Category Archives: Kunnskap

malte flate, marmor og naturstein

Malte flater, marmor og naturstein

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss malte flater, marmor og naturstein. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Malte flater

Beskrivelse
Et pigmentholdig påstrykningsmiddel er det vi kaller maling. I motsetning til lakk er ikke maling gjennomsiktig. På grunn av pigmentene blir malingen dekkende og fargefull.

Et stoff løst opp i vann eller i et løsemiddel utgjør bindemiddelet i maling. Fyllestoffer gjør malingen fyldig og fortrykningsmidler gir malingen passe seighet. Diverse andre hjelpestoffer blir også brukt

Det er bindemiddelet i malingen som bestemmer navnet. Her er noen vanlige malingstyper:

Lateksmaling
Bindemiddelet i lateksmalinger er en fast stoff finfordelt i væske, eller enklere sagt: Latekspartikler i vann. Latekspartiklene er laget av plaststoffet polyvinylacetat (PVAC). Man kan også bruke akrylforbindelser som bindemiddel i lateksmalinger.

Bindemiddelet utgjør omtrent halvparten av malingen i en lateks- eller plastdispersjon. Når vannet fordamper og latekspartiklene smelter sammen, tørker malingen. For at malingen skal tørke, kreves det at det ikke er for kaldt. Løsemidler blir noen ganger tilsatt i lateksmalinger, slik at det blir bedre feste mellom latekspartiklene.

Luftfuktighet er en viktig faktor for rett tørking av lateksmaling. Lav luftfuktighet kan føre til at malingen tørker for fort slik at malingen ikke flyter sammen godt nok i skjøtene. Veldig høy fuktighet sammen med kalde temperaturer kan gi malingen dårlig filmdannelse. Det beste er temperaturer over 10 grader, samtidig som det er høy fuktighet i lufta. Malingen vil da tørke sakte, men utfyllingen blir fin.

Alkydmaling
Et stoff fremstilt av vegetabilske oljer står for bindemiddelet i alkydmaling. Et eksempel er en væske løst i væske i et løsemiddel eller vann. Det er normalt å tilsette et emulgeringsmiddel for å hindre at oljen og løsemiddelet skal skille seg igjen. Blandinger av alkydolje og vann vil ikke skille seg, så der er ikke emulgeringsmiddel nødvendig.

Ved tørking fordamer vannet først, før alkydoljen tar opp oksygen fra lufta og herdner.

Epoksymaling
Epoksyharpikser er bindemiddelet i epoksymalinger. Som oftest kommer malingen i to “deler”, slik at man selv må putte oppi eposydelen rett før maling. Epoksymalinge er en ekstremt slitesterk maling som tåler både kjemikalier og vann godt.

 

Bruksområde
Det er vanlig å bruke maling på det man vil male av vegger, innredning og inventar. Glassfiberstrie, glassfiberfilt, miljøpapir, harde plater eller trepanel blir ofte brukt som underlag til malinger.

 

Egenskaper og behandling
Malingstypen bestemmer slitestyrken og vannbestandigheten på malingen. Her er noen eksempler på hva man har å velge mellom når det kommer til maling:  

Helmatte alkydmalinger
Helmatte alkydmalinger har god dekkevne, men er vanskelige å rengjøre. De blir derfor ofte brukt som grunning for andre malinger.

Halvmatte alkydmalinger
Halvmatte alkydmalinger er tett maling som er lett å rengjøre. Malingen brukes mye til interiør.

Blanke alkydmalinger
Blanke alkydmalinger er en dyrere og finere maling. Malingen gjør renholdet svært enkelt. På grunn av den blanke flaten har underlaget mye å si for om det blir fint eller ikke.

Herdede epoksyremalinger
Herdede epoksyremalinger tåler både syrer, baser, vann og de fleste løsemidler. Malingen brukes ofte på plasser med stor belastning, på grunn av den gode slitestyrken.

Vannfortynnende lateksmalinger
Det finnes både malinger som er lette og vanskelige å rengjøre under kategorien vannfortynnende lateksmalinger. Renholdsvenligheten er ofte proporsjonal med glanstallet malingen har. Et glanstall på over 90 betyr helblank, mens et glanstall på under 3 betyr helmatt.

På plasser med strenge krav til renhold i tillegg til at det er behov for å vaske med vann og fettløselige basiske rengjøringsmidler, bør man velge en maling med glanstall mellom 30 og 60. Dette betyr en halvblank eller blank overflate. I et vanlig oppholdsrom er det greit nok å bruke en maling med glanstall mellom 10 og 20 på veggene og rundt 30 på listene. Glanstall på 30 betyr halvblank, mens et glanstall mellom 10 og 20 vil gi en silkematt overflate. Glansen vil bli mattere under bruk. Man bør aldri bruke maling med glanstall under 4 der det skal rengjøres.

Avgassing fra maling varierer etter type maling. Spesielt avgassing fra epoksyharpisk og herdekomponenten kan gi allergisk eksem. Avgassing som kommer fra løsemidler kan gi kvalme, svimmelhet og hodepine.

 

 

Marmor

Beskrivelse
Marmor er en omkrystalisert kalkstein. Steinen kan komme fra både eruptive og sedimentære bergarter. Dette er bergarter som har endret karakteren sin på grunn av nye trykkforhold eller temperaturforhold som førte til at det ble laget nye mineralkorn. På grunn av dette finnes marmor i mange forskjellige farger, mønstre og hardhetsgrader.

 

Bruksområde
Gulvbelegg, bordplater, pyntegjenstander og veggkledning er typiske bruksområder for marmor.

 

Egenskaper og behandling
Væsker, fuktighet og smuss blir lett tatt opp i det porøse materialet marmor. Man kan få en tettere og mindre sugende overflate ved å polere produktet. Syrer, alkohol, vannsøl som ligger lenge og slipemidler vil skade marmoren.

Krystallisert marmor gir en hardere og sterkere overflate. Marmoren blir da lettere å holde ren og den tåler også betraktelig mer påkjenning.

Ved å overflatebehandle marmoren med porefyllende polish eller ved å polere med spraypolish eller polerpasta vil marmoren tåle mer påkjenning.

Vær obs på at hvit marmor gulner ved bruk av grønnsåpe.

 

 

 

Naturstein

Beskrivelse
Naturstein er harde, slitesterke steinsorter. Eksempler er skifer og granitt. Det finnes mange varianter av naturstein og man får dem både polert og ru og i ulike farger og kvaliteter.

 

Bruksområde
Vestibyler, inngangspartier, bordplater og vinduskarmer er eksempler på bruksområder for naturstein.

 

Egenskaper og behandling
Gulv i naturstein kan være veldig fint og rustik. Men er overflaten for ru, blir gulvet vanskelig å holde rent. Man kan da legge på et lite lag med steinimpregnator.

Vær obs på at polish på natursteingulv kan gi stygge trafikkstier og bli svært glatte å gå på ved fukt på gulvet.

Ubehandlet naturstein trekker fort til seg fett og olje, slik at det blir stygge flekker. Ved å påføre grunnpolish eller bruke våtpleiemiddel eller såpe i vannet ved rengjøring, kan man gjøre gulvet mindre mottakelig for søl.

Det kan være belastende å vaske gulv av naturstein. For å lette arbeidet kan man bruke tørre, syntetiske garnmopper. Ved våt rengjøring bruke en kombinasjonsmaskin eller svaber med presse.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

utvendig inngangsparti

Utforming av inngangspartier – utvendig

Posted on by

 

Mye av det smusset som kommer inn i huset, er smuss som kommer utenfra eller gjennom ventilasjonsanlegget. Riktige filtre i ventilasjonsanlegget og riktig utforming av inngangspartiet kan hindre at mye av tilsmussingen utenfra kommer inn i huset. Et godt inngangsparti kan altså minke behovet for renhold og dermed kostnadene som går med til renholdet.

I denne artikkelen skal vi derfor ta for oss hvordan man kan utforme et best mulig utvendig inngangsparti – i forhold til renhold.

 

Fast dekke
Området utenfor bygningen bør ha et fast dekke. Det er også viktig med god avgrensning mot gressbakker og blomsterrabatter. Ellers kan nemlig jord og lignende blir renne inn på transportveiene ved regn og på den måten bli ført inn i bygningen. 

Det faste dekket må også kunne spyles. Et uttak for vann som man lett kan koble til en slange er derfor viktig å ha i nærheten av inngangspartiet.

Varmekabler er også en god idé for å lette renholdet. Siden man slipper salt og sandstrøing på vinteren slipper man unna mye av sanda som legger seg i gangen. Varmekabler sørger også for et tørt inngangsparti, året rundt.

 

Avskrapningsrister
Et ristfelt foran inngangen, vil redusere smussmengden som dras inn i bygningen. Avskrapningseffekten fra det faste dekket utenfor blir nemlig forsterket. Rista bør være minst 1,5 meter lang og ha en gruve under det ytterste feltet. Denne gruva sørger for at sand og smuss kan falle ned uten å tette rista. Gruven bør være minst 10 cm dyp, men helst 50 cm. I gruven under rista bør det også være et avløp slik at vannet man spyler med enkelt kan ledes bort fra gruven.

For å lette renholdet av rista bør den være delt opp i flere felt, slik at den ikke blir for tung. Rista bør nemlig være lett å spyle å rengjøre slik at den ikke fylles opp av sand og smuss. En full rist (fylt opp helt til “kanten”) mister avskapningseffekten.

For å effektivisere renholdet ytterligere kan man montere små, løse børster i rista. Man oppnår da en børstevirkning i tillegg til skrapeeffekten.

I områder med mye snø kan det være lurt med en innvendig rist i tillegg til en utvendig. Dette er fordi snøen kan lett fylle opp og “skjule” rista.

Et siste tips er at overbyggende inngangsparti vil gjøre inntråkkingen av smuss og søle mindre.

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

renholdsflater

Renholdsflater

Posted on by

 

Det å holde flater rene er viktig for helhetsinntrykket i et rom. Det er mange flater som må rengjøres regelmessig, både ute og inne. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle renholdsflater på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Areal Måleapparater eller metermål
Støv En støvmåler som viser støvdekkeprosenten
Glans En glansmåler som forteller oss glanstall
Glatthet En friksjonsmåler som forteller oss friksjonstall mellom 0 og 1

Les også: Vi utfører flyttevask med garanti

Areal
Det er vanlig å måle flater i kvadratmeter. For å regne ut hvor mange kvadratmeter det er i et rom tar man lengde * bredde på gulvet og taket og omkrets * høyde på veggflatene. Ved å bruke en målestokk kan man finne ut nøyaktig hvor mange meter det er snakk om (hva man skal sette inn i regnestykket). Man får da to tall (skrevet som meter) som man igjen multipliserer med hverandre for å så skrive svaret som m2.

Det finnes også forskjellige måleapparater man kan måle med. Et eksempel er et optisk måleapparat som registrerer vinkelen mellom to søkere på apparatet for å så regne ut avstanden med utgangspunkt i denne vinkelen. Et annet eksempel er en lasermåler som sender ut en laserståle for å så registrere tiden strålen bruker på dra til veggen og tilbake til apparatet igjen. Avstanden blir deretter regnet ut i forhold til farten til laserstrålen.

Man kan også bruke forskjellige måleskiver for å måle gulvflater og vegger, så fremt man har tegninger av det man skal måle i en kjent og riktig målestokk.

 

Støv
Ved å bruke en støvmåler kan man måle støvdekkeprosenten på harde flater og støvindeksen på tekstile flater. Vær obs på at dette bare er objektive uttrykk for mengden støv. Som målemedium brukes en måleteip, også kalt gelteip, som er en klar teip med en klebrig side.

 

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?
Trenger du rens av soffa, tepper o.l?

 

Glans
For å kunne få en indikator på om en malt flate er lett å rengjøre kan en glansmåler være aktuelt. En glansmåler er et elektrisk instrument som går på batteri. Den sender ut en lysstråle mot flaten for å så registrere hvor mye lys som blir reflektert. Dette kommer til uttrykk med tall fra 1-100. Speilblanke flater som reflekterer alt av lys har glanstallet 100. Matte flater som er enkle å holde rene har et glanstall på minst 20. Det er også viktig å merke seg at alt av malte flater som har et glanstall under 20 vil være vanskelige å holde rene.

 

Glatthet
Av sikkerhetsmessige grunner bør ikke gulv være for glatte. Det finnes mange forskjellige friksjonsmålere man kan bruke, men likheten er at de angir om måleområdene er for glatte, akseptabelt glatte eller sklisikre.

 

 

Likte du artikkelen?
Da vil det kanskje også være interessant å lese om hvordan man kan måle luft og væsker.

 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

panel og parkett

Panel og parkett

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss panel av tre, parkett og flytende plastbelegg. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vaskes og vedlikeholdes.

 

Panel

Beskrivelse
Et eksempel på panel er bord i heltre av gran eller furu. Vi har både pløyde bord og rupanel. Pløyde bord inneholder not og fjær, mens rupanel ikke gjør det. Bordene kan være med eller uten profilerte kanter. Det er vanlig å dele inn panel i to hovedgrupper:

Panel satt opp av like bord
Under betegnelsen “panel satt opp av like bord” har vi skyggepanel, fastpanel, rustikkpanel og møllerstupanel.

Panel satt opp av ulike bord
Panel satt opp av ulike bord har ulike over- og underliggere. I denne gruppen har vi panel som vekselpanel og herregårdspanel.

Man kan enten kjøpe panel med rød merking eller blå merking. Panel med rød merking har et mindre antall kvister enn blå merking. Bortsett fra det er panelene ganske like.

Det er også mulig å kjøpe panelplater. Dette er tynne trefinerplater limt på et underlag av kryssfiner, trefiberplater eller sponplater. Panelplatene fås kjøpt i mange forskjellige høyder og bredder, med et stort utvalg av trefineringstyper.

En annen type panelplate er fotpanel. Denne typen er billigere. En spesiell fototeknikk eller trykkteknikk blir brukt for å påføre kryssfiner et tremønster slik at resultatet ser ut som tre.

Det er vanlig å bruke panel som listverk. Gran og furu blir oftest brukt til dette formålet.

 

Bruksområde
Panel brukes som vegger, mens listverk brukes til å kante vegger.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke som tåler en del slag og støt beskriver det levende materialet trepanel. Bruker man ubehandlet tre må man være obs på at treet trekker lett til seg flekker smuss og at sollys vil mørkne treet. Det er fullt mulig å overflatebehandle trepanelet ved å for eksempel lakke, male, beise eller olje.

Ubehandlet panel i heltre kan rengjøres med vann med grønnsåpe oppi. Såpen vil gi treet en silkematt glans og legge seg som en beskyttende hinne mot flekker, smuss og sollys.

Ubehandlede panelplater og fotoplater tåler ikke vann i det hele tatt. Støvsuging og støvtørking blir da løsningen.

Overflatebehandlet panel må rengjøres og vedlikeholdes etter hvilken overflatebehandling det er snakk om.

Ferskt eller gammel tre og overflatebehandlingen vil avgjøre avgassingen fra trepanelet.

 

 

Parkett

Beskrivelse
Det er vanlig å skille mellom to typer parkett:

Parkettstav
Parkettstav er en parkett som inneholder kun en tresort. Harde treslag som eik, ask og lønn er vanlig å bruke. Mykere treslag som bjørk, bøk, teak og palisander blir også brukt.

Parkettlameller
Parkettlameller består av tre sjikt limt sammen med vannfast kunstharpikslim. Treslag som eik, furu, bjørk og bøk er vanlig å bruke på overflaten på lamellene. Sperresjiktet i midten og bæresjiktet under består ofte av mykere treslag.

Det er vanlig å lage parkettene med not og fjær og lakkere de med to strøk under produksjon. Man får også ubehandlede parketter som man selv må etterbehandle etter legging.

 

Bruksområde
Gulvbelegg er parketten sitt bruksområde.

 

Egenskaper og behandling
Parkettlameller er billigere og gir mer stabile gulv enn parkettstav. Parketlameller kan derimot kun slipes to ganger på grunn av det tynne slipesjiktet, mens parkettstav kan slipes og lakkeres betraktelig mer.

Det ferdig parkettgulvet kan gjerne overflatebehandles for å unngå at vann trenger ned mellom stavene eller lamellene, selv om den er lakkert under produksjon. Vann som trekker ned kan nemlig skade treet.

Man kan vedlikeholde lakkerte parkettgulv med blant annet lakk, polish, spraypolish eller en partkettoppfrisker. Vær obs på å fjerne alt av vedlikeholdsmidler før ny lakkering.

Ulakkerte parkettgulv kan vedlikeholdes med blant annet parkettolje og voks med løsemiddel.

Det er viktig å skreddersy rengjøringen etter hvilken overflatebehandling gulvet har fått. Felles for de fleste parkettgulv er at de ikke tåler vann som ligger over lengre tid. Det dagligdagse renholdet bør derfor gjøres med tørre syntetiske mopper, oljemopper eller sentrifugerte mopper med lite restfuktighet.

Er det behov for våt rengjøring er det viktig med milde såper og å fjerne all restfuktighet etter vask.

Gulv som er behandlet med voks, tåler ikke vann. Her er det ekstra viktig med tørr eller lite fuktet rengjøring. Vedlikeholdet må gjøres med maskinpolering med voks som løsemiddel.

Parkett er et slitesterkt gulv som er behagelig å gå på. Gulvene er enkle å rengjøre og har bra merkemotstand.

Limtype, lakk og vedlikeholdsmiddel avgjør avgassingen fra parkettgulv.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Laminat, limtre og linoleum

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss laminat, limtre og linoleum. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, bruksområdene, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør rengjøres og vedlikeholdes.

 

Laminat

Beskrivelse
Et laminat kan for eksempel være laget av flere lag med papir som først er limt og presset sammen, deretter farget og til slutt gitt en overflate med PVC.

Et annet eksempel på laminat er laminatplank. Dette er planker med en kjerne av fuktbestandig sponplate med dekorlaminat på oversiden og balanselaminat på undersiden. Sjiktene blir limt og presset sammen under høyt trykk og høye temperaturer. Resultatet blir en fast konstruksjon. Oversiden av laminatet gir struktur og styrke, mens undersiden sørger for balanse og isolasjon. Et slikt laminat er slitesterkt og lett å rengjøre.

 

Bruksområde
Innredning, veggkledning, skillevegger og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder laminat.

 

Egenskaper og behandling
Laminat tåler vann ganske bra og produktet tåler også litt varme. Selv om det er lett å rengjøre laminat, kan fingermerker være en utfordring. Hudfett setter seg nemlig enkelt fast på overflater som bord og dører.

Vær obs på å tørke laminatet helt tørt etter vask, slik at det ikke oppstår vannskjolder. Innredninger og inventar av laminat er best å rengjøre med en fuktig mikrofiberklut som ikke riper. Man vil da klare å fjerne fingermerker samtidig som man unngår vannskjolder.

Vedlikeholdsmidler er noe som er uaktuelt på laminat. Slipemidler vil også gi varige skader. Laminat tåler derimot sure og basiske midler godt.

Limtypen, mengden formaldehydavgassing fra sponplater og måten PVC-sjiktene er sammensatt avgjør avgassingen fra laminater.

 

 

Limtre

Beskrivelse
Laminerte trekonstruksjoner er det som kalles limtre. Dette er tynne bord som blir limt sammen ved bruk av kunstharpikslim. I lengden blir bordene skjøtet sammen ved fingerskjøting. Styrken på fingerskjøting er lik ulimt trelast. Nøyaktig arbeid er ytterst viktig ved framstilling av limtre.

 

Bruksområde
Bjelker, søyler og takstoler er eksempler på bruksområder for limtre.

 

Egenskaper og behandling
Grove dimensjoner gir limkonstruksjonene svært god styrke og bra brannbestandighet. Renholdet må tilpasses overflatebehandlingen og graden av skittenhet.

 

 

Linoleum

Beskrivelse
Linoleum lages ved at linolje oksideres til linoljeferniss. Linoljeferniss er en seig olje. Oljen smeltes deretter sammen med harpiks. Vi har da fått linoleumssement. Rette mengder med korkmel, tremel eller kalksteinmel blandes inn i sementet. Enkelte ganger blandes også fargestoffer inn. En formbar masse er blitt til. Massen varmes opp mens et høyt trykk blir valset ut på et underlag av jutevev eller glassfiberstrie. Belegget henger så til tørk noen uker slik at den rette fastheten dannes. Til slutt får linoleumen en porefyllende behandling som gjør vedlikeholdet lettere i ettertid. Det er vanlig å gi baksideveven et lag med oljemaling. Dette har en beskyttende effekt.

En tykkere og sterkere utgave av linoleum er korklinoleum. Store korkkorn gir bedre elastisitet og en skisikker flate. Korklinoleumen overflatebehandles likt som vanlig linoleum.

 

Bruksområde
Eksempler på bruksområder for linoleum er belegg på gulv i tørre rom og på arbeidsbord.

Korklinoleum passer godt i idrettshaller og lignende, på grunn av sklisikkerheten.

 

Egenskaper og behandling
Bra slitestyrke, fin merkemotstand og et gulv som er behagelig å gå på er plussider ved linoleum. Sterke baser, syrer, organiske løsemidler og slipemidler er ting som man ikke bør bruke på linoleum. Produktet tåler derimot white-spirit og vegetabilsk terpentin. Fuktighet vil lett påvirke belegget. Det å ikke bruke for våte rengjøringsmetoder er derfor viktig. Ellers kan man vedlikeholde linoleum med voks som inneholder løsemidler (ikke organiske), voks løst i vann eller spaypolish.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Krefter, arbeid og effekt

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss kraftenhet, tyngdekraft, krafttrening, friksjonskraft, enheten for arbeid og enheten for effekt.

 

Krefter


Av Newton har vi lært at mellom to legemer, finnes det alltid en kraft. Krefter som alltid har størrelse og retning. Enhver kraft har alltid en motkraft som er like stor med motsatt retning.

 

Kraftenhet
Kraft måles i Newton, N. Tyngdekraften betegnes som G. Skal man berene G i N, brukes denne formelen: G = m*g, der m er massen i kg. og g er tyngdeakselerasjonen i m/s2.

Samme breddegrad på jorda har samme tyngdeakselerasjon hele tiden. Norge sin breddegrad er på 9,8 m/s2. Dette avrundes ofte til 10 m/s2. Sammenhengen med N er at 1 N er ca. 0,1 kg. Altså er 1 kg ca. 10 N.

 

Les mer om fysiske begreper og lover her

 

Tyngdekraft
Holder man f.eks en flaske i ro i luften, må man bruke like mye kraft oppover som den kraften tyngdekraften bruker for å trekke flasken nedover.

 

Kraftmåler
Hvor stor kraft musklene bruker når man løfter noe, kan være vanskelig å vite. Det kan derimot måles med f.eks. en fjærvekt, som er en type kraftmåler. Avhengig av hvor mye kraft man bruker, vil fjæren strekke seg kort eller langt.

Badevekt er også en type kraftmåler med kilogram som skala. En badevekt ville derimot vist ⅙ av vekten den viser på jorda, om den ble brukt på månen.

 

Krafttrening
Trekker man en kloss over ett vannrett gulv, virker fire forskjellige krefter på klossen. Normalkraften er en av de kreftene og den er kraften fra gulvet som virker på klossen. Normalkraften har motsatt retning og må være like stor som tyngdekraften. Er normalkraften større ville klossen ha svevd over gulvet, og hadde tyngdekraften vært mindre ville klossen sunket ned i gulvet.

Skal man klare å trekke klossen med konstant kraft over gulvet må man bruke en vannrett trekk-kraft lik friksjonskraften mellom klossen og gulvet. Dette er fordi trekk-kraften og friksjonskraften virker i motsatt retning av hverandre.

 

Friksjonskraft
Friksjon er det samme som motstand mot bevegelse. Mellom to flater er det alltid en viss friksjon. Skal vi flytte på noe, vil friksjonkraften bestandig virke i motsatt retning av den kraften vi bruker.

Stor friksjonkraft gjør at man f.eks. ikke glir på gulvet eller at bilen har godt veigrep. Liten friksjonskraft har man f.eks. når man glir godt når man går framover på ski.

 

 

Arbeid

Arbeid i fysikken vil si å overføre energi fra en form til en annen. Arbeid blir definert som kraft * vei. Formelen på dette er A (arbeid) = K( kraften i veiens retning) * veien (lengden som kraften virker). A = K * V.

 

Enheten for arbeid
Enheten for arbeid er i dag joule (J). Kraften måles som sagt i Newton (N) og veien måles i meter (M). 1 joule er det samme som 1 newtonmeter (nm).

1 N * 1 m = 1 nM

 

 

Effekt

Effekt er definisjonen på arbeid per tidsenhet, altså overført energi eller utført arbeid, per tidsenhet.

 

Enheten for effekt
Enheten for effekt er watt (W). I praksis er det kilowatt (kW) som er mest brukt. 1 Kw er det samme som 1000 W. Begrepet effekt brukes mest i forbindelse med elektriske apparater, maskiner eller motorer.

 

1 joule/s = 1 watt, 1 J/s = 1 W

 

1 joule/s tilsvarer 1 newtonmeter i sekundet eller 0,1 kgm/s. Man kan også måle effekt i hestekrefter (hk), i stedet for i watt. 1 hestekreft er det samme som 755 W.

 

1 hk = 75, 5 kgm/s = 755 Nm/s.

 

Les mer om fysiske enheter her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Interiør av betong

Asfalt, betong og bygningsglass

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss asfalt, betong og bygningsglass. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.


Asfalt

Beskrivelse
Asfalt er et ord som ofte brukes om sluttprodukter eller sammensatte materialer. Bitumen er bindemiddelet i asfalt. Denne bitumen utvinnes ved raffinering av jordolje.

Gulvbelegg av asfalt er vanligvis i støpeasfalt, støpte fliser eller banebelegg. Fargene er ofte mørk rød, brun eller svart.

 

Bruksområde
På plasser hvor det er en jevn strøm av mange folk, er asfalt særlig egnet. Inngangspartier, lagerhaller, industrigulv og transportkorridorer er eksempler.

 

Egenskaper og behandling
Asfalt er et slitesterkt materiale. Renholdet kan likevel være krevende på grunn av den grove og rue overflaten.

Løsemidler som white-spirit, parafin og motorvaskemidler kan skade asfalten. Sterke basiske rengjøringsmidler kan også skade overflaten. Syrer er derimot noe asfalt tåler godt.

Enkelte asfaltgulv tåler å bli overflatebehandlet med et tynt strøk grunnpolish. Man kan også rengjøre med et våtpleiemiddel for å gjøre renholdet enklere. Voks med løsemidler i må man holde seg langt unna når det gjelder asfaltgulv, løsemidler kan som sagt skade overflaten.

 

 

Betong

Beskrivelse
Betong er et mye brukt byggemateriale. Sement, vann, og tilslagsmaterialer som sand grus og stein brukes for å lage betongen. Enkelte ganger tilsetter man også plaststoffer, løsemidler og krom.

I det sementen blandes med vann får man sementlim eller sementpasta. Det er denne blandingen som binder sanden og steinmaterialene sammen. Hvor sterk tilslagsmaterialet er, avgjør hvor slitesterk betongen blir. Riktig valg av stein og sandtyper er derfor viktig når man skal lage betong som vil bli utsatt for stor påkjenning, for eksempel når man skal lage gulv. Betongen er gjerne grå eller gråhvit.

Skal man legge gulvbelegg over et undergulv av betong er det viktig at fuktigheten i betongen er lav. Høy restfuktighet kan nemlig føre til skader på limet og gulvbelegget.

 

Bruksområde
Betong er en av de mest brukte byggematerialene. Betong blir også brukt til blant annet gulv i kjellere, i maskinhaller og som undergulv for gulvbelegg.

 

Egenskaper og behandling
På grunn av den ru og sugende overflaten kan gulv laget av betong være vanskelige å rengjøre. Varige flekker kan oppstå om man søler fett eller olje. Maler man betongen med egnede sementgulvmalinger, blir den mer bruksvennlig. Gulvene kan være basiske i 1-2 år etter støpingen.

Tilsetningsstoffene i betonggulv kan avgi skadelige gasser. Hvor skadelig gassene er, avhenger av hvilke typer tilsetningsstoffer som er tilsatt og hvor mye som er tilsatt. Betong avgir også radongass i varierende omfang. Stålet i armert betong kan forsterke de elektromagnetiske feltene som er i bygget fra før av.

Man må tilpasse renholdet av betong etter tilsmussingen og overflatebehandlingen som er utført. Ved å tilsette et par strøk med steinimpregnator kan man gjøre gulvet mindre sugende.

Sterke syrer og sterke baser skader betongen. Det samme gjelder langvarig kontakt med saltlake.

 

 

Bygningsglass

Beskrivelse
Størkning av en smelte lager det ikke-krystallinske stoffet glass. Kvartsand, soda og kalkstein er hovedingrediensene i glassmassen. Massen blir smeltet i store over med ekstremt høye temperaturer, og deretter kjøles den ned til 1000 grader før den tas ut av ovnen for å bli bearbeidet videre.

Bygningsglass kommer i mage forskjellige utgaver. Her er de vanligste:

Ufarget glass
Ufarget glass kan være både gjennomsiktig og ikke-gjennomsiktig. Fargen i glasset får man ved å tilsette ulike metalloksider.

Mattglass
Mattglass lages ved sandblåsing av vanlig, klart glass. Teip, sjablonger og lignende kan brukes for å få ulike mønstre i glasset

Trådglass
Støpt maskinvalset glass med innlagt trådnett er beskrivelsen av trådglass. Sliper man glasset får man speiltrådglass.

Sikkerhetsglass
Ved å herde glasset enten termisk eller kjemisk får man det som kalles sikkerhetsglass. Denne typen glass er mye sterkere enn vanlig glass.

Forseglede ruter
Limte, forseglede ruter er et eksempel på forseglede ruter. Rutene er i flere lag, f.eks. trelags.

Aeroglass
Aeroglass består av luft og kvarts. Glasset er lett, skjørt, fast og gjennomsiktig. Aeroglass isolerer svært bra, men tåler ikke ytre påkjenninger som vær og vind. Der er derfor nødvendig å beskytte overflaten med vanlig glass

 

Bruksområde
Vinduer, skillevegger, speil, dører, hyller, bordplater, tak og fasader er vanlige bruksområder når det gjelder bygningsglass.

 

Egenskaper og behandling
Man kan vaske bygningglass ved å fukte og ettertørke med nal eller ved å spraye på vindusvask og tørke over med en tørr vindusklut/speilklut. Les mer om vask av vindu her.

Slipemidler kan skade glasset.  

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Håndvask

Personlig hygiene: Beskyttende hygienetiltak

Posted on by

 

En god personlig hygiene beskytter oss mot sykdom og verner om helsa vår. Det er også bedre for psyken å ha en god hygiene enn å ha en dårlig hygiene. I denne artikkelen skal vi ta for oss beskyttende tiltak mot dårlig personlig hygiene.

Renslighet er det viktigste tiltaket mot å beskytte oss selv og andre mot sykdom. Ved å dusje eller bade fjerner vi døde hudceller, talgkjertler og svette. Støv, fett og mikroorganismer blir også fjernet. Vasker vi oss alt for sjeldent vil stoffene som vi ellers fjerner ved å f.eks. dusje klebe seg til hudoverflaten og tette porene. Irritasjon i huden og i verste fall infeksjon kan bli resultatet.

 

Håndhygiene

Vask
Håndvasken er helt klart den viktigste faktoren når det gjelder renslighet. Vi kan nemlig lett gjøre oss selv og andre syke dersom vi er for dårlige til å vaske hendene. Vask derfor alltid hendene etter toalettbesøk, før du lager mat, spiser eller har vært i kontakt med forurensede gjenstander. Husk at det ikke er nok å skylle hendene under kaldt vann. Grundig vask under temperert vann med håndsåpe er nødvendig. Det kan også være nødvendig å bruke en neglebørste i ny og ne.

 

Desinfeksjon
Som regel holder det å vaske hendene. I spesielle tilfeller kan det derimot være nødvendig å desinfisere dem i tillegg.

 

Pleie
Jobber man med noe der det er nødvendig å vaske hendene svært mye, kan huden etterhvert miste sitt naturlige fettlag. En god håndkrem er dermed nødvendig.

 

Negler
Det samler seg ekstremt mye bakterier i området rundt neglene. Unngå derfor å ha så lange negler at det blir umulig å ha en god håndhygiene.

 

Sår og rifter
Det kan være viktig å dekke til sår og rifter på hendene med vanntett plaster, spesielt om man jobber på plasser med økt fare for infeksjoner og sykdommer.

 

 

Arbeidsantrekk

Det er viktig å beskytte kroppen mot varme, kulde og fukt ved å bruke klær. Dette gjelder også når man jobber.

 

Arbeidsklær
Hvilken type arbeid man skal utføre bestemmer selvfølgelig hvilke arbeidsklær man bør ha. Et felles krav er likevel at arbeidstøyet skal være rent.

 

Overtrekksklær
Overtekksklær kan være nødvendig under noen typer arbeid. Vanntette arbeidsklær er for eksempel viktig om man skal jobbe ute i regn.

 

Hodedekke
Jobber man for eksempel med mat eller på operasjonsavdelinger krever det et hodedekke som dekker alt av hår og skjeggvekst.

 

Fottøy
Dårlige sko kan føre til dårlig rygg og hevelser i foten og leggen. Det kan også føre til belastningslidelser. En sko som puster er også viktig, da tett skotøy holder på fotsvetten og fører dermed til dårlig hygiene.

 

Undertøy og strømper
I alle typer yrker er det viktig å ha på seg rent undertøy og sokker, hver dag. Tilsmussing av svette, urin, avføring og utflod gir godt med næring til bakterier, som igjen gir fra seg en vondt lukt.

 

Smykker
Smykker som ørepynt, ringer og armlenker kan hindre en god hygiene. De kan også falle av under arbeid.

 

Sminke
Sminken bør tilpasses arbeidsplassen, arbeidet og det arbeidsantrekket du har.

 

Hår og skjegg
En viktig del av vår personlige hygiene er et rent og velstelt hår. Under mange typer arbeid er det best å sette opp langt hår med strikk. Skjegg bør stusses og stelles, spesielt om man jobber i serviceyrker eller med mat.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Smitte og smitteforebyggende tiltak

Smitte og smitteforebyggende tiltak

Posted on by

 

Mange mikroorganismer er sykdomsfremkallende bakterier og virus, såkalte smittestoffer. Men for at man i det hele tatt skal bli smittet må man ha både en smittekilde, en smittevei og en smittemottaker. I denne artikkelen skal vi se nærmere på disse faktorene. Til slutt skal vi også ta for oss måter å bryte smitteveiene på.

 

Smittekilder

Mennesker
Mennesker som er syke, for eksempel har en forkjølelse, har store mengder av de infeksjonfremkallende organismene i injeksjonsområdet. Men vi mennesker kan også skille ut disse sykdomsfremkallende stoffene fra andre luftveier eller gjennom tarmen.

Friske mennesker er også bærere av ulike smittestoffer, i den såkalte normalfloraen vår. Dette er det naturlige bakterielivet som lever på huden, i tarmen, i munnhulen og også andre slimhinner.

Ved kontaktsmitte har bakterielivet som er på huden vår en spesielt stor rolle. Det lever nemlig store mengder med mikroorganismer i porene, svettekjertlene, foldene og talgkjertlene våre. Det er spesielt hendene våre vi må tenke over når det gjelder det å smitte andre. Vi er ofte smittebærere uten at vi vet det selv.

 

Dyr
Husdyr kan lett overføre smittestoffer til oss mennesker, spesielt til barn.

Det lille dyret husstøvmidden er plagsom for allergikere. Selve midden er ufarlig, men det er slimet den skiller ut som er problemet. Sammen med avføringen til midden gir dette slimet plagsomme allergiske reaksjoner. Det er spesielt den typen midd som lever av flass fra mennesker og dyr som gir problemer. Denne typen midd har det best der det er varmt og litt høy luftfuktighet. Sengetøyet er favorittplassen.

 

Insekter
I Norge er det for det meste husflua og kakerlakken som er smittebærere. De forurenser næringsmidler og overfører smittsomme sykdommer.

I varmere land skaper insekter flere problemer. Blodsugende mygg, fluer, lopper og lus overfører smittestoffer som malaria, gulsott og pest.

 

Fugler
Både via ekskrementer og direkte kan fuglene overføre smittestoffer. Inekstsplager kan komme av fuglereir.

 

Skadedyr
På grunn av at skadedyr som rotter og mus årlig spiser store mengder med mat, kan de overføre farlige smittestoffer gjennom infiserte næringsmidler.

 

Næringsmidler
Når det gjelder ulike tarminfeksjoner, er infisert mat en vanlig årsak. Vann kan bli forurenset av urin og avføring fra dyr og mennesker og dermed overføre mange sykdomsfremkallende bakterier og virus.

 

Smitteveier

Sykdomsfremkallende mikroorganismer kan både komme fra oss selv eller en ytre kilde.

Smitte overført fra oss selv
Smitte fra vår egen normalflora på huden og i tarmen kan bli overført til et sår eller en rift, slik at det blir infeksjon i såret. Smittestoffene kan også forårsake luftveisinfeksjoner.

 

Smitte overført fra ytre kilder
Kontaktsmitte
Direkte smitte er smitte som overføres direkte fra en person til en annen. Mikroorganismer som har lett for å dø utenfor kroppen, blir ofte smittet ved kontaktsmitte. Et eksempel er seksuelt overførbare kjønnssykdommer.

Indirekte smitte er derimot mer vanlig. Dette kommer fra mikroorganismer som kan overleve en stund utenfor kroppen. Indirekte smitte krever et mellomledd. Det kan være at smittebærer tar på et dørhåndtak, gelender eller vannkran. Deretter tar noen andre på samme ting og kan bli smittet. Infiserte hender er den vanligste årsaken, noe som gjør det viktig med god håndhygiene.

 

Inokulasjonssmitte
Inokulasjonssmitte, også kalt stikkskadesmitte, betyr innpoding. Smittestoffer som kommer inn i kroppen ved at vi for eksempel stikker oss på en infisert gjenstand eller får overført infisert blod, kommer under denne kategorien. Sykdommer som smitter på denne måten er for eksempel aids og hepatitt B.

For å forebygge en slik smitte er det viktig å emballere stikkende og skjærende gjenstander før vi kaster dem og aldri bruke bare hendene for å presse sammen søppel i en søppeldunk.

 

Luftbåren smitte
Smitte fra mikroorganismer overført gjennom lufta går under begrepet luftbåren smitte. Infiserte støv og dråpepartikler er grunnen til at smitten oppstår.

Infiserte støvpartikler kan blant annet komme av at det ytterste laget på huden vår ofte utstøter hudskjell som inneholder bakterier og sopp. Hudbakterier kommer dermed ut i lufta rundt oss. Ved å unngå oppvirvling av støv ved rengjøring og ved å fjerne støv og smuss regelmessig kan man redusere faren for overføring av luftsmitte.

Smittestoffer overført via små dråper, kalles dråpesmitte. Ved å snakke, nyse og hoste kan dråper bli overført fra en person til en annen. Store forsamlinger øker faren for å bli smittet. Ved at man bruker en rent papirlommetørkle foran munnen og nesen når man hoster og nyser, kan man minke sjansene for å smitte de rundt seg.

 

Mat- og vannbåren smitte
Mat og drikke som er infisert med giftstoffer produsert av bakterier og sopp, også kalt toksiner, kan gi tarminfeksjoner og forgiftninger. God håndhygiene og god næringsmiddelhygiene er viktig.

Fisk og kjøtt som er dårlig stekt eller kokt kan gi oss bendelorm, trikiner og rundorm.

Vannet vi drikker kan også gjøre oss syke. Dette skyldes ofte kolibakteriene som vokser i tarmen hos mennesker og dyr. Vannreservoar som ligger lavere enn bebyggelsen, altså tilsig av kloakkvann og gjødsel kan forårsake kolibakterier i vannet.

 

Insektoverført smitte
Insektoverførbar smitte, også kalt vektorbåren smitte, gir for det meste tarminfeksjoner her i Norge.

I varmere deler av verden spres insektene mer alvorlige sykdommer. Malaria, sovesyke og flekktyfus er noen eksempler.

 

 

Hvordan bryte smitteveiene

Rengjøre
Det å rengjøre regelmessig er et viktig tiltak for å bryte smitteveiene. Det er også viktig å rengjøre på riktig måte for å få bort mest mulig mikroorganismer og ødelegge vekstmiljøet deres. For å klare dette på best mulig måte, er det en rekke ting som er viktige:

  • Bruke rene kluter og mopper, altså skifte ut kluten med en ny med en gang den blir skitten. Bruk masse kluter og mopper!
  • Bruke rent utstyr generelt.
  • Ikke bruke rengjøringsvann men heller bruke mange kluter. Det å vri opp kluten i et skitten rengjøringsvann i bøtte, har man gått bort i fra. Bruk heller såpe fra flasker for å spraye med.
  • Bruk metoder som ikke virvler opp støv og bakterier.
  • Metoder som fjerner mest mulig av synlig smuss.
  • Lav restfuktighet etter vaskingen.
  • Vaskemetoder som ikke skader overflaten.

 

Desinifisere
Desinfisering kan i mange tilfeller være nødvendig sammen med vaskingen. Man kan desinfisere ved hjelp av varme eller ved hjelp av kjemiske midler som dreper bakteriene.

Ved flyttevask hos oss kan du være sikker på at alle håndtak, knotter, brytere og toaletter blir desinfisert etter vask. Vi kan også gjøre dette ved daglig renhold, husvask osv. om ønskelig.

 

Sterilisere
Desinfisering dreper det aller meste av mikroorganismer. Men noen ganger er ikke det nok. Dette gjelder for blant annet utstyr som skal brukes ved operasjon og hos tannlegen. Ved sterilisering fjernes absolutt alle mikroorganismene.

Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

keramiske fliser interiør

Keramiske fliser, kork og lakkerte flater

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss keramiske fliser, kork og lakkerte flater. Ved å lese videre får du kunnskap om hvordan produktene er sammensatt, hvor de egner seg, hva de tåler og ikke tåler og hvordan de bør vedlikeholdes.

 

Keramiske fliser

Beskrivelse
Finkornet leire med de kjemiske bestanddelene kisel-, aluminium- og jernoksider er det som brukes for å framstille keramiske fliser. Rødfargen i flisene kommer av jernoksidene i leiren. Det er vanlig å dele inn keramiske fliser i tre hovedgrupper, med utgangspunkt i hvordan flisene har blitt framstilt og brenningsgraden i flisene:

 

Våtpressede klinkerfliser
Våtpressede klinkerfliser er en gruppe fliser laget av fuktig leire med et vanninnhold på 15-23%. Leiren blir presset ut gjennom et munnstykke slik at det blir plater. Platene blir deretter skåret, tørket og sintret. Sintring betyr å varme opp noe til såpass høy temperatur at det smelter. Partiklene i leiren vil da klebe seg sammen og massen blir dermed jevn og tett. Fliser som er brent på såpass høy temperatur at det sintrer kalles klinkerfliser. Klinkerfliser finnes både som glaserte og uglaserte, med glatt overflate eller med nuppete overflate.

Glaserte klinkerfliser er fliser som kan legges glasur på rett etter tørking. Man kan også legge glasur på de etter at flisene er brent første gang, men dette krever at de brennes en gang til på lavere temperaturer.

 

Tørrpressede klinkerfliser
Målenøyaktigheten er høyere hos tørrpressede fliser enn hos våtpressede fliser . Dette er på grunn av det vannet som forsvinner under brenning. Tørrpressede klinkerfliser blir laget ved at leiren tørkes, finmales og siktes før leiren presses ut og formes under høyt trykk . Til slutt blir flisene brent ved sintringstemperatur. Tette, glassaktige, målenøyaktige og plane fliser blir vanligvis resultatet. Glasuren blir oftest lagt på før brenning.

 

Tørrpressede fajansefliser
Fliser som blir brent ved lavere temperaturer enn ved sintring kalles tørrpressede fajansefliser.

 

Bruksområde
Glaserte klinkerfliser brukes vanligvis på vegger og gulv i våtrom, til utvendig kledning eller i produksjonslokaler med høye krav til hygiene.

Uglaserte klinkerfliser brukes ofte i inngangspartier, trapper, svømmeanlegg, våtrom, kjøkken og utvendig kledning.

Tørrpressede fajansefliser brukes mest kun til vegger innendørs. Disse flisene er nemlig mye mer porøse enn klinkerflisene.

 

Egenskaper og behandling
Glaserte og uglaserte fliser tåler alle syrer og baser godt. De er også slitesterke. Rom med mye vannsøl krever at man velger vannavstøtende og syreavstøtende fugematerialer. Vanlig fugemateriale kan nemlig skadet av slike omstendigheter.

Uglaserte klinkerfliser er vanskeligere å rengjøre. På plusssiden er de mer sklisikre. Uglaserte klinkerfliser kan impregneres og bli behandlet med porefyllende polish eller linolje og tepetin. De blir da lettere å rengjøre, men igjen, mindre sklisikre.

 

 

Kork

Beskrivelse
Kork er foredlet av barken på korkeika og er dermed et naturprodukt. Korkeika vokser eksempelvis i Spania, Portugal, Korea. Barken på eika kan fjernes 3 meter opp fra stammen, uten å ta skade av det. Hvert tiende år kan barken høstes. Den spesielle fettsyren i celleveggen på treet forkorker barken i tillegg til å gjøre den tett. Barkkorken blir bearbeidet etter at man har sortert barken etter farge og mønstre.

Korkfliser er noe man lager av korksmuler eller korkbiter. Bindemiddel og myknere blir tilsatt i bitene før de presses sammen ved høye temperaturer og stort trykk. Den som limer korkene sammen under produksjonen er harpiksene og herdeplasten. Man kan får korkfliser både ubehandlet eller med slitesjikt bestående av klar PVC.

 

Bruksområde
Veggbekledning og gulvbekledning er vanlige bruksområder når det gjelder kork.

 

Egenskaper og behandling
Det positive med korkfliser er at de isolerer godt, er gode å gå på og gir en lyddempende effekt når det gjelder lyden av trinn når man går. Det negative er at flisene har dårlig merkemotstand og stor bevegelse av fukt. Likevel tåler korken mye fuktighet og store temperaturforskjeller, uten at den brytes ned. Korken kan bli misfarget av baser, men tåler godt syrer og absorberer fett.

Ubehandlede korkfliser kan ta skade av vann og er vanskelige å rengjøre. Lakkerer eller overflatebehandler man korken med voks eller et løsemiddel, er problemet løst.

Vinylbehandlede korkfliser kan være en god ide siden det øker slitestyrken. Men vær obs på at PVC-filmen kan skalle av i hjørnene. Ved å legge på et par strøk med polish reduserer man faren for skade.

Ubehandlede korkfliser kan vaskes med både tørre og fuktige metoder. Korkfliser med PVC tåler sterkere rengjøringsprodukter og større mengder vann.

Det som er svært negativt med PVC-filmer er at de kan gi fra seg mange stoffer som irriterer luftveiene og er kreftfremkallende. Mikroorganismer kan lettere få et vekstgrunnlag ved bruk av PVC, og dermed gi elektrostatiske oppladninger.

 

 

Lakkerte flater

Beskrivelse
Lakk er et gjennomsiktig påstrykningsmiddel uten fargepartikler. Det finnes et stort utvalg av forskjellig type lakk. Her er noen av de vanligste typene:

Alkydlakk
En løsning av alkydharpiks i white-spirit er det som kalles alkydlakk. Noen ganger tilsettes ulike typer andre harpikser og tørrstoffer. Kjennetegnet med denne lakken er at oljedelen tørker ved oksidasjon. Alkydlakk reagerer nemlig med oksygenet i lufta.

Uretan-alkydlakk
Ureatan-alkydlakk er ganske likt alkydlakk, bare at et råstoff er skiftet ut med et annet. Lakkene kan være både blanke og matte.

Herdelakker
Herdelakker kan være enten selvherdende eller syreherdende. Lakker som er syreherdende blir tilsatt en herder rett før bruk, noe som gjør at lakken “lever” litt kortere. Lakkene tørker ikke ved bruk av oksygen, men kjemisk. Alle treslag kan bruke herdelakker.

Polyuretanlakker
Polyuretanlakker, også kalt DD-lakker, fremstilles av polyalkohol og polyisocyanat. Lakkene reagerer med hverandre og resultatet blir en lakkfilm av polyuretan. Kjemisk tørking blir brukt til polyuretanlakker og lakken passer til alle treslag.

Akryllakker
Akryllaker som man kan tynne ut med vann tørker svært raskt. Grunnen er at vannet fordamper og akrylpartiklene kleber seg sammen.

UV-herdende akryllakker
Lakk som blir herdet med UV-lys kalles UV-herdende akryllakker.

 

Bruksområde
Overflatebehandling av kork, plast, metall, tre, innredning, inventar og gulv er vanlige bruksområder når det gjelder lakk.

 

Egenskaper og behandling
Alkydlakker er støtfaste og slagfaste. De fleste alkydlakkene har også god elastisitet og slitestyrke. Lakkene tåler vann til en viss grad, men baser og andre kjemikalier er noe de tåler dårlig.

Uretan-alkydlakker blir gule over tid, selv om de er fargeløse. Denne lakken tåler slitasje, kjemikalier og vann bedre enn alkydlakkene.

Herdelakker har stor slitestyrke, er varmebestandige, riper sjeldent og tåler vann og kjemikalier godt. Alkoholer tåler de derimot dårlig.

Polyurentanlakker som er ferdig herdet tåler vann, baser og kjemikalier generelt svært godt. Disse lakkene er mer elastiske enn andre lakker, men de blir noe gulere over tid.

Vanntynnbare akryllakker er både helsevennlige og slitesterke. Skal man omlakkere er det viktig å bruke samme lakktype.

I sjeldne tilfeller kan man vedlikeholde lakkerte gulv med polish eller spraypolish. Man må da være obs på å fjerne absolutt alt av polishrester før man sliper og lakkerer på nytt. Generelt sett bør man rengjøre lakkerte flater med syntetiske rengjøringsprodukter og lite fuktighet.

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as