Plastbelegg, teglstein og terazzo

Rengjøring av fasader

 

 

Fasader kan over tid bli angrepet av sur nedbør, aggressive gasser i luften, støv og skitt. Det kan derfor være nødvendig å regelmessig rengjøre fasaden for å hindre at forurensningen skader overflaten og for at fasaden skal holde seg fin. Belastningene bygget blir utsatt for bestemmer hvor ofte det er nødvendig å rengjøre fasaden.

Det er tre typer metoder som er vanlige å bruke når det gjelder vask av fasader. Vi skal her ta for oss de forskjellige metodene.

 

Vasking og spyling
Høytrykksspyling der vi avpasser trykket og temperaturen i forhold til materialene i fasaden, kan brukes på de fleste fasader. Vær oppmerksom på at skader som frostsprenging, saltutslag og andre fuktskader kan oppstå ved overdreven spyling med høyt trykk og mye vann.

Spyling sammen med kjemikalier gir best resultat. Dette gjøres ved at man legger på rengjøringsmidlet i en egen operasjon nedenfra og opp. Etterpå må flaten bearbeides med høytrykk nedenfra og opp. Avslutningsvis må man skylle av oppløst smuss og rengjøringmiddel, ovenfra og ned.

Varmt vann vil gjøre effekten av rengjøringen relativt mye bedre. Det man må huske da er at sprø materialer og sammensatte materialer med ulik temperaturutvidelse eller fugemasse kan skades av høye temperaturer eller for høyt trykk. Man må derfor avpasse vanntrykk, temperatur og avstand etter hvilke fasademateriale det er snakk om.

Rengjøring med damp er også mulig. Bruker man høytrykks-utstyr med damp kan det føre til at temperaturen i veggen øker til 35-45 grader. Vær derfor oppmerksom på å tilpasse trykk og temperatur etter overflatematerialet. Sprø materialer og sammensatte materialer kan nemlig ta skade av høyt trykk og høy varme. 

Les om materialer i fasader her 

 

Mekanisk rengjøring
Mekanisk rengjøring utføres med sandblåsing (sand som blåser med trykkluft mot fasaden). Dette sliper bort smusset.

Både tørr sand og våt sand kan brukes til sandblåsingen. Begge metodene kan føre til stor slitasje på fasaden. Mye støy, støv og sand er også negative konsekvenser ved mekanisk rengjøring. Grundig spyling med vann for å fjerne sand og støv er nødvendig etter sandblåsingen.

Det kan også være nødvendig med manuell børsting, skraping eller sliping i tillegg til de vanlige, maskinelle metodene. Må dette gjøres er det nødvendig å være forsiktig for at overflaten ikke skal ta skade.

 

Kjemisk rengjøring
Enkelte ganger kan oppløsing av fastsittende smuss være nødvendig før spyling. Man må ta først fukte porøse materialer med rent vann før kjemikaliene legges på. Dermed trenger ikke kjemikaliene inn og skader materialet.

På plasser hvor smusset ikke har reagert med fasadematerialet, og på aluminium, skal man bruke basiske midler. Vær obs på at sterke, basiske midler kan etse glass om de tørker på glasset.

Selv om sure midler etser og bryter ned mineralske forbindelser i smusset, er det ikke alltid en god idé å bruke dette. Fasadematerialer som marmor, kalkholdig sandstein og aluminium kan etse av sure midler.

Grundig spyling av flaten er viktig etter kjemisk rengjøring. Husk å få bort alt av rester etter kjemikaliene.

 

 

Les også:

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialer som brukes i fasader

Materialer i fasader

 

 

I denne artikkelen får du oversikt over hvilke materialer som er vanlige å bruke i fasader. Klikk på materialene om du ønsker å lese mer om dem. 

 

Naturstein
Naturstein ble tidlige brukt som et byggemateriale. Nå brukes det mest som kledningsmateriale, både utvendig og innvendig.

Man utvinner naturstein som skal brukes til bygging ved sprenging eller kiling. Steinene blir deretter bearbeidet med saging, hogging, sliping og polering.

Vi skiller mellom to hovedgrupper når det gjelder naturstein: Blokkstein og skifer.

  • Granitt er en viktig blokksteintype. Norske granittyper er vanligvis grå og røde.
  • Syenitten har mørke, store feltspatmineraler og blir skinnende om den poleres.
  • Marmor og kalkstein er bergarter som er noe løsere. Dette fører til at polerte flater får begrenset holdbarhet utendørs. 
  • Skifter og heller blir mye brukt til sokkel- og veggkledning på fasader. Det finnes både kvartskifer og leirskifer. Kvartskiferen er den mest brukte og sterkeste av de to. Kvartskifer finnes i farger fra grålig til nesten svart. Skiferstein finnes som bruddheller med kanter som enten er hogde, klipte eller sagde.

 

Betong
Betong er et billig steinmateriale som brukes mye i fasader. Betongen må da pusses og eventuelt males med en maling egnet for mur.

Det finnes også murblokker av betong. Skal disse brukes til fasader er det gjerne  eksponert blokkmurverk av gjennomfargede betongblokker som brukes. Vannavisesende stoffer blir ofte tilført for å beskytte fasadene mot klimapåkjenninger.

 

Tegl
Tegl fremstilles ved at leire, sand og forskjellige tilsetningsstoffer brennes ved høy temperatur. Teglsteinene blir deretter sortert i fasadetegn og murtegl.

Fasadetegl tåler frost og må være uten skade på minst to av sidene. Den skal også være massiv eller ha gjennomgående hull vinkelrett på liggeflaten. Murtegl har derimot ingen krav om at overflaten skal være feilfri.

Poroton er en annen type teglstein. Denne typen er porøs og lett. Fremstillingen foregår nesten på lik linje som vanlig tegl, men det blir tilsatt små plastkuler. Disse plastkulene smelter under brenning slik at det blir mange små hulrom. I områder med mye slagrein bør Poroton som skal brukes til fasade pusses før bruk.

 

Keramiaske fliser
Keramiske fliser kan brukes som utvendig kledning på større bygninger. Tørrpressede, glaserte klinkerfliser er det som da vanligvis brukes. Dette er fordi de tar opp lite fuktighet og har meget god slitestyrke.

 

Tre
Tre er et av de mest brukte bygningsmaterielene i Norge. Til fasader brukes tre vanligvis til bolighus/hus med to-tre etasjer.

Cellulose og lignin er hovedbestanddelene i frisk tre. Bløte tresorter inneholder mest cellolose, mens harde tresorter inneholder mest lignin. Mens cellulose ikke forandrer seg stort over tid blir lignin mørkere etter som tiden går.

Harpiks, garvesyre og eteriske oljer er naturlige konserveringsmidler i tre. Svært holdbare treslag inneholder en stor mengde av disse stoffene.

Det er gran som brukes mest til fasader når det gjelder hus. På grunn av lite innhold av harpiks gir grana et godt feste til maling og beis. I trehusfasadene pleier det å være stående eller liggende panel som må beises, oljes eller males.

 

Aluminium
Elokserte eller lakkerte aluminiumsplater kan brukes til fasadekledning. For å gi overflaten ønsket struktur/profil blir platene ofte spesialpresset. Et stort pluss med aluminium er at materialet ikke påvirkes av oksygenet i lufta eller av regnvann.

 

Stål
På større bygg kan stålplater brukes som fasadekledning. Platene er ofte korrugerte. Dette vil si at de er presset i spesielle profiler slik at de blir enda stivere og slik at de ser fine ut.

Enkelte plater blir behandlet med rustbeskyttelse og plastbelegg. Ubehandlet stål vil etter hvert ruste, noe som gir fasaden en karakteristisk mørk, rustikk brunfarge.

 

Bygningsglass
Plater av bygningglass som er speilherdede kan brukes som fasadekledning. Det kan brukes både klart og farget glass.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as