ferdigrenset sofa i Trondheim

Rens av en eldre sovesofa

Posted on by

Det tok noe lengre tid å rense en sovesofa enn hva vi hadde forventet. Dette kan skyldes at sofaen var litt mer kompleks enn dagens sovesofa, samt at lagring i kjeller over flere år har satt sine spor i tekstilet.

 

Det tok oss ca 5 timer å rense denne sofaen, men til gjengjeld var den «som ny» da vi ble ferdig med den.

I bildet under ser du hvordan den så ut før den ble renset. Det er kanskje vanskelig å se fra avstand, men den var dekket av betong støv etter lagring i kjeller.

Sofa før rensing

 

Etter at vi var ferdig med første runde med rens, vistes det tydelig at vannet ikke var rent. Dette var skitt som hadde lagt seg godt nede i tekstilet og ville vært umulig å få opp uten en tepperenser.

skittent rensevann

 

Den andre omgangen endte med nesten like skittent vann, og det var ikke før runde 3 at vannet var betydelig lysere. Da hadde det gått med ca 20 liter vann tilsammen i renseprosessen.

 

Bildet under viser hvordan sofaen så ut etter at vi ble ferdig med møbelrensingen. Det er kanskje ikke så lett å se forskjell på bildet, men det var noe helt annet å se og lukte på da jobben var ferdig.

En god tepperenser får sofa, stoler, madrasser og andre møbler til å føles som nesten ny igjen. Ikke kvitt deg med møbelet før du er sikker på at det ikke er noe som kan gjøres for å friske det opp igjen.

ferdigrenset sofa

 

Skulle du trenge hjelp til rens av din egen sofa eller madrass i Trondheim og omegn,

kan du ringe oss på tlf: 48 15 47 66 eller benytt vårt kontaktskjema.

 

Sengetøy av silke

Silke

Posted on by

 

De fleste har nok hørt om silke. Men hvordan silke lages, egenskapene silke har og hvordan man skal vedlikeholde silke, er det kanskje ikke like mange som har kunnskaper om. Vi skal derfor i denne artikkelen ta for oss alt du trenger å vite om silke.

 

Fakta om silke

  • Silke er den sterkeste fiberen.
  • Silke ble til å begynne med kun produsert i Kina
  • Midd liker ikke silke like godt som andre fibrer som brukes i sengetøy. Det er derfor en god idé å bruke silkesengetøy. Sopp trives heller ikke i denne fiberen.

 

Hvordan lages det?
Silke er et animalsk fiber. Silke blir laget ved at en silkeormen spinner en koking av silke. Kokongene blir deretter lagt i kokende vann slik at silkelimet løses. Så snart limet er løst, kan silkefibrene vikles av. Silkefiberen kan faktisk være opptil 4 km lang, men det er bare 600 meter som gir filamentgarn.

 

Egenskaper
Egenskapene og den spesielle glansen som silke har, gjør den ettertraktet. Man kan dele opp silken i to kategorier; villsilke (tussahsilke) og oppdrettsilke (morbærsilke). Villsilken er mer ujevn, matt og grov enn oppdrettsilken, men den er også mer slitesterk.

Silke er et elastisk og sterkt stoff. Silkeklær er behagelig å ha på seg da de vil absorberer fuktighet. Silke isolerer fordi den ikke slipper ut den varme lufta som ligger mellom kroppen og plagget. Samtidig kjennes silke kjølig mot huden.

 

Etterbehandling
Det er mulig å betynge silke ved at silkelimet fjernes fra råsilken, slik at silken blir mykere. Vekttapet blir erstattet med tinn- eller koppersalter. Dette er en industriell etterbehandling som noen ganger blir utført av produsentene. Silken vil da få et finere fall/bedre draperingsevne. Det er kun oppadrettssilke som blir betynget.

 

Bruksområder
Silke er kostbart og brukes ofte til eksklusive plagg. Bluser, kjoler, dresser, skjerf, hatter slips, gardiner og sytråd er noen av bruksområdene til silke.

 

Vedlikehold
Skånsom behandling er nødvendig når det gjelder silke. Gardiner og plagg med litt størrelse bør renses kjemisk, da det ellers kan bli umulig å stryke de etterpå. Plagg som er litt mindre, slik som bluser og skjorter kan vaskes forsiktig for hånd. Bruk da et nøytralt vaskemiddel og mye vann, som ikke er over 30 grader. Er man nødt til å bruke høyere temperaturer for å få plagget rent, så kan silken tåle den påkjennelsen. Fargene på silken, er det derimot verre med. For å tørke silken kan den drypptørkes, så lenge det ikke renner farge av plagget. Silke kan også sentrifugeres kort inni et klede, eller presses tørt i et håndkle. Det er viktig å stryke plagget når det fortsatt er litt fuktig.

 

 

Kilder: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://www.nestetrekk.no/subdet36.htm
Fakta om silke

 

grønt hus på hånd

Innemiljøet i driftsperioden

Posted on by

 

Når et bygg blir tatt i bruk er de fleste faktorene som påvirker inneklimaet allerede bestemt. Materialer er valgt, sammen med overflater, lys, ventilasjon, innredning og inventar. Det meste er på plass, men den videre driften av bygningen påvirker likevel inneklimaet. Ventilasjon og rutinerenhold er de tingene et godt innemiljø i driftsperioden avhenger av, og vi skal nå se nærmere på hvordan man skal vedlikeholde innemiljøet på best mulig måte.

 

Ventilasjon

Renhold, skifte av luftfilter og vedlikehold av ventilasjonskanalene er viktig. Hvor ofte renholdsflatene må rengjøres for å bevare et godt inneklima kommer ann på støvmengden. Det kan være nødvendig å lufte hvis luftkvaliteten i et lokale ikke er tilfredsstillende. Men vær obs på at man da også slipper inn ukontrollerte mengder støv og kulde/varme.

 

Rutinerenhold

Ved å rengjøre alle flater regelmessig vil ikke miljøbelastende støv og smuss ligge igjen. Husk også å rengjøre høye, vannrette flater, selv om ingen ser at de er skitne. Passer man på dette slipper man at løst støv blir virvlet opp i luften ved bevegelser i lokalet. For å måle om inneklimaet er godt nok, kan man bruke et måleapparat, en såkalt støvmåler.

Hvordan man rengjør er en viktig faktor for godt innemiljø. For å rengjøre slik at man ikke virvler opp støv kan man bruke tørre, impregnerte eller fuktige kluter/mopper for å fjerne løst støv fra vannrette, harde flater. Tørre kluter og mopper av syntetisk materiale blir statisk elektrisk ved at man gnir, og trekker dermed støvet til seg.

Ved støvsuging er bruk av sentralstøvsuger eller støvsuger med herpafilter nødvendig for å unngå at støv som vi kan puste inn virvler opp. Husk også at det å skifte filter ofte er viktig. Har bygget teppegulv er det beste stasjonære sentralstøvsugere. Dette kan også være også økonomisk best da man kan støvsuge raskere. Stasjonære støvsugerne har nemlig større munnstykke enn de mobile. Likevel er det ikke økonomisk forsvarlig med stasjonære støvsugere i bygninger med harde gulvbelegg. Bruker man andre hjelpemidler, f.eks mopp er det både raskere og lettere å oppnå et bra resultat.

Regelmessig rens av teppegulv med våtrenser er nødvendig for å fjerne støv og smuss som kan virvle opp ved kontakt. Tekstile møbler må også støvsuges og våtrenses slik at de ikke blir til støvdepoter som ødelegger innemiljøet.

 

Rutinerenhold og god ventilasjon er altså viktig for at innemiljøet skal være godt nok. Vil du lese mer om betydningen av et godt innemiljø? Da kan du lese her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ergonomi og belastningslidelser

Posted on by

 

Man kan ha mange spørsmål når det gjelder ergonomi og belastningslidelser. Hva er ergonomi? Hva er belastningslidelser? Hva er kjennetegnene? Hva er det som gir belastningslidelser? Og hvordan bør man jobbe og tilrettelegge for å unngå dette? Alt dette får du svar på her.

 

Ordet ergonomi kommer fra gresk og betyr kunnskap om arbeid. Men den foretrukne definisjonen på ergonomi den dag i dag er at det er et tverrfaglig kunnskapfelt som handler om hvordan arbeidsmiljø og teknikk kan tilpasses mennesket, både i forhold til behov og begrensinger, slik at helseskader ikke oppstår.

Vi er generelt for dårlige til å ha god ergonomi. Belastningsskader er i dag den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, belastningsskader fører altså i stor grad til sykemeldinger og uføretrygder. De yrkene som har størst sjanse til å bli utsatt for belastningslidelser som fører til at man blir uføretrygdet er renholdere, hjelpepleiere og butikkansatte.

For å unngå belastningsskader er tilrettelegging, utstyr og arbeidsteknikk viktig. Variasjon, god opplæring, godt utstyr, faglig oppdatering og arbeidsordninger er nødvendig for god ergonomi.

Belastning i selv trenger ikke å være noe negativt, vi har godt av å belaste hele kroppen. Belastning blir først og fremst skadelig i form av mye tungt arbeid, skeivbelastning og ensidig arbeid. Belastningslidelser eller plager i muskler og skjellet oppstår når summen av belastningene er større en det kroppen kan klare. Men hva er belastningslidelser?
Belastningslidelser er plager, smerter og ubehag i muskler, sener og ledd. Nedsatt bevegelighet og redusert funksjonsevne hører med. Plagene oppstår ikke akutt, men utvikles over tid. Det første kjennetegnet er utmattelse i muskler, sener eller ledd som går over til smerte. Eksempler på plager som går under betegnelsen belastningslidelser er muskelsmerter, senebetennelse og ryggproblemer. Vi skal nå se litt nærmere på disse tre eksemplene:
Muskelsmerter
Muskelsmerter oppstår vanligvis i nakken, skuldrene og armene. “Stramme” muskler fører til mindre blodgjennomstrømning, tregere transport av næring til muskelcellene og fare for opphoping av avfallsstoffer. Dette fører til at man blir mer sliten i området med smerter og det kan eventuelt utvikle seg til store smerter som begrenser hverdagen.

Senebetennelser
Senebetennelser kommer av overbelastning av en eller flere sener. Overbelastningen kan komme av langvarige og/eller uvante belastninger. Det kan også oppstå senebetennelse på grunn av dårlige sko som trykker direkte mot senen. Betennelsen kan oppstå i selve senen, i senefeste og seneskjeden.

Ryggproblemer
Når det gjelder ryggproblemer er det særlig muskler, sener og ledd i korsyggen som er utsatt. Smerter og stivhet er det vi først og fremst kjenner på ved ryggproblemer. Årsakene kan være innviklet, og trenger ikke alltid å være på grunn av arbeidssituasjonen. Mange opplever ryggproblemer i løpet av livet, og regelmessig trening av rygg er viktig for å forebygge.

 

Belastningslidelser kan oppstå av mange grunner. Dårlig tilrettelegging av arbeidet, feil arbeidsteknikk og svake muskler er viktige faktorer. Er alle faktorene til stede vil man mest sannsynlig oppleve til belastninglidelser i løpet av livet.

Dynamisk og statisk muskelarbeid er to begreper som er viktig å ha kunnskap om for å kunne forstå hvordan belastninglidelser oppstår. Dynamisk muskelarbeid er når musklene vekselvis trekker seg sammen og slapper av, noe som f.eks er vanlig ved trening med vekter. Statisk muskelarbeid er når en muskel er spent fast eller sammentrukket konstant over en periode, f.eks når vi holder ut en arm.
For å forklare det enda lettere; når man sparker på en spark arbeider musklene i foten som står i ro på sparken statisk, mens foten som sparker til for å få fart, arbeider dynamisk.

Dynamisk arbeid er det beste og mest naturlige for kroppen. Ved dynamisk arbeid får musklene god blodgjennomstrømning, noe som er viktig for å få tilført energi og frakte ut avfallstoffer. Statisk arbeid hemmer blodgjennomstrømningen, da man holder muskelen spent fast i en bestemt stilling. Kroppen tåler statisk arbeid dårligere, og mye statisk arbeid fører derfor ofte til belastningsskader. Vær obs på at dynamisk arbeid også kan føre til at musklene ikke får den nødvendige blodgjennomstrømningen når  man arbeider i et høyt tempo eller jobber ensidig.

 

Nå har vi snakket mye om hva belastningslidelser er, men hvordan bør man jobbe for å unngå dem?

Det å jobbe mest mulig dynamisk er som sagt viktig. Varier arbeidsstillingene så mye som mulig, arbeid i forskjellig rytme og ikke bli anspent i arbeidet selv om det er travelt. Bruk hele kroppen ved fysisk arbeid og ikke spenn overkroppen. Bruker man kroppen riktig og naturlig i arbeidet er man på god vei til å unngå belastningsskader. Unngår man langvarige belastende arbeidsstillinger er man nesten sikret. Trening er det siste som skal til for å holde plagene unna. Tren hele kroppen jevnlig, gjerne styrketrening. Sterke muskler tåler vesentlig mer enn svake muskler.

Tilrettelegging av arbeidet er vesentlig for å unngå belastningslidelser. Man bør ha stor nok plass, slik at ubekvemme og belastende stillinger ikke er nødvendig for å uføre arbeidet. Feil belysning er også belastende, da det fører til at man overanstrenger øynene, noe som kan gi hodepine. Er belysningen derimot gjennomtenkt og god, øker arbeidslysten og man blir mer effektiv. Husk at en førtiåring trenger dobbelt så mye lys som en tjueåring, mens en sekstiåring trenger fem ganger så mye lys som en førtiåring.

Valg av sko har stor betydning for de som står og går mye på jobb. Stødige sko med stiv gelenk som støtter den naturlige fotkrumningen er det beste. I tillegg må lengden og bredden være tilpasset på den måten at foten ikke blir klemt, skoen skal også bygge opp under fotsålen. Tykke såler med støtdempende effekt, ikke for høye hæler og luftige sko er nødvendig for at bena skal ha det bra. Husk å varier mellom flere forskjellige sko og skift gjerne sko minst en gang hver dag.

Riktige arbeidsstillinger minker risikoen for slitasjeskader i ryggen og leddene. Det er viktig å bruke riktige arbeidsstillinger fra starten av, og la tempoet komme etterhvert. Først jobber man gjerne riktig og sakte, før man lærer seg å jobbe riktig og effektivt. Det å jobbe rask med feil arbeidsteknikk gagner ingen i lengden, da man nesten er garantert slitasjeskader.

Kroppsholdning er viktig. Både når vi står, går og sitter bør man være mest mulig oppreist og unngå å bøye nakken for mye. Står man å jobber skal man stå i en mest mulig stø stilling med beina litt fra hverandre og like mye vekt på hver fot. Knærne skal føles bevegelige. Den beste arbeidsstillingen for armene er albuehøyde, da å løfte eller trekke opp skuldrene er tungt for kroppen over tid. Vinkelen i håndleddet skal heller ikke være for stor, men i mest mulig midtstilling. Husk at uansett hvor riktig stilling du bruker, så er variasjon og bevegelse like viktig, samme stilling over lengre tid er aldri bra.

 

Til slutt er det viktig å huske å ta pauser der man har andre stillinger enn i arbeidet. Sitter man mye når man jobber, gå eller stå i pausene. Jobber man mye fysisk, sitt ned å slapp av i pausene. Har man variasjon i arbeidet er ikke pauser like nødvendig som når man jobber veldig ensidig, men minst 30 minutter i løpet av arbeidsdagen er noe alle har krav på.

 

Her kan du lese mer om hvordan man forebygger mot belastningsskader

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

LIN

Posted on by

 

Lin er et forholdsvis kjent cellulosefiber. I denne artikkelen får du vite hvordan lin lages, hvilke egenskaper lin har, etterbehandlinger som er vanlig når det gjelder lin, bruksområdene til lin og hvordan man vedlikeholder lin på en best mulig måte.

 

Fremstillingsprosessen
Det som binder sammen fibrene er pektin, en slags limstoff. Kort sagt lages lin ved at blad og frø fjernes fra linstengelen, før stengelen legges i bløt slik at noen av limstoffene blir løst opp. Deretter knuses stengelen og bankes slik at det skilles fra veden. Til slutt må linet kjemmes slik at fibrene som er korte blir skilt fra resten. Dette høres kanskje ikke så omfattende ut, men fremstillingsprosessen er lang og omstendig, noe som er en del av grunnen til at lin er ganske kostbart.  

 

Egenskaper

  • Lin har lett for å trekke til seg fuktighet, men tørker også fort. Høy fuktighet gjør at lin kjennes kjølig mot huden.
  • Du slipper statisk elektrisitet.
  • Ved kaldrulling av dekketøy laget av lin blir dekketøyet blankt og stivt. Dette er fordi linfiberen inneholder voks.
  • Linfiberen har lett for å briste ved vask eller etterbehandling, da den er veldig stiv. Kaldruller man duker og servietter laget av lin bør man endre sammenleggingen av og til, slik at det ikke blir mye slitasje på en plass.  
  • Om man tuller eller stryker lin slik at den får en glatt overflate, vil ikke tørt smuss bli tatt opp like lett i stoffet. Verre er det med fuktig smuss som likevel vil trekke lett inn.
  • Lin krøller seg lett og er svært uelastisk. Dette gjør lin vanskelig å stryke glatt. Skal man likevel stryke, må stoffet dynkes godt og strykes på 200 grader.
  • Lin tåler svake alkylier, mens syrer er noe lin ikke tåler.  

 

Etterbehandling
Det er mange industrielle etterbehandlinger som kan gjøres når det gjelder lin. Slik som bomull kan lin merciseres og strykefribehandlet, men dette blir sjeldent gjort.

Selv om lin krymper mindre enn bomull, blir krympefribehandling noen ganger brukt. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Impregnering av lin er også vanlig, da lin er lett antennelig. Farging av lin er også mulig, men det er vanskeligere å gjennomfarge lin enn bomull. Farget lin er heller ikke alltid en fordel. Slitasjestriper er noe som ofte forekommer på farget lin, i tillegg til at sterkt faget lin bør vaskes alene. Dette er fordi lin lett slipper farge og lo, som setter seg fat på annet tøy.

 

Blanding av lin med bomull
Det er to forskjellige måter å blande lin med bomull på. Den ene innebærer bomull i renning og lin i innslag, noe som gir halvlin. Den andre måten gir cottonlin, altså cottonisert lin og bomull blandet før spinning. Selv om det er vanlig å blande lin og bomull, er det egentlig en lite egnet blanding. Bomull trenger høyere temperaturer enn lin for å bli ren, noe som gjør at linet fortere vil bli slitt. Tekstiler med en blanding av bomull vil derfor få et loddent utseende og etter hvert bli veldig tynt.

I tillegg kan man også blande lin med vikose, slik at man får splendolin.

 

Bruksområde
Lin blir brukt til blant annet fine duker, gardiner og servietter. Møbelstoffer, tapet, sytråd og brodertråd er andre eksempler. Siden lin tørker fort er fibret godt egnet til glasshåndklær og kluter. Sommerklær er en annen ting lin egner seg godt til (ofte blandet med andre stoffer da lin krøller lett). Dette er på grunn av den gode absorbsjonsevnen.

 

Vedlikehold
Har man et stort behov få å vaske et plagg av lin, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bomull

Bomull

Posted on by

 

Bomull er et fiber som er mye brukt. Når en frøkapsel blir moden og brister kommer det vi kjenner som bomull til syne. Bomull er et frøhår, og kvaliteten på disse frøhårene har med hvor lange fibrene er og hvor ren den er. Egyptisk bomull er kjent for å være den bomullen med best kvalitet og utseende. Bomull har mange egenskaper og bruksområder, i tillegg er det mange måter å etterbehandle bomull på. Mer om dette, i tillegg til hvordan man på best måte vedlikeholder bomull, skal du få lese om nå.

 

Egenskaper

  • Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør fibret perfekt til håndklær og kluter. Vær obs på at bomull også bruker lang tid på å tørke.
  • Statisk elektrisitet er noe man slipper når det gjelder bomull.
  • Slitestryken til bomull er sånn midt på treet. Tykkelsen på trådene og bindingtypene er faktorer som påvirker slitestyrken.
  • Styrken til bomull øker når den blir våt, noe som gjør at tekstiler kan vaskes ved høye temperaturer. Høye temperaturer vil også ofte være nødvendig. Bomull blir fort skittent og holder godt på smuss.
  • Bomullsfiberen er langt i fra elastisk, noe som gjør at bomull krøller lett.
  • Bomull kan krympe opptil 10% i lengden og 5% i bredden. Ubehandlet stoff bør derfor vaskes før det klippes til.
  • Alle typer vaskemidler kan brukes, da bomull tåler alkylier godt. Syrer er derimot noe bomull ikke tåler i det hele tatt.
  • Det kan være smart i impregnere bomull med flammehemmende midler, da bomull er meget lett antennelig.
  • Kjemikalsk impregnering er også noe som kan være aktuelt. Bomull kan nemlig impregneres slik at det blir både vannavstøtende og mindre mottakelig for smuss.
  • Bomull er godt egnet til gardiner og sommerklær, da fibret i stor grad tåler lys.

 

Etterbehandling
Vi skal ta for oss fire måter som er vanlig når det gjelder industriell etterbehandling av bomull: Mercerisering, strykefribehandling, krympefribehandling og farging.

Mercerisering vil si behandling av bomull med natronlut, samtidig som fibrene strekkes. Fiberene vil da svelle mens tøyet/tråden får en glatt overflate. Om denne behandlingen ikke blir gjennomført vil bomulltekstilet ha et matt utseende. Selv om mercirisert bomull er dyrere, kan det være verdt det. Bomullen blir sterkere, lettere å holde ren, tar opp mer fuktighet og blir enklere å både stryke og rulle. 

Strykefribehandling gjør at man slipper å stryke bomullen dersom man rister tøyet godt før man henger det opp til tørk. Det er dessverre noen ulemper med strykefribehandlet bomull. Strykefri bomull  behandlet med kunstharpiks kan inneholde formaldehyd, noe som er allergifremkallende. I tillegg blir styrken og sugeevnen redusert, og man bør absolutt ikke behandle strykebehandlet bomull med klor.

Krympefribehandling er noe som ofte blir brukt når det gjelder bomull. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Denne behandlingen gjør bomull sterkere, lettere å stryke og fører til meget redusert fare for krymping under vask.

Farging av bomull er lett å få til. Skal man farge selv kan det være greit å vite at fargestoffene har skalaer for både lysekthet, gniekthet, vaskeekthet, ektheten ved svette og ektheten ved pressing. Skalaen for lusekthet går fra 1-8, der 8 er best. For de andre ekthetene går skalaen fra 1-5, der 5 er best.

 

Bruksområder
Bomull er noe som kan brukes til det meste når det gjelder klær. Du finner blant annet nattklær, undertøy, kjoler og skjorter av bomull. Gardiner, håndklær, sengetøy og møbeltrekk er også ofte laget av bomull. Bomull blir også ofte brukt i verneklær.

Noen ganger blander man bomull med andre fibrer for å få større et større utvalg og variasjon. Bomull og lin, også kalt cottonlin eller halvlin, har du kanskje hørt om. Bomull og ull brukes sammen til blant annet pledd og møbelstoffer. Bomull og viskose brukes sammen til sengetøy, gardiner og dekketøy. Til slutt blandes ofte bomull sammen med forskjellige syntetiske fibrer i klær og boligtekstiler.

 

Vedlikehold

Når man skal vaske bomull bør tøyet sorteres i fire kategorier:

  • Skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med hvitvaskemiddel
  • Skittent hvitt tøy: vask på 85 grader med hvitvaskemiddel
  • Lite skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med alkalisk finvaskmiddel eller hvitvaskemiddel
  • Lite skittent hvitt tøy: Vask på 60-85 grader med hvitvaskemiddel

Det er viktig ikke å bruke høyere temperaturer eller sterkere vaskemiddel enn det som er nødvendig for å få tekstilene rene. Vær likevel obs på at bomull ikke blir rent dersom det vaskes på 30-40 grader.

Tøy som er veldig skittent og i tillegg strykefribehandlet bør ligge i bløt et par timer før tøyet vaskes på 60 grader.

Tenker man å varmedesinfinisere bomull, må tøyet varmes opp til 85 grader i 10 minutter.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger og vask

Dette er inkludert i våre renholdstjenester

Posted on by

Dette er en enkel oversikt over hva våre renholdere i Trondheim tilbyr deg som kunde. Vaskebyrået Stjern Renhold Service er en ung bedrift, men med profesjonelle renholdere med lang erfaring innen renhold.

Enten du søker storvask, flyttevask, visningsvask eller bare daglig renhold, er vi der for å møte dine krav til en konkurransedyktig pris.

 

Bad: Rengjøring av fliser, dusj, toalett (både utvendig og innvendig, samt rør) vask, kraner badekar og speil. Vi fjerner alt av kalk og såperester. Vask av detaljer som f.eks. håndklehengere.

Soverom: Rengjøring av garderobeskap og speil. Vaske vindu på inn og utside og vaske over gulv.

Stue: Støvtørking av alle overflater samt belysning. Støvsuging og rens av sofa. Gulvvask og støvsuging av tepper.

Kjøkken: Rengjøring av kjøkkeninnredning (bord, hyller, benker osv.) både utvendig og innvendig. Rengjøring av fliser, kraner og vask.

Vaskerom: Vaskerom blir tørket fri for støv og kostet/vasket gulv ettersom underlag.

Bod: Bod blir kostet eller vasket etter underlag.

Loft og andre rom: Arbeid utføres etter avtale.

 

I alle rom rengjør vi alle skap, skuffer og vinduer både innvendig og utvendig. I tillegg til rengjøring av alle tak, gulv, vegger og lister. Vi desinfiserer også alle dørhåndtak og brytere. 

Ring oss på tlf: 48 15 47 66 eller benytt vårt kontaktskjema.

Du finner mer informasjon om våre renhold tjenester >>>her<<<

 

Eksem

Eksem

Posted on by

 

Eksem er noe mange kan ha problemer med. I denne artikkelen får du en oversikt over forskjellige typer eksem. Du får også gode råd til hva du skal gjøre når uhellet er ute og hvordan du i framtiden kan forebygge eksem.

Først og fremst kan det være nødvendig å ha litt kunnskaper om huden generelt. Huden er vårt største organ og har to hovedfunksjoner: Beskytte oss mot ytre påvirkninger og være et sanse- og føleorgan. Huden beskytter oss mot virus, bakterier, sopp, varme, kulde og mekanisk påvirkning. Når det gjelder kjemikalier, må dessverre huden ofte gi tapt, selv om den til en viss grad beskytter mot dette også. For at sanseopplevelsene vi får gjennom huden skal være gode, er en sunn og velpleid hud en viktig faktor.


Vi deler huden inn i tre hovedlag:

Overhuden:
Et tynt lag med hornaktige, døde hudceller.

Lærhuden:
Består av levende celler. Her finner vi blodårer, svettekjertler og nervetråder.

Underhuden:
Består også av levende celler og er et lag med løst bindevev. Kan også inneholde en god del fett, noe som kommer ann på hvilken kroppsdel det er snakk om.

 

Ytterst i huden er det et tynt fettsjikt som smører huden og virker vannavstøtende. Det naturlige fettet er nødvending for beskyttelsesfunksjonen til huden. Det er derfor viktig å smøre hendene ved behov (ved tørre hender), slik at det naturlige fettlaget bevares.

De verste fiendene til det naturlige fettlaget, er såpe og vann. Organiske løsemidler er heller ikke hudens beste venn. De som er utsatt for løsemidler, har mye vått arbeid eller vasker hendene ofte har derfor lettere for å få hudproblemer og eksem. Dette er fordi det naturlige fettlaget blir fjernet, slik at skadelige kjemikalier lettere klarer å gjøre skade på huden. Huden har også lettere for å bli tørr, da hornlaget trenger en viss mengde vann for at huden skal holde seg smidig og sterk. Tørr hud har lett for å sprekke, og i disse sprekkene kan irriterende stoffer enkelt komme inn, noe som kan føre til eksem.

 

Eksem er en ikke bakteriell betennelse i lærhuden. Ofte starter det med tørr hud. Deretter blir huden rød, hoven og hard. Små blærer kan oppstå, og flassing er ikke uvanlig. Kløe er et av symptomene, før huden sprekker slik at det ofte oppstår sår.

Husk at eksem ikke er smittsomt på noen som helst måte. Det er ikke farlig å håndhilse på en person med eksem.

 

De fire, kanskje mest vanlige typene eksem er kontakteksem, barneeksem, irriativt eksem og allergisk eksem. Vi skal nå se litt nærmere på disse typene.

Kontakteksem
Kontakteksem blir utløst av noe som huden har vært i direkte berøring med. Kontakteksem er en fellesbetegnelse på allergiske og irriative eksemer som kommer av noe man har blitt påvirket av utenfra.

Barneeksem – atopi
Har man hat eksem som barn, er man mer utsatt for eksem i voksen alder. Dette kalles atopi. Atopikere er både mer utsatt og sykdommen blir også ofte mer alvorlig for dem, og det kan ta lengre tid å blir frisk.

Personer med tørre hudtyper er også mer utsatt for eksem.

Irritativt eksem
Irriativ eksem er også kjent som ikke-allergisk eksem. Dette er den vanligste typen kontakteksem og oppstå relativt rask etter kontakt med et stoff. Her snakker vi om en ren irritasjonseffekt, som ikke har noe med allergi å gjøre. Lar man være å unngå stoffet som skaper denne typen irritasjon, kan sykdommen bli kronisk.

Det som ofte skaper irriativ eksem er såpe eller andre rengjøringsmidler og vann. Løsemidler og stoffer fra planter og dyr er også en årsak. Jobber man lenge med klamme hansker, kan dette også føre til denne type eksem.

Allergisk eksem
Allergisk eksem er noe som oppstå hvis man flere ganger blir utsatt for et stoff, slik at man til slutt blir overfølsom ovenfor akkurat det stoffet. Allergisk eksem er til en viss grad arvelig, men årsaken til utbrudd er i immunsystemet. Har man først blitt overfølsom, skal det ikke mye til for at man reagerer med eksem ved kontakt av stoffet. Dette skjer ikke vanligvis ikke med en gang etter berøring, det kan faktisk ta opptil to dager før man ser reaksjonen. For hvert utbrudd vil eksemsymptomene ofte øke i omfang.

Symptomene er de samme som for irritativ eksem, men allergisk eksem kan i tillegg spre seg til andre deler av kroppen enn der kontakten med stoffet har oppstått.

Det er viktig å undersøke hvilke stoffer man reagerer på. Dette kan man få undersøkt hos legen. Vet at man vet hva som utløser allergisk eksem, kan man unngå dette stoffet, noe som er viktig for å bli frisk.

 

Det er generelt viktig å gå til legen når det gjelder alle typer eksem. Legen kan hjelpe til med å finne ut hva som er grunnen til utbruddet og også gi rett behandling slik at man kan bli kvitt problemet.

 

Når det gjelder forebygging av eksem, er det viktig med riktig hudpleie, spesielt om man har, eller er i ferd med å få eksem. Et godt råd er å bruke så lite såpe som mulig ved håndvask. Såpen bør i tillegg være uparfymert og skylles godt av. Til slutt må hendene tørkes godt, ved å trykke huden tørr. Gni minst mulig med håndkleet. Gode fuktighetskremer beregnet på tørr hud er å anbefale, da slike kremer bygger opp motstandskraften i huden.

Det er flere stoffer man bør unngå å komme i berøring med, for å forebygge eksem. Først og fremt gjelder dette vann, løsemidler og generelt renholdsmidler. Videre bør man være obs på nikkel i smykker og verktøy. Polervoks for biler, hårfarge, permanent og generelt løsemiddelholdige produkter er også noe man bør unngå kontakt med. Matvarer som skall fora sitrusfrukter ( f.eks. appelsin, sitron og klementin), løk, rått kjøtt og saft fra frukt og grønnsaker kan også gi reaksjoner.

 

Som du ser er det mange grunner til at man får eksem. Det viktigste er å finner ut hvorfor akkurat du får eksem og prøve å unngå å utsette deg for det som gir reaksjoner. I tillegg til forebygging viktig.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Flekkfjerinng

Flekkfjerning

Posted on by

Vi har alle hatt problemer med flekker som vi ikke får bort. I teorien kan vann og vaskemidler fjerne 100% av alle flekker. Men noen ganger må vi likevel ty til flekkmidler. Kanskje tåler ikke stoffet vann, den nødvendige temperaturen eller den mekaniske behandlingen som er nødvendig. Dessuten befinner flekken seg ofte på et møbel, eller på et gulvteppet.

Du skal nå få noen enkle huskeregler når det gjelder flekker generelt, i tillegg får du også en oversikt over hvordan man fjerner de vanligste flekkene.

 

Noen enkle huskeregler når det gjelder alle typer flekker:

  • Fjern flekken med èn gang. Flekken har da enda ikke rukket å sette seg fast, og du vet også hvilken type flekk det er snakk om.
  • Bruk en flekktabell eller en oversikt over flekkfjerning av forskjellige flekker (kommer senere i artikkelen) og finn fram til det flekkmiddelet som passer best til den flekken du har.
  • Prøv alltid flekkmidlet på en lite synlig synlig sted og pass på at det ikke trekker inn i stoffet.
  • Bruk rent underlag og rene kluter. Når det gjelder tepper og møbler bør disse støvsuges grundig før du begynner med flekkfjerninga, slik at ikke løst støv og smuss danner skjolder.
  • Vær tålmodig. Ting tar tid.

 

 

Hvordan fjerne forskjellige typer flekker?

Asfalt:

Asfalt etterlater seg en brun flekk. Bruk olje som flekkmiddel. Skrap så oljen av og la flekken ligge i 4-6 timer med oppvaskmiddel. Vask deretter tøyet. Om flekken sitter på et gulvteppe må oljen ligge på i 12 timer, før flekken fjernes med en klut fuktet i fettløsningsmiddel.

 

Banan:

Banan etterlater seg en brun flekk, og her er det kaldt vann som er flekkmiddelet. På vaskbare tekstiler vasker man tøyet på 40 grader. På gulvtepper må det først brukes papir eller en tørr klut for å fjerne så mye som mulig av flekken. Etterpå brukes en klut med kaldt vann. Er bananflekken gammel, må den blekes bort.

 

Blod:

Blod etterlater seg en rød flekk. Er blodet gammelt gir det en rødbrun flekk. Her må det brukes enzymholdig vaskemiddel. Vask tøyet på 40 grader. Flekker som er varmet høyere enn 40 grader, er vanskeligere å fjerne.

 

Egg:

Egg gir enten en gul, hvit eller gjennomsiktig flekk. Egg fjernes ved vanlig vask. Er det derimot en eggflekk på gulvteppet, må man gni med en klut som er vridd opp i 2 ½  dl lunket vann tilsatt ½ ts. salmiakk og ½ ts. oppvaskmiddel.

 

Fettflekker:

Fettflekker gir en mørk flekk. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske tøyet. Tåler ikke stoffet kokvask? Hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. Det er også slik at potetmel kan suge til seg fett. Derfor bør man legge på potetmel og la det trekke en stund, om flekken befinner seg på et gulvteppe. Deretter kan man støvsuge bort flekken, eller bruke en klut med fettløsningsmiddel. Velger man sistnevnte, er det viktig å ikke bruke så mye løsemiddel at det fukter teppebunnen.

 

Fruktflekker:

Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kaffe:

Kaffe gir brune flekker. Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det (som alltid) om flekken havnet på gulvteppet. Man må da suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kulepenn:

På kulepennflekker kan både søt melk, oppvaskmiddel og rødsprit brukes som flekkmiddler. Tåler tøyet kokvask? La flekken ligge i melk i noen minutter før vask. Må tøyet vaskes på 60 grader eller mindre må tøyet fuktes med oppvaskmiddel før vask. Er det kulepennflekker på gulvteppet, så gnir man bare forsiktig med en klut fuktet i rødsprit. Husk at gamle flekker alltid må løses opp med rødsprit.

 

Likør:

Likør fjernes ved vanlig vask. På gulvtepper må man løse ut flekken med en klut oppvridd i vann, for å så suge opp fuktigheten med papir eller en tørr klut.

 

Olje/smøreolje:

Olje og smøreolje gir en brun eller svart flekk. Her må man bruke fettløsningsmiddel/oppvaskmiddel som som flekkmiddel. På tekstiler som kan vaskes løser man ut så mye som mulig, før tøyet vaskes. På gulvtepper må man gni med en klut fuktet med et fettløsningsmiddel. Husk at disse flekkene er svært vanskelige å fjerne.

 

Rust:

Rust gir en rødbrune flekker. For å fjerne rustflekker, må man bruke rustfjerner. Husk å følge bruksanvisningen nøye. Det er også viktig å vite at gamle flekker kan gjøre stoffet svært skjørt.

 

Sjokolade:

Sjokolade fjernes ved kokvask eller kokende vann. På gulvtepper bør man fjerne så mye som mulig med papir eller klut først. Deretter fukter man med glyserol og lar det ligge en stund. Så suger man opp med papir eller en tørr klut. Tilslutt gnir man over med en tørr klut.

 

Stearin:

Her må man legge tekstilet i dypfryseren i 30 minutter, for å så brekke bort så mye som mulig. White-spirit brukes på fettflekken, mens fargeflekker fjernes med rødsprit varmet til 40-50 grader i vannbad. Vask deretter tøyet for å unngå skjolder. På gulvtepper må man legge på en pose is til stearinen blir hard, før man skraper og børster den vekk.

 

Skokrem:

Her er flekkmiddelet white-spirit eller terpetin. Skrap vekk så mye som mulig, både på tekstiler og gulvteppet. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske. Tåler ikke stoffet kokvask, så hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. På gulvtepper brukes rensemiddel (prøv midlet på et lite synlig sted først) og absorberende klut/papir.  

 

Te:

Te gir en brungul flekk. Her brukes akkurat samme metode som ved kaffeflekker: Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det om flekken havnet på gulvteppet. Man må ta suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tomatketchup:

Tomatketchup gir rødbrune flekker. Her brukes akkurat samme metode som ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tusj:

Flekkmiddelet som brukes ved tusjflekker er rødsprit eller vann, eventuelt vann tilsatt salmiakk (1 ss. til 3 dl. vann). Kokvask eller kulørt vask tar tusj som er vannløselig. På gulvtepper bruker man klut som oppvridd i lunket vann. Det finnes både vannløselig og spritløselige tusjer, men prøv alltid med vann først, da sprit kan gi skjolder.

 

Tyggegummi:

Tyggegummiflekker er gråe, harde og eventuelt seige. De sitter alltid utenpå stoffet. Her er det beste man kan gjøre å legge plagget i dypfryseren til tyggegummien er dypfryst. Da kan man lett smuldre og børste tyggegummien bort etterpå. På gulvtepper legger man en pose med is på til tyggegummien blir hard. Da kan man skrape og børste vekk flekkene.

 

Vin:

Her gjør man også det samme som man ville gjort ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Øl:

Øl går bort ved vanlig vask. På gulvtepper er det nødvendig å bruke skum av oppvaskmiddel (1 ss. til 1 dl. vann) og svamp. Tørk så opp med en ren, tørr klut.

 

Ull

Posted on by

 

Ull fra sau er nok det de fleste tenker på når det gjelder ull. Vi vil derfor legge vekt på saueull i denne artikkelen. Hvilke egenskaper ull har, hvordan det bør vaskes og vedlikeholdes er noen av tingene vi nå skal ta for oss.

 

Ull er et naturfiber, som vil si at det er fornybart. Det finnes mange saueraser, faktisk ca 200 forskjellige raser. Fabrikantene velger ut hvilke ullkvaliteter som egner seg best til det produktet de skal lage. Ull brukes ofte i skjerf, luer, hatter, gardiner, gulvtepper og møbeltrekk. Hvilken kvalitet ulla har kommer ann på hvilken rase ulla er tatt fra og også hvor på sauen ulla er i fra. Kvaliteten avhenger blant annet av fibrene sin lengde, tykkelse og krusing. Men hvilke egenskaper har ull, sånn generelt? Det skal vi ta for oss punktvis nå.

 

Egenskaper hos ull

  • Fibrene hos ulla er porøse og kruset, i tillegg til å inneholde stillestående luft. Dette gjør at ulla isolerer både mot varme og kulde.
  • Ull kan absorbere opptil 30% vann før man i hele tatt føler at man er våt.
  • Fibrene i ull kan tøyes med 25-30% av sin egen lengde, uten å ryke. Dette er fordi ull er elastisk. Vær likevel obs på at ull er svakere i våt tilstand.
  • Ull krøller seg relativt lite, men når ulla er fuktig og varm er den formbar. Det gjør at fuktig ull krøller seg lett. Det er derfor viktig å la nypresset ull henge til det er 100% tørt.
  • De fleste har vel opplevd at ull krymper i vask. Ulla er overstukket fra fabrikken, men kan strekkes ut til normal lengde igjen, noe som gjør det viktig å ta mål av plagget før vask.
  • Et enkelt kjennetegn når det gjelder ull er at ulla løser seg opp i lut.
  • Det er vanskelig å sette fyr på ull, noe som ofte kan være en fordel.
  • Vil man unngå at ulla krymper, er det bare å behandle ulla med kjemikalier eller ved å legge en film av plast over skjellene, ved å kapsle dem inn. Dette gjør at man setter ulla helt eller delvis ut av funksjon. Ved å blande inn akrylfiber kan toving av ull under vask reduseres.
  • Skal man valke eller tove ulla er fuktighet, mekanisk bearbeiding og et valkemiddel/nøytralt vaskemiddel det som skal til. Ved valking får man et tett og tykt ullstoff.
  • For å få en glansfull overflate på ulla, utsett den for trykk og damp. Den glansen som da kommer frem, går bort i vask.
  • Ull kan også få permanente former ved hjelp av kjemikalier, trykk og damp.
  • Ved å tilsette forskjellige stoffer kan man få ull som er tyngre antennelig, vannavstøtende, smussavstøtende og mindre utsatt for møllangrep.

 

Mange lurer kanskje på hvordan man på best måte vedlikeholder og vasker ull. Strikkede ullplagg vasker vi for hånd i mye vann ved 30-35 grader og et nøytralt vaskemiddel. Man skal kryste vannet gjennom plagget, altså ikke gni, da ulla har lett for å tove. Når man har skylt ferdig ulla presses vannet ut i et håndkle eller lar det sentrifugere kort. Til slutt legger man det som er vasket på bordet og strekker det ut i fasong.

 

Ull som er antikrympebehandlet og antioverbehandlet kan vaskes på ullvaskprogram i vaskemaskinen. Slike plagg er tydelig merket med som maskinvaskbar eller superwash.

 

Vil du ha fakta om andre ulltyper, og hvordan de skal vaskes, les her 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as