Category Archives: Arbeidsmiljø og organisering av arbeid

Hva er grunnlaget for virksomheter?

Internkontroll

Posted on by

 

Hva er internkontroll?
For å gjøre arbeidet i bedriften mer systematisk, skal man utføre en internkontroll. Det finnes en rekke lover og forskrifter med krav som bedrifter må oppfylle. Poenget med en internkontroll er å jobbe systematisk for å fylle disse kravene. Bedriften må i tillegg kunne dokumentere at de i praksis følger de lovene og forskriftene som er satt.

En internkontroll gjør det altså lettere for bedriftene å sørge for at de følger loven. Arbeidstakerne får dermed et mer sikkert arbeidsmiljø , mens bedriftene får et høyere sikkerhetsnivå. Det er viktig med en system for å sikre helse, miljø og sikkerhet i en bedrift.

 

 

Hvordan få til en god internkontroll?
Det er fire nøkkelord som beskriver hvordan man bør gå frem i en internkontroll:

  • Igangsette
  • Kartlegge
  • Planlegge og prioritere tiltak
  • Følge opp

 

Igangsette og kartlegge
Hvor ofte, og hvor omfattende en internkontroll skal være, avhenger av hvilken bedrift som drives. Er det få ansatte og lav risiko på jobb er arbeidet enkelt å utføre. Er det mange ansatte og høy risiko, blir arbeidet mer omfattende. Det er viktig å huske at det ikke finnes noen fasit på et godt internkontrollsystem. Hver bedrift er forskjellig, og like forskjellig er hver enkelt internkontroll.

Noe av det aller viktigste er å sette seg et mål for HMS-arbeidet. Målene og hvordan man skal organisere slik at målene blir nådd, må skrives ned.

Et godt utgangspunkt er å starte med regelverket. Hvilke lover og forskrifter i HMS-området gjelder for vår bedrift? Lag deretter rutiner som sikrer at lovene overholdes.

Eksempel: Arbeidsmiljøloven krever at man skal ha et oppdatert stoffkartotek og produktdatablad dersom man bruker kjemiske produkter. Lag dermed et system som sikrer dette. Man må i første omgang finne ut hvem som skal være ansvarlig for dette. Deretter må man skrive ned hva som skal til for å sikre at man hele tiden har et oppdatert stoffkartotek.

Et annet utgangspunkt man kan starte med er å se på arbeidsmiljøet i bedriften. Hva kan forbedres? Følger vi lovene innen arbeidsmiljø? Hvilke tiltak må til for å endre dette?

Man kan også starte med å samle og dokumentere skriftlig det av rutiner som allerede finnes i bedriften.

 

 

Planlegge og prioritere tiltak
Når man har funnet en oversikt over hva som bør forbedres i bedriften, er neste skritt å prioritere tiltak. Lag en skriftlig plan på hvordan dette skal gjøres. Når skal det være gjennomført? Hvem har ansvaret for hvert at det blir utført? Planen skal sikre at tiltakene blir gjennomført til avtalt tid.

 

Følge opp
Planen man laget i forrige punkt er det viktigste verktøyet for å følge opp det som har blitt bestemt. Det beste er hvis man gjør forbedringsarbeidet til en naturlig del av bedriftens hverdag.

 

Internkontroll renhold
Når det gjelder renholdsbedrifter kan gode mål for bedriften være:

  • Færre belastningslidelser.
  • Færre hudlidelser
  • Gode samarbeidsforhold
  • Gode mellommenneskelige forhold.

Belastningslidelser kan hindres ved hjelp av grundig opplæring i arbeidsteknikk, bruk av riktig utstyr, god organisering og tilrettelagt arbeid.

Hudproblemer kan oppstå dersom man ikke tar hensyn nok til kjemikaliene og generelt ikke tar godt nok vare på huden. Informasjon og advarsler og ulike kjemikalier er derfor viktig.

Det er dessuten viktig å sørge for at renholdsmidler blir brukt riktig og at verneutstyr brukes der det er påkrevd.

 

Les også:

 

 

Kilder:
Departementene (2014) Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeids i virksomheter(internkontrollforskriften)
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljølovens krav til organisering og tilrettelegging

Posted on by

 

Arbeidshverdagen i dag domineres av en teknologi som knapt var kjent på 1970-tallet. Arbeidslivet er også mer kundestyrt enn det var før. Et godt arbeidsmiljø vil utvikles best i bedrifter som er lærings,- utviklings-, og omstillingsorientert. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig, og særlig negativ påvirkning fra kunder, er noe som har blitt mer vanlig de siste årene. Det er nå utvetydig fastslått at arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere ikke får uheldige påvirkninger fra utenforstående.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av kravene til arbeidsmiljø som man finner i arbeidsmiljøloven kapittel 4.

 

Generelle krav til arbeidsmiljøet
Arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig både når man ser på det enkeltvis og samlet. Selv om alle arbeidsmiljøfaktorene enkeltvis er i samsvar med kravene i loven, kan det likevel hende at den samlede belastningen er for stor til at man kan kalle det er forsvarlig arbeidsmiljø.

Arbeidsgiver har en plikt til å legge vekt på forebyggende arbeid mot skade og sykdom. Psykiske, sosiale og ergonomiske faktorer skal også legges vekt på i planleggingen av arbeidet. Man skal særlig risikoplanlegge faren ved alenearbeid.

Det er viktig at arbeidsplassene tilrettelegges slik at både kvinner og menn kan jobbe på arbeidsplassen. Man skal også ha en arbeidsplass tilrettelagt for de med med redusert arbeidsevne. Alle skal i hovedsak ha mulighet til å jobbe på en arbeidsplass.

I noen bransjer er man pålagt å gi alle arbeidstakere id-kort, for eksempel i renholdsbransjen.

 

Tilrettelegging, medvirkning og utvikling
Arbeidstakerne har rett til å være med på å utforme styringssystemene og planleggingssystemene. For å ha mulighet til dette er det nødvendig at de ansatte får opplæring i de systemene som brukes til planlegging og gjennomføring. Det er også viktig at de ansatte snakker med hverandre og tillitsvalgte om hva de føler og tenker angående arbeidsmiljøet.

 

Psykososialt arbeidsmiljø
Et godt psykososialt arbeidsmiljø bygger blant annet på hensynet til den enkelte sin forutsetning, mulighet til innflytelse og faglig ansvar, variasjon og sammenheng mellom enkeltoppgave og  informasjon og opplæring ved endringer i egen arbeidssitasjon. Arbeidet bør også være slik at den ansatte har mulighet til å utvikle seg, både faglig og personlig.

Det er ytterst viktig at arbeidet tilrettelegges på en slik måte at den ansattes verdighet ikke krenkes i arbeidet.

Isolasjon i arbeidet er noe som bør unngås. De ansatte skal ha mulighet til å ha kontakt med andre ansatte på jobb. Det er ikke dermed sagt at man skal ansette flere enn det er behov for, det er ikke en lov mot alenearbeid.  

Arbeidsgiver har en plikt til å forhindre seksuell trakassering og mobbing på arbeidsplassen. Med begrepet seksuell trakassering gjelder all form for uønsket seksuell oppmerksomhet.  

 

Fysisk arbeidsmiljø
Arbeidsplassen skal innredes på en forsvarlig måte i forhold til virksomhetens art. For eksempel skal inneklimaet være forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur. Det skal også i utgangspunktet være dagslys og utsyn fra arbeidsplassen.

Videre er det viktig å huske på at innredningen skal tilpasses brukeren og ikke omvendt.

Tunge løft, ubekvemme stillinger, vibrasjonsbelastning og ensidig, gjentagende arbeid er noe man skal prøve å unngå ved individuell  tilrettelegging. En normalt utstyrt arbeidstaker skal kunne utføre den samme jobben over lengre tid uten å bli påført helseskader.

 

Kjemisk og biologisk helsefare
Framstilling, oppbevaring, pakking og bruk av kjemiske stoffer og biologisk materiale som er helseskadelig skal gjøres på en slik måte at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare. Også ubehag skal unngås. Stoffer skal ikke brukes dermed det finnes et alternativ som er mindre helseskadelig.

Tekster med advarsler skal kunne forstås av folk som ikke er fagfolk og være skrevet på norsk. Dersom ikke arbeidstakeren forstår norsk, skal andre språk brukes.

 

Tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne
Arbeidstakere med redusert arbeidsevne skal ha lik rett til å arbeide som andre.

Det er påbudt med et systematisk arbeid som forhindrer sykefravær. Dersom en ansatt blir langtidssykemeldt skal det lages en plan om tiden fremover, som skal sendes til arbeidstaker. Hensiktsmessige tiltak skal prøves ut. Dialogmøte med berørte distanser skal holdes senest syv uker etter at arbeidstakeren har vært helt borte fra arbeidet. Dersom arbeidstakeren bare delvis har vært borte, er ikke dialogmøte nødvendig. Det er arbeidsgiver som kaller inn til dialogmøte.

 

Les også:

 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS

 

Stress på jobb

Stressfaktorer i arbeidslivet

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss stressfaktorer i arbeidslivet, og hvordan man kan forebygge disse.

Stress er et begrep som blir brukt og misbrukt i mange sammenhenger. En ubalanse mellom det jobben krever og det vi kan eller er villig til å yte, er det som er kjernen til stress i arbeidslivet. Trivsel på jobb har høy sammenheng med en fin balanse mellom de kravene som stilles, egne ferdigheter og ambisjoner. Dersom man mangler denne balansen, kan det fort føre til stress.

Litt stress, som i press og belastning er stimulerende i en normal arbeidssituasjon. Det er når man over lengre tid har et for høyt stressnivå at psykiske og fysiske problemer oppstår. Vi skal nå ta for oss noen eksempler på stressfaktorer i arbeidslivet:

For lite tid til å utføre oppgaven godt nok
Har man for lite tid til å utføre jobben godt nok, vil man kanskje føle på en slags utilstrekkelighet. Det kan tære på den faglige stoltheten og samvittigheten.

Mangel på opplæring
Mangler man opplæring, får man kanskje følelsen av å utføre arbeidet på en klossete eller feil måte.

Mangel på anerkjennelse
Det å ikke få tilbakemelding når man gjør en god jobb, kan være belastende. Det kan også være viktig å få tilbakemeldingene med en gang, og ikke noen månederer senere.

Man blir ikke sett og hørt
Når man har jobbet i en bedrift lenge, har man kanskje mange gode forslag å komme med. Men hva om ingen spør eller tar det du sier til ettertanke? Dette kan føre til at man ikke føler seg anerkjent på jobben.

Mye ansvar, men lite myndighet
Se for deg at du har ansvar for utstyret og forbruksmateriell, men ikke myndighet til å bestille nytt når det er tomt. Det å ha ansvar for noe, uten å kunne påvirke resultatet føles som regel ikke godt.

Ulike mål og verdier
Hver ansatt kan ha ulike mål og verdier, noe som kan føre til at man ikke kommer så godt overens. Det er viktig at lederen sier klart i fra hvilke mål bedriften jobber mot, og får alle til å jobbe mot disse målene.

Lite kontroll over det ferdige produktet
Dersom man gjør grovarbeidet på et prosjekt, mens en kollega fullfører det, har man ikke helt kontroll over det ferdige produktet. Og hvem får skylda hvis det ikke blir godt nok?

Dårlig fysisk arbeidsmiljø
Et dårlig fysisk arbeidsmiljø går utover psyken. Det kan for eksempel være gammelt utstyr, trange lokaler og dårlig inneluft.

 

 

Forebygging av stress

For å forebygge stress må man gå inn i de situasjonene som skaper stress, for å så eliminere eller forbedre dem. Skal man se på det store bildet er det viktig å fordele arbeidsoppgavene slik at de ansatte får oppgaver som passer deres forutsetninger, ferdigheter og ønsker.

Det er fire hovedgrupper som er med på å forebygge stress:

  • Kontroll og innflytelse over egen arbeidssituasjon.
  • Faglig og personlig utvikling.
  • Mulighet for kontakt med andre.
  • At man opplever arbeidet som meningsfylt og verdsatt.

 

Les også:

 

Kilde:

Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold og HMS

Organisering innen renhold

Posted on by

Hvilke arbeidstaker- og arbeidsgiverforeninger er det står for avtalene innen renhold? Svaret får du i denne artikkelen, både når det gjelder privat og offentlig sektor.

Privat sektor
SLB, Servicebedriftens Landsforening er tilsluttet NHO, og er den arbeidsgiverparten som står for tariffavtalene innen renhold.

Som arbeidstakerpart er NAF, Norsk arbeidsmandsforbund, det forbundet som er med i tariffavtalene når det gjelder renhold. NAF er tilsluttet LO og organiserer renholdere som er ansatt i private bedrifter og renholdsfirmaer.

Det er overenskomsten mellom SLB og NAF som legger grunnlaget for alle de andre avtalene om renhold i privat sektor.  

Selv om forbundene ovenfor er hovedforbundene innen renhold i privat sektor, kan det noen ganger være smart å velge andre arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner. Her er noen eksempler:

    • Renholdere som jobber inne  hotell- og resturantfaget kan organisere seg i NHO Reiseliv.
    • Renholdere som jobber på skip kan knytte seg til NSF, Norsk sjømannsforbund.
    • Renholdere på oljeplattformer kan organisere seg i OLF, Oljeindustriens Landsforening.
  • Jobber man i industribedrifter kan man godt organisere seg i de fagforeningene som de andre medarbeiderne i bedriften er tilsluttet, altså de foreningene som bedriften har avtaler med.

Offentlig sektor
Norsk tjenestemannslag, NTL, er et arbeidstakerorganisasjon for ansatte i staten og i virksomheter med statlig tilknytning.

Kommunesektorens interesse- og og arbeidsgiverorganisasjon, KS, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for alle norske kommuner og fylkeskommuner. KS skal sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

Les også: 

Kilder:
Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/

Vaskehjelp tjenester

Organisering av renhold

Posted on by

 

 

Hos renholdsbedrifter er renhold hovedfunksjonen, de er altså en bedrift som har spesialisert seg på renhold. Hos andre virksomheter som kun trenger renhold, er ikke renhold hovedfunksjonen. Likevel er renhold en viktig funksjon. Renhold hjelper bedrifter med å oppfylle krav som trivsel, godt arbeidsmiljø, tilfredsstillende hygiene og vedlikehold av overflater.

Trenger du renhold i din bedrift?

Vi skal i denne artikkelen ta for oss ta for oss hvordan renholdsbedrifter kan være oppbygd, renhold i egen regi, renholdsstyring, kontrollspenn og formell og uformell organisasjon. 

 

Renholdsbedrifter
I større bedrifter med mange medarbeidere er det behov for personer som kan planlegge og gjennomføre oppgaver som bedriften tar på seg. I store renholdsbedrifter er det derfor ofte mange ulike avdelinger. Her er noen eksempler:

  • Salgsavdeling: Skaffe oppdrag, skrive tilbud, holderkontakt med markedet.
  • Planavdeling: Planlegge og legge til rette for gjennomføring av oppdrag.
  • Innkjøpsavdeling: Ansvar for innkjøp av utstyr og materialer.
  • Personalavdeling: Få tak i nødvendig personale og har ansvaret for opplæring.
  • Økonomiavdeling: Skriver fakturaer, ordner med lønn osv. Har ansvar for økonomien.

 

Renhold i egen regi
I kommuner, fylkeskommuner, stat og hos større bedrifter blir renholdet ofte utført av renholdere ansatt hos den enkelte etat eller bedrift.

På større arbeidsplasser, blant annet på sykehus, i militærforlegninger og industribedrifter, er renholdet ofte organisert som en linjeorganisasjon i en egen avdeling. Renholdet kan også for eksempel være en del av teknisk avdeling, vedlikeholdsavdelingen eller eiendomsavdelingen.

Er det mange renholdere på en arbeidsplass kan det være ansatt en sjef for renholdet. Denne sjefen har ansvaret for alt av renhold. Sjefen har gjerne flere underledere som kan ha ansvaret for ulike deler av bygget eller spesielle oppgaver.

Renholder jobber på slike steder ofte i grupper, med en gruppeleder. På små arbeidssteder kan lederen være en arbeidende leder, en leder som vasker sammen med sine medarbeidere.

Vaktmesteren er gjerne den som har ansvaret for renholdet på små arbeidsplasser, små skoler og mindre borettslag.

 

Renholdsstyring
Renholdsstyring betyr at eksterne ledere tar på seg ansvaret for å styre renholdet, uten å påta seg arbeidsgiveransvaret. Bedrifter med egne renholdere kan kjøpe profesjonell renholdsledelse fra et renholdsfirma, et rådgiverfirma eller en konsulent i renhold.

Små bedrifter kan få ekstern hjelp til renholdsstyring ved å kjøpe fagkompetanse. Et firma eller en rådgiver vil da hjelpe bedriften med å styre renholdet. Dette kan skje enten ved at rådgiveren er kontaktansvarlig ovenfor bedriften som utfører renholdet eller ved at rådgiveren er faglig veileder og en kontakt ovenfor de ansatte i bedriften. Er rådgiveren kontaktansvarlig er det viktig at bedriften leverer avtalt kvalitet på renholdet. Er rådgiveren faglig veileder er hensikten å holde de ansatte i bedriften oppdatert når det gjelder utviklingen i renholdsfaget og at rådgiveren ser til at renholdet utføres på en arbeidsbesparende og økonomisk forsvarlig måte. Innkjøp av materiell og lønnsgrunnlag kan også gå under renholdsstyring.

 

Kontrollspenn
Kontrollspenn er antallet medarbeidere som er sortert direkte under en leder. Kontrollspennet kan variere i de forskjellige nivåene i bedriften.

For at lederen skal klare å ha god nok kontakt med sine ansatte, er det viktig at kontrollspennet ikke er for stort. Har bedriften veldig varierte oppgaver fra dag til dag bør kontrollspennet være maks 6-8. Dersom oppgavene ikke varierer så mye fra dag til dag kan kontrollspennet vær opptil 20-30 medarbeidere. Renholderne bør jobbe i team dersom kontrollspennet er stort.

 

Formell og uformell organisasjon
Et organisasjonskart vil vise rapporteringsveier, fordeling av arbeidsoppgaver og det ansvaret og myndigheten de ulike delene av virksomheten sitter med. Den formelle organisasjonen vil vise bedriften sitt offisielle bilde.

Mange bedrifter har i tillegg en uformell organisasjon. Dette er nettverk og uformelle grupper med uformelle ledere. Disse uformelle gruppene kan ha interesser som ikke vises på det formelle organisasjonskartet, og dekker ofte sosiale behov som den formelle organisasjonen ikke klarer å fylle.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner

Posted on by

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene i Norge.

 

Arbeidsgiverorganisasjoner

En arbeidsgiverorganisasjon er en organisasjon som representerer arbeidsgivere i saker av felles interesse. Eksempler er lønnsforhold og næringspolitikk. Det finnes mange arbeidsgiverorganisasjoner i Norge. Her er noen eksempler:

 

NHO
NHO står for næringslivets hovedorganisasjon. Dette er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

 

KS
KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen  er for alle norske kommuner, fylkeskommuner og organiserer omtrent 500 bedrifter. Målet til organisasjonen er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

 

Norsk Industri
Norsk Industri har 2200 bedrifter og 125 000 ansatte spredt over hele Norge. Det viktigste for organisasjonen er medlemsbedriftens interesser. De er derfor engasjert i de mest sentrale industri- og næringspolitiske spørsmålene i dag.  

 

Abelia
NHO sin forening for bedrifter innen kunnskap og teknologi.

 

BNL
BNL står for Byggenæringens Landsforening. Dette er en arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter innen byggenæringen.

 

EnergiNorge
EnergiNorge er for bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm. Organisasjonen representerer 270 bedrifter.

 

FO
Frisørfagets Opplæringskontor er et privat opplæringskontor, grunnlagt i 1992.

 

HLF
HLF står for Heisleverandørenes Landsforening og er en bransjeforening for helsebedrifter.

 

LTL
Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er en selvstendig intresse- og arbeidsgiverorganisasjon i NHO-systemet.

 

MEF
MEF står for Maskinentreprenørenes Forbund og er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer rundt 1970 bedrifter. Både små, mellomstore og store bedrifter er representert.

 

NHO Mat og Landbruk
NHO Mat og Landbruk er en forening tilsluttet NHO. Det er medlemmene som styrer foreningen, som er en kombinert arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon.

 

NHO Service
NHO Service er den tredje største arbeidsgiverorganisasjonen innen NHO. NHO Service har over 1600 virksomheter, 57 000 årsverk og 37 milliarder kroner i årlig omsetning.

 

NRV
Norsk renseri- og vaskeriforening er en bransjeforening innen Norsk Industri og en landsforening innen NHO.

 

OLF
OLF, Oljeindustriens Landsforening, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandører knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass i Norge. OLF er en landsforening i NHO.

 

SAMFO
Hovedmålet til Arbeidsgiverforening og samvirkeforetak er å oppnå et avtaleverk som gir personal- og lønnspolitisk gir medlemmene i bedriften konkuransemessige utgangspunkt i forhold til andre, sammenlignbare bedrifter. Arbeidstakerne skal likevel ha de samme vilkårene som som arbeidstakerne i tilsvarende bedrifter.

 

SL
Skogbrukets Landsforening er en bransjeforening for personer tilknyttet skogbruk. Foreningen er tilsluttet NHO Mat og Bio.

 

Spekter
Spekter er en av de fire store arbeidsgiverorganisasjonene i Norge. Disse “fire store” utgjør partene i arbeidslivet. Spekter har dermed et direkte ansvar for målene og og resultatene som skapes i inntektspolitikken.

 

 

Arbeidstakerorganisasjoner

En arbeidstakerorganisasjon er en organisasjon som ønsker å fremme interessene til arbeidstakere, spesielt ovenfor arbeidsgivere og myndigheter. Eksempler på slike interesser organisasjonene ønsker å fremme er lønn, pensjon, skatt og etterutdannelse Her er noen eksempler på arbeidstakerorganisasjoner i Norge.

 

LO
Landsorganisasjonen Norge er den største lønnstakerorganisasjonen i Norge.

 

Fagforbundet
Fagforbundet er LO sitt største forbund. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter.

 

Akademikere
Akademikere er Norges største arbeidstakerorganisasjon for de med lang utdanning.

 

Unio
Norges nest største hovedorganisasjon, etter LO.

 

AAF
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening er en frittstående sammenslutning utgått av LO og forbundene.

 

BFO
Befalets fellesorganisasjon er den største av de tre fagforeningene for befal i Forsvaret.

 

Les også: 

 

 

Kilder:
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidsgiverorganisasjon
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidstakerorganisasjon

 

Eksempler på fysikk i praksis

Arbeidsmiljøfaktorer innen renhold

Posted on by

 

Når man driver med renhold er det flere fysiske arbeidsmiljøfaktorer til stede, både mekaniske/ergonomiske og kjemiske/biologiske. Vi skal i denne artikkelen ta for oss noen av disse faktorene. Hva kan man gjøre for å unngå at disse arbeidsmiljøfaktorene fører til overbelastning og ubehag?

 

Av mekaniske/ergonomiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Arbeid over skulder
  • Arbeid på huk/kne
  • Arbeid stående
  • Ensidig gjentatt arbeid
  • Repeterende hånd/arm bevegelser

 

For å unngå at dette fører til overbelastning er det en rekke ting man kan gjøre:

  • Når man er et sted og vasker er det vanligvis mange forskjellige arbeidsoppgaver som skal utføres. Man kan unngå repeterende, ensidig arbeid ved å bytte på hva man gjør. Eksempel: Man står/sitter på huk/kne og skurer kjøkkenskap. Man kjenner at det begynner å bli slitsomt. Dermed vasker man vinduene i huset før man igjen fortsetter på kjøkkenet. Eventuelt kan man spørre medarbeideren om hun/han kan ta resten av skapene.
  • Ta mange små pauser.
  • Gjøre det tyngste arbeidet sammen, slik at man slipper å gjøre det mest belastende alene.
  • Trene opp de utsatte musklene med styrketrening.
  • Få nok hvile, mat og restutisjon.
  • Stille inn moppen o.l. til rett lengde slik at man slipper unødvendig mye arbeid over skulder.
  • Variere mellom å bruke høyre og venstre hånd.
  • Variere mellom å jobbe stående og “ved gulvet”.

 

 

Av kjemiske/biologiske arbeidsmiljøfaktorer kan følgende være tilstede:

  • Organiske støv
  • Rengjøringsmidler
  • Vann på huden

 

For å begrense ubehaget disse faktorene kan skape, er det flere ting man kan gjøre:

  • Bruke munnbind slik at man begrenser “inntaket” av organsike støv og rengjøringsmidler til luftveiene.
  • Bruke hansker og langermet genser om man er plaget med tørr hud og kontakteksem.
  • Smøre seg daglig med en fet, parfymefri håndkrem.
  • Bruke spruteflasker som kun avgir skum. Slike spruteflasker fører til at man tar opp mindre, eller ingen, såpe til luftveiene.

 

 

Les også: