Vi skal i denne artikkelen ta for oss aldring av smuss, hvordan man skal velge riktige rengjøringsmidler og virketid og virkninger av ulike midler på ulike flater. 

 

Uten rengjøringsmidler
Det finnes smuss der man ikke trenger noen rengjøringsmidler i det hele tatt.
Til en fersk flekk med saft eller te, trenger man bare en fuktig klut for å tørke den opp.
Til ren trenger man kun et tørt, sugende papir. Til sukkerholdig saft trenger man som regel litt fukt for å løse opp sukkeret i saften. Dersom det blir sittende igjen sukker på overflaten kan dette bli tråkket eller smurt utover og gi nye, kleberlige flekker.

Ferske flekker kan man altså fjerne uten middel. Det er verre når flekken har vært der en stund. Mer om dette nedenfor.

 

Aldring av smuss
På flater som vaskes regelmessig, er det som regel enkelt å vaske dem. Det finnes likevel noen unntak. I for eksempel i produksjonslokaler, storkjøkken og dusjanlegg kan tilsmussingen være slik at man trenger et spesialmiddel, selv om man vasker der hver dag.

Vanlig smuss på kontorer, institusjoner og skoler er som regel enklere å fjerne. Blir smusset derimot liggende der lenge, blir saken en annen. Smusset blir da nemlig utsatt for ulike krefter og prosesser som fører til at det blir vanskeligere å fjerne. Denne prosessen kalles aldring.

Ved en aldringsprosess kan smusset for eksempel tørke inn på flaten. Smusset og overflaten kan også bli påvirket av luften og endre karakter, altså oksidasjon. Umettet fett som tørker inn på en flate blir tørt og hardt. Aldringsprosessen fører til at smusset ikke blir like vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne.

Ved en aldringsprosess vil også tiltrekningskraften mellom smusset og flaten øke med tiden. Smusset blir trukket stadig nærmere overflaten. Kreftene som skal til for å løse opp bindingskreftene mellom smuss og flate må derfor økes.

Her kan du lese mer om analyse av flekker og smuss

 

Hvordan velge riktige rengjøringsmidler
Når man skal fjerne vanskelige flekker, er det viktig å kunne velge rett rengjøringsmiddel. Men man må også kunne velge riktig middel til de enklere flekkene. Det riktige middelet er det middelet som klarer å fjerne smusset, uten å skade overflaten. For å klare dette må man kunne se forskjellen på de ulike typene smuss og kjenne til hva de vanligste overflatene tåler av rengjøringsmidler.

 

Normalrengjøringsmidler
Normalrengjrøingsmidler er det som skader overflaten og miljøet minst, og er derfor det man velger å prøve ut først når man skal fjerne smuss. Til vanlig renhold der dette middelet er tilstrekkelig for å få det rent, er det slike midler man bør velge.

Dersom rengjøringseffekten ikke er tilstrekkelig , må man prøve videre med et annet middel. Dersom man vet hva smusset består av kan man prøve seg frem med midler som inneholder de stoffene som man vet løser opp det aktuelle smusset.

La oss ta for eksempel et bad, der smusset har ligget en stund. Vi vet at det er mye såperester og hudfett i badekar og dusjkabinetter. Til slik rengjøring bør man bruke midler med tensider der den fettløsende effekten støttes opp av andre komponenter, for eksempel baser. Spesialmidler for baderom vil derfor passe godt.

 

Grovrengjøringsmidler
Grovrengjøringsmidler er effektive fettløsere. I tillegg løser de opp bindingskreftene mellom smuss og overflate. De er derfor egnet til rengjøring av svært skitne flater, og hovedrengjøring i yrkesbygg. Husk av grovrengjøringsmidler kan være svært basiske. Skal man bruke sterke grovrengjøringsmidler på flater som ikke tåler baser så godt, må man bruke så kort virketid som mulig og vaske godt av med rene mopper og kluter.

 

Sanitærrengjøringsmidler
Sterkt sure sanitærrengjøringsmiddel er egnet til å fjerne vannuløselig irr, kalk og rust. La midlene få ligge en stund slik at belegget løses opp. Noen ganger må man gjenta dette flere ganger. For å øke virkningstiden, kan man bruke tunge midler som flyter sakte. Sprøyter man et slik middel ned i toalettskålen, vil middelet flyte sakte nedover. Tiden middelet får til å virke, blir dermed forlenget.

 

Virketid
For å løse opp smuss som sitter fast i en overflate, trenger middelet tid til å virke. Men vi må også huske å ta hensyn til hvor lenge flaten tåler at middelet ligger der. Et eksempel er når man skal fjerne polish fra en gulvflate. De sterke kjemikaliene kan ødelegge gulvbelegget. Vi må derfor ikke la det ligge så lenge at gulvet tar skade, men lenge nok til at polishen kan fjernes. Ofte må det et kompromiss mellom disse til, for at resultatet skal bli best mulig.

Det er enkelt å få rengjøringsmiddel til å ligge å virke på vannrette flater, slik som gulv. Verre er det med flater som vegger og dusjkabinett. For å løse dette er problemet, må man bruke skum. Det finnes både pumpeflasker og sprayflasker som omdanner middelet til skum.

 

Virkninger
Man må huske at et middel har ulike virkninger på de forskjellige flatene. Grønnsåpe ødelegger for eksempel gulvpolish, men er fin å bruke på ubehandlet tre. Sterke syrer er fin til å løse opp kalk, men ødelegger marmor. Skurekrem kan være bra til mye, men ødelegger laminat.  Det er derfor utrolig viktig å lære seg hva de ulike flatene tåler.

 

Les også:

• Hvordan velge riktig renholdsmiddel? 
• Stoffgrupper i rengjøringsprodukter 
• Hvilke rengjøringsmidler bør man bruke på gulvflater? 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as