Etiketter fra løsemidler

Riktig bruk av løsemidler

 

Løsemidler er ikke bare løsemidler. Det kan være direkte farlig å bruke de. Men hvor farlig er det? Hvilke stoffer er farlige? Og hvordan skal man bruke de riktig slik at man slipper disse skadene?

 

Først og fremst kan det være greit å vite hva løsemidler egentlig er. Løsemidler er flytende stoffer som løser opp faste stoffer. For eksempel brukes white-spirit til å løse opp og fjerne smuss eller andre forurensninger. Men løsemidler kan også være et stoff man påfører en overflate i oppløst form, slik at man etter tørking/herding får en ny overflate. Skokrem og lim er eksempler på dette.

Vi har både organiske og uorganiske løsemidler. Vann er faktisk det uorganiske løsemiddelet som er mest vanlig. Dette er fordi vann løser opp mange stoffer. Rengjøringsmidler som er vannbaserte er tilsatt syrer eller baser, noe som endrer oppløsningegenskapene.

Det er derimot de organiske løsemidlene som er et problem. Organiske løsemidler brukes nemlig der vann har for dårlig effekt. Felles for disse er at de er flyktige, det vil si at de fordamper ved høy temperatur. I tillegg til å være helsefarlige er de også brann- og eksplosjonsfarlige. Hjerneskader og avfetting av huden er bare noen av tingene slike løsemidler kan være årsak til.

Man kan ta opp løsemidler i kroppen både ved berøring og ved å puste de inn. Ved berøring er det huden som får problemer. Tørr, sprukken og irritert hud som kan utvikle seg til eksem. Det er derimot verre om vi over tid puster inn løsemidlene. Da bil middelet gå gjennom lungene, videre i blodet og deretter til organene.

Symptomene på løsemiddelskader er blant annet rus, hodepine, tretthet, dårlig hukommelse, og sviktende konsentrasjonsevne. Etter hvert vil ikke enkle oppgaver vil bli mulig å utføre, tenkeevnen blir svekket. Man kan sammenligne skaden med slik sniffere kan bli etter kort tid med misbruk. Løsemiddelskader kan ikke helbredes, noe som gjør rett bruk av løsemidler ytterst viktig.

Organiske løsemidler er heldigvis ikke vanlig lengre når det gjelder dagligdags rengjøring. Kun i spesielle tilfeller bør det være aktuelt. Husk å sjekk om produktene du bruker kan være helseskadelige. Er de det, bytt de ut om mulig med noe som er mindre helseskadelig.

Kommer du i en situasjon der du er nødt til å bruke helseskadelige løsemidler, er det noen forholdsregler som må taes. God ventilasjon er en av dem. Er ikke dette mulig, må man bruke gassmaske eller friskluftmaske. Det mest aktuelle er halv- eller helmasker med seperat filterpatron. Forskjellige filtertyper beskytter mot forskjellige stoffer. Feil filtertype kan føre til at man har like lite beskyttelse som ved ingen beskyttelse. Støvmasker eller munnbind gir ingen beskyttelse mot løsemidler. Siden gassmasker har en viss pustemotstand, bør en luftmaske brukes om man skal jobbe med farlige løsemidler over tid. Lite oksygen kan nemlig være like farlig som løsemidler. Husk også hansker og eventuelt vernerklær.

 

Les også:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.

Latest posts by Eline Berre (see all)

Posted in Div, Kunnskap and tagged , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *