Det er langt i fra hyggelig å få en matinfeksjon eller en matforgiftning. Men er du sikker på at det er det du har? Og hvilken av kategoriene er det du sliter med? I denne artikkelen skal vi ta for oss forskjellige matinfeksjoner og matforgiftninger, slik at du får mer kunnskap om temaet.
Matinfeksjoner
Mat som inneholder sykdomsfremkallende organismer kan bli overført til de som spiser mater og skape en matinfeksjon. Det som skjer er at de sykdomsfremkallende mikroorganismene samler seg i kolonier i bestemte organer eller vev i vertsorganismen. Deretter formerer de seg og danner toksiner i vertsorganismen.
Vi kan dele matinfeksjoner inn i to kategorier: Organismer som invaderer tarmen og formerer seg der og organismer som danner toksiner ved vekst i tarmen.
Eksempler på matinfeksjoner
Salmonellabakterier
Salmonella er den vanligste årsaken til bakterielle infeksjoner i alle industrialiserte land. Infeksjonen kommer fra infiserte dyr, egg og eggprodukter, kjøtt og kjøttvarer, melk og melkeprodukter, forurenset drikkevann og forurensede grønnsaker.
Inkubasjonstiden er vanligvis 12 til 36 timer og symptomene er diaré, magesmerter, feber, frosterier, oppkast, utmattelse og hodepine. Sykdommen varer i 1-7 døgn, men man er smittebærer lenge etter at symptomene har gitt seg.
Yersinia
Smittekilden er vanligvis svinekjøtt og svinekjøttprodukter, men melkeprodukter kan også være en smittekilde. Bakterien kan formere seg i temperaturer helt ned til 0 grader. De fleste får infeksjonen om vinteren.
Symptomene er diaré og enkelte kan få leddplager etter infeksjonen.
Listeria
Listeria kan være årsaken til listeriose hos dyr og mennesker. Personer med nedsatt immunforsvar, gravide, nyfødte og fostre er de med mest risiko for å utvikle sykdommen.
Utenlandsproduserte matvarer som bløtost, kylling, vakuumpakkede påleggsvarer og urent vann kan være smittekildene. Inkubasjonstiden er 1-10 uker.
Listerose kan føre til fosterdød, spontanabort, hjerneinfeksjoner og influensalignende symptomer. Høy dødelighet skiller listerose fra andre matinfeksjoner.
Vibro
Vibro er årsaken til tarminfeksjonen kolera. Sykdommen er mest utbredt i varmere strøk med dårlig hygiene. Smitten overføres via mat og drikkevann forurenset av smitteførende avføring. Inkubasjonstiden er 1-5 dager.
Symptomene er oppkast og slimete, flytende diaré. Væsketapet kan være opp mot 10-15 liter i døgnet, noe som ikke kan erstattes bare ved å drikke. Legebehandling er ofte nødvendig for å ikke oppleve uttørking, sjokk og død.
Escherichia coli
Kolienteritt, også kalt reisediaré eller E.coli, er forårsaket av escherichia coli. Bakterien finnes i avføringen vår og blir overført vis forurensede matvarer eller drikkevann. Noen typer E.coli lager tarmgift, andre ikke.
Infeksjonen forekommer over hele verden, men renslige folk som reiser til urenslige områder er mest utsatt. De som bor der har utviklet immunforsvaret sitt mot bakterietoksinene, mens de reisende ikke klarer å lage antistoffer mot toksinet. Inkubasjonstiden er 8 – 24 timer.
Symptomene på E.coli er feber, frosterier, muskelsmerter, hodepine, ekstreme magesmerter og tynn diaré. Symptomene varer i ca. 1 uke.
Er det kolibakterier som har dannet enteroksiner, er inkubasjonstiden lengre og symptomene kraftigere. Oppkast er da også et symptom i tillegg. Legehjelp er da nødvendig for å unngå uttørking og sjokk.
Matforgiftinger
Ved at mikroorganismer vokser og danner toksider i matvarer kan matforgiftning oppstå. Ferdig utviklede toksider som blir tatt opp gjennom maten gir sykdommen vi kaller matforgiftning.
For at en matforgiftning skal oppstå må organismene formere seg så mye at det blir over 1 million organismer per gram matvare samtidig som det må dannes toksin som skilles ut i matvaren.
Det finnes tre hovedtyper av matforgiftninger. Vi har toksiner som forekommer naturlig i enkelte fiske. dyre og planteslag, toksiner som blir produsert av bakterier, sopp eller alger om de får vokse i maten og toksiner som blir tilsatt i næringsmidler enten ved uhell eller med vilje.
Eksempler på matforgiftninger
Staphylococcus aureus
Gule stafylokokker er den vanligste årsaken til matforgiftninger. Vi har de for det meste i nesen og i halsen, men også på huden og i håret. Stafylokokkene kan bli overført til maten og føre til matforgiftning.
Inkubasjonstiden er kort, symptomene kommer i løpet av 2-5 timer. Kvalme, oppkast, brekninger og diaré, alt på samme tid, er symptomene. Hodepine, svette og utmattelse er også vanlig. Sykdommen varer i 1-3 døgn.
Bacaillus cerus
Denne matforgiftningen kan deles i to kategorier, der en gir oppkast og en gir diare. Den typen som gir diaré er ofte forårsaket av kjøtt og grønnsaksretter, puddingdesserter eller vaniljesausen. Typen som gir brekningen kommer ofte av ris og risretter.
Clostridium perfringes
C-perfringens type A er en av de mest utbredte matforgiftningen i vesten. Bakterien som forårsaker dette finnes i jord og avføring. Når bakteriecellen blir fordøyd i tarmene blir det utløst en type toksin som gir ekstrem diaré. Inkubasjonstiden er 8-16 timer.
Plutselige magesmerter, kraftig diaré, sterk hodepine og feber er symptomene. Sykdommen varer kun i 6-24 timer.
Clostridum botulinum
Den farligste type toksiner blir produsert av denne bakterien. Toksinene gir sykdommen botulisme som skaper lammelser i det perifere nervesystemet. Om ånderettsmuskulaturen blir lammet fører sykdommen til død.
Bakterien er utbredt i naturen i jorda, gjødsel, sjø-og vannslam, tarmslam og tarminnhold i fisk. For å unngå sykdommen kan man rense røtter og grønnsaker før man spiser dem og sløye fisken slik at tarminnholdet ikke forurenser resten av fisken.
Slapphet, hodepine, svimmelhet, kvalme og oppkast er symptomer som kommer fra 12 timer til tre døgn etter man har blitt forgiftet. Lammelsene kan vare lenge, 6-8 måneder.
Kjemisk matforgiftning
Ved at kjemiske midler som vaskepulver eller rottegift blir blandet inn med matvarene, kan man bli forgiftet. For å unngå dette må man aldri oppbevare matvarer og kjemiske midler sammen.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as
