Viskose

Kunstfibrene

 

Kunstfibrene er en gruppe regenererte fibrer som også er cellulosefibrer. Vi har 6 forskjellige kunstfibrer: Vikose, modal, lyocell, kupro, acetat og triacetat. De er alle er bygd opp av cellulosemolekyler og fibrene er vegetabilske. Råstoffene er i seg selv fornybare, men på grunn av at det blir brukt forskjellige kjemikalier i produksjonsprosessen kan ferdige produkter likevel være en belastning for miljøet.

Vi skal nå se litt nærmere på disse 6 kunstfibrene. Blant annet hvilke egenskaper de har, hvilke bruksområder de har og hvordan man kan vedlikeholde fibrene best mulig.  

 

Viskose
Hvordan fremstilles det?
Viskose fremstilles av trecellulose. Trecellulosen må først og fremst gå gjennom mange kjemiske prosesser. Når den har blitt til en seigflytende masse blir den presset gjennom en dyse og ned i et fellingsbad. Fibrene stivner så i dette badet. Til slutt blir fibrene strukket, skylt og tørket. Fibrene blir tynnere under strekkingen, noe som gjør at molekylene i dem gjør at fibrene får større strekkstyrke.

Fibrene kan nå brukes som filamentgarn eller kuttes og spinnes til stapetgarn. Viskose finnes også som mikrofiber.

 

Egenskaper:
Egenskapene til viskose sammenlignes ofte med egenskapene til bomull og lin.

  • Viskose tar opp og holder bedre på fuktighet enn bomull og lin. På grunn av dette blir viskose ofte brukt til bandasjer, bind, bleier, rensevatt og vaskekluter.
  • Viskose er svakere enn bomull og lin, i våt tilstand.
  • Viskose har noe av de samme egenskapene når det gjelder krymping og stryketemperatur.

 

Industriell etterbehandling:
Viskose tar lettere opp farge enn bomull og lin, og kan farges med de samme fargene.

Det er ofte nødvendig med krøllfribehandling da viskose krøller enda mer enn bomull.

Når det gjelder krymping er viskose lik bomull og kan krympefribehandles.

 

Bruksområder:
Viskose som filamentgarn brukes i blant annet bluser, skjorter og kjoler. Fibrer som er blanke blir brukt i undertøy som ser ut som silkeundertøy, som forstoff og effektgarn i blandinger.

Viskose som stapelfiber brukes mest som blandingsfiber sammen med fibrer som bomull og ull. Er fibrene blanke kan de gi bomull et linpreg. Viskose er nokså billig og blandes ofte inn for å få ned kostnadene.

 

Vedlikehold:
Viskose kan strykes og bør vaskes på 40 grader. Tåler ikke kloring eller tørketrommel.

 

 

Lyocell og modal
Hvordan fremstilles det?
Lyocell er en regenerert ren cellulosefiber, slik som viskose. Lyocell fremstilles på en mer miljøvennlig måte enn viskose, og blir ofte laget med en ruet overflate. Modal er derimot forbedret visekosefiber.

 

Egenskaper:

  • Lyocell er et sterkt fiber og har stor styrke i både våt og tørr tilstand.
  • Modal tåler kraftig mekanisk bearbeidelse, da fibrene ikke mister styrke i våt tilstand.
  • Siden modal blir lettere enn bomull, trenger ikke fibrene å vaskes på mer enn 60 grader for å bli rene. Modal tåler likevel kokvask.
  • Modal krymper ikke slik som viskose.

 

Bruksområder:
Lyocell brukes likt som viskose. Det er lett å splitte lyocell i tynne filamenter. Lyocell brukes ofte i mikrofiber.

Modal produseres som stapelfiber. Modal blir ofte brukt i blandinger med bomull og polyester i f.eks sengetøy, undertøy og yttertøy.

 

Vedlikehold:
Både lyocell og modal kan vaskes på 60 grader. Begge tåler stryking, men ikke kloring.

 

 

Kupro
Hvordan fremstilles det?
Kupro fremstilles av bomullsavfall. Etter behandling med kjemikalier som kopperoksid og ammoniakk blir fibrene til en seigflytende masse. På samme måte som viskose blir den seigflytende massen presset gjennom dyser og ned i et fellingsbad. Garn laget av filamentfiber er som oftest tvinnet. Fremstillingen av kupro er både forurensende og kostbar.

 

Egenskaper:

  • Behagelig og mykt grep
  • Kupro har bra absorbsjonsevne
  • Lett å vaske og stryke

 

Bruksområder:
Forstoffer er det kupro brukes mest til, med det brukes også i silkelignende undertøy og blusestoff.

 

Vedlikehold:
Kupro kan vaskes på 40 grader. Kupro tåler verken tørketrommel eller kloring, men man kan godt stryke tekstiler av kupro.

 

 

Acetat og triacetat
Hvordan fremstilles det?
Her er råstoffet cellulose fra tre eller bomull. Cellulosen reagerer med konsentrert eddiksyre og blir til celluloseacetat. Celluloseacetaet blir deretter løst opp i et løsemiddel. Aceton er løsemiddelet når man fremstiller acetat, mens diklormetan er løsemiddelet til triacetat. Etter å ha blitt løst opp i løsemiddelet blir massen presset gjennom et dyser i et kammer med varm luft. Her fordamper acetonet/diklormetanet, og fibrene stivner. Filamentene kan deretter strekkes og tvinnes før det blir brukt som filamentgarn, eller det kan kuttes til stapelfibrer.

 

Egenskaper:

  • Både acetat og triacetat har god draperingsevne, mykt grep og flott glans. I forhold til viskose er de svakere i våt tilstand, men kryper og krøller mindre. De tar også opp mindre fuktighet og tørker raskere.
  • Begge er statisk elektriske.
  • Acetat løser seg opp i aceton som f.eks neglelakkfjerner. Triacetat løser seg derimot ikke.
  • Triacetat er både sterkere og tåler mer sollys enn acetat.
  • Man kan gi triacetat permanente folder.

 

Bruksområder:
Både acetat og triacetat brukes i forstoffer og klær som f.eks kjoler og bluser. Stapelfibrene hos både acetat og triacetat kan brukes sammen med ull og bomull.

 

Vedlikehold:
Finvask på 40 grader er anbefalt både når det gjelder acetat og triacetat. Skal man stryke, er stryketemperaturen 120 grader, uten damp.

Er fibrene blandet med ull, skal de behandles som ull. Acetat blandet med bomull skal derimot behandles som acetat. En gylden regel er å behandle tekstilene ut i fra hvilken fibrer som tåler lavest temperatur og svakest alkalier.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Syntetiske fibrer

Syntetiske fibrer

 

I denne artikkelen skal vi se nærmere på de mest kjente syntetiske fibrene; Nylon, akryl, polyester og polypropylen. Hvilke egenskaper og bruksområder de har, og hvordan de bør vedlikeholdes. Men først og fremst skal vi se på hvilke felles egenskaper de syntetiske fibrene har, og hvordan de bør vedlikeholdes, sånn generelt.

 

Felles egenskaper hos syntetiske fibrer:

  • Råstoffene som er i syntefibrene er ikke fornybare.
  • Fibrene er lette.
  • Fibrene kan kjennes klamme. Dette er fordi de absorberer lite fuktighet.
  • Statisk elektrisitet er noe man må regne med, da fibrene er statisk elektriske.
  • Påvirker man fibrene med varme, er de formbare.
  • Våt eller tørr tilstand har ikke noe å si, fibrene er like sterke uansett.
  • Fibrene er slitesterke.
  • Møll og lignenede er ikke noe problem, da disse fibrene ikke blir angrepet av slikt. Bakterier og sopp er noe de også er ganske resistente mot.
  • Fibrene trekker til seg olje lettere enn vann.

 

Generell vedlikehold av syntetiske fibrer:
Syntetiske fibrer trekker lett til seg smuss, siden de er statisk elektriske. Dette gjør at det blir enda viktigere å vaske de riktig, da de må vaskes ofte. Det beste man kan gjøre når man vasker syntetiske fibrer er å bruke mye vann som er 40-60 grader. I tillegg bør man bruke et alkalisk finvaskmiddel.

På grunn av at fibrene lett trekker til seg olje, er det viktig å ta oljeflekkene med en gang. Oljeflekker kan nemlig trekke inn i fibrene og bli nærmest umulig å fjerne.

 

Nylon
Brukes ofte som en fellesbetegnelse for polyamidfibrene.

Egenskaper:

  • Slitesterkt og strekkbart.
  • Sterke alkalier er noe nylon tåler godt. Blekemidler og sterke syrer er derimot noe nylon ikke tåler.
  • Nylon kan gulne og bli sprøtt i sola.
  • Nylon smelter før antennelse.
  • Absorpsjonevnen er svært dårlig.

Bruksområder: 
Nylon som filamentfiber har et stort bruksområde. Undertøy, strømpebukser, badetøy, treningstøy, fritidsklær, allværsjakker, regntøy, forstoffer, kjolestoffer, blusestoffer, tekstile gulvbelegg og møbelstoffer er noen eksempler. 

Nylon blandes ofte med ull og bomull. Andre syntetiske fibrer blir også ofte blandet med nylon. Dette er fordi nylon øker slitasjestyrken, minsker krympingen og gjør plagget mer formstabilt.

Vedlikehold:
Nylon bør vaskes på 40-60 grader. Nylon tåler ikke kloring. Skal man stryke tekstiler laget av nylon må det gjøres uten damp.

 

Akryl

Egenskaper:

  • Akryl tåler sollys svært bra. Alkalier og svake syrer er noe akryl derimot ikke tåler
  • Krymping er noe man ikke trenger å bekymre seg for, da akryl ikke krymper.
  • Fuktigheten blir ledet bort fra kroppen ved bruk av dunova, et akrylfiber som inneholder et slags hulrom som leder bort fuktigheten.
  • Akryl er et lett antennelig fiber, som i tillegg smelter.

Bruksområder: 
Akryl blir ofte brukt til strikkeplagg. Dette er fordi akryl er den syntetiske fiberen som ligner mest på ull. Tekstiler med et preg av ull, slik som gardiner og gulvtepper er også et av bruksområdene. Pelsimitasjoner er også noe akryl brukes til.

Akryl blandes ofte med syntetiske fibrer, og da for det meste ull og bomull.  

Vedlikehold: 
Akryl bør vaskes på 40 grader. Tørketrommel vil ødelegge fibrene, så dette må unngås. Er man nødt til å stryke ett plagg av akryl må man bruke så lav temperatur som er mulig samtidig som jernet gir damp. Deretter stryker man lett over plagget.

 

Polyester

Egenskaper:

  • Slitesterkt.
  • Så og si krøllfri. Polyester holder til og med press blandet med andre fibrer.
  • Polyester tåler sollys gjennom glass.
  • Tåler verken alkylier eller syrer.
  • Polyester smelter, slik som nylon, før antennelse.
  • Absorpsjonsevnen er dårlig.

Bruksområder: 
Polyester egner seg både til selskapstøy og arbeidstøy. Polyester blandes ofte med andre fibrer. Produktet vil da få de viktige egenskapene polyester har, slik at vi får et slitesterkt, krøllfritt tekstile med evnen til å ta permanente folder og press med egenskapene til fiberen som polyester er blandet med. Polyester blandet med ull brukes blant annet til møbelstoffer, bukser og skjørt. Polyester blandet med bomull kan for kan for eksempel brukes til sengetøy. Denne blandingen gir et sengetøy som etter tørking i tørketrommel er glatt nok til bruk.

Vedlikehold:
Polyester bør vaskes på 40-60 grader. Polyester tåler stryking, men ikke kloring.

 

Polypropylen

Egenskaper:

  • Billig å produsere, faktisk den billigste av alle syntefibrene.
  • Fiberen til polypropylen har lite spenst og kan virke hard.
  • Absorberer lite fuktighet, faktisk så lite som 0,01%. Polypropylen er derfor vanskelig å farge, da fargestoffene ikke vil tas opp. Løsningen er å tilsette fargene i spinnløsningen. Matte og kjedelige farger er dessverre ofte utslaget.
  • Både sol og blkemiddel er noe polypropylen tåler dårlig. Fiberen tåler derimot de fleste kjemikaliene.
  • Høy brennbarhet

Bruksområder:
Møbeltrekk, nålefiltepper og fiberfyll i dyner er noen av bruksområdene til polypropylen. Siden fiberen kun absorberer 0,01% vann blir polypropylen også brukt til undertøy egnet for trening. Fuktigheten trekkes nemlig til neste lag med tøy, slik at det innerste laget med tøy holder seg tørt.

Vedlikehold:
Maks temperatur ved vask av polypropylen bør være 40 grader. Høyere temperatur enn dette vil ikke fibrene tåle. Tørketrommel tåles heller ikke. Er det nødvendig å stryke tekstiler laget av polyorpylen kan man bruke temperaturer opp mot 110 grader.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Sengetøy av silke

Silke

 

De fleste har nok hørt om silke. Men hvordan silke lages, egenskapene silke har og hvordan man skal vedlikeholde silke, er det kanskje ikke like mange som har kunnskaper om. Vi skal derfor i denne artikkelen ta for oss alt du trenger å vite om silke.

 

Fakta om silke

  • Silke er den sterkeste fiberen.
  • Silke ble til å begynne med kun produsert i Kina
  • Midd liker ikke silke like godt som andre fibrer som brukes i sengetøy. Det er derfor en god idé å bruke silkesengetøy. Sopp trives heller ikke i denne fiberen.

 

Hvordan lages det?
Silke er et animalsk fiber. Silke blir laget ved at en silkeormen spinner en koking av silke. Kokongene blir deretter lagt i kokende vann slik at silkelimet løses. Så snart limet er løst, kan silkefibrene vikles av. Silkefiberen kan faktisk være opptil 4 km lang, men det er bare 600 meter som gir filamentgarn.

 

Egenskaper
Egenskapene og den spesielle glansen som silke har, gjør den ettertraktet. Man kan dele opp silken i to kategorier; villsilke (tussahsilke) og oppdrettsilke (morbærsilke). Villsilken er mer ujevn, matt og grov enn oppdrettsilken, men den er også mer slitesterk.

Silke er et elastisk og sterkt stoff. Silkeklær er behagelig å ha på seg da de vil absorberer fuktighet. Silke isolerer fordi den ikke slipper ut den varme lufta som ligger mellom kroppen og plagget. Samtidig kjennes silke kjølig mot huden.

 

Etterbehandling
Det er mulig å betynge silke ved at silkelimet fjernes fra råsilken, slik at silken blir mykere. Vekttapet blir erstattet med tinn- eller koppersalter. Dette er en industriell etterbehandling som noen ganger blir utført av produsentene. Silken vil da få et finere fall/bedre draperingsevne. Det er kun oppadrettssilke som blir betynget.

 

Bruksområder
Silke er kostbart og brukes ofte til eksklusive plagg. Bluser, kjoler, dresser, skjerf, hatter slips, gardiner og sytråd er noen av bruksområdene til silke.

 

Vedlikehold
Skånsom behandling er nødvendig når det gjelder silke. Gardiner og plagg med litt størrelse bør renses kjemisk, da det ellers kan bli umulig å stryke de etterpå. Plagg som er litt mindre, slik som bluser og skjorter kan vaskes forsiktig for hånd. Bruk da et nøytralt vaskemiddel og mye vann, som ikke er over 30 grader. Er man nødt til å bruke høyere temperaturer for å få plagget rent, så kan silken tåle den påkjennelsen. Fargene på silken, er det derimot verre med. For å tørke silken kan den drypptørkes, så lenge det ikke renner farge av plagget. Silke kan også sentrifugeres kort inni et klede, eller presses tørt i et håndkle. Det er viktig å stryke plagget når det fortsatt er litt fuktig.

 

 

Kilder: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as
https://www.nestetrekk.no/subdet36.htm
Fakta om silke

 

grønt hus på hånd

Innemiljøet i driftsperioden

 

Når et bygg blir tatt i bruk er de fleste faktorene som påvirker inneklimaet allerede bestemt. Materialer er valgt, sammen med overflater, lys, ventilasjon, innredning og inventar. Det meste er på plass, men den videre driften av bygningen påvirker likevel inneklimaet. Ventilasjon og rutinerenhold er de tingene et godt innemiljø i driftsperioden avhenger av, og vi skal nå se nærmere på hvordan man skal vedlikeholde innemiljøet på best mulig måte.

 

Ventilasjon

Renhold, skifte av luftfilter og vedlikehold av ventilasjonskanalene er viktig. Hvor ofte renholdsflatene må rengjøres for å bevare et godt inneklima kommer ann på støvmengden. Det kan være nødvendig å lufte hvis luftkvaliteten i et lokale ikke er tilfredsstillende. Men vær obs på at man da også slipper inn ukontrollerte mengder støv og kulde/varme.

 

Rutinerenhold

Ved å rengjøre alle flater regelmessig vil ikke miljøbelastende støv og smuss ligge igjen. Husk også å rengjøre høye, vannrette flater, selv om ingen ser at de er skitne. Passer man på dette slipper man at løst støv blir virvlet opp i luften ved bevegelser i lokalet. For å måle om inneklimaet er godt nok, kan man bruke et måleapparat, en såkalt støvmåler.

Hvordan man rengjør er en viktig faktor for godt innemiljø. For å rengjøre slik at man ikke virvler opp støv kan man bruke tørre, impregnerte eller fuktige kluter/mopper for å fjerne løst støv fra vannrette, harde flater. Tørre kluter og mopper av syntetisk materiale blir statisk elektrisk ved at man gnir, og trekker dermed støvet til seg.

Ved støvsuging er bruk av sentralstøvsuger eller støvsuger med herpafilter nødvendig for å unngå at støv som vi kan puste inn virvler opp. Husk også at det å skifte filter ofte er viktig. Har bygget teppegulv er det beste stasjonære sentralstøvsugere. Dette kan også være også økonomisk best da man kan støvsuge raskere. Stasjonære støvsugerne har nemlig større munnstykke enn de mobile. Likevel er det ikke økonomisk forsvarlig med stasjonære støvsugere i bygninger med harde gulvbelegg. Bruker man andre hjelpemidler, f.eks mopp er det både raskere og lettere å oppnå et bra resultat.

Regelmessig rens av teppegulv med våtrenser er nødvendig for å fjerne støv og smuss som kan virvle opp ved kontakt. Tekstile møbler må også støvsuges og våtrenses slik at de ikke blir til støvdepoter som ødelegger innemiljøet.

 

Rutinerenhold og god ventilasjon er altså viktig for at innemiljøet skal være godt nok. Vil du lese mer om betydningen av et godt innemiljø? Da kan du lese her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Lin

LIN

 

Lin er et forholdsvis kjent cellulosefiber. I denne artikkelen får du vite hvordan lin lages, hvilke egenskaper lin har, etterbehandlinger som er vanlig når det gjelder lin, bruksområdene til lin og hvordan man vedlikeholder lin på en best mulig måte.

 

Fremstillingsprosessen
Det som binder sammen fibrene er pektin, en slags limstoff. Kort sagt lages lin ved at blad og frø fjernes fra linstengelen, før stengelen legges i bløt slik at noen av limstoffene blir løst opp. Deretter knuses stengelen og bankes slik at det skilles fra veden. Til slutt må linet kjemmes slik at fibrene som er korte blir skilt fra resten. Dette høres kanskje ikke så omfattende ut, men fremstillingsprosessen er lang og omstendig, noe som er en del av grunnen til at lin er ganske kostbart.  

 

Egenskaper

  • Lin har lett for å trekke til seg fuktighet, men tørker også fort. Høy fuktighet gjør at lin kjennes kjølig mot huden.
  • Du slipper statisk elektrisitet.
  • Ved kaldrulling av dekketøy laget av lin blir dekketøyet blankt og stivt. Dette er fordi linfiberen inneholder voks.
  • Linfiberen har lett for å briste ved vask eller etterbehandling, da den er veldig stiv. Kaldruller man duker og servietter laget av lin bør man endre sammenleggingen av og til, slik at det ikke blir mye slitasje på en plass.  
  • Om man tuller eller stryker lin slik at den får en glatt overflate, vil ikke tørt smuss bli tatt opp like lett i stoffet. Verre er det med fuktig smuss som likevel vil trekke lett inn.
  • Lin krøller seg lett og er svært uelastisk. Dette gjør lin vanskelig å stryke glatt. Skal man likevel stryke, må stoffet dynkes godt og strykes på 200 grader.
  • Lin tåler svake alkylier, mens syrer er noe lin ikke tåler.  

 

Etterbehandling
Det er mange industrielle etterbehandlinger som kan gjøres når det gjelder lin. Slik som bomull kan lin merciseres og strykefribehandlet, men dette blir sjeldent gjort.

Selv om lin krymper mindre enn bomull, blir krympefribehandling noen ganger brukt. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Impregnering av lin er også vanlig, da lin er lett antennelig. Farging av lin er også mulig, men det er vanskeligere å gjennomfarge lin enn bomull. Farget lin er heller ikke alltid en fordel. Slitasjestriper er noe som ofte forekommer på farget lin, i tillegg til at sterkt faget lin bør vaskes alene. Dette er fordi lin lett slipper farge og lo, som setter seg fat på annet tøy.

 

Blanding av lin med bomull
Det er to forskjellige måter å blande lin med bomull på. Den ene innebærer bomull i renning og lin i innslag, noe som gir halvlin. Den andre måten gir cottonlin, altså cottonisert lin og bomull blandet før spinning. Selv om det er vanlig å blande lin og bomull, er det egentlig en lite egnet blanding. Bomull trenger høyere temperaturer enn lin for å bli ren, noe som gjør at linet fortere vil bli slitt. Tekstiler med en blanding av bomull vil derfor få et loddent utseende og etter hvert bli veldig tynt.

I tillegg kan man også blande lin med vikose, slik at man får splendolin.

 

Bruksområde
Lin blir brukt til blant annet fine duker, gardiner og servietter. Møbelstoffer, tapet, sytråd og brodertråd er andre eksempler. Siden lin tørker fort er fibret godt egnet til glasshåndklær og kluter. Sommerklær er en annen ting lin egner seg godt til (ofte blandet med andre stoffer da lin krøller lett). Dette er på grunn av den gode absorbsjonsevnen.

 

Vedlikehold
Har man et stort behov få å vaske et plagg av lin, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bomull

Bomull

 

Bomull er et fiber som er mye brukt. Når en frøkapsel blir moden og brister kommer det vi kjenner som bomull til syne. Bomull er et frøhår, og kvaliteten på disse frøhårene har med hvor lange fibrene er og hvor ren den er. Egyptisk bomull er kjent for å være den bomullen med best kvalitet og utseende. Bomull har mange egenskaper og bruksområder, i tillegg er det mange måter å etterbehandle bomull på. Mer om dette, i tillegg til hvordan man på best måte vedlikeholder bomull, skal du få lese om nå.

 

Egenskaper

  • Bomull trekker lett til seg fuktighet, noe som gjør fibret perfekt til håndklær og kluter. Vær obs på at bomull også bruker lang tid på å tørke.
  • Statisk elektrisitet er noe man slipper når det gjelder bomull.
  • Slitestryken til bomull er sånn midt på treet. Tykkelsen på trådene og bindingtypene er faktorer som påvirker slitestyrken.
  • Styrken til bomull øker når den blir våt, noe som gjør at tekstiler kan vaskes ved høye temperaturer. Høye temperaturer vil også ofte være nødvendig. Bomull blir fort skittent og holder godt på smuss.
  • Bomullsfiberen er langt i fra elastisk, noe som gjør at bomull krøller lett.
  • Bomull kan krympe opptil 10% i lengden og 5% i bredden. Ubehandlet stoff bør derfor vaskes før det klippes til.
  • Alle typer vaskemidler kan brukes, da bomull tåler alkylier godt. Syrer er derimot noe bomull ikke tåler i det hele tatt.
  • Det kan være smart i impregnere bomull med flammehemmende midler, da bomull er meget lett antennelig.
  • Kjemikalsk impregnering er også noe som kan være aktuelt. Bomull kan nemlig impregneres slik at det blir både vannavstøtende og mindre mottakelig for smuss.
  • Bomull er godt egnet til gardiner og sommerklær, da fibret i stor grad tåler lys.

 

Etterbehandling
Vi skal ta for oss fire måter som er vanlig når det gjelder industriell etterbehandling av bomull: Mercerisering, strykefribehandling, krympefribehandling og farging.

Mercerisering vil si behandling av bomull med natronlut, samtidig som fibrene strekkes. Fiberene vil da svelle mens tøyet/tråden får en glatt overflate. Om denne behandlingen ikke blir gjennomført vil bomulltekstilet ha et matt utseende. Selv om mercirisert bomull er dyrere, kan det være verdt det. Bomullen blir sterkere, lettere å holde ren, tar opp mer fuktighet og blir enklere å både stryke og rulle. 

Strykefribehandling gjør at man slipper å stryke bomullen dersom man rister tøyet godt før man henger det opp til tørk. Det er dessverre noen ulemper med strykefribehandlet bomull. Strykefri bomull  behandlet med kunstharpiks kan inneholde formaldehyd, noe som er allergifremkallende. I tillegg blir styrken og sugeevnen redusert, og man bør absolutt ikke behandle strykebehandlet bomull med klor.

Krympefribehandling er noe som ofte blir brukt når det gjelder bomull. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Denne behandlingen gjør bomull sterkere, lettere å stryke og fører til meget redusert fare for krymping under vask.

Farging av bomull er lett å få til. Skal man farge selv kan det være greit å vite at fargestoffene har skalaer for både lysekthet, gniekthet, vaskeekthet, ektheten ved svette og ektheten ved pressing. Skalaen for lusekthet går fra 1-8, der 8 er best. For de andre ekthetene går skalaen fra 1-5, der 5 er best.

 

Bruksområder
Bomull er noe som kan brukes til det meste når det gjelder klær. Du finner blant annet nattklær, undertøy, kjoler og skjorter av bomull. Gardiner, håndklær, sengetøy og møbeltrekk er også ofte laget av bomull. Bomull blir også ofte brukt i verneklær.

Noen ganger blander man bomull med andre fibrer for å få større et større utvalg og variasjon. Bomull og lin, også kalt cottonlin eller halvlin, har du kanskje hørt om. Bomull og ull brukes sammen til blant annet pledd og møbelstoffer. Bomull og viskose brukes sammen til sengetøy, gardiner og dekketøy. Til slutt blandes ofte bomull sammen med forskjellige syntetiske fibrer i klær og boligtekstiler.

