Nikkel

Nikkelallergi

 

Er det noe som er en vanlig årsak til allergi, så er det nikkel. Nikkel er på ingen måte bra for huden, det er rett å slett noe man bør unngå direkte kontakt med. Likevel er det mange som bruker smykker, øredobber og ringer som inneholder nikkel. Etter å ha lest denne artikkelen der det derimot mulig at du slutter å bruke dette stoffet.

 

Nikkel er et blankt, sølvhvitt metall. Det er billig, vanskelig å løse opp og hardt. Nikkel blir ofte brukt, da det har mange bruksområder, blant annet til legering og fornikling. Legeringer vil si at nikkel blandes med andre metaller. Fornikling er når nikkel legges utenpå andre metaller.

Ved hudkontakt, kan nikkel trenge inn i huden, noe som fører til nikkelallergi. Har man først utviklet nikkelallergi vil man alltid få en reaksjon i huden ved kontakt med nikkel, selv om det er snakk om små mengder.

Symptomene på nikkelallergi er rød og kløende hud der man har vært i kontakt med nikkel. Blemmer i huden kan også oppstå.

Kvinner bruker mer smykker enn menn. Mange smykker, spesielt uekte, billige smykker, inneholder nikkel. Faktisk har hele 1 av 10 voksne kvinner nikkelallergi, mens bare 1 av 100 menn har det samme problemet. Reaksjonen på nikkel kommer ofte når man er mellom 15 og 30 år.

Gult gull inneholder ikke nikkel, så der er man trygg. Hvitt gull kan derimot inneholder opptil 15% nikkel. Forgylte smykker kan inneholde nikkel under forgyllingen, noe som kan føre til hudkontakt med nikkel om forgyllingen slites av. Glidelåser, knapper og spenner på klær, inneholder dessverre ofte nikkel. Dette kan gi reaksjoner ved hudkontakt med blant annet bukseknapper, BH spenner og klokkereimspenner. Videre finnes nikkel i mynter, vannkraner, binders, nøkler og i en del verktøy og redskaper. På apoteket får man kjøpt en enkel nikkeltest som viser om en gjenstand inneholder nikkel eller ikke.

Hull i ørene er noe man bør unngå om man ikke har spesielt lyst til å utvikle nikkelallergi. Velger man likevel å gjøre det bør gult gull av god kvalitet være det eneste man bruker.

 

Har du fortsatt lyst til å utsette deg selv for nikkel?

 

Les også: Eksem
Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Rami

Vegetabilske fibrer

 

Vegetabilske fibrer er også kjent som cellulosefibrer. Slike fibrer er porøse og trekker raskt til seg fuktighet, noe som gjør de passende til sommerklær. De vegetabilske fibrene er slitesterke. De er også lite elastiske, noe som gjør at de krøller seg lett. Uten etterbehandling kryper de lett og er også lett antennelige.

Vi har tidligere skrevet om de to mest kjente vegetabilske fibrene: Bomull og lin. Her skal vi derimot ta for oss de cellulosefibrene som ikke er fullt så kjente.

 

Hamp, jute og rami
Hamp, jute og rami er alle bastfiber. Hamp er slitesterkt og glasfullt og brukes i f.eks håndklær og møbelstoffer. Jute er litt mindre slitesterk og er i tillegg grovt og stivt. Sekkestoff, emballasje, vevebunn i gulvtepper og undersiden av linoleum er noe av det jute brukes til. Vær obs på at jute krymper.

Rami er ett av de sterkeste naturfibrene vi har. I våt tilstand er fibrene enda sterkere. Fibrene til rami har en fin glans. Håndklær og skjorer er eksempler på tekstiler som kan lages av rami, men på grunn av at rami er svært kostbart er det lite brukt.

Man bør behandle både hamp, jute og rami på samme måte som lin: Har man stort behov få å vaske et plagg av hamp, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

 

Sisal og manila
Sisal og manila er begge bladfibrer og brukes mest til tauverk.

 

Kapok
Kapok er et luftfylt fruktfiber. Før bruktes kapok mye i flytevester.

 

Kokos
Kokos har flere bruksområder enn i mat. Det er et fruktfiber som blant annet brukes til matter. Kokosfiberen vil brytes ned i løpet av 5-10 år om den står ute. For å rengjøre koksfibrer er det best å støvsuge.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as 

Viskose

Kunstfibrene

 

Kunstfibrene er en gruppe regenererte fibrer som også er cellulosefibrer. Vi har 6 forskjellige kunstfibrer: Vikose, modal, lyocell, kupro, acetat og triacetat. De er alle er bygd opp av cellulosemolekyler og fibrene er vegetabilske. Råstoffene er i seg selv fornybare, men på grunn av at det blir brukt forskjellige kjemikalier i produksjonsprosessen kan ferdige produkter likevel være en belastning for miljøet.

Vi skal nå se litt nærmere på disse 6 kunstfibrene. Blant annet hvilke egenskaper de har, hvilke bruksområder de har og hvordan man kan vedlikeholde fibrene best mulig.  

 

Viskose
Hvordan fremstilles det?
Viskose fremstilles av trecellulose. Trecellulosen må først og fremst gå gjennom mange kjemiske prosesser. Når den har blitt til en seigflytende masse blir den presset gjennom en dyse og ned i et fellingsbad. Fibrene stivner så i dette badet. Til slutt blir fibrene strukket, skylt og tørket. Fibrene blir tynnere under strekkingen, noe som gjør at molekylene i dem gjør at fibrene får større strekkstyrke.

Fibrene kan nå brukes som filamentgarn eller kuttes og spinnes til stapetgarn. Viskose finnes også som mikrofiber.

 

Egenskaper:
Egenskapene til viskose sammenlignes ofte med egenskapene til bomull og lin.

  • Viskose tar opp og holder bedre på fuktighet enn bomull og lin. På grunn av dette blir viskose ofte brukt til bandasjer, bind, bleier, rensevatt og vaskekluter.
  • Viskose er svakere enn bomull og lin, i våt tilstand.
  • Viskose har noe av de samme egenskapene når det gjelder krymping og stryketemperatur.

 

Industriell etterbehandling:
Viskose tar lettere opp farge enn bomull og lin, og kan farges med de samme fargene.

Det er ofte nødvendig med krøllfribehandling da viskose krøller enda mer enn bomull.

Når det gjelder krymping er viskose lik bomull og kan krympefribehandles.

 

Bruksområder:
Viskose som filamentgarn brukes i blant annet bluser, skjorter og kjoler. Fibrer som er blanke blir brukt i undertøy som ser ut som silkeundertøy, som forstoff og effektgarn i blandinger.

Viskose som stapelfiber brukes mest som blandingsfiber sammen med fibrer som bomull og ull. Er fibrene blanke kan de gi bomull et linpreg. Viskose er nokså billig og blandes ofte inn for å få ned kostnadene.

 

Vedlikehold:
Viskose kan strykes og bør vaskes på 40 grader. Tåler ikke kloring eller tørketrommel.

 

 

Lyocell og modal
Hvordan fremstilles det?
Lyocell er en regenerert ren cellulosefiber, slik som viskose. Lyocell fremstilles på en mer miljøvennlig måte enn viskose, og blir ofte laget med en ruet overflate. Modal er derimot forbedret visekosefiber.

 

Egenskaper:

  • Lyocell er et sterkt fiber og har stor styrke i både våt og tørr tilstand.
  • Modal tåler kraftig mekanisk bearbeidelse, da fibrene ikke mister styrke i våt tilstand.
  • Siden modal blir lettere enn bomull, trenger ikke fibrene å vaskes på mer enn 60 grader for å bli rene. Modal tåler likevel kokvask.
  • Modal krymper ikke slik som viskose.

 

Bruksområder:
Lyocell brukes likt som viskose. Det er lett å splitte lyocell i tynne filamenter. Lyocell brukes ofte i mikrofiber.

Modal produseres som stapelfiber. Modal blir ofte brukt i blandinger med bomull og polyester i f.eks sengetøy, undertøy og yttertøy.

 

Vedlikehold:
Både lyocell og modal kan vaskes på 60 grader. Begge tåler stryking, men ikke kloring.

 

 

Kupro
Hvordan fremstilles det?
Kupro fremstilles av bomullsavfall. Etter behandling med kjemikalier som kopperoksid og ammoniakk blir fibrene til en seigflytende masse. På samme måte som viskose blir den seigflytende massen presset gjennom dyser og ned i et fellingsbad. Garn laget av filamentfiber er som oftest tvinnet. Fremstillingen av kupro er både forurensende og kostbar.

 

Egenskaper:

  • Behagelig og mykt grep
  • Kupro har bra absorbsjonsevne
  • Lett å vaske og stryke

 

Bruksområder:
Forstoffer er det kupro brukes mest til, med det brukes også i silkelignende undertøy og blusestoff.

 

Vedlikehold:
Kupro kan vaskes på 40 grader. Kupro tåler verken tørketrommel eller kloring, men man kan godt stryke tekstiler av kupro.

 

 

Acetat og triacetat
Hvordan fremstilles det?
Her er råstoffet cellulose fra tre eller bomull. Cellulosen reagerer med konsentrert eddiksyre og blir til celluloseacetat. Celluloseacetaet blir deretter løst opp i et løsemiddel. Aceton er løsemiddelet når man fremstiller acetat, mens diklormetan er løsemiddelet til triacetat. Etter å ha blitt løst opp i løsemiddelet blir massen presset gjennom et dyser i et kammer med varm luft. Her fordamper acetonet/diklormetanet, og fibrene stivner. Filamentene kan deretter strekkes og tvinnes før det blir brukt som filamentgarn, eller det kan kuttes til stapelfibrer.

 

Egenskaper:

  • Både acetat og triacetat har god draperingsevne, mykt grep og flott glans. I forhold til viskose er de svakere i våt tilstand, men kryper og krøller mindre. De tar også opp mindre fuktighet og tørker raskere.
  • Begge er statisk elektriske.
  • Acetat løser seg opp i aceton som f.eks neglelakkfjerner. Triacetat løser seg derimot ikke.
  • Triacetat er både sterkere og tåler mer sollys enn acetat.
  • Man kan gi triacetat permanente folder.

 

Bruksområder:
Både acetat og triacetat brukes i forstoffer og klær som f.eks kjoler og bluser. Stapelfibrene hos både acetat og triacetat kan brukes sammen med ull og bomull.

 

Vedlikehold:
Finvask på 40 grader er anbefalt både når det gjelder acetat og triacetat. Skal man stryke, er stryketemperaturen 120 grader, uten damp.

Er fibrene blandet med ull, skal de behandles som ull. Acetat blandet med bomull skal derimot behandles som acetat. En gylden regel er å behandle tekstilene ut i fra hvilken fibrer som tåler lavest temperatur og svakest alkalier.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Syntetiske fibrer

Syntetiske fibrer

 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mest kjente syntetiske fibrene; Nylon, akryl, polyester og polypropylen. Hvilke egenskaper og bruksområder de har, og hvordan de bør vedlikeholdes. Men først og fremst skal vi se på hvilke felles egenskaper de syntetiske fibrene har, og hvordan de bør vedlikeholdes, sånn generelt.

 

Felles egenskaper hos syntetiske fibrer:

  • Råstoffene som er i syntefibrene er ikke fornybare.
  • Fibrene er lette.
  • Fibrene kan kjennes klamme. Dette er fordi de absorberer lite fuktighet.
  • Statisk elektrisitet er noe man må regne med, da fibrene er statisk elektriske.
  • Påvirker man fibrene med varme, er de formbare.
  • Våt eller tørr tilstand har ikke noe å si, fibrene er like sterke uansett.
  • Fibrene er slitesterke.
  • Møll og lignenede er ikke noe problem, da disse fibrene ikke blir angrepet av slikt. Bakterier og sopp er noe de også er ganske resistente mot.
  • Fibrene trekker til seg olje lettere enn vann.

 

Generell vedlikehold av syntetiske fibrer:
Syntetiske fibrer trekker lett til seg smuss, siden de er statisk elektriske. Dette gjør at det blir enda viktigere å vaske de riktig, da de må vaskes ofte. Det beste man kan gjøre når man vasker syntetiske fibrer er å bruke mye vann som er 40-60 grader. I tillegg bør man bruke et alkalisk finvaskmiddel.

På grunn av at fibrene lett trekker til seg olje, er det viktig å ta oljeflekkene med en gang. Oljeflekker kan nemlig trekke inn i fibrene og bli nærmest umulig å fjerne.

 

Nylon
Brukes ofte som en fellesbetegnelse for polyamidfibrene.

Egenskaper:

  • Slitesterkt og strekkbart.
  • Sterke alkalier er noe nylon tåler godt. Blekemidler og sterke syrer er derimot noe nylon ikke tåler.
  • Nylon kan gulne og bli sprøtt i sola.
  • Nylon smelter før antennelse.
  • Absorpsjonevnen er svært dårlig.

Bruksområder: 
Nylon som filamentfiber har et stort bruksområde. Undertøy, strømpebukser, badetøy, treningstøy, fritidsklær, allværsjakker, regntøy, forstoffer, kjolestoffer, blusestoffer, tekstile gulvbelegg og møbelstoffer er noen eksempler. 

Nylon blandes ofte med ull og bomull. Andre syntetiske fibrer blir også ofte blandet med nylon. Dette er fordi nylon øker slitasjestyrken, minsker krympingen og gjør plagget mer formstabilt.

Vedlikehold:
Nylon bør vaskes på 40-60 grader. Nylon tåler ikke kloring. Skal man stryke tekstiler laget av nylon må det gjøres uten damp.

 

Akryl

Egenskaper:

  • Akryl tåler sollys svært bra. Alkalier og svake syrer er noe akryl derimot ikke tåler
  • Krymping er noe man ikke trenger å bekymre seg for, da akryl ikke krymper.
  • Fuktigheten blir ledet bort fra kroppen ved bruk av dunova, et akrylfiber som inneholder et slags hulrom som leder bort fuktigheten.
  • Akryl er et lett antennelig fiber, som i tillegg smelter.

Bruksområder: 
Akryl blir ofte brukt til strikkeplagg. Dette er fordi akryl er den syntetiske fiberen som ligner mest på ull. Tekstiler med et preg av ull, slik som gardiner og gulvtepper er også et av bruksområdene. Pelsimitasjoner er også noe akryl brukes til.

Akryl blandes ofte med syntetiske fibrer, og da for det meste ull og bomull.  

Vedlikehold: 
Akryl bør vaskes på 40 grader. Tørketrommel vil ødelegge fibrene, så dette må unngås. Er man nødt til å stryke ett plagg av akryl må man bruke så lav temperatur som er mulig samtidig som jernet gir damp. Deretter stryker man lett over plagget.

 

Polyester

Egenskaper:

  • Slitesterkt.
  • Så og si krøllfri. Polyester holder til og med press blandet med andre fibrer.
  • Polyester tåler sollys gjennom glass.
  • Tåler verken alkylier eller syrer.
  • Polyester smelter, slik som nylon, før antennelse.
  • Absorpsjonsevnen er dårlig.

Bruksområder: 
Polyester egner seg både til selskapstøy og arbeidstøy. Polyester blandes ofte med andre fibrer. Produktet vil da få de viktige egenskapene polyester har, slik at vi får et slitesterkt, krøllfritt tekstile med evnen til å ta permanente folder og press med egenskapene til fiberen som polyester er blandet med. Polyester blandet med ull brukes blant annet til møbelstoffer, bukser og skjørt. Polyester blandet med bomull kan for kan for eksempel brukes til sengetøy. Denne blandingen gir et sengetøy som etter tørking i tørketrommel er glatt nok til bruk.

Vedlikehold:
Polyester bør vaskes på 40-60 grader. Polyester tåler stryking, men ikke kloring.

 

Polypropylen

Egenskaper:

  • Billig å produsere, faktisk den billigste av alle syntefibrene.
  • Fiberen til polypropylen har lite spenst og kan virke hard.
  • Absorberer lite fuktighet, faktisk så lite som 0,01%. Polypropylen er derfor vanskelig å farge, da fargestoffene ikke vil tas opp. Løsningen er å tilsette fargene i spinnløsningen. Matte og kjedelige farger er dessverre ofte utslaget.
  • Både sol og blkemiddel er noe polypropylen tåler dårlig. Fiberen tåler derimot de fleste kjemikaliene.
  • Høy brennbarhet

Bruksområder:
Møbeltrekk, nålefiltepper og fiberfyll i dyner er noen av bruksområdene til polypropylen. Siden fiberen kun absorberer 0,01% vann blir polypropylen også brukt til undertøy egnet for trening. Fuktigheten trekkes nemlig til neste lag med tøy, slik at det innerste laget med tøy holder seg tørt.

Vedlikehold:
Maks temperatur ved vask av polypropylen bør være 40 grader. Høyere temperatur enn dette vil ikke fibrene tåle. Tørketrommel tåles heller ikke. Er det nødvendig å stryke tekstiler laget av polyorpylen kan man bruke temperaturer opp mot 110 grader.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sengetøy av silke

Silke

 

De fleste har nok hørt om silke. Men hvordan silke lages, egenskapene silke har og hvordan man skal vedlikeholde silke, er det kanskje ikke like mange som har kunnskaper om. Vi skal derfor i denne artikkelen ta for oss alt du trenger å vite om silke.

 

Fakta om silke

  • Silke er den sterkeste fiberen.
  • Silke ble til å begynne med kun produsert i Kina
  • Midd liker ikke silke like godt som andre fibrer som brukes i sengetøy. Det er derfor en god idé å bruke silkesengetøy. Sopp trives heller ikke i denne fiberen.

 

Hvordan lages det?
Silke er et animalsk fiber. Silke blir laget ved at en silkeormen spinner en koking av silke. Kokongene blir deretter lagt i kokende vann slik at silkelimet løses. Så snart limet er løst, kan silkefibrene vikles av. Silkefiberen kan faktisk være opptil 4 km lang, men det er bare 600 meter som gir filamentgarn.

 

Egenskaper
Egenskapene og den spesielle glansen som silke har, gjør den ettertraktet. Man kan dele opp silken i to kategorier; villsilke (tussahsilke) og oppdrettsilke (morbærsilke). Villsilken er mer ujevn, matt og grov enn oppdrettsilken, men den er også mer slitesterk.

Silke er et elastisk og sterkt stoff. Silkeklær er behagelig å ha på seg da de vil absorberer fuktighet. Silke isolerer fordi den ikke slipper ut den varme lufta som ligger mellom kroppen og plagget. Samtidig kjennes silke kjølig mot huden.

 

Etterbehandling
Det er mulig å betynge silke ved at silkelimet fjernes fra råsilken, slik at silken blir mykere. Vekttapet blir erstattet med tinn- eller koppersalter. Dette er en industriell etterbehandling som noen ganger blir utført av produsentene. Silken vil da få et finere fall/bedre draperingsevne. Det er kun oppadrettssilke som blir betynget.

 

Bruksområder
Silke er kostbart og brukes ofte til eksklusive plagg. Bluser, kjoler, dresser, skjerf, hatter slips, gardiner og sytråd er noen av bruksområdene til silke.

 

Vedlikehold
Skånsom behandling er nødvendig når det gjelder silke. Gardiner og plagg med litt størrelse bør renses kjemisk, da det ellers kan bli umulig å stryke de etterpå. Plagg som er litt mindre, slik som bluser og skjorter kan vaskes forsiktig for hånd. Bruk da et nøytralt vaskemiddel og mye vann, som ikke er over 30 grader. Er man nødt til å bruke høyere temperaturer for å få plagget rent, så kan silken tåle den påkjennelsen. Fargene på silken, er det derimot verre med. For å tørke silken kan den drypptørkes, så lenge det ikke renner farge av plagget. Silke kan også sentrifugeres kort inni et klede, eller presses tørt i et håndkle. Det er viktig å stryke plagget når det fortsatt er litt fuktig.

 

 

Kilder: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://www.nestetrekk.no/subdet36.htm
Fakta om silke

 

grønt hus på hånd

Innemiljøet i driftsperioden

 

Når et bygg blir tatt i bruk er de fleste faktorene som påvirker inneklimaet allerede bestemt. Materialer er valgt, sammen med overflater, lys, ventilasjon, innredning og inventar. Det meste er på plass, men den videre driften av bygningen påvirker likevel inneklimaet. Ventilasjon og rutinerenhold er de tingene et godt innemiljø i driftsperioden avhenger av, og vi skal nå se nærmere på hvordan man skal vedlikeholde innemiljøet på best mulig måte.

 

Ventilasjon

Renhold, skifte av luftfilter og vedlikehold av ventilasjonskanalene er viktig. Hvor ofte renholdsflatene må rengjøres for å bevare et godt inneklima kommer ann på støvmengden. Det kan være nødvendig å lufte hvis luftkvaliteten i et lokale ikke er tilfredsstillende. Men vær obs på at man da også slipper inn ukontrollerte mengder støv og kulde/varme.

 

Rutinerenhold

Ved å rengjøre alle flater regelmessig vil ikke miljøbelastende støv og smuss ligge igjen. Husk også å rengjøre høye, vannrette flater, selv om ingen ser at de er skitne. Passer man på dette slipper man at løst støv blir virvlet opp i luften ved bevegelser i lokalet. For å måle om inneklimaet er godt nok, kan man bruke et måleapparat, en såkalt støvmåler.

Hvordan man rengjør er en viktig faktor for godt innemiljø. For å rengjøre slik at man ikke virvler opp støv kan man bruke tørre, impregnerte eller fuktige kluter/mopper for å fjerne løst støv fra vannrette, harde flater. Tørre kluter og mopper av syntetisk materiale blir statisk elektrisk ved at man gnir, og trekker dermed støvet til seg.

Ved støvsuging er bruk av sentralstøvsuger eller støvsuger med herpafilter nødvendig for å unngå at støv som vi kan puste inn virvler opp. Husk også at det å skifte filter ofte er viktig. Har bygget teppegulv er det beste stasjonære sentralstøvsugere. Dette kan også være også økonomisk best da man kan støvsuge raskere. Stasjonære støvsugerne har nemlig større munnstykke enn de mobile. Likevel er det ikke økonomisk forsvarlig med stasjonære støvsugere i bygninger med harde gulvbelegg. Bruker man andre hjelpemidler, f.eks mopp er det både raskere og lettere å oppnå et bra resultat.

Regelmessig rens av teppegulv med våtrenser er nødvendig for å fjerne støv og smuss som kan virvle opp ved kontakt. Tekstile møbler må også støvsuges og våtrenses slik at de ikke blir til støvdepoter som ødelegger innemiljøet.

 

Rutinerenhold og god ventilasjon er altså viktig for at innemiljøet skal være godt nok. Vil du lese mer om betydningen av et godt innemiljø? Da kan du lese her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ergonomi og belastningslidelser

 

Man kan ha mange spørsmål når det gjelder ergonomi og belastningslidelser. Hva er ergonomi? Hva er belastningslidelser? Hva er kjennetegnene? Hva er det som gir belastningslidelser? Og hvordan bør man jobbe og tilrettelegge for å unngå dette? Alt dette får du svar på her.

 

Ordet ergonomi kommer fra gresk og betyr kunnskap om arbeid. Men den foretrukne definisjonen på ergonomi den dag i dag er at det er et tverrfaglig kunnskapfelt som handler om hvordan arbeidsmiljø og teknikk kan tilpasses mennesket, både i forhold til behov og begrensinger, slik at helseskader ikke oppstår.

Vi er generelt for dårlige til å ha god ergonomi. Belastningsskader er i dag den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, belastningsskader fører altså i stor grad til sykemeldinger og uføretrygder. De yrkene som har størst sjanse til å bli utsatt for belastningslidelser som fører til at man blir uføretrygdet er renholdere, hjelpepleiere og butikkansatte.

For å unngå belastningsskader er tilrettelegging, utstyr og arbeidsteknikk viktig. Variasjon, god opplæring, godt utstyr, faglig oppdatering og arbeidsordninger er nødvendig for god ergonomi.

Belastning i selv trenger ikke å være noe negativt, vi har godt av å belaste hele kroppen. Belastning blir først og fremst skadelig i form av mye tungt arbeid, skeivbelastning og ensidig arbeid. Belastningslidelser eller plager i muskler og skjellet oppstår når summen av belastningene er større en det kroppen kan klare. Men hva er belastningslidelser?
Belastningslidelser er plager, smerter og ubehag i muskler, sener og ledd. Nedsatt bevegelighet og redusert funksjonsevne hører med. Plagene oppstår ikke akutt, men utvikles over tid. Det første kjennetegnet er utmattelse i muskler, sener eller ledd som går over til smerte. Eksempler på plager som går under betegnelsen belastningslidelser er muskelsmerter, senebetennelse og ryggproblemer. Vi skal nå se litt nærmere på disse tre eksemplene:
Muskelsmerter
Muskelsmerter oppstår vanligvis i nakken, skuldrene og armene. “Stramme” muskler fører til mindre blodgjennomstrømning, tregere transport av næring til muskelcellene og fare for opphoping av avfallsstoffer. Dette fører til at man blir mer sliten i området med smerter og det kan eventuelt utvikle seg til store smerter som begrenser hverdagen.

Senebetennelser
Senebetennelser kommer av overbelastning av en eller flere sener. Overbelastningen kan komme av langvarige og/eller uvante belastninger. Det kan også oppstå senebetennelse på grunn av dårlige sko som trykker direkte mot senen. Betennelsen kan oppstå i selve senen, i senefeste og seneskjeden.

Ryggproblemer
Når det gjelder ryggproblemer er det særlig muskler, sener og ledd i korsyggen som er utsatt. Smerter og stivhet er det vi først og fremst kjenner på ved ryggproblemer. Årsakene kan være innviklet, og trenger ikke alltid å være på grunn av arbeidssituasjonen. Mange opplever ryggproblemer i løpet av livet, og regelmessig trening av rygg er viktig for å forebygge.

 

Belastningslidelser kan oppstå av mange grunner. Dårlig tilrettelegging av arbeidet, feil arbeidsteknikk og svake muskler er viktige faktorer. Er alle faktorene til stede vil man mest sannsynlig oppleve til belastninglidelser i løpet av livet.

Dynamisk og statisk muskelarbeid er to begreper som er viktig å ha kunnskap om for å kunne forstå hvordan belastninglidelser oppstår. Dynamisk muskelarbeid er når musklene vekselvis trekker seg sammen og slapper av, noe som f.eks er vanlig ved trening med vekter. Statisk muskelarbeid er når en muskel er spent fast eller sammentrukket konstant over en periode, f.eks når vi holder ut en arm.
For å forklare det enda lettere; når man sparker på en spark arbeider musklene i foten som står i ro på sparken statisk, mens foten som sparker til for å få fart, arbeider dynamisk.

Dynamisk arbeid er det beste og mest naturlige for kroppen. Ved dynamisk arbeid får musklene god blodgjennomstrømning, noe som er viktig for å få tilført energi og frakte ut avfallstoffer. Statisk arbeid hemmer blodgjennomstrømningen, da man holder muskelen spent fast i en bestemt stilling. Kroppen tåler statisk arbeid dårligere, og mye statisk arbeid fører derfor ofte til belastningsskader. Vær obs på at dynamisk arbeid også kan føre til at musklene ikke får den nødvendige blodgjennomstrømningen når  man arbeider i et høyt tempo eller jobber ensidig.

 

Nå har vi snakket mye om hva belastningslidelser er, men hvordan bør man jobbe for å unngå dem?

Det å jobbe mest mulig dynamisk er som sagt viktig. Varier arbeidsstillingene så mye som mulig, arbeid i forskjellig rytme og ikke bli anspent i arbeidet selv om det er travelt. Bruk hele kroppen ved fysisk arbeid og ikke spenn overkroppen. Bruker man kroppen riktig og naturlig i arbeidet er man på god vei til å unngå belastningsskader. Unngår man langvarige belastende arbeidsstillinger er man nesten sikret. Trening er det siste som skal til for å holde plagene unna. Tren hele kroppen jevnlig, gjerne styrketrening. Sterke muskler tåler vesentlig mer enn svake muskler.

Tilrettelegging av arbeidet er vesentlig for å unngå belastningslidelser. Man bør ha stor nok plass, slik at ubekvemme og belastende stillinger ikke er nødvendig for å uføre arbeidet. Feil belysning er også belastende, da det fører til at man overanstrenger øynene, noe som kan gi hodepine. Er belysningen derimot gjennomtenkt og god, øker arbeidslysten og man blir mer effektiv. Husk at en førtiåring trenger dobbelt så mye lys som en tjueåring, mens en sekstiåring trenger fem ganger så mye lys som en førtiåring.

Valg av sko har stor betydning for de som står og går mye på jobb. Stødige sko med stiv gelenk som støtter den naturlige fotkrumningen er det beste. I tillegg må lengden og bredden være tilpasset på den måten at foten ikke blir klemt, skoen skal også bygge opp under fotsålen. Tykke såler med støtdempende effekt, ikke for høye hæler og luftige sko er nødvendig for at bena skal ha det bra. Husk å varier mellom flere forskjellige sko og skift gjerne sko minst en gang hver dag.

Riktige arbeidsstillinger minker risikoen for slitasjeskader i ryggen og leddene. Det er viktig å bruke riktige arbeidsstillinger fra starten av, og la tempoet komme etterhvert. Først jobber man gjerne riktig og sakte, før man lærer seg å jobbe riktig og effektivt. Det å jobbe rask med feil arbeidsteknikk gagner ingen i lengden, da man nesten er garantert slitasjeskader.

Kroppsholdning er viktig. Både når vi står, går og sitter bør man være mest mulig oppreist og unngå å bøye nakken for mye. Står man å jobber skal man stå i en mest mulig stø stilling med beina litt fra hverandre og like mye vekt på hver fot. Knærne skal føles bevegelige. Den beste arbeidsstillingen for armene er albuehøyde, da å løfte eller trekke opp skuldrene er tungt for kroppen over tid. Vinkelen i håndleddet skal heller ikke være for stor, men i mest mulig midtstilling. Husk at uansett hvor riktig stilling du bruker, så er variasjon og bevegelse like viktig, samme stilling over lengre tid er aldri bra.

 

Til slutt er det viktig å huske å ta pauser der man har andre stillinger enn i arbeidet. Sitter man mye når man jobber, gå eller stå i pausene. Jobber man mye fysisk, sitt ned å slapp av i pausene. Har man variasjon i arbeidet er ikke pauser like nødvendig som når man jobber veldig ensidig, men minst 30 minutter i løpet av arbeidsdagen er noe alle har krav på.

 

Her kan du lese mer om hvordan man forebygger mot belastningsskader

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

LIN

 

Lin er et forholdsvis kjent cellulosefiber. I denne artikkelen får du vite hvordan lin lages, hvilke egenskaper lin har, etterbehandlinger som er vanlig når det gjelder lin, bruksområdene til lin og hvordan man vedlikeholder lin på en best mulig måte.

 

Fremstillingsprosessen
Det som binder sammen fibrene er pektin, en slags limstoff. Kort sagt lages lin ved at blad og frø fjernes fra linstengelen, før stengelen legges i bløt slik at noen av limstoffene blir løst opp. Deretter knuses stengelen og bankes slik at det skilles fra veden. Til slutt må linet kjemmes slik at fibrene som er korte blir skilt fra resten. Dette høres kanskje ikke så omfattende ut, men fremstillingsprosessen er lang og omstendig, noe som er en del av grunnen til at lin er ganske kostbart.  

 

Egenskaper

  • Lin har lett for å trekke til seg fuktighet, men tørker også fort. Høy fuktighet gjør at lin kjennes kjølig mot huden.
  • Du slipper statisk elektrisitet.
  • Ved kaldrulling av dekketøy laget av lin blir dekketøyet blankt og stivt. Dette er fordi linfiberen inneholder voks.
  • Linfiberen har lett for å briste ved vask eller etterbehandling, da den er veldig stiv. Kaldruller man duker og servietter laget av lin bør man endre sammenleggingen av og til, slik at det ikke blir mye slitasje på en plass.  
  • Om man tuller eller stryker lin slik at den får en glatt overflate, vil ikke tørt smuss bli tatt opp like lett i stoffet. Verre er det med fuktig smuss som likevel vil trekke lett inn.
  • Lin krøller seg lett og er svært uelastisk. Dette gjør lin vanskelig å stryke glatt. Skal man likevel stryke, må stoffet dynkes godt og strykes på 200 grader.
  • Lin tåler svake alkylier, mens syrer er noe lin ikke tåler.  

 

Etterbehandling
Det er mange industrielle etterbehandlinger som kan gjøres når det gjelder lin. Slik som bomull kan lin merciseres og strykefribehandlet, men dette blir sjeldent gjort.

Selv om lin krymper mindre enn bomull, blir krympefribehandling noen ganger brukt. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Impregnering av lin er også vanlig, da lin er lett antennelig. Farging av lin er også mulig, men det er vanskeligere å gjennomfarge lin enn bomull. Farget lin er heller ikke alltid en fordel. Slitasjestriper er noe som ofte forekommer på farget lin, i tillegg til at sterkt faget lin bør vaskes alene. Dette er fordi lin lett slipper farge og lo, som setter seg fat på annet tøy.

 

Blanding av lin med bomull
Det er to forskjellige måter å blande lin med bomull på. Den ene innebærer bomull i renning og lin i innslag, noe som gir halvlin. Den andre måten gir cottonlin, altså cottonisert lin og bomull blandet før spinning. Selv om det er vanlig å blande lin og bomull, er det egentlig en lite egnet blanding. Bomull trenger høyere temperaturer enn lin for å bli ren, noe som gjør at linet fortere vil bli slitt. Tekstiler med en blanding av bomull vil derfor få et loddent utseende og etter hvert bli veldig tynt.

I tillegg kan man også blande lin med vikose, slik at man får splendolin.

 

Bruksområde
Lin blir brukt til blant annet fine duker, gardiner og servietter. Møbelstoffer, tapet, sytråd og brodertråd er andre eksempler. Siden lin tørker fort er fibret godt egnet til glasshåndklær og kluter. Sommerklær er en annen ting lin egner seg godt til (ofte blandet med andre stoffer da lin krøller lett). Dette er på grunn av den gode absorbsjonsevnen.

 

Vedlikehold
Har man et stort behov få å vaske et plagg av lin, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bomull

Bomull

 

Bomull er et fiber som er mye brukt. Når en frøkapsel blir moden og brister kommer det vi kjenner som bomull til syne. Bomull er et frøhår, og kvaliteten på disse frøhårene har med hvor lange fibrene er og hvor ren den er. Egyptisk bomull er kjent for å være den bomullen med best kvalitet og utseende. Bomull har mange egenskaper og bruksområder, i tillegg er det mange måter å etterbehandle bomull på. Mer om dette, i tillegg til hvordan man på best måte vedlikeholder bomull, skal du få lese om nå.

 

Egenskaper

  • Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør fibret perfekt til håndklær og kluter. Vær obs på at bomull også bruker lang tid på å tørke.
  • Statisk elektrisitet er noe man slipper når det gjelder bomull.
  • Slitestryken til bomull er sånn midt på treet. Tykkelsen på trådene og bindingtypene er faktorer som påvirker slitestyrken.
  • Styrken til bomull øker når den blir våt, noe som gjør at tekstiler kan vaskes ved høye temperaturer. Høye temperaturer vil også ofte være nødvendig. Bomull blir fort skittent og holder godt på smuss.
  • Bomullsfiberen er langt i fra elastisk, noe som gjør at bomull krøller lett.
  • Bomull kan krympe opptil 10% i lengden og 5% i bredden. Ubehandlet stoff bør derfor vaskes før det klippes til.
  • Alle typer vaskemidler kan brukes, da bomull tåler alkylier godt. Syrer er derimot noe bomull ikke tåler i det hele tatt.
  • Det kan være smart i impregnere bomull med flammehemmende midler, da bomull er meget lett antennelig.
  • Kjemikalsk impregnering er også noe som kan være aktuelt. Bomull kan nemlig impregneres slik at det blir både vannavstøtende og mindre mottakelig for smuss.
  • Bomull er godt egnet til gardiner og sommerklær, da fibret i stor grad tåler lys.

 

Etterbehandling
Vi skal ta for oss fire måter som er vanlig når det gjelder industriell etterbehandling av bomull: Mercerisering, strykefribehandling, krympefribehandling og farging.

Mercerisering vil si behandling av bomull med natronlut, samtidig som fibrene strekkes. Fiberene vil da svelle mens tøyet/tråden får en glatt overflate. Om denne behandlingen ikke blir gjennomført vil bomulltekstilet ha et matt utseende. Selv om mercirisert bomull er dyrere, kan det være verdt det. Bomullen blir sterkere, lettere å holde ren, tar opp mer fuktighet og blir enklere å både stryke og rulle. 

Strykefribehandling gjør at man slipper å stryke bomullen dersom man rister tøyet godt før man henger det opp til tørk. Det er dessverre noen ulemper med strykefribehandlet bomull. Strykefri bomull  behandlet med kunstharpiks kan inneholde formaldehyd, noe som er allergifremkallende. I tillegg blir styrken og sugeevnen redusert, og man bør absolutt ikke behandle strykebehandlet bomull med klor.

Krympefribehandling er noe som ofte blir brukt når det gjelder bomull. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Denne behandlingen gjør bomull sterkere, lettere å stryke og fører til meget redusert fare for krymping under vask.

Farging av bomull er lett å få til. Skal man farge selv kan det være greit å vite at fargestoffene har skalaer for både lysekthet, gniekthet, vaskeekthet, ektheten ved svette og ektheten ved pressing. Skalaen for lusekthet går fra 1-8, der 8 er best. For de andre ekthetene går skalaen fra 1-5, der 5 er best.

 

Bruksområder
Bomull er noe som kan brukes til det meste når det gjelder klær. Du finner blant annet nattklær, undertøy, kjoler og skjorter av bomull. Gardiner, håndklær, sengetøy og møbeltrekk er også ofte laget av bomull. Bomull blir også ofte brukt i verneklær.

Noen ganger blander man bomull med andre fibrer for å få større et større utvalg og variasjon. Bomull og lin, også kalt cottonlin eller halvlin, har du kanskje hørt om. Bomull og ull brukes sammen til blant annet pledd og møbelstoffer. Bomull og viskose brukes sammen til sengetøy, gardiner og dekketøy. Til slutt blandes ofte bomull sammen med forskjellige syntetiske fibrer i klær og boligtekstiler.

 

Vedlikehold

Når man skal vaske bomull bør tøyet sorteres i fire kategorier:

  • Skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med hvitvaskemiddel
  • Skittent hvitt tøy: vask på 85 grader med hvitvaskemiddel
  • Lite skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med alkalisk finvaskmiddel eller hvitvaskemiddel
  • Lite skittent hvitt tøy: Vask på 60-85 grader med hvitvaskemiddel

Det er viktig ikke å bruke høyere temperaturer eller sterkere vaskemiddel enn det som er nødvendig for å få tekstilene rene. Vær likevel obs på at bomull ikke blir rent dersom det vaskes på 30-40 grader.

Tøy som er veldig skittent og i tillegg strykefribehandlet bør ligge i bløt et par timer før tøyet vaskes på 60 grader.

Tenker man å varmedesinfinisere bomull, må tøyet varmes opp til 85 grader i 10 minutter.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksem

Eksem

 

Eksem er noe mange kan ha problemer med. I denne artikkelen får du en oversikt over forskjellige typer eksem. Du får også gode råd til hva du skal gjøre når uhellet er ute og hvordan du i framtiden kan forebygge eksem.

Først og fremst kan det være nødvendig å ha litt kunnskaper om huden generelt. Huden er vårt største organ og har to hovedfunksjoner: Beskytte oss mot ytre påvirkninger og være et sanse- og føleorgan. Huden beskytter oss mot virus, bakterier, sopp, varme, kulde og mekanisk påvirkning. Når det gjelder kjemikalier, må dessverre huden ofte gi tapt, selv om den til en viss grad beskytter mot dette også. For at sanseopplevelsene vi får gjennom huden skal være gode, er en sunn og velpleid hud en viktig faktor.


Vi deler huden inn i tre hovedlag:

Overhuden:
Et tynt lag med hornaktige, døde hudceller.

Lærhuden:
Består av levende celler. Her finner vi blodårer, svettekjertler og nervetråder.

Underhuden:
Består også av levende celler og er et lag med løst bindevev. Kan også inneholde en god del fett, noe som kommer ann på hvilken kroppsdel det er snakk om.

 

Ytterst i huden er det et tynt fettsjikt som smører huden og virker vannavstøtende. Det naturlige fettet er nødvending for beskyttelsesfunksjonen til huden. Det er derfor viktig å smøre hendene ved behov (ved tørre hender), slik at det naturlige fettlaget bevares.

De verste fiendene til det naturlige fettlaget, er såpe og vann. Organiske løsemidler er heller ikke hudens beste venn. De som er utsatt for løsemidler, har mye vått arbeid eller vasker hendene ofte har derfor lettere for å få hudproblemer og eksem. Dette er fordi det naturlige fettlaget blir fjernet, slik at skadelige kjemikalier lettere klarer å gjøre skade på huden. Huden har også lettere for å bli tørr, da hornlaget trenger en viss mengde vann for at huden skal holde seg smidig og sterk. Tørr hud har lett for å sprekke, og i disse sprekkene kan irriterende stoffer enkelt komme inn, noe som kan føre til eksem.

 

Eksem er en ikke bakteriell betennelse i lærhuden. Ofte starter det med tørr hud. Deretter blir huden rød, hoven og hard. Små blærer kan oppstå, og flassing er ikke uvanlig. Kløe er et av symptomene, før huden sprekker slik at det ofte oppstår sår.

Husk at eksem ikke er smittsomt på noen som helst måte. Det er ikke farlig å håndhilse på en person med eksem.

 

De fire, kanskje mest vanlige typene eksem er kontakteksem, barneeksem, irriativt eksem og allergisk eksem. Vi skal nå se litt nærmere på disse typene.

Kontakteksem
Kontakteksem blir utløst av noe som huden har vært i direkte berøring med. Kontakteksem er en fellesbetegnelse på allergiske og irriative eksemer som kommer av noe man har blitt påvirket av utenfra.

Barneeksem – atopi
Har man hat eksem som barn, er man mer utsatt for eksem i voksen alder. Dette kalles atopi. Atopikere er både mer utsatt og sykdommen blir også ofte mer alvorlig for dem, og det kan ta lengre tid å blir frisk.

Personer med tørre hudtyper er også mer utsatt for eksem.

Irritativt eksem
Irriativ eksem er også kjent som ikke-allergisk eksem. Dette er den vanligste typen kontakteksem og oppstå relativt rask etter kontakt med et stoff. Her snakker vi om en ren irritasjonseffekt, som ikke har noe med allergi å gjøre. Lar man være å unngå stoffet som skaper denne typen irritasjon, kan sykdommen bli kronisk.

Det som ofte skaper irriativ eksem er såpe eller andre rengjøringsmidler og vann. Løsemidler og stoffer fra planter og dyr er også en årsak. Jobber man lenge med klamme hansker, kan dette også føre til denne type eksem.

Allergisk eksem
Allergisk eksem er noe som oppstå hvis man flere ganger blir utsatt for et stoff, slik at man til slutt blir overfølsom ovenfor akkurat det stoffet. Allergisk eksem er til en viss grad arvelig, men årsaken til utbrudd er i immunsystemet. Har man først blitt overfølsom, skal det ikke mye til for at man reagerer med eksem ved kontakt av stoffet. Dette skjer ikke vanligvis ikke med en gang etter berøring, det kan faktisk ta opptil to dager før man ser reaksjonen. For hvert utbrudd vil eksemsymptomene ofte øke i omfang.

Symptomene er de samme som for irritativ eksem, men allergisk eksem kan i tillegg spre seg til andre deler av kroppen enn der kontakten med stoffet har oppstått.

Det er viktig å undersøke hvilke stoffer man reagerer på. Dette kan man få undersøkt hos legen. Vet at man vet hva som utløser allergisk eksem, kan man unngå dette stoffet, noe som er viktig for å bli frisk.

 

Det er generelt viktig å gå til legen når det gjelder alle typer eksem. Legen kan hjelpe til med å finne ut hva som er grunnen til utbruddet og også gi rett behandling slik at man kan bli kvitt problemet.

 

Når det gjelder forebygging av eksem, er det viktig med riktig hudpleie, spesielt om man har, eller er i ferd med å få eksem. Et godt råd er å bruke så lite såpe som mulig ved håndvask. Såpen bør i tillegg være uparfymert og skylles godt av. Til slutt må hendene tørkes godt, ved å trykke huden tørr. Gni minst mulig med håndkleet. Gode fuktighetskremer beregnet på tørr hud er å anbefale, da slike kremer bygger opp motstandskraften i huden.

Det er flere stoffer man bør unngå å komme i berøring med, for å forebygge eksem. Først og fremt gjelder dette vann, løsemidler og generelt renholdsmidler. Videre bør man være obs på nikkel i smykker og verktøy. Polervoks for biler, hårfarge, permanent og generelt løsemiddelholdige produkter er også noe man bør unngå kontakt med. Matvarer som skall fora sitrusfrukter ( f.eks. appelsin, sitron og klementin), løk, rått kjøtt og saft fra frukt og grønnsaker kan også gi reaksjoner.

 

Som du ser er det mange grunner til at man får eksem. Det viktigste er å finner ut hvorfor akkurat du får eksem og prøve å unngå å utsette deg for det som gir reaksjoner. I tillegg til forebygging viktig.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as