Riktig bruk av farger

Riktig bruk av farger

 

Det å fargesette et rom, en leilighet eller et hus, kan virke som en vanskelig å stor beslutting. I denne artikkelen skal vi gi deg kunnskap om fargene, slik at du enklere kan bruke fargene riktig og dermed ta den rette besluttingen når det gjelder fargesetting på rom.

 

Lys og farge


Lyset, og hvordan en flate reflekterer lyset, har mye å si for hvordan vi oppfatter fargene. Fargene får for eksempel et naturlig utseende av dagslyset. Fargene kan likevel forandre seg ut i fra hvordan lyset skifter ut over dagen. Forskjellige årstider og været er eksempler faktorer som kan endre karakterene til fargene.

 

 

Den naturlige fargesystemet

Det naturlige fargesystemet er det fargesystemet som brukes i dag. Systemet er bygget på hvordan vi mennesker ser og oppfatter farger. Seks elementærfarger ligger i bunn av fargesystemet: Gult, rødt, blått og grønt som er kulørte grunnfarger, også kalt primærfarger, er de fire første. Hvitt og svart er de ukulørte grunnfargene og regnes som de to siste elementærfargene.

 

 

Fargesirkelen

Fargesirkelen gjør det lettere for oss å holde styr på forholdet mellom fargene. Elementærfargene ligger i hver sin himmelretning av fargesirkelen, likt som på et kompass. Gult ligger i nord, rødt i øst, blått i sør og grønt i vest.

 

 

Kulørtonesirkelen
Det naturlige fargesystemet er delt inn i fire like store deler. Hver kvartsirkel er delt inn i 100 steg. Det er altså 100% mellom hver elementærfarge. Midtfargen mellom to elementærfarger ligger alltid 50 steg/prosent fra de to nærmeste elementærfargene. Altså nøyaktig midt i mellom.

Det finnes koder som beskriver fargenes kulørtone. Midtfargen mellom gult og rødt betegnes med fargekoden Y50R. Denne koden forteller at fargen har 50% gult(Y for yellow) og 50% rødt(R for red) i seg. Et annet eksempel er Y20R som forteller at fargen har 80% gult og 20% rødt i seg. Den bokstaven som står først i koden forteller altså hvilken farge som dominerer.

 

Fargestyrke
Tallkombinasjoner hjelper oss med å hvite fargestyrken. De to første tallene beskriver mengden svarthet og de to siste mengden kulørthet/fargestyrke. Differansen mellom 100 og svarthet + kulørthet forteller oss fargens hvithet.

Farger uten svarthet får tallene 00, for eksempel 0035. Farger som er grå, altså uten kulørhet angis også med 00, for eksempel 3000.

 

Biegenskaper
Vi angir fargens kulørtoner ved å definere om fargen er lys eller mørk, svak eller sterk. Sier vi for eksempel at en farge er lys, svakt blågrønn sier vi med andre ord at hovedfargen er grønn og at biegenskapene er blå, lys og svak. En farge kan ha en hovedegenskap og opp til tre biegenskaper.

 

 

 

Fargekombinasjoner

Det er lov å kombinere farger etter smak eller behag. Skal man derimot fargesette interiør på en plass der mange forskjellige mennesker skal oppholde seg, kan noen faste holdepunkter være greit å ha.

For at fargene skal harmonere med hverandre må vi velge nabofarger, altså farger som er ved siden av hverandre i fargesirkelen, samtidig som de er i samme kvartsirkel. Velg to eller flere farger som kan varieres med forskjellige grader av svarthet og kulørthet.

Man kan utvide fargevalget ved å velge seg en kvartsirkel i fargesirkelen, for eksempel blå kvartsirkel. Dermed vil alle fargene ha noe blått i seg. Dette binder sammen fargene på en god måte.

Det som skaper størst spenning i fargesettingen er å velge motstående farger i fargesirkelen, også kalt komplimentærfarger. Dette kan virke irriterende på synsnervene. Man kan til en viss grad dempe motsettningseffekten ved å variere svartheten og bruke farger som er lite kulørte.

 

 

 

Fargedynamikk

Fargene påvirker oss, og hver farge har sin måte å påvirke på.

Rødt har lang bølgelengde. Fargen oppfattes med andre ord på lang avstand og er lett for øyet å oppfatte. Rødt er en sterk, kraftig og aktiv farge. De nevnte tingene er faktisk grunnen til at rødt blir brukt til varsellamper, faresignal og stopp (rødt lys).

Blå har kort bølgelengde og er derfor vanskelig å se på avstand. Blått oppfattes som kjølig og fjern, fargen har altså en kald fargevirkning.

Grønn er en passiv farge som påvirker oss til å bli beroliget. Trenger man hjelp til å slappe av og stresse ned når man skal sove kan en dyp grønnfarge på soveromsveggene være en god ide.

Gul er en varm farge som gjør oss glad. Fargen minner oss om sol og sommer.

 

Fargetemperatur
Varme farger som rød og gul får oss til å tenke på ild og sol. En kald farge som blågrønn får oss til å tenke på is, snø og vann. Varme farger kan gjøre et kaldt, nordvendt rom til å virke varmere. Motsatt kan et varmt, sørvendt rom føles kjøligere med kjølige farger.

 

Flaterefleksjon
Fargene har ulik evne til å reflektere det lyset som treffer flaten. En helt hvit flate vil reflektere alt av lys som treffer den. En helt svart flate vil derimot absorbere alt av lys som treffer. Dette er altså ytterpunktene og mellom disse finner vi forskjellige gråtoner og kulører som alle reflekterer lyset forskjellig. Flaterefleksjon er det som får et lyst rom til å virke større enn et mørkt rom, selv om rommene er like store. Lyse farger får rommer til å “utvide” seg, mens mørke farger får rommet til å “trekke seg sammen”.

Nå føles kanskje fargesettingen enda mer komplisert. Til gjengjeld er du bedre rustet til å velge rett og har muligheten til å fargesette på en harmonisk og fin måte. Lykke til med fargesettingen!

 

 

Les også: 

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Renhold av gulv: tørre, fuktige og våte metoder

Renhold av gulv: Tørre, fuktige og våte metoder

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss generelt om rengjøring med mopp og ulike metoder man kan bruke ved rengjøring av gulv. 

 

Generelt

Løst smuss
Når man mopper, samler man ofte sammen løst smuss. Legg dette smusset i en haug og kost deretter opp med kost og støvbrett.

 

Flekker og søl
Uansett om man bruker tørr eller fuktig metode, er det alltid behov for å fjerne flekker. Sett foten på moppen og gni med rykkvise bevegelser. Er det behov for å løse opp flekker, spruter man på rengjøringsvann med en doseringsflaske eller dynkeflaske. La det ligge litt og tørk deretter opp flekken og rengjøringsvannet.

 

Brukte mopper
Brukte engangsmopper kastes i søpla. Brukte flergangsmopper kaster vi til vask.

Les mer om vask og vedlikehold av renholdsutstyr her.

 

 

Tørre metoder

Tørrmoppe
Det å tørrmoppe er den enkleste og minst belastende måten å moppe på. Bruk syntetiske mopper eller mikrofibermopper. Tørrmopping er egnet når man skal fjerne tørr tilsmussing. Man kan også bruke tørrmopp til å feie bort grov og løs tilsmussing før man våtmopper. Tørrmopp er uegnet på plasser med mye flekker og fuktig eller vått søl.

 

Moppe med impregnerte mopper
Garnmopper kan impregneres med moppolje, slik at de tar til seg løs og tørr tilsmussing. Pass på å ikke bruke så mye moppilje at det legger seg på overflaten. Flekker og vått søl må vaskes bort med våte metoder før man begynner å vaske med impregnerte mopper.

Det er også mulig å bruke engangsmopper impregnert med olje.

Impregnerte mopper må oppbevares i en lukket plastpose, slik at oljen ikke tørker.  

 

 

Fuktige metoder

Fuktmoppe
En fuktig mopp fjerner løst og tørt smuss, i tillegg til mindre flekker. Moppen skal være så fuktig at den binder til seg alt som er løst og tørt, men ikke så fuktig at den setter igjen fuktighet på overflaten. Man kan fjerne flekker med rengjøringsvann fra en dynkeflaske og tørke opp med moppen.

Bruk mikrofibermopper, eller mopper av polyester eller polyester og bomull.

 

Fukttørke
Om man ikke har tilgang på mopp er det mulig å fukttørke med klut og langkost eller gulvnal. Dette bør kun gjøres i små rom, da det er belastende og tidkrevende. Fukt kluten med rengjøringsvann.

 

Fuktklute
Uttrykket fuktklute brukes når man rengjør med ferdigfuktede kluter. I bygninger med tekstilbelagte gulv kan dette være aktuelt. Man bruker da mikrofiberklut, lettmopp eller frotteklut sammen med et klutestativ. Deretter fjerner mindre mengder smuss i trapper, våtrom og andre steder med hardt eller halvhardt gulvbelegg.

 

 

 

Våte metoder


Våte rengjøringsmetoder må til på steder med mye og/eller vått smuss.

Våtmoppe
Den vanligste metoden er å våtmoppe. Fjern først alt av løst og tørt støv og skitt med en tørr, syntetisk mopp. Deretter legger man rengjøringsvann på et lite område av gulvet og bearbeider vannet med en vaskemopp. Tørk deretter opp med en tørr mopp. Bytt mopp så fort den blir skitten.

 

Våtklute
Mindre rom med mye søl kan våtklutes. Her bruker man mikrofiberkluter, lettmopper eller frottekluter og et klutestativ. Legg rengjøringsvann utover gulvet med en pumpekanne og bearbeid gulvet med kluten. Nal deretter vannet sammen og tørk opp med en klut eller mopp.

 

Svabre
Svaber er et redskap med lange garntråder. Man kan svabre et gulv uten å vri opp redskapet for hånd. Dermed kan man svabre hele gulvet med rent rengjøringsvann, om man bruker 2 bøtter.

 

Spyle
Noen ganger kan det være nødvendig å spyle gulvet. Et eksempel er i produksjonslokaler med mye smuss. Man kan spyle både med vanlig vannslange og med høytrykkspyler.

 

Skure
På svært skitne gulv kan det være nødvendig å skure. Man må også skure for å fjerne gammel polish før ny grunnbehandling med polish. Man kan skure med skurekost eller for hånd. Dette egner seg kun på små arealer, da det er både tidkrevende og svært belastende. Det vanligste er å bruke en skuremaskin. En skuremaskin kan gjøre jobben raskt og effektivt.

Les mer om utleie av skuremaskin for gulv her

 

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Eksempler på fysikk i praksis

Eksempler på fysikk i praksis

 

Fysikk er det samme som læren om de fysiske fenomenene. Fysikk er med andre ord et forsøk på å forklare hvordan de grunnleggende tingene i naturen henger sammen.

I denne artikkelen skal vi ta for oss eksempler på fysikk i praksis, når det gjelder renhold. For visste du at man bruker mye fysikk når man vasker?

 

Løfte
Vektstangprinsippet er noe vi utfordrer når vi skal løfter noe tungt men samtidig få minst mulig belastning. Men ved å bøye knærne og holde gjenstanden som skal løftes tett inntil kroppen, blir belastningen på ryggen minst mulig.

 

Bruk av rengjøringsprodukter
Vi utnytter de egenskapene vannet kan ha, når vi utfører renhold. Forskjellige rengjøringsprodukter blir brukt ettersom vi enten trenger surt, basisk eller nøytralt vaskevann.

