Eksempler på fysikk i praksis

Praktisk bruk av renholdsmidler

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

 

 

Virkninger av løsninger

 

Etsende virkning av løsninger
pH-verdien på en løsning forteller oss hvor sur eller basisk den er. Les mer HER. Men pH-verdien kan også fortelle oss noe om hvor etsende løsningen vil være i kontakt med andre materialer. Men det er ikke bare pH-verdien man må se på dersom man vil finne den etsende virkning. Hva slags baser og syrer middelet inneholder og hvor stor motstandsevne ulike materialer har mot innholdet i løsningene må også vurderes.

 

 

Rengjørende virkning av løsninger
Vann og rengjøringsmidler er en viktig del av renholdet. Ved å lære seg kjemien bak renholdet vil man få kunnskap om hvilke midler som holder ulike overflater ved like og hvilke midler som på en enklest mulig måte løser opp forskjellige typer smuss. Hva de ulike flatene tåler uten å bli skadet er også viktig å kunne noe om. Til slutt er det å vite hvordan man utnytter energien i kjemikaliene på en best mulig måte.

Desto mer smuss og desto fastere smusset sitter fast i overflaten, jo viktigere er det å gi rengjøringsmidlene tid til å løse opp smusset. I stedet for å bruke mye mekaniske krefter på å vaske bort smusset med klut eller mopp, er det bedre å la den kjemiske energien få jobbe ved å la rengjøringsmiddelet ligge å virke.

Vaskemaskiner og oppvaskmaskiner er en annet eksempel på at man kan spare på den mekaniske kreftene. I slike maskiner kan man regulere den kjemiske energien ved å øke eller senke temperaturen. Vi utnytter da den termiske energien, altså varmeenergi.

Den termiske energien blir også brukt på en god måte ved høytrykkspyling. Fettløsende kjemikalier løser opp smusset samtidig som den høye temperaturen på vannet fører til at kjemikaliene får utnyttet de fettløsende egenskapene og få fett og smuss til å smelte.

Ved rengjøring av vanlige flater, er det vanskelig å utnytte den termiske energien. Temperaturen på rengjøringsvannet vil synke så fort det kommer i kontakt med en kald flate og luft. De fleste produsentene lager derfor midler som skal brukes i kaldt vann. Det kan likevel være nyttig å vite litt om hvilke temperaturer de ulike midlene trenger for å oppnå best mulig virkning, i forhold til den normale sammensetningen.

Det er som sagt vanlig å utnytte seg av den termiske energien ved vanlig renhold. Man må derfor finne frem det mest effektive middelet for å så utnytte den løsende effekten ved å la middelet ligge å virke en stund.

 

 

Hvordan forandre vannuløselig smuss til vannløselig smuss?
Når man skal forandre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss, bruker man sterkt sure sanitærrengjøringsmidler. Slike midler er generelt veldig dårlige midler å vaske med, og bør derfor kun brukes til dette formålet.

 

Les også:

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

I denne artikkelen skal vi ta for oss gruppe 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar. Du kan lese om gruppene 4-1 til 4-5 her og her. 

 

Bruksområde
Vedlikeholdsmidler for inventar brukes for å forenkle renholdet og for å få inventaret til å se penere ut.

 

Møbelolje
Møblelolje blir også kalt teakolje. Slik olje består av mineraloljer tilsatt løsemidler og tørkede oljer.

Mørke, ulakkerte treslag, deriblant teak, er bruksområdet til møbelolje. Oljen vil nemlig hindre at treet tørker ut.

Har man ikke møbelolje, kan man bruke vanlig linolje.

Skal man bruke kluter tilsatt møbelolje må man være obs på at de kan være selvantennelige. De må derfor brennes eller gjennomfuktes med vann før de kastes. Gjør dette rett etter bruk, ikke la de bli liggende.

 

Møbelpolish
Voks og oljer løst opp i løsemidler er ingrediensene i møbelpolish. Det kan også være tilsatt silikon slik at polishen gir en mer vannavstøtende overflate. Bruksområdene er lakkerte og polerte møbler.

Bruker man møbelpolish riktig vil møbelflatene blanke, uten å bli fete. Man må da også være obs på å ikke overdosere.

 

Skinnmidler
Skinnmidler brukes på skinnmøbler. I tørre og oppvarmede rom kan nemlig skinnmøblene tørke inn og få sprekker i overflaten. Ved å regelmessig tilføre møblene nytt fett vil man unngå dette.

Skinnmidler består av syntetiske vokser og fettstoffer. Dette er spesialprodukter som bør kjøpes hos forhandlere som har spesialisert seg på skinnmøbler.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Vernetiltak ved arbeid med renholdsmidler

 

 

 

Selv om kravene til renholdsmidler er ganske strenger her i Norge, betyr ikke dette at det ikke er noen vernehensyn å ta hensyn til. I denne artikkelen skal vi ta for oss hvilke vernetiltak som er nødvendige å ta. 

Renholdskjemikalier skal hjelpe oss med å fjerne vanskelige fettflekker, kalkavleiringer og fastsittende smuss. Midlene må derfor ha en viss oppløsende evne på disse forurensningene for at de skal virke. Problemet her er at kjemikaliene ikke vet forskjellen på fettavleiringen på en flate og fettlaget på huden. Kjemikaliene tar dermed også hudfett noe som kan føre til tørre og irriterte hender.

Selv om reglene for kjemikalier i renholdsmidler er strenge, er vi også kommet kort når det gjelder forskning på allergier. Vi omgir oss med stadig flere kjemikalier og dårlig undersøkte stoffer. Det blir mer og mer vanlig mer allergiproblemer og en faktor kan være at vi utsettes for farlige stoffer under rengjøring.

Renholdsmidler er avansert sammensatt på den måten som gir best effekt og er et resultat av grundig forskning. Man skal derfor være forsiktig med å mikse midler selv for å prøve å få til et bedre resultat. Virkningen er veldig avhengig av pH-verdien når det gjelder renholdsmidler. Ved å blande midler kan man fort endre pH-verdien og dermed ødelegge effekten. Underdosering og overdosering er også noe man fort kan oppleve ved å selv mikse og trikse, noe som også kan ødelegge renholdseffekten. Følg derfor alltid anbefalingene til produsenten når du blander såpe.

Endring av pH-verdien kan også føre til at giftige eller helseskadelige gasser oppstår. Blanding av visse midler kan også gi farlige reaksjoner.

Som en hovedregel når det gjelder vernetiltak er det viktig å unngå kontakt med hud og øyne. Unngå også å puste inn aerosoler og midler som støver. Håndvask med mild, parfymefri såpe og god hudpleie er også viktig for å forebygge hudprodukter. Bruk en fet, parfymefri krem til smøring av hud.

Skal man utføre renholdsoppgaver der sterke midler er nødvendig skal man alltid bruke verneutstyr. Dette innebærer hansker i forhold til hva midlene inneholder, øye-/ansiktsvern (skjerm/briller) og verneklær om nødvendig. Ansiktsskjerm og hel vernedress er dog bare nødvendig ved bruk av sterke midler i kombinasjon med metoder som fører til mye søl og sprut. Et eksempel på dette er høytrykksspyling.

Ved tapping eller fortynning av konsentrerte produkter i et åpent system, bør det brukes hansker og vernebriller. Ånderettsvern kan også være nødvendig.

Skal man bruke midler som fører til avdamping av løsemidler eller andre skadelige stoffer, for eksempel ammoniakk eller plastmyknere, er god ventilasjon nødvendig. Er det ikke mulighet for god ventilering skal ånderettsvern brukes.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as