 

Vedlikehold

Når man skal vaske bomull bør tøyet sorteres i fire kategorier:

  • Skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med hvitvaskemiddel
  • Skittent hvitt tøy: vask på 85 grader med hvitvaskemiddel
  • Lite skittent kulørt tøy: Vask på 60 grader med alkalisk finvaskmiddel eller hvitvaskemiddel
  • Lite skittent hvitt tøy: Vask på 60-85 grader med hvitvaskemiddel

Det er viktig ikke å bruke høyere temperaturer eller sterkere vaskemiddel enn det som er nødvendig for å få tekstilene rene. Vær likevel obs på at bomull ikke blir rent dersom det vaskes på 30-40 grader.

Tøy som er veldig skittent og i tillegg strykefribehandlet bør ligge i bløt et par timer før tøyet vaskes på 60 grader.

Tenker man å varmedesinfinisere bomull, må tøyet varmes opp til 85 grader i 10 minutter.

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flekkfjerinng

Flekkfjerning

Vi har alle hatt problemer med flekker som vi ikke får bort. I teorien kan vann og vaskemidler fjerne 100% av alle flekker. Men noen ganger må vi likevel ty til flekkmidler. Kanskje tåler ikke stoffet vann, den nødvendige temperaturen eller den mekaniske behandlingen som er nødvendig. Dessuten befinner flekken seg ofte på et møbel, eller på et gulvteppet.

Du skal nå få noen enkle huskeregler når det gjelder flekker generelt, i tillegg får du også en oversikt over hvordan man fjerner de vanligste flekkene.

 

Noen enkle huskeregler når det gjelder alle typer flekker:

  • Fjern flekken med èn gang. Flekken har da enda ikke rukket å sette seg fast, og du vet også hvilken type flekk det er snakk om.
  • Bruk en flekktabell eller en oversikt over flekkfjerning av forskjellige flekker (kommer senere i artikkelen) og finn fram til det flekkmiddelet som passer best til den flekken du har.
  • Prøv alltid flekkmidlet på en lite synlig synlig sted og pass på at det ikke trekker inn i stoffet.
  • Bruk rent underlag og rene kluter. Når det gjelder tepper og møbler bør disse støvsuges grundig før du begynner med flekkfjerninga, slik at ikke løst støv og smuss danner skjolder.
  • Vær tålmodig. Ting tar tid.

 

 

Hvordan fjerne forskjellige typer flekker?

Asfalt:

Asfalt etterlater seg en brun flekk. Bruk olje som flekkmiddel. Skrap så oljen av og la flekken ligge i 4-6 timer med oppvaskmiddel. Vask deretter tøyet. Om flekken sitter på et gulvteppe må oljen ligge på i 12 timer, før flekken fjernes med en klut fuktet i fettløsningsmiddel.

 

Banan:

Banan etterlater seg en brun flekk, og her er det kaldt vann som er flekkmiddelet. På vaskbare tekstiler vasker man tøyet på 40 grader. På gulvtepper må det først brukes papir eller en tørr klut for å fjerne så mye som mulig av flekken. Etterpå brukes en klut med kaldt vann. Er bananflekken gammel, må den blekes bort.

 

Blod:

Blod etterlater seg en rød flekk. Er blodet gammelt gir det en rødbrun flekk. Her må det brukes enzymholdig vaskemiddel. Vask tøyet på 40 grader. Flekker som er varmet høyere enn 40 grader, er vanskeligere å fjerne.

 

Egg:

Egg gir enten en gul, hvit eller gjennomsiktig flekk. Egg fjernes ved vanlig vask. Er det derimot en eggflekk på gulvteppet, må man gni med en klut som er vridd opp i 2 ½  dl lunket vann tilsatt ½ ts. salmiakk og ½ ts. oppvaskmiddel.

 

Fettflekker:

Fettflekker gir en mørk flekk. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske tøyet. Tåler ikke stoffet kokvask? Hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. Det er også slik at potetmel kan suge til seg fett. Derfor bør man legge på potetmel og la det trekke en stund, om flekken befinner seg på et gulvteppe. Deretter kan man støvsuge bort flekken, eller bruke en klut med fettløsningsmiddel. Velger man sistnevnte, er det viktig å ikke bruke så mye løsemiddel at det fukter teppebunnen.

 

Fruktflekker:

Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kaffe:

Kaffe gir brune flekker. Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det (som alltid) om flekken havnet på gulvteppet. Man må da suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Kulepenn:

På kulepennflekker kan både søt melk, oppvaskmiddel og rødsprit brukes som flekkmiddler. Tåler tøyet kokvask? La flekken ligge i melk i noen minutter før vask. Må tøyet vaskes på 60 grader eller mindre må tøyet fuktes med oppvaskmiddel før vask. Er det kulepennflekker på gulvteppet, så gnir man bare forsiktig med en klut fuktet i rødsprit. Husk at gamle flekker alltid må løses opp med rødsprit.

 

Likør:

Likør fjernes ved vanlig vask. På gulvtepper må man løse ut flekken med en klut oppvridd i vann, for å så suge opp fuktigheten med papir eller en tørr klut.

 

Olje/smøreolje:

Olje og smøreolje gir en brun eller svart flekk. Her må man bruke fettløsningsmiddel/oppvaskmiddel som som flekkmiddel. På tekstiler som kan vaskes løser man ut så mye som mulig, før tøyet vaskes. På gulvtepper må man gni med en klut fuktet med et fettløsningsmiddel. Husk at disse flekkene er svært vanskelige å fjerne.

 

Rust:

Rust gir en rødbrune flekker. For å fjerne rustflekker, må man bruke rustfjerner. Husk å følge bruksanvisningen nøye. Det er også viktig å vite at gamle flekker kan gjøre stoffet svært skjørt.

 

Sjokolade:

Sjokolade fjernes ved kokvask eller kokende vann. På gulvtepper bør man fjerne så mye som mulig med papir eller klut først. Deretter fukter man med glyserol og lar det ligge en stund. Så suger man opp med papir eller en tørr klut. Tilslutt gnir man over med en tørr klut.

 

Stearin:

Her må man legge tekstilet i dypfryseren i 30 minutter, for å så brekke bort så mye som mulig. White-spirit brukes på fettflekken, mens fargeflekker fjernes med rødsprit varmet til 40-50 grader i vannbad. Vask deretter tøyet for å unngå skjolder. På gulvtepper må man legge på en pose is til stearinen blir hard, før man skraper og børster den vekk.

 

Skokrem:

Her er flekkmiddelet white-spirit eller terpetin. Skrap vekk så mye som mulig, både på tekstiler og gulvteppet. Hvis stoffet tåler det, er det best og kokvaske. Tåler ikke stoffet kokvask, så hell flytende oppvaskmiddel på flekken og la det virke i 30 minutter før vask. På gulvtepper brukes rensemiddel (prøv midlet på et lite synlig sted først) og absorberende klut/papir.  

 

Te:

Te gir en brungul flekk. Her brukes akkurat samme metode som ved kaffeflekker: Om man oppdager flekken med èn gang, er det nok med rennende vann. Eldre flekker fjernes i kokvask. Litt mer jobb er det om flekken havnet på gulvteppet. Man må ta suge opp så mye som mulig av flekken med det samme. Skum av 1 ss. oppvaskmiddel og 1 dl. vann kan brukes. Tørk tilslutt over med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tomatketchup:

Tomatketchup gir rødbrune flekker. Her brukes akkurat samme metode som ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Tusj:

Flekkmiddelet som brukes ved tusjflekker er rødsprit eller vann, eventuelt vann tilsatt salmiakk (1 ss. til 3 dl. vann). Kokvask eller kulørt vask tar tusj som er vannløselig. På gulvtepper bruker man klut som oppvridd i lunket vann. Det finnes både vannløselig og spritløselige tusjer, men prøv alltid med vann først, da sprit kan gi skjolder.

 

Tyggegummi:

Tyggegummiflekker er gråe, harde og eventuelt seige. De sitter alltid utenpå stoffet. Her er det beste man kan gjøre å legge plagget i dypfryseren til tyggegummien er dypfryst. Da kan man lett smuldre og børste tyggegummien bort etterpå. På gulvtepper legger man en pose med is på til tyggegummien blir hard. Da kan man skrape og børste vekk flekkene.

 

Vin:

Her gjør man også det samme som man ville gjort ved fruktflekker: Hvis stoffet tåler det, bruk kokvask. Er flekken helt ny kan man tømme kokende vann gjennom stoffet for å så la flekken ligge med oppvaskmiddel i 4-6 timer før vask opp til 60 grader. På et gulvteppe må man suge opp så mye som mulig med papir eller tørr klut, før man gnir med en klut vridd opp i lunkent vann.

 

Øl:

Øl går bort ved vanlig vask. På gulvtepper er det nødvendig å bruke skum av oppvaskmiddel (1 ss. til 1 dl. vann) og svamp. Tørk så opp med en ren, tørr klut.

 

Ull

 

Ull fra sau er nok det de fleste tenker på når det gjelder ull. Vi vil derfor legge vekt på saueull i denne artikkelen. Hvilke egenskaper ull har, hvordan det bør vaskes og vedlikeholdes er noen av tingene vi nå skal ta for oss.

 

Ull er et naturfiber, som vil si at det er fornybart. Det finnes mange saueraser, faktisk ca 200 forskjellige raser. Fabrikantene velger ut hvilke ullkvaliteter som egner seg best til det produktet de skal lage. Ull brukes ofte i skjerf, luer, hatter, gardiner, gulvtepper og møbeltrekk. Hvilken kvalitet ulla har kommer ann på hvilken rase ulla er tatt fra og også hvor på sauen ulla er i fra. Kvaliteten avhenger blant annet av fibrene sin lengde, tykkelse og krusing. Men hvilke egenskaper har ull, sånn generelt? Det skal vi ta for oss punktvis nå.

 

Egenskaper hos ull

  • Fibrene hos ulla er porøse og kruset, i tillegg til å inneholde stillestående luft. Dette gjør at ulla isolerer både mot varme og kulde.
  • Ull kan absorbere opptil 30% vann før man i hele tatt føler at man er våt.
  • Fibrene i ull kan tøyes med 25-30% av sin egen lengde, uten å ryke. Dette er fordi ull er elastisk. Vær likevel obs på at ull er svakere i våt tilstand.
  • Ull krøller seg relativt lite, men når ulla er fuktig og varm er den formbar. Det gjør at fuktig ull krøller seg lett. Det er derfor viktig å la nypresset ull henge til det er 100% tørt.
  • De fleste har vel opplevd at ull krymper i vask. Ulla er overstukket fra fabrikken, men kan strekkes ut til normal lengde igjen, noe som gjør det viktig å ta mål av plagget før vask.
  • Et enkelt kjennetegn når det gjelder ull er at ulla løser seg opp i lut.
  • Det er vanskelig å sette fyr på ull, noe som ofte kan være en fordel.
  • Vil man unngå at ulla krymper, er det bare å behandle ulla med kjemikalier eller ved å legge en film av plast over skjellene, ved å kapsle dem inn. Dette gjør at man setter ulla helt eller delvis ut av funksjon. Ved å blande inn akrylfiber kan toving av ull under vask reduseres.
  • Skal man valke eller tove ulla er fuktighet, mekanisk bearbeiding og et valkemiddel/nøytralt vaskemiddel det som skal til. Ved valking får man et tett og tykt ullstoff.
  • For å få en glansfull overflate på ulla, utsett den for trykk og damp. Den glansen som da kommer frem, går bort i vask.
  • Ull kan også få permanente former ved hjelp av kjemikalier, trykk og damp.
  • Ved å tilsette forskjellige stoffer kan man få ull som er tyngre antennelig, vannavstøtende, smussavstøtende og mindre utsatt for møllangrep.

 

Mange lurer kanskje på hvordan man på best måte vedlikeholder og vasker ull. Strikkede ullplagg vasker vi for hånd i mye vann ved 30-35 grader og et nøytralt vaskemiddel. Man skal kryste vannet gjennom plagget, altså ikke gni, da ulla har lett for å tove. Når man har skylt ferdig ulla presses vannet ut i et håndkle eller lar det sentrifugere kort. Til slutt legger man det som er vasket på bordet og strekker det ut i fasong.

 

Ull som er antikrympebehandlet og antioverbehandlet kan vaskes på ullvaskprogram i vaskemaskinen. Slike plagg er tydelig merket med som maskinvaskbar eller superwash.

 

Vil du ha fakta om andre ulltyper, og hvordan de skal vaskes, les her 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

Dame som vasker

Renhold i byggeperioden

 

Under hele byggeperioden er det nødvendig med rutinemessig byggrenhold. Dette er for at både bygningsarbeiderne og framtidige brukere av bygget skal få et godt inneklima. Men hva omfatter byggrenhold? Hvordan skal man rengjøre når byggearbeidet er avsluttet? Og hvilket renhold er nødvendig før bygningen tas i bruk?

Byggrenhold omfatter rutinemessig rengjøring av lokalene i byggeperioden og rengjøring av alle flater før de blir bygd inne, slik at man fjerner støv og smuss. Bruk av støvsugere som ikke virvler opp støv er viktig. Et sentralstøvsugeranlegg er et slikt alternativ. Det er fullt mulig å installere et midlertidig sentralstøvsugeranlegg i byggeperioden. Inneholder bygget tekstile gulvbelegg er det mer hensiktsmessig å installere et fast, stasjonært støvsugeranlegg til rutinerenhold i driftsperioden, noe som ellers bør unngås i byggeperioden.

Avsluttende byggrengjøring er høyst nødvendig når byggearbeidet er avsluttet. Dette bør uføres av profesjonelle renholdere som har erfaring med faget byggrengjøring, slik at alle rester etter byggearbeiderne blir fjernet effektivt.

Før bygningen tas i bruk er det viktig med klargjørende byggrengjøring for å fjerne støv og smuss etter innflytningen i lokalene. Klargjørende byggrengjøring er på en måte første del av rutinerenholdet, og kan gjerne utføres av de som har utført renholdet i driftsperioden.

Det er mange grunner til at det er viktig med et skikkelig byggrenhold under hele byggeperioden i tillegg til en avsluttende og klargjørende byggrengjøring. En av de viktigste grunnene er at de som arbeider i bygget får en renere og ryddigere arbeidsplass, noe som fører til mindre skader, ulykker og fravær. I tillegg vil de som skal bruke bygget etterpå får et bedre inneklima. Grunnen til det er at det ikke ligger igjen byggestøv i ventilasjonskanalene og over himlingene, i tillegg til at alt løst støv er fjernet.

Her kan du lese mer om hvordan man kan bygge hus uten inneklimaproblemer

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

Avising

Tips til avising av fryseren

 

Det blir mindre og mindre plass i fryseren om du velger å ikke gjøre noe med det. Når tenker du å ta tak i problemet?

 

Grunnen til at fryseren samler is i veggene kan variere fra fryser til fryser, men som regel pleier problemet å ligge i for dårlig isolering. Om døra til fryseren åpnes ofte og lenge av gangen, kan dette også føre til ising uansett hvor godt isolert fryseren er.

 

Slik aviser du fryseren

Den mest normale måten er å ta ut alle frysevarer og legg de i en annen fryser eller fryseboks slik at man kan ta ut strømmen til fryseren for avising.

Det er selvfølgelig viktig at døra er åpen, men du er nødt til å være tålmodig når du aviser fordi det vil ta noe tid. Uansett hva du gjør, skal du ikke begynne med hakking av is, da det er stor fare for å ødelegge rør og isolasjon.

For å sette opp farta på prosessen, kan du heller sette en kjele med kokende vann inne i fryseren og lukk døra. Da er det viktig at du først har en håndduk under kjelen slik at den kan trekke til seg alt av is vann.

Følg med flere ganger etter at kjelen er satt i fryseren og gjerne bytte vann etter hvert som det blir kjølig.

 

Skulle du ha noen andre nyttige tips til avising av fryser, setter vi stor pris på om du deler med oss i kommentarfeltet.

 

Les også: