Renhold og HMS

Avtaler i arbeidslivet

 

 

Det finnes mange typer avtaler når det gjelder arbeidslivet i Norge. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hovedavtalene, hovedtariffavtalene, tariffavtaler og hva som skjer når konflikter oppstår i arbeidslivet. 

 

Hovedavtalene
Hovedavtalene, altså selv grunnloven i arbeidslivet, inneholder bestemmelser om blant annet organisasjonsfrihet, organisasjonsrett, fredsplikt (ikke streik eller utestenge) og rettigheter og plikter for tillitsvalgte.

Det finnes flere ulike hovedavtaler. Et eksempel er avtalen mellom NHO og LO, som er den eldste avtalen. Den ble inngått i 1935. Det var først da partene klarte å se på hverandre som likeverdige forhandlingspartnere. Hovedavtalene mellom NHO og LO blir reforhandlet hvert fjerde år.

Det finnes også avtaler mellom mindre arbeidsgiverforeninger, men disse følger i all hovedsak trekkene fra hovedavtalen mellom NHO og LO.

 

Hovedtariffavtaler
Hovedtariffavtalene omfatter blant annet lønn og arbeidsforhold. Det er hovedorganisasjonene som forhandler frem avtalene og de blir deretter godkjent av de enkelte forbund.

Det finnes flere ulike hovedtariffavtaler. De viktigste i privat sektor er NHO for arbeidsgiverne og LO-YS og akademikerne for arbeidstakerne. I statlig sektor er LO, YS, Unio og akademikerne de viktigste arbeidsgiverorganisasjonene. Organisasjonene LO-stat og YS har statlig tilknytning.

 

Tariffavtaler
I privat sektor gjøres det avtaler mellom arbeidsgiverorganisasjonene og de enkelte arbeidstakerorganisasjonene. Dette  er avtaler om blant annet  lønn, antall feriedager, arbeidstid og rettigheter. Slike avtaler kalles tariffavtaler og gjelder normalt for to år om gangen. Når en avtale har gått ut eller blir oppsagt, må partene forhandle frem en ny avtale, noe som kalles tariffoppgjør.

Her er noen eksempler på tariffoppgjør:

  • Forbundsvise oppgjør for hvert tariffområde. Her er det normalt arbeidstakerne som stiller krav til hvert enkelt fagområde.
  • Fellesoppgjør for flere forbund. Ved et fellesoppgjør forhandler forbundene i fellesskap og det holdes en felles avstemning.
  • Samordnet oppgjør. Hovedorganisasjonene forhandler frem et fellesoppgjør. Forbundene har gjerne egne forhandlinger i etterkant av det samordnede oppgjøret.

 

Konflikter
Skal en tariffavtale være gyldig, må avtaleforslaget sendes til uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Dersom det ikke er flertall for avtaleforslaget må partene enten utarbeide et nytt avtaleforslag eller sende forslaget til mekling hos riksmeklingsmannen, en uavhengig offentlig tjenestemann. Dersom riksmeklingsmannen ikke klarer å få partene til enighet kan det ende med streik eller utestenging.

Streik er når arbeidstakerne legger ned arbeidet. Utestenging, også kalt lockout, er når arbeidsgiverne stenger arbeidstakerne ut av arbeidsplassene.

Konflikter i arbeidslivet der partene ikke klarer å finne en løsning blir ofte løst ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Frivillig lønnsnemnd betyr at partene frivillig er villige til å avblåse konflikten for å få den løst en voldgiftsdomstol oppnevnt av partene. Tvungen lønnsnemnd betyr at Stortinget, etter forslag fra regjeringen,  stemmer for at konflikten skal løses ved en voldgiftsdomstol oppnevnt av Stortinget.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Avtaler og lønnssystemer, Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Kunnskap and tagged , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.