Category Archives: Fysikk

Eksempler på fysikk i praksis

Eksempler på fysikk i praksis

Posted on by

 

Fysikk er det samme som læren om de fysiske fenomenene. Fysikk er med andre ord et forsøk på å forklare hvordan de grunnleggende tingene i naturen henger sammen.

I denne artikkelen skal vi ta for oss eksempler på fysikk i praksis, når det gjelder renhold. For visste du at man bruker mye fysikk når man vasker?

 

Løfte
Vektstangprinsippet er noe vi utfordrer når vi skal løfter noe tungt men samtidig få minst mulig belastning. Men ved å bøye knærne og holde gjenstanden som skal løftes tett inntil kroppen, blir belastningen på ryggen minst mulig.

 

Bruk av rengjøringsprodukter
Vi utnytter de egenskapene vannet kan ha, når vi utfører renhold. Forskjellige rengjøringsprodukter blir brukt ettersom vi enten trenger surt, basisk eller nøytralt vaskevann.

 

Fjerne overflatespenning
Ved å blande rengjøringsmidler og vann kan vannet trenge inn i smuss og løse opp det. Dette er fordi rengjøringsmiddelet bryter overflatehinnen i vannet.

 

Sentrifugere
Når man skal rengjøre kluter og mopper i vaskemaskinen er det sentrifugalkraften som separerer vannet bort i fra klutene og moppene. Dette skjer ved at en trommel roterer med stor fart mens vannet i klutene og moppene blir slynget ut gjennom hull i trommelen. Vannet blir dermed fanget opp av en stillestående ytre beholder, før det enten renner eller blir pumpet ut fra beholderen.

 

Mikrofiber
Mikrofibrene i forskjellige kluter og mopper er såpass fine at de kan løse opp og fjerne smuss og fett kun ved å bruke rent vann. Ved å bruke mikrofiber utnytter man dermed de fysiske lovene på en god måte.

 

Moppe gulv
Vektstangprinsippet kan også bli gjort nytte av når vi mopper gulv. Ved å føre moppen i et åttetall mens vi holder en hånd i brysthøyde og en hånd i hoftehøyde blir avstanden mellom hendene vektarmen som vi bruker når vi fører moppen over gulvet. Bruker man i tillegg kroppen og føttene til å bevege seg med, avlaster man hendene. Når man rengjør et gulv er det bevegelsesenergien vår som overvinner motstanden mellom moppen og gulvet.

 

Hårrørskraft
Vi kan suge opp vann i mopper, kluter og svabere på grunn av hårrørskraften. Det er kapillarkreftene i tekstilfibrene som gjør at kluten eller moppen suger opp og holder på vannet. Presser man eller vrir på kluten vil tekstilfibrene igjen bli mindre slik at vannet kan bli presset ut av fibrene.

 

Friksjon
Jo våtere en mopp blir, jo tyngre vil det bli å bruke den. Dette er på grunn av friksjonskraften mellom moppen og det tørre gulvet. Et stort overskudd av vann i moppen vil dermed ha motsatt effekt, da vannet vil legge seg på gulvet først og fungere som et slags glidemiddel. Moppen vil gli i vannet og friksjonskraften blir mindre.  

 

Støvsuger
En støvsuger anvender energiloven og aerodynamiske prinsipper ved å bruke luft til å transportere støv og smuss. Luft strømmer nemlig alltid fra et rom med høyere trykk til et rom med lavere trykk helt til trykket har blitt jevnet ut.

 

Damprenser
En damprenser utnytter det faktum av vann ved koking utvider seg kraftig i overgangen fra flytende form til gassform, altså damp. Når man bruker en damprenser putter man nemlig rent vann i beholderen der vannet blir varmet opp.  Vannet blir dermed til damp og skaper et trykk i beholderen. Dampstrålen som vi deretter skyter ut river løs støv og smuss, mens varmen løser opp smuss som sitter fast.

 

Rengjøring av vegger og tak
Vektstangprinsippet kan også brukes når det gjelder rengjøring av vegger og tak. Holder man god avstand mellom hendene på moppestativet vil belastningen til armene våre bli minst mulig.

 

Kontroll av renholdsresultatet
For å kontrollere om renholdet er gjort godt nok kan man for eksempel bruke en støvmåler. Ved bruk av støvmåler er det de elektromagnetiske lovene vi utnytter.

Ultrafiolett lys går også ann å bruke. I et mørkt rom vil ultrafiolett lys avsløre om det ligger igjen smuss på flatene.

 

Les også:
Fysiske enheter
Væsker
Krefter, arbeid og effekt

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Energi

Energi

Posted on by

 

I denne artikkelen tar vi kort og enkelt for oss begrepet energi. Energikilder, bevegelsesenergi, stillingsenergi, overføring av energi, overføring av varme og energilover er hovedpunktene i artikkelen.

 

Energikilder
Energi er den evnen til å utføre arbeid hos et fysisk system. Energikilden er det som får det hele til å skje. Energikilden setter i gang ulike prosesser, og sola er selvfølgelig vår viktigste kilde til energi her på jorda. Energikilden lager ofte også en energikjede ved at den overfører energi til en energimottaker som igjen overfører energi til en ny energimottaker.

 

Det finnes to hovedformer for energi i mekanikken; bevegelsesenergi og stillingsenergi. Vi skal nå ta for oss disse to formene.

 

Bevegelsesenergi
Den energien vi bruker mens vi utfører et arbeid er bevegelsesenergi. Et eksempel er når du løfter en bøtte opp fra bakken. Da tilfører du bøtta bevegelsesenergi. Et annet eksempel er når en stein faller mot bakken. Det som foregår da er bevegelsesenergi med tyngdekraften som energikilde.

 

Stillingsenergi
Lagret energi er det som blir definert som stillingsenergi. Dette er energi som kan lagres og deretter brukes senere. Vann lagret i et kraftverksmagasin er et godt eksempel på dette.

 

Overføre energi
Arbeid, varme eller kjemisk bundet energi (f.eks. mat) er nødvendig for å overføre energi. Når vi spiser gjør f.eks. musklene i kroppen vår maten om til energi og det er muskelene energien til mennesker kommer fra.

 

Overføre varme
For å varme opp en gjenstand krever det at vi tilfører energi til den gjenstanden. Når man f.eks. skal varme opp en kjele med vann kommer energien fra kokeplaten som igjen får tilført elektrisk energi.

 

Energilover
“Energi kan verken oppstå eller forsvinne i universet”, sier det første energiloven. Energi blir altså aldri borte, men går rett og slett bare over til andre former. Dette betyr at det hele tiden er like mye energi i omløp på jorda.

“Varmeenergi går alltid fra et legeme med høyere temperatur til et legeme med lavere temperatur. Varmeenergi blir alltid overført ved energifall”. Temperaturen vil altså alltid jevne seg ut om to gjenstander med forskjellig temperatur ligger inntil hverandre på grunn av at energien blir overført fra den varme til den kalde gjenstanden.

“Energikvaliteten etter en energioverføring er dårligere enn før energioverføringen”, står det i den andre energiloven. Dette tilsier at kvaliteten på energiene varierer. For eksempel kan vi bruke den elektriske energien i en panelovn til å varme opp et rom. Varmen fra dette oppvarmede rommet vil derimot forsvinne etterhvert uten at det er noe vi kan gjøre med det.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

renholdsflater

Renholdsflater

Posted on by

 

Det å holde flater rene er viktig for helhetsinntrykket i et rom. Det er mange flater som må rengjøres regelmessig, både ute og inne. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle renholdsflater på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Areal Måleapparater eller metermål
Støv En støvmåler som viser støvdekkeprosenten
Glans En glansmåler som forteller oss glanstall
Glatthet En friksjonsmåler som forteller oss friksjonstall mellom 0 og 1

Les også: Vi utfører flyttevask med garanti

Areal
Det er vanlig å måle flater i kvadratmeter. For å regne ut hvor mange kvadratmeter det er i et rom tar man lengde * bredde på gulvet og taket og omkrets * høyde på veggflatene. Ved å bruke en målestokk kan man finne ut nøyaktig hvor mange meter det er snakk om (hva man skal sette inn i regnestykket). Man får da to tall (skrevet som meter) som man igjen multipliserer med hverandre for å så skrive svaret som m2.

Det finnes også forskjellige måleapparater man kan måle med. Et eksempel er et optisk måleapparat som registrerer vinkelen mellom to søkere på apparatet for å så regne ut avstanden med utgangspunkt i denne vinkelen. Et annet eksempel er en lasermåler som sender ut en laserståle for å så registrere tiden strålen bruker på dra til veggen og tilbake til apparatet igjen. Avstanden blir deretter regnet ut i forhold til farten til laserstrålen.

Man kan også bruke forskjellige måleskiver for å måle gulvflater og vegger, så fremt man har tegninger av det man skal måle i en kjent og riktig målestokk.

 

Støv
Ved å bruke en støvmåler kan man måle støvdekkeprosenten på harde flater og støvindeksen på tekstile flater. Vær obs på at dette bare er objektive uttrykk for mengden støv. Som målemedium brukes en måleteip, også kalt gelteip, som er en klar teip med en klebrig side.

 

Hvilke rengjøringsprodukter bør man velge?
Trenger du rens av soffa, tepper o.l?

 

Glans
For å kunne få en indikator på om en malt flate er lett å rengjøre kan en glansmåler være aktuelt. En glansmåler er et elektrisk instrument som går på batteri. Den sender ut en lysstråle mot flaten for å så registrere hvor mye lys som blir reflektert. Dette kommer til uttrykk med tall fra 1-100. Speilblanke flater som reflekterer alt av lys har glanstallet 100. Matte flater som er enkle å holde rene har et glanstall på minst 20. Det er også viktig å merke seg at alt av malte flater som har et glanstall under 20 vil være vanskelige å holde rene.

 

Glatthet
Av sikkerhetsmessige grunner bør ikke gulv være for glatte. Det finnes mange forskjellige friksjonsmålere man kan bruke, men likheten er at de angir om måleområdene er for glatte, akseptabelt glatte eller sklisikre.

 

 

Likte du artikkelen?
Da vil det kanskje også være interessant å lese om hvordan man kan måle luft og væsker.

 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Skole

Krefter, arbeid og effekt

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss kraftenhet, tyngdekraft, krafttrening, friksjonskraft, enheten for arbeid og enheten for effekt.

 

Krefter


Av Newton har vi lært at mellom to legemer, finnes det alltid en kraft. Krefter som alltid har størrelse og retning. Enhver kraft har alltid en motkraft som er like stor med motsatt retning.

 

Kraftenhet
Kraft måles i Newton, N. Tyngdekraften betegnes som G. Skal man berene G i N, brukes denne formelen: G = m*g, der m er massen i kg. og g er tyngdeakselerasjonen i m/s2.

Samme breddegrad på jorda har samme tyngdeakselerasjon hele tiden. Norge sin breddegrad er på 9,8 m/s2. Dette avrundes ofte til 10 m/s2. Sammenhengen med N er at 1 N er ca. 0,1 kg. Altså er 1 kg ca. 10 N.

 

Les mer om fysiske begreper og lover her

 

Tyngdekraft
Holder man f.eks en flaske i ro i luften, må man bruke like mye kraft oppover som den kraften tyngdekraften bruker for å trekke flasken nedover.

 

Kraftmåler
Hvor stor kraft musklene bruker når man løfter noe, kan være vanskelig å vite. Det kan derimot måles med f.eks. en fjærvekt, som er en type kraftmåler. Avhengig av hvor mye kraft man bruker, vil fjæren strekke seg kort eller langt.

Badevekt er også en type kraftmåler med kilogram som skala. En badevekt ville derimot vist ⅙ av vekten den viser på jorda, om den ble brukt på månen.

 

Krafttrening
Trekker man en kloss over ett vannrett gulv, virker fire forskjellige krefter på klossen. Normalkraften er en av de kreftene og den er kraften fra gulvet som virker på klossen. Normalkraften har motsatt retning og må være like stor som tyngdekraften. Er normalkraften større ville klossen ha svevd over gulvet, og hadde tyngdekraften vært mindre ville klossen sunket ned i gulvet.

Skal man klare å trekke klossen med konstant kraft over gulvet må man bruke en vannrett trekk-kraft lik friksjonskraften mellom klossen og gulvet. Dette er fordi trekk-kraften og friksjonskraften virker i motsatt retning av hverandre.

 

Friksjonskraft
Friksjon er det samme som motstand mot bevegelse. Mellom to flater er det alltid en viss friksjon. Skal vi flytte på noe, vil friksjonkraften bestandig virke i motsatt retning av den kraften vi bruker.

Stor friksjonkraft gjør at man f.eks. ikke glir på gulvet eller at bilen har godt veigrep. Liten friksjonskraft har man f.eks. når man glir godt når man går framover på ski.

 

 

Arbeid

Arbeid i fysikken vil si å overføre energi fra en form til en annen. Arbeid blir definert som kraft * vei. Formelen på dette er A (arbeid) = K( kraften i veiens retning) * veien (lengden som kraften virker). A = K * V.

 

Enheten for arbeid
Enheten for arbeid er i dag joule (J). Kraften måles som sagt i Newton (N) og veien måles i meter (M). 1 joule er det samme som 1 newtonmeter (nm).

1 N * 1 m = 1 nM

 

 

Effekt

Effekt er definisjonen på arbeid per tidsenhet, altså overført energi eller utført arbeid, per tidsenhet.

 

Enheten for effekt
Enheten for effekt er watt (W). I praksis er det kilowatt (kW) som er mest brukt. 1 Kw er det samme som 1000 W. Begrepet effekt brukes mest i forbindelse med elektriske apparater, maskiner eller motorer.

 

1 joule/s = 1 watt, 1 J/s = 1 W

 

1 joule/s tilsvarer 1 newtonmeter i sekundet eller 0,1 kgm/s. Man kan også måle effekt i hestekrefter (hk), i stedet for i watt. 1 hestekreft er det samme som 755 W.

 

1 hk = 75, 5 kgm/s = 755 Nm/s.

 

Les mer om fysiske enheter her

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Væsker

Væsker

Posted on by

 

Væsker finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. De forskjellige formene er fast form, flytende form og gassform. Forskjellige stoffer vil har forskjellig form selv om stoffene er i samme temperatur. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle vann på. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

 

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Et volummål i f.eks. liter eller kubikkmeter
Temperatur Et termometer som måler grader
Trykk Et manometer som måler pascal, bar eller kg/cm2
Hardhet Titrering som forteller oss noe om hardhetsgraden
Surhet Et pH – meter eller pH – indikatorpapir som vi gi oss pH – verdien
Bevegelse, strøm Vannmåler og stoppeklokke for å finne ut meter per sekund

 

Mengde
Ved å f.eks. bruke et litermål kan vi lett måle mengden av vann.

 

Temperatur
Et vanntett termometer brukes for å måle temperaturer i vann. Man kan bruke både elektriske termometre eller et kvikksølvtermometer. Man kan også kjenne på vannet for å finne ut sånn ca. hvor varmt det er, siden kroppstemperaturen vår ligger på rundt 37 grader. Er vannet varmere enn hendene våre er vannet mest sannsynlig over 37 grader.

 

Trykk
For å måle vanntrykket er det normalt å bruke et lukket manometer. Manometeret vil fortelle oss overtrykket i vannet i kg/cm2 eller Ato.

 

Hardhet
De lokale vannverkene kan fortelle oss hvor hardt vannet er. Hardheten blir målt i hardhetsgrader. Hardt vann vil si vann med et høyt innhold av løste mineralsalter, slik som kalsium-, magnesium- og jernforbindelser. Vær obs på at såpe ikke vil skumme i hardt vann.

 

Surhet
Hvor surt vannet er bestemmes av surhetsgraden, altså pH -verdien i vannet. Et elektrisk pH – meter er et måleinstrument med en tilhørende føler som man setter ned i vannet for å måle surhetsgraden. Eventuelt kan man også bruke pH – indikatorpapir.

 

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Luft
Elektromagnetiske bølger

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

lufta

Luft  

Posted on by

 

Luft finnes forskjellige former avhengig av temperatur og trykk. I denne artikkelen tar vi for oss forskjellige måter å måle luft på, hva de forskjellige resultatene av slike målinger forteller oss og hvordan vi blir påvirket av hvordan lufta rundt oss er. Vi starter med en enkel oversikt over hva som kan måles og hva det kan måles med, før vi går grundigere inn i de forskjellige faktorene.

Det finnes mange måter å måle luft på, her får du en oversikt:

Vi kan måle… Ved å bruke…
Mengde Volummål f.eks. liter og kubikkmeter
Temperatur Termometer med grader
Trykk Et barometer eller manometer som viser pascal, bar eller kg/cm2
Relativ fuktighet Et hygrometer som gir antall prosent relativ fuktighet
Støvinnhold Noe som måler antall partikler eller gram per kubikkmeter
CO2 – innholdet Enten partikkelteller eller vekt i milligram per kubikkmeter med CO2 – måler
Radioaktivitet En geigerteller måler barquerel per kubikkmeter
Trekk, dvs. bevegelse Enten en vindmåler eller en stoppeklokke for å måle meter per sekund.

 

Temperatur
For å finne ut om det er varmt eller kaldt ute kan man så klart bare kjenne etter selv. Men vil man ha den nøyaktige temperaturen er det nødvendig med et termometer. Når det gjelder termometre kan man velge mellom et kvikksølvtermometer eller et elektronisk termometer. I Norge bruker vi vanligvis celsiusgrader for å beskrive hvilken temperatur det er, men man kan også bruke fahrenheitgrader. En viktig faktor for innemiljøet er nettopp lufttemperaturen. Det er anbefalt å ha 19-26 grader i rom der man er aktiv og 21-26 grader i rom der man sitter i ro.

 

Trykk
Ved å bruke et barometer kan vi måle lufttrykket, eller med andre ord, atmosfæretrykket. Det er vanlig å angi atmosfærisk trykk ved å definere trykk i millimeter kvikksølvsøyle. Det finnes derfor et barometer som måler nettopp dette. Barometerstanden er en vanlig betegnelse for lufttrykket i atmosfæren, og dette lufttrykket ligger vanligvis rundt 760 mm kvikksølvsøyle (tilsvarer 10 m vannsøyle).

Barometerstanden, eller rettere sagt forandringene i barometerstanden, kan fortelle oss noe om hvordan været kommer til å utvikle seg. Et trykk som er mye høyere enn 760 mm, betyr at vi går finværsdager i møte. Et trykk mye lavere en 760 mm kvikksøvlsøyle forteller oss det motsatte, nemlig at vi har uvær i vente.

Barometermålinger kan også måle høydeforskjeller.

 

Fuktighet
Når man skal måle luftfuktigheten finner man ut den relative fuktigheten i prosent i forhold til luft som er mettet på fuktighet. Lufttemperaturen har mye å si for den relative fuktigheten. Høyere temperaturer gir nemlig lavere relativ fuktighet i forhold til lavere temperaturer, selv om fuktighetsinnholdet i lufta er det samme. For å få til et best mulig inneklima bør den relative fuktigheten ligge på 30-40%. For å måle luftfuktigheten brukes et hygrometer. Et hygrometer som måler luftfuktigheten over tid kan fortelle oss variasjonene i lufttrykket.

 

Støv
Den lufta vi puster inn inneholder normalt ganske mye støv, og vi kan lett se dette støvet i rommet når det er sol. Støvet i rommet kan enten virvle opp ved at man beveger seg i rommet eller bli liggende på en flate i rommet, f.eks. et bord. Fjerner man derimot støvet på riktig måte vil ikke støvet virvle opp igjen hver gang man beveger seg. Lite støv betyr som oftest også lite bakterier. Bakterier er nemlig så tunge at de trenger støvpartikler for å sveve.

For å måle støv brukes en partikkelteller som forteller oss hvor mange støvpartikler som svever i rommet i tillegg til hvilken størrelse disse partiklene har. Det er også mulig å veie støvet. Det finnes retningslinjer for for mange partikler av ulik størrelse som er akseptabelt om man skal ha et godt inneklima.

Røyker man inne, vil antall partikler i lufta ligge langt over det som er anbefalt. Røyk inneholder nemlig mange små partikler og gir et særdeles dårlig inneklima.

 

Karbondioksid CO2
Kvaliteten på innelufta avhenger mye av CO2 – innholdet. Selv om CO2 ikke er giftig, fortrenger den andre gasser, blant annet oksygen. Mye CO2 kan dermed føre til underskudd av oksygen i rommet. Innholdet av CO2 i lufta kan blant annet fortelle oss om luftutskiftingen i et rom er akseptabel i forhold til bruken av rommet.

Skal man måle CO2 – innholdet i et rom må man bruke en CO2 – måler. Man kan enten lese av måleren direkte eller bruke en skrivende måler som forteller oss CO2 – innholdet i lufta over tid.

 

Radioaktive gasser
Radioaktive gasser påvirker inneklimaet. Radioaktive gasser i et rom = dårligere inneklima. Radon er et eksempel på en radioaktiv gass, og finnes i berggrunnen. Noen hus er bygget over slike berggrunner. For å kunne måle om denne gassen er et problem der du oppholder der, kan du bruke en geigerteller.

 

Trekk
En av miljøfaktorene for et godt inneklima er det termiske miljøet, noe som også innebærer trekk, altså bevegelsen av lufta i et rom. En vindmåler som registrerer lufthastigheten i enten centimeter, desimeter eller meter per sekund kan måle denne bevegelsen.

 

Du er kanskje også interessert i å lese om:
Vann og luft
Elektromagnetiske bølger
Innemiljøet i driftsperioden

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Skole

Fysiske enheter

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss de fysiske enhetene: Temperatur, mål og vekt og lyd.

 

Temperatur

Begrepet temperatur ble opprinnelig brukt for å beskrive følelsen av varme og kulde.

Temperaturskala
Grunnlaget for temperaturskalaene er at en bestemt fysisk tilstand alltid opptrer ved samme temperatur. Celsiusskalaen er den temperaturskalaen de fleste bruker. Denne skalaen tar utgangspunkt i at vannet fryser ved 0 grader og koker ved 100 grader.

Termometer
Termometer er en samlebetegnelse på noe man kan måle temperaturen med. En vanlig type termometer er termometere som går ut i fra at stoffer som kvikksølv og sprit utvider seg når temperaturen stiger. Termometerbeholderen rundt termometeret gjør at liten økning i væskevolumet blir registrert som en stor økning i selve termometret.

Det har også blitt vanlig med elektriske termometre. Slike termometre utnytter det at metaller har forskjellige ledningsevne. Det er nemlig et fysisk fenomen at metaller trekker seg sammen og utvider seg i forhold til temperaturen.

Maksimumstermometer
Et maksiumstermometer er det termometeret vi bruker når vi skal måle om vi har feber. På grunn av en innsnevring i hårrøret vil kvikksølvsøylen bli brutt i det volumet av kvikksølv synker. Søylen vil da henge igjen, slik at vi kan avlese den høyeste kroppstemperaturen.

 

Mål og vekt


Definisjoner av mål og vekt er nødvendig, og de fleste land i verden har internasjonale regler for mål og vekt.

Måleenheter
Lengder blir definert som km, m, dm, cm, mm osv. Forbokstaver som k, d og c er dekadiske prefikser. K står for kilo, som betyr tusen, d står dor desi, som betyr 10 og c står for centi som betyr hundre. Andre dekaniske prefikser er h for hekto, som betyr 100 og m for milli som også betyr tusen.

Lengdemål
De fleste land, inkludert Norge, bruker metermål for å måle lengder. 1 meter er det samme som 10 desimeter, 1 desimeter er det samme som 10 centimeter og 1 centimeter er det samme som 10 millimeter.

Vekt
Masseenheten av 1 kg er det samme som massen av 1 dm3 destilert vann på 4 grader.

 

 

Lyd


Lydbølger
Lyd er det vi oppfatter fra bølger fra svingende legemer. Når disse lydene treffer øret vårt blir trommehinnen satt i bevegelse slik at den overfører svingningene til det indre øret. Det indre øret stimulerer deretter sansenervene.

Det er forskjellig fra person til person hvilke lyder man oppfatter, og den øvre grensen for hørbar lyd synker med alderen.


Lydfarten
Avhengig av hvilke stoffer lydbølgene går gjennom, forplanter de seg med ulike hastigheter. I luft øker lydfarten med økende trykk og temperatur.

 

Lydstyrke
Desibel er måleenheten for lydstyrken og betegner et mål for lydnivået eller energien som blir overført med lyden. Når vi snakker er lydstyrken mellom 30 og 70 desibel. En lydstyrke høyere enn 125 desibel kan føre til hørselsskader.

 

Støy
Uønsket lyd betegner det vi kaller støy. Tilfeldig og meningsløs lys og uregelmessige lydsvingninger som forstyrrer oppfatningen eller registreringen av annen lyd defineres som akustisk støy.

 

Les også: Fysiske begreper og lover

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

vann og luft

Vann og luft

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss vann i forskjellige former i tillegg til sammensetningen og egenskapene lufta rundt oss har.

 

Vann

Vann i flytende form
Vann er den vanligste vi har på jorda og er en grunnleggende forutsetning for liv på jorda. Både bakterier, sopp, planter, fugler, dyr, fisker og mennesker trenger vann for å leve.

Jorda er den eneste planeten i solsystemet med flytende vann. Hadde vi vært 5% nærmere sola hadde alt av vann vært vanndamp og på den andre siden hadde alt vannet vært is om vi hadde vært 5% lengre unna.

Vann har mange egenskaper som gjør det til ett enestående stoff, blant annet høy overflatespenning. Noen innsekter kan gå på denne overflaten og sjøfugler blir ikke våte på grunn av overflatespenningen i vannet og fettet i fjærene.

 

Vann i gassform
Ved å tilføre vannet varme stiger temperaturen og ved 100 grader koker vannet. Vannet går da over fra flytende form til gassform. Vann kan gå over til gassform selv om det ikke koker, faktisk kan det gå over til gassform ved alle temperaturer, selv om vannet fordamper raskere ved høyere temperatur. Ved fordamping av vann tar vannet energi fra omgivelsene, såkalt fordampningsvarme.

Kondensering er når vannet går i fra gassform til flytende form. Dampen vil da gi tilbake den energien som ble tatt ved fordampingen.

 

Vann i fast form
Vannet fryser ved 0 grader. Vannet vil i motsetning til andre væsker utvide seg når det fryser. Vann har størst tetthet ved 4 grader. Er et vann dekt over med en overflate av is vil isen få en isolerende virkning under vann.

 

Luft

Sammensetning
Luft er det danner atmosfæren rundt jorda. Tørr, ren luft inneholder 70 volumprosent nitrogen, 21 volumprosent oksygen og 0,96 volumprosent edelgasser og karbondioksid. Avhengig av lufftrykket, temperaturen og fuktigheten inneholder også lufta litt vanndamp. For oss ser lufta fargeløs ut, men i tykke lag blir lufta blå. Dette er forklaringen på hvorfor himmelen er blå.

Avkjøler man lufta til svært lave temperaturer vil den gå over fra gassform til flytende form. Lufta blir da forvandlet til en blå, lettflytende væske. Varmer man opp den flytende lufta fordamper den.

 

Egenskaper
Vekten av lufta og luftmengden over jorda definerer lufttrykket vårt. Skal man f.eks få vann til å renne gjennom en slange ved bruk av hevert bruker vi atmosfæretrykket på jorda.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Det elektromagnetiske spekteret

Elektromagnetiske bølger

Posted on by

 

I denne artikkelen får du en kort og god oversikt over forskjellige elektromagnetiske bølger.

Det alle elektromagnetiske bølger har til felles er at de beveger seg med samme hastighet; 300 000 m/s. I tillegg kan de alle bevege seg i vakuum.

 

Radiobølger
Radiobølger er den elektromagnetiske strålingen med lavest energi. Man kan verken se eller høre radiobølger. Likevel er de overalt rundt oss. Radio og mobiltelefoner er eksempler på ting som gir denne typen stråling.

 

Mikrobølger
Mikrobølger er den type stråling som mikrobølgeover bruker for å varme opp mat. Dette skjer ved at vi setter maten mellom to elektroder. Disse elektrodene får molekylene i maten til å svinge i takt. Når så disse svingningene møter motstand, vil det utvikles varme. Fordelen med mikrobølgeovn er at alt blir oppvarmet samtidig, mens i en stekovn blir maten stekt utenfra og inn. Mikrobølger kan verken ses eller høres, kun merkes som varme.

 

Infrarøde stråler
Infrarøde stråler er varmen fra f.eks en ovn eller sola. Det er ikke mulig å se infrarøde stråler kun med å bruke øynene, men man kan bruke en spesiell film som registrerer forskjellen av infrarøde stråler. Ellers kjenner man de infrarøde strålene som varme.

 

Synlig lys
Lyset består av masseløse partikler kalt fotoner. Synlig lys er bare en liten del av det elektromagnetiske spekteret. Rødt lys har lengst bølgelende og lilla lys har kortest bølgelengde.

Hvitt lys er en blanding av alle fargene i regnbuen og dette lyset ser vi f.eks når sollyset brytes i regndråper og danner en regnbue.

 

Ultrafiolett lys
Ultrafiolett lys er det samme som UV-stråler. Denne typen stråling har kortere bølgelengde enn hvitt lys og vi kan verken se eller føle dem. Vi kan likevell merke ultrafiolett lys ved at vi blir brune eller solbrente og får tilført D-vitamin.

 

Røntgenstråler
Røntgenstråler kan trenge gjennom mykere deler av kroppen, men blir stoppen av hardere deler som knokler og bein. Nettopp derfor blir røntgenstråler brukt til å ta røntgen av kroppen. Vær obs på at store mengder røntgenstråler kan være skadelig.

 

Radioaktive stråler
Av radioaktive stråler har vi både alfa-, beta- og gammastråler. Slike stråler er svært gjennomtrengende og kan verken ses eller luktes. Alfastråler stoppes av f.eks papir, gammastråler stoppes av f.eks en bok, mens gammastråler først stoppes av en tykk blyplate.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as

Skole

Fysiske begreper og lover

Posted on by

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss grunnleggende fysiske begreper og lover.

 

Fysiske begreper

Fysikk betyr natur. Fysikkfaget handler kort sagt om å forstå naturen ved å lære grunnleggende prinsipper og lover.

Fysiske lover er fakta om noe der det samme vil skje overalt og alltid når vilkårene er det samme.

 

Mekanikken og feltteorien er de to delene som er grunnleggende når man lærer fysikk.

Mekanikken innebærer læren om partikler og legemer og hvordan de beveger seg når de blir påvirket av fysiske krefter.

Feltteorien omhandler de forskjellige kraftfeltene, egenskapene og naturen de har, i tillegg til hva de kommer av. Eksempler på felt er gravitasjonsfelt, elektromagnetiske felt og kjernefelt.

 

 

Fysiske lover

Newtons 1. lov: En kraft har en størrelse og en retning.
Om ingen kraft påvirker gjenstanden, eller om kreftene som påvirker gjenstanden opphever hverandre, vil gjenstanden være i ro eller bevege seg med konstant hastighet.

 

Newtons 2. lov: Krefter virker alltid mellom gjenstander. De kan forandre farten til en gjenstand, bevegelsesretningen til en gjenstand og formen til en gjenstand.
Sammensetningen av masse og akselerasjon er det samme som kraften i den retningen kraften virker.

 

Newtons 3. lov: Enhver kraft har en motkraft.
Når en gjenstand virker med kraft på en annen gjenstand, vil den andre gjenstanden påvirke den første kraften med en kraft som er like stor, men motsatt rettet i forhold til den første kraften.

 

Tyngdekraften
Tyngdekraften er den kraften jorda tiltrekker oss med, og som vi tiltrekker jordkloden med. Det er kraften som virker mellom vår egen masse og jordkloden som holder oss på jorda.

 

Sentrifugalkraft
Sentrifugalkraften er den kraften et legeme gir omgivelsene når legeme blir tvunget til å bevege seg i en krum bane. Denne kraften vil trekke legemet ut fra beveglsesenteret. Vi har også sentripetalkraften, motkraften til sentrifugalkraften. Denne kraften trekker legemet inn mot beveglesenteret.

 

Vektsangprinsippet
Vektstangprinsippet er det samme som momentsetningen. Setningen forteller at den evnen en kraft har til å vippe en vektstang kan måles med kraftmomentet. Kraftmomentet er produktet av kraften og den armen kraften har.

 

Friksjon
Friksjon er den motstanden i berøringsflaten som oppstår når to legemer glir mot hverandre.

 

Adhesjon
Adhesjon er den kraften som får ting til å sitte såpass godt sammen at man må bruke stor kraft for å få tingene fra hverandre.

 

Hårrørskraft
En hårrørsvirkning er det samme som kapitllaritet. Eksempler der kapitallærkreftene virker er når en svamp trekker til seg vann og når kaffe blir trukket inn i sukkerbiten.

 

Ejektorprinsippet
En ejektor er noe som brukes for å fjerne væske eller gass. Ejektoren inneholder ett indre og ett ytre rør, der det ytre røret er koblet til en sugeslange. Ejektorvikningen får vi når en gass eller væskestråle blåses gjennom sugerøret slik at gassen eller væsken i det ytre røret blir revet bort.

 

Energiloven
Energi er den evnen et fysisk system har til å utføre arbeid.
Energiloven forteller at energi aldri kan oppstå eller forsvinne, kun endre form.

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen (1997), Renhold FYSIKK, Oslo: Yrkeslitteratur as