det ikke er faste arbeidsplasser. Er man nødt til å jobbe i rom med høyt støynivå, må man bruke hørselvern der det er mulig. I barnehager og lignende kan man sette opp lydputer som demper støy og dele opp dagen slik at det ikke er for mange barn sammen på et lite areal. Flere voksne per barn og større plass vil mest sannsynlig også hjelpe.

Dårlig akustikk: Dårlige lydforhold kan gi ubehag. Ommøblering kan gjøre akustikken bedre. Om ikke er det ofte nødvendig med bygningsmessige forandringer.

 

Aktiniske miljøfaktorer

Elektriske felt, TV, datamaskiner og kraftledninger: Stråling er noe vi får mer enn nok av i dagens samfunn. Ved å jorde elektriske apparater, vil elektriske felt påvirke inneklimaet i mindre grad. Legger man elektriske ledninger i jordede kabelrenner fjernes elektriske felt. Stråling fra dataskjermes kan reduseres ved å velge skjermere med lave verdier på de elektriske feltene. LCD-skjermer er et godt alternativ, og det er også mulig å montere et jordet skjermfilter på datamaskinen.

Statisk elektrisitet: Det kan være ubehagelig med statisk elektrisitet. Jording av elektriske apparater, ledende gulvbelegg og det å bruke ledende såler gir mindre statisk elektrisitet. Ved å øke luftfuktigheten (som fortsatt likevel bør være under 40% om vinteren), eller bruke et antistatisk middel på overfaltene kan man redusere ubehaget.

Kontormaskiner: Maskiner som forurenser bør være på egne rom som er godt ventilert.

 

Psykososiale miljøfaktorer

Hvordan man har det sammen med menneskene rundt seg, er viktig for et godt innemiljøet. Det å være inkluderende, imøtekommende og generelt snill med mennesker rundt seg er viktige egenskaper som skaper gode arbeids- og skoleforhold.

 

Estetiske miljøfaktorer

Omgivelsene og den fysiske utformingen av arbeidsplassen, hjemmet og på skolen påvirker innemiljøet. Trives man med hvordan det ser ut rundt seg kan det for mange være enklere å trives på generell basis. Det er viktig å snakke sammen om hvordan man opplever omgivelsene. Er det mulighet for å flytte eller tildekke objekter som irriterer noen? Kan det hjelpe å skifte farge på gardiner, vegger, gulv og utsmykking? Kom med forslag og hør på hva de andre har og si, slik at man sammen kan skape et best mulig estetisk miljø.

 

Som vi ser er det mange faktorer som påvirker innemiljøet i et bygg. Ved å finne ut hvilke faktorer som påvirker innemiljøet negativt, er det mulig å gjøre noe for å forbedre innemiljøet. Ofte er det slik at personer som ikke trives i et lokale eller en arbeidssituasjon, opplever et dårlig inneklima som mer negativt enn de som trives godt. Det å i første omgang løse konflikter og prøve å bedre de mellommenneskelige er viktig. Deretter kan man vurdere hva som kan gjøres med de fysiske inneklimafaktorene.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Helse, Innemiljø, Kunnskap and tagged , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.