 

Fjerne overflatespenning
Ved å blande rengjøringsmidler og vann kan vannet trenge inn i smuss og løse opp det. Dette er fordi rengjøringsmiddelet bryter overflatehinnen i vannet.

 

Sentrifugere
Når man skal rengjøre kluter og mopper i vaskemaskinen er det sentrifugalkraften som separerer vannet bort i fra klutene og moppene. Dette skjer ved at en trommel roterer med stor fart mens vannet i klutene og moppene blir slynget ut gjennom hull i trommelen. Vannet blir dermed fanget opp av en stillestående ytre beholder, før det enten renner eller blir pumpet ut fra beholderen.

 

Mikrofiber
Mikrofibrene i forskjellige kluter og mopper er såpass fine at de kan løse opp og fjerne smuss og fett kun ved å bruke rent vann. Ved å bruke mikrofiber utnytter man dermed de fysiske lovene på en god måte.

 

Moppe gulv
Vektstangprinsippet kan også bli gjort nytte av når vi mopper gulv. Ved å føre moppen i et åttetall mens vi holder en hånd i brysthøyde og en hånd i hoftehøyde blir avstanden mellom hendene vektarmen som vi bruker når vi fører moppen over gulvet. Bruker man i tillegg kroppen og føttene til å bevege seg med, avlaster man hendene. Når man rengjør et gulv er det bevegelsesenergien vår som overvinner motstanden mellom moppen og gulvet.

 

Hårrørskraft
Vi kan suge opp vann i mopper, kluter og svabere på grunn av hårrørskraften. Det er kapillarkreftene i tekstilfibrene som gjør at kluten eller moppen suger opp og holder på vannet. Presser man eller vrir på kluten vil tekstilfibrene igjen bli mindre slik at vannet kan bli presset ut av fibrene.

 

Friksjon
Jo våtere en mopp blir, jo tyngre vil det bli å bruke den. Dette er på grunn av friksjonskraften mellom moppen og det tørre gulvet. Et stort overskudd av vann i moppen vil dermed ha motsatt effekt, da vannet vil legge seg på gulvet først og fungere som et slags glidemiddel. Moppen vil gli i vannet og friksjonskraften blir mindre.  

 

Støvsuger
En støvsuger anvender energiloven og aerodynamiske prinsipper ved å bruke luft til å transportere støv og smuss. Luft strømmer nemlig alltid fra et rom med høyere trykk til et rom med lavere trykk helt til trykket har blitt jevnet ut.

 

Damprenser
En damprenser utnytter det faktum av vann ved koking utvider seg kraftig i overgangen fra flytende form til gassform, altså damp. Når man bruker en damprenser putter man nemlig rent vann i beholderen der vannet blir varmet opp.  Vannet blir dermed til damp og skaper et trykk i beholderen. Dampstrålen som vi deretter skyter ut river løs støv og smuss, mens varmen løser opp smuss som sitter fast.

 

Rengjøring av vegger og tak
Vektstangprinsippet kan også brukes når det gjelder rengjøring av vegger og tak. Holder man god avstand mellom hendene på moppestativet vil belastningen til armene våre bli minst mulig.

 

Kontroll av renholdsresultatet
For å kontrollere om renholdet er gjort godt nok kan man for eksempel bruke en støvmåler. Ved bruk av støvmåler er det de elektromagnetiske lovene vi utnytter.

Ultrafiolett lys går også ann å bruke. I et mørkt rom vil ultrafiolett lys avsløre om det ligger igjen smuss på flatene.

 

Les også:
Fysiske enheter
Væsker
Krefter, arbeid og effekt

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Energi

Energi

 

I denne artikkelen tar vi kort og enkelt for oss begrepet energi. Energikilder, bevegelsesenergi, stillingsenergi, overføring av energi, overføring av varme og energilover er hovedpunktene i artikkelen.

 

Energikilder
Energi er den evnen til å utføre arbeid hos et fysisk system. Energikilden er det som får det hele til å skje. Energikilden setter i gang ulike prosesser, og sola er selvfølgelig vår viktigste kilde til energi her på jorda. Energikilden lager ofte også en energikjede ved at den overfører energi til en energimottaker som igjen overfører energi til en ny energimottaker.

 

Det finnes to hovedformer for energi i mekanikken; bevegelsesenergi og stillingsenergi. Vi skal nå ta for oss disse to formene.

 

Bevegelsesenergi
Den energien vi bruker mens vi utfører et arbeid er bevegelsesenergi. Et eksempel er når du løfter en bøtte opp fra bakken. Da tilfører du bøtta bevegelsesenergi. Et annet eksempel er når en stein faller mot bakken. Det som foregår da er bevegelsesenergi med tyngdekraften som energikilde.

 

Stillingsenergi
Lagret energi er det som blir definert som stillingsenergi. Dette er energi som kan lagres og deretter brukes senere. Vann lagret i et kraftverksmagasin er et godt eksempel på dette.

 

Overføre energi
Arbeid, varme eller kjemisk bundet energi (f.eks. mat) er nødvendig for å overføre energi. Når vi spiser gjør f.eks. musklene i kroppen vår maten om til energi og det er muskelene energien til mennesker kommer fra.

 

Overføre varme
For å varme opp en gjenstand krever det at vi tilfører energi til den gjenstanden. Når man f.eks. skal varme opp en kjele med vann kommer energien fra kokeplaten som igjen får tilført elektrisk energi.

 

Energilover
“Energi kan verken oppstå eller forsvinne i universet”, sier det første energiloven. Energi blir altså aldri borte, men går rett og slett bare over til andre former. Dette betyr at det hele tiden er like mye energi i omløp på jorda.

“Varmeenergi går alltid fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur. Varmeenergi blir alltid overført ved energifall”. Temperaturen vil altså alltid jevne seg ut om to gjenstander med forskjellig temperatur ligger inntil hverandre på grunn av at energien blir overført fra den varme til den kalde gjenstanden.

“Energikvaliteten etter en energioverføring er dårligere enn før energioverføringen”, står det i den andre energiloven. Dette tilsier at kvaliteten på energiene varierer. For eksempel kan vi bruke den elektriske energien i en panelovn til å varme opp et rom. Varmen fra dette oppvarmede rommet vil derimot forsvinne etterhvert uten at det er noe vi kan gjøre med det.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Rengjøring av tekstile flater og gulvbelegg

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss rengjøring av tekstile flater og tekstile gulvbelegg. Stikkord i artikkelen er flekkfjerning, børsting, støvsuging, tepperens og børstestøvsuging.

Først og fremst er det viktig å huske at man alltid skal rengjøre innredning, inventar og gulv i forhold til overflate, tilsmussing, bruk og tilgjengelig utstyr.

 

Tekstile flater

Fjerne flekker
Helst bør man fjerne flekker på tekstile overflater så fort som overhode mulig. Nye flekker er ofte lette å fjerne, mens gamle flekker kan være svært vanskelige å fjerne.

Les mer om flekkfjerning her

 

Børste
Det å børste bort støv og smuler med en møbelbørste eller en klut er den enkleste måten å rengjøre tekstile møbler på. Smusset samles opp ved å etterpå rengjøre gulvet. Er man plaget av asmta og allergi er dette derimot en metode som ikke bør brukes. En liten oppladbar støvsuger er et godt og enkelt alternativ.

 

Støvsuge
Støvsuging må til om man skal få opp smuss og støv som sitter fast noe lengre ned i tekstilet. Til dette brukes en slangestøvsuger med møbelmunnstykke. Man kan redusere belastningen på armene ved å veksle mellom høyre og venstre arm. Ryggen kan avlastes ved å støtte den frie armen mot et ryggstø eller lignende under støvsugingen.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere til møblene. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Tekstile gulvbelegg

Fjerne flekker
Flekkfjerning kan ofte være nødvendig på tekstile gulvbelegg. Ta flekken fortest mulig, slik at den er enkel å fjerne. Gamle flekker er det verre med, men det finnes håp:

Les mer om flekkfjerning her.

 

Børste
Bruk av teppebørste er den enkleste måten å rengjøre tekstile gulv på. Teppebørstere børster opp smusset i beholdere og reduserer behovet for stadig støvsuging.

 

Støvsuge
For å fjerne smuss på overflaten kan man støvsuge med en vanlig slangestøvsuger med teppemunnstykke. Bruk helst en støvsuge med hepafilter slik at ikke små støvpartikler blåses ut i returluften og irriterer luftveiene.

Man kan også bruke en sentralstøvsuger. Alt støv vil ta bli transportert ut i rommet, uten å legge igjen allergener.

 

Børstestøvsuge
En børstestøvsuger eller en teppebanker, vil fjerne smuss som har trengt seg ned i teppet. Smusset nede vil da bli børstet opp og trukket ned i beholderen. Også her bør man bruke en støvsuger med hepafilter.

 

Tepperenser
Noen ganger kan det være smart med en dypere rengjøring på tekstilgulvet. Da er tepperenser tingen. En tepperenser kan brukes både til møbler, bilseter, vegg-til-vegg-teppe og tepper. Har du ikke tepperenser selv, kan du leie hos oss. Vår tepperenser er enkel og bruke og gir et godt resultat

Les mer om utleie av vår tepperenser her

 

Les også:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Renhold: Definisjon

 

Renhold betyr å holde rent.

 

Dette innebærer å:

  • Rydde
  • Rengjøre
  • Vedlikeholde

 

Rydde
Å tømme avfall, sette på plass møbler og inventar og å legge på plass ting er noe som går under begrepet rydding. Tilsynsrenhold er et annet ord for begrepet rydding, og brukes ofte i yrkesbygg.

 

Rengjøre
Det å fjerne støv, smuss og flekker fra gulv, inventar og lignende går under begrepet å rengjøre.

Man bør rengjøre med de metodene som gir minst mulig arbeidsbelastning og et tilfredsstillende resultat, uten at overflatene tar skade.

Man må ikke blande begrepene tilfredsstillende resultat og best mulig resultat. Man får for eksempel et renere gulv ved å skure, men på grunn av belastningen dette kan gi, velger man oftest å moppe. Dette gir et rent nok gulv i de fleste tilfeller.

  • Harde overflater kan støvtørkes, tørkes med fuktig metode eller våtrengjøres.
  • Tekstile overflater kan rengjøres ved børsting, støvsuging og børstestøvsuging.

Uansett metode hører fjerning av vått søl og flekker med under begrepet rengjøring.

 

Vedlikeholde
Begrepet vedlikeholde satt i sammenheng med renhold vil bety å…

  • Ved harde flater: Bruke vedlikeholdsmidler for å lette renholdet og bevare flatene.
  • Ved tekstile flater: Fjerne flekker og løse opp smuss som sitter fast ved bruk av ulike rensemetoder slik at møbler og tekstile gulv ser rene ut. Impregnering kan også brukes, da dette vil forelenge levetiden til tekstilene.

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tekstilimpregnering

 

Med Karcher tekstil impregnering (RM 762) beskytter du tekstilet og forlenger levetiden på produktet

 

Enten du skal impregnere madrass, tepper/matter, sofa eller bilseter, er Karcher RM 762 impregnering et meget godt valg for beskyttelse av tekstilet.

Det er ikke bare slitasje som reduseres. Vedlikehold i form av støvsuging gjør at støv og annen form for smuss blir tatt opp mye enklere og bidrar til at produktet ser nyere ut over lengre tid.

beskyttelse_tekstilimpregnering

Tekstil møbler er som en svamp for støv og smuss

Selv om du passer på å støvsuge madrassen under den årlige storrengjøringen og støvsuge sofaen med jevne mellomrom, får du ikke opp alt smuss med en støvsuger. Over tid vil det hope seg opp med støv som er en viktig faktor som ofte forårsaker allergi.

Støvmidd er et normalt fenomen i våre hjem, men vi kan likevel holde bestanden nede. Les om støvmidd og allergi på http://www.naaf.no

«Allergi mot midd er et globalt helseproblem. Undersøkelser fra flere land viser at husstøvmidd er en vesentlig faktor for utvikling av allergi og astma»

Med impregnering minsker du muligheten for at støv skal trekke seg inn i fiber og vil derfor være mer tilgjengelig på overflaten. Dette gjør renholdet betydelig mer effektivt ved støvsuging.

 

Fordeler med impregnering (oppsummering)

  • Hindrer oppsamling av støv
  • Motvirker oppsamling av bakterier
  • Beskytter mot slitasje
  • Flekker setter seg ikke like godt fast i tekstilet
  • Lettere å holde rent
  • Motvirker lukt å sette seg
  • Bevarer utseendet

 

RM 762 brukes ofte til:

  • Rens og bil klargjøring
  • Vedlikehold på hotell
  • Tekstiler på sykehus og andre institusjoner
  • Rengjøring i private hjem
  • Matter ved inngangsparti til private og offentlige sektorer.

 

Slik beskytter du tekstilet:

– Støvsuge godt slik at alt løst smuss blir tatt opp.

– Gå over med en tepperenser slik at tekstilet er så rent som mulig.

– Når tekstilet er (helst tørt), sprøyter du over et jevnt lag med RM 762 (tekstilbeskytter) og lar stå til tørt.

NB: Det er viktig med god ventilering under impregnering og tørketid er mellom 6 – 12 timer etter påføring.

 

Ønsker du jobben gjort for deg? Ring Stjern Renhold Service AS for et tilbud. Tlf: 48 15 47 66

Slik får du best resultat med tepperenser

 

Enten du skal rense teppe, madrass, bilseter eller sofa, er det mange gode tips du kan følge for å få et optimalt resultat.

Grunnleggende instruksjonvideo for tepperenseren

 

Forarbeid

Det første du bør gjøre før du benytter tepperenseren er å støvsuge. Alt støv og annen smuss som kan bli tatt med en støvsuger har en negativ virkning på sluttresultatet om du velger å ikke støvsuge før tekstilet blir vått.

Når du er ferdig med grundig støvsuging, bør du gå over for å se om det er noen flekker som ligger i tekstilet. Du bruker forskjellige virkemidler ettersom hvilke typer flekker det er snakk om. Er du ikke sikker på hva som skal bruker på de forskjellige flekkene, finner vår komplette liste her: tekstil flekkfjerning

Når du har behandlet flekken med virkemiddel, er det på tide å bruke tepperenseren.

Velger du:

  • Overflaterens – Dra munnstykket mot deg langs tekstilet samtidig som du sprøyter renseveske. På den måten rekker ikke vesken å trekke så langt ned i tekstilet før det blir sugd opp igjen. Denne metoden benyttes som oftest der det ikke er spesielt skittent.
  • Dyprens – Sprøyt jevnt over tekstilet og la virke i ca 2 – 3 min. Dra deretter munnstukket sakte mot deg over tekstilet. Denne metoden benyttes der det er skittent. Gjenta prosessen om nødvendig.

 

Kort ned tørketiden

Det er viktig at det du renser får tørke så raskt som over hodet mulig. Om et tekstil er vått over lengre tid, vil det dannes lukt og derfor er det viktig at du følger disse tipsene.

Ved rens av madrass:

  • Pass på at madrassen ikke ligger på gulvet slik at luft ikke kommer til på undersiden. En god ide vil være å ha madrassen stilt skrått mot veggen på høykant.
  • Sørg for best mulig luft sirkulasjon i rommet.
  • Skru opp varmen på rommet om mulig.
  • En luft avfukter vil være optimalt for tørketiden.
  • Ved å dekke over madrass og avfukter med en pressening, korter du ned tørketiden.

Ved rens av bilseter:

  • Om bila står overvåket eller i en garasje bør du ha alle vinduer nede. Det blir sur lukt i bila om du la bila være 100% lukket uten noen andre tiltak mot fukt.
  • Bruk kupevarmer om du har en tilgjengelig.
  • Om det ovennevnte byr på problemer, bør du legge igjen en Pingi avfukter i bila for å trekke til seg fukt.

Ved rens av sofa:

  • Sørg for å ha god luftsirkulasjon i rommet.
  • Skru opp varmen om det lar seg gjøre.
  • Sofaputene bør holdes separert fra sofa.
  • Benytt avfukter om mulig.

Ved rens av tepper:

  • Løft teppet opp fra gulvet.
  • Ha god luftsirkulasjon i rommet.
  • Heng teppet ute til tørk om været tillater det.
  • Om været ikke tilater, benytt avfukter om mulig.

Vi leier ut avfukter!

 

Dette bør du passe på:

  • Forsikre deg om at det du skal rense tåler å bli renset.
  • Ikke bruk for varmt vann. Tekstilet kan i verste fall krympe.
  • Ikke sett deg på tekstilet før du er sikker på at det er tørt. Vått tekstil kan bli strukket og miste sin opprinnelige form.

 

Rimelig julevask i Trondheim og omegn

 

Ønsker du å frigjør noe tid? La Stjern Renhold Service AS, ta julevasken for deg.

Vi har gode og rutinerte renholdere som kan hjelpe deg med å få et skinnende hjem i førjulstiden.

Førjulstiden er ofte noe mer hektisk enn resten av året og da er det godt å vite at det finnes andre som kan ta på seg renholdet for deg slik at du kan bruke tiden din til andre plikter som venter før jul.

Akkurat hvor omfattende du ønsker renholdet, er helt opp til deg. Vi stiller opp uansett for å gjøre hverdagen din enklere.

Dette kan vi bidra med i julevasken:

  • Skifte på seng og re opp
  • Luktsanering
  • Vaske ned bad, stue soverom, entre osv
  • Vask innvendig av alle hvitevarer
  • Rengjøre peis/ovn innvendig med sot suger
  • Utføre innvendig vinduspuss

Det er selvfølgelig andre relaterte oppgaver vi kan ta på oss, så bare ring 48 15 47 66 om du har andre spørsmål rundt utførelse av julevask.

 

Les også:

 

Stjern Renhold Service AS

 

Stjern Renhold Service AS tilbyr daglig renhold

 

Vi tilbyr periodisk daglig renhold til både privat og næring til en meget konkurransedyktig pris!

 

Vår avdeling i Trondheim tilbyr høy kvalitet i det arbeidet som utføres med det daglige renholdet som innebærer alt fra:

  • Periodisk renhold i private hjem
  • Trappevask
  • Vinduspuss
  • Hovedrengjøring
  • Kontorvask
  • Tepperens – møbelrens
  • Skuring – boning av gulv
  • Flyttevask – utvask
  • Lagervask
  • Byggvask og brakkevask

 

Sammen med deg kan vi skreddersy en løsning som egner seg best med våre faste lave priser. Vi tilbyr også en prøveperiode på 3 mnd hvor dere ikke er knyttet til en avtale som binder dere.

NB: Vi kommer gjerne på en gratis og uforpliktet befaring for daglig renhold.

Ring Stjern Renhold Service AS i dag på tlf 48 15 47 66 for en hyggelig prat!

Kontaktskjema