mikroorganismer

Mikroorganismene og deres levevilkår

 

I denne artikkelen vil du lære litt om mikrobiologi. Mikrobiologi er nemlig læren om mikroorganismene, enklere sagt de små organismene og deres levevilkår.

Mikroorganismene kan enten leve som enkeltceller eller i celleklumper. Dette i motsetning til cellene i dyr og planter som kun finnes som en del av en organisme med mange celler og som helt klart ikke kan leve for seg selv i naturen.

Encellede mikroorganismer har alle de vanlige livsprosessene; vekst, energiomsetning og formering. Det er vanlig å dele inn mikroorganismene i fem hovedgrupper: Bakterier, mikroskopiske sopper, virus, protozoner og alger. Vi har tidligere tatt for oss gruppene bakterier og mikroskopiske sopper, så i denne artikkelen skal vi ta for oss de tre andre hovedgruppene.

 

 

Virus

Virus er organismer som ikke er selvstendige. De har ikke eget stoffskifte og lever derfor som en slags parasitt i bakterier, planter og dyr.

 

Hvordan er de bygd opp?
Virus er i hovedsak arvemateriale omringet av et skall. Skallet består for det meste av proteiner. Disse proteinene beskytter arvematerialet. Virusene er såpass små at vi kun kan se dem med et elektronmikroskop. De minste virusene kan vi faktisk ikke se i det hele tatt, uansett hjelpemidler.

 

Vekstvilkår
Siden virus ikke har noe eget stoffskifte, kan nye viruspartikler kun lages i en vertscelle, i cytoplasmaet eller i cellekjernen. Viruset trekker inn i en celle, hvor proteinkappen straks blir oppløst. Stoffskiftet i cellen blir deretter omprogrammert slik at cellene starter å lage nye virus. Etter hvert som cellen har produsert mange nye viruspartikler vil den tømme ut virusene til omgivelsene slik at virusene igjen angriper nye celler. Cellen som ble omprogrammert til å lage nye virus vil mest sannsynlig dø eller ta skade av det som har hendt.

 

 

Protozoner

Protozoner er en fellesbetegnelse på encellede dyr. Enkelte protozoner beveger seg ved hjelp av svingtråder eller flimmerhår, mens andre lever i fastsittende kolonier. Amøber er en type protozon som beveger seg ved å skyte utløpere til overflaten, for å så la celleinnholdet flyte over i utløpene.

 

Hvordan er de bygd opp?
Protozonene består av en tynn, bøyelig cellemembran, med protoplasma(levende cellemasse) og cellekjerne inni. Cellekjernen er beskyttet av en kjenemembran. Kjernemembranen beskytter arveanlegget mot blant annet bakterier og virus.

Protozonene kan formere seg både kjønnet og ukjønnet. Mest vanlig er ukjønnet formering som består av en enkel celledeling.

Skulle det oppstå ugunstige forhold, slik som inntørking, kan protozonet beskytte seg ved å ta form som en kule eller et egg, cysterform. Cellemembranen blir da til en fortykket, fast vegg. Cysterformen er en hvileform der protozonet ikke tar opp næringsstoffer og heller ikke har stoffskifte. Protozoner i cysterform kan spres i luften eller gjennom dyr og planter.

 

Vekstvilkår
Hav, sjø og fuktig jord er levestedene til protozoner. Her lever de som parasitter på andre organismer. De ernærer seg på materialer produsert av planter, dyr og andre mikroorganismer. De tar opp næringen ved at oppløste næringsstoffer drar gjennom den ytre celleveggen eller ved å spise gjennom en cellemunn. De kan “spise” blant annet bakterier og alger.

Dysenteriamøben spiser røde blodceller og malariaparasittene tar opp næringen sin fra den indre delen av røde blodceller.

 

Nytteverdi
Mange dyr har protozonene som næringsgrunnlag. Protozonene gjør også nytte for seg i nedbrytningsprosessen i kloakkrenseanleggene.

 

Skadevirkninger
Parasitter kan føre til sykdom hos mennesker og dyr.

 

 

Alger

Alger finnes i mange former og størrelser og  er en fellesbetegnelse på plantelegemer uten rot, stengel og blad som har klorofyll. De kan være både små, encellede mikroorganismer og store planter.

Eksempler på forskjellige alger er tang og tare som er fastsittende, store brunalger (lever i havet), grønske som er flercellede grønnalger, (lever mest i ferskvann) og planteplankton som er for det meste kun encellede alger.

 

Vekstvilkår
Både ukjønnet og kjønnet formering er vanlig hos alger.

Enkelte alger kan bevege seg ved hjelp av flageller, mens andre kun lever i fastsittende kolonier.

Algene trenger en rekke ting for å kunne vokse: Oksygen, svovel, nitrogen, karbon, fosfor mm. Mangler det ett eller flere av disse stoffene vil veksten av algene bli svært begrenset. Mange næringsstoffer i vannet kan derimot føre til svært stor algevekst.

Alger har svært kort levetid, og når de dør er oksygen nødvendig til nedbrytningsprosessen. Er det mange døde alger som skal brytes ned, kan dette føre til at havbunnen blir helt fri for oksygen. Det blir da umulig for planter og dyr å leve der.

Fosfater gir god næring til algene. På grunn av blant annet dette, er det egne forskrifter for hvor mye fosfater det kan være i de ulike rengjøringsmidlene.

Vann med mye algevekst smaker og lukter mindre godt og kan også virke mindre fristende enn vann med mindre algevekst.

 

Nytteverdi
Algene er først og fremst et viktig næringsgrunnlag for planteetende dyr i både ferskvann og saltvann. Tang og tare kan brukes som gjødning. Algene blir malt opp til mel og brukt som tillegsgfor til husdyr.

 

Skadevirkninger
Enkelte alger kan lage giftstoffer som er skadelige for mennsesker og dyr. Blåskjellforgiftning kommer for eksempel av at blågrønnalger lager giftstoffer. Ekstremt stor vekst av blågrønnalger i fjorder og innsjøer kan føre til døden for fiskene i området. Blågrønnalgene kan i tillegg lage giftstoffer i drikkevann.
Kilde: Else Liv Hagesæter (2003), Renhold Mikrobiologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.

Latest posts by Eline Berre (see all)

Posted in Kunnskap and tagged , , , , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *