Skole

Fysiske enheter

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.
Posted in Fysikk, Grunnleggende fysiske lover, Kunnskap and tagged , , , , .

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.