Category Archives: Analysere flekker og fjerne smuss

Flekkfjerinng

Hvordan fjerne flekker og urenheter

Posted on by

 

Vi skal her ta for oss hvordan man på best mulig måte kan fjerne flekker og urenheter.

 

Urenheter

Det første man må gjøre er å finne ut hvilke urenheter vi har med å gjøre. Her kan du lese hvordan du skal klare å analysere urenheter og flekker. Deretter må man undersøke hva urenheten består av. Majones for eksempel, består av olje og egg. Når man vet hva urenhetene inneholder vil det å finne ut hvordan man skal fjerne dem bli ekstremt mye lettere.

 

Lettere tilsmussing
Lettere tilsmussing kan fjernes med vanlige rengjøringsmetoder. Med hva er “vanlige” rengjøringsmetoder? Vi har tidligere skrevet en rekke artikler om dette (klikk på linkene for å lese):

 

 

 

Fastere tilsmussing
Fastere tilsmussing vil si smuss som er vannuløselig eller smuss som på grunn av ulike aldringsprosesser har satt seg godt fast i overflaten. For å fjerne slike urenheter er det mange forskjellige ting man kan bruke:

 

Rengjøringsmidler:

  • Enkelte rengjøringsmidler emulgere fett og oljer ved hjelp av tensider. Midler som er tilsatt basiske komponenter kan brukes om tilsmussingen er særlig fastsittende.
  • Rengjøringsmidler som hydrolyserer proteiner og karbohydrater ved hjelp av ulike baser, er anbefalt på fastere tilsmussing.
  • Ved hjelp av oksidasjonsmidler kan enkelte rengjøringsmidler bryte ned organiske stoffer.
  • For å fjerne pigmentsmuss kan rengjøringsmidler som inneholder polyelektrolytter brukes.
  • Sterke syrer kan gjøre vannuløselig smuss om til vannløselig smuss.

 

Løsemidler:
Løsemidler kan løse opp og fjerne en rekke urenheter. Polært fett (animalsk og vegetabilsk fett) kan fjernes med polære løsemidler (alkoholer og estere), mens upolært fett (jordoljer, solarolje, fyringolje) kan fjernes med upolære løsemidler (bensin og parafin).

 

Desinfeksjonsmidler:
Desinfeksjonsmidler, avpasset etter hvilken type mikroorganisme det er snakk om, kan drepe både bakterier, virus og sopp.

Les mer om desinfeksjon her

 

Virketid:
Det er viktig å huske at riktig og lang nok virketid er minst like viktig som valg av rengjøringsmiddel når man skal fjerne urenheter. Dette er også viktig med lang nok virketid for at desinfeksjonsmiddelet skal drepe mikroorganismene.

 

Mekanisk bearbeiding:
Manuelle redskaper og maskiner kan sammen med riktig type rengjøringsmiddel gjøre det enklere å fjerne fastsittende smuss.

 

Varm damp:
Varm damp gjør det mulig å komme til på områder man ikke klarer å nå med vanlig rengjøringsutstyr. Varm damp kan smelte fett og fjerne smuss på en effektiv og god måte. Varm damp kan også brukes for å desinfisere harde flater og objekter.

 

 

 

Flekker

Fra harde flater
Fjerning av flekker på harde flater kan gjøres på omtrent samme måte som fjerning av andre faste urenheter. Forskjellen er at en flekk dekker et mindre, avgrenset område. En flekk vil vises mer enn jevn tilsmussing over hele flaten. Det kan også være mer tidkrevende og vanskeligere å fjerne enn flekk enn annen fast tilsmussing.

 

Fra tekstile belegg
Når det gjelder flekker på tekstile belegg vil en ny flekk være enkel å fjerne, mens en gammel flekk kan være så og si umulig å få bort.

Du er godt på vei om du vet hva som er sølt. Les her for å lære å analysere flekker. Det finnes noen generelle råd når det gjelder flekkfjering fra tekstile belegg:

  • Løst og tørt smuss må fjernes før man begynner å ta på væske.
  • Flekkfjerningsmiddelet må aller først testes på et lite synlig sted for å teste om tekstilet tåler middelet.
  • Begynn med å fukte området rundt flekken og jobb deg inn mot sentrum. På denne måten unngår du at den oppløste flekken trekker utover til tørt tekstile.
  • Aldri gni på flekken. Man skal kun presse og suge opp.
  • Skift klut ofte. Bruk alltid rene kluter som lett suger til seg fukt og smuss.
  • For å unngå stygge flekkringer må man passe på at overgangen fra tørt til fuktig er gradvis.
  • Om nødvendig kan man skylle med rent, lunket vann mellom bruken av forskjellige rensemidler. Man kan også skylle med vann etter at renseprosessen er ferdig.

 

Les mer om fjerning av ulike typer flekker her
Trenger du rens av tekstiler? Lei tepperenser her.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Flekkfjerinng

Hvordan analysere flekker

Posted on by

 

 

Det trenger ikke å være så lett å skulle analysere en flekk. Hva er det som er sølt? Hvor gammel er flekken? Hva er aldring av flekker? Hva er det som påvirker hvor vanskelig det er å fjerne en flekk? Hvilke metoder kan man bruke for å finne ut alt dette? 

 

Først og fremst kan det være greit å vite at vi kan dele betegnelsen “urenheter” inn i flere kategorier:

  • Avfall og løst smuss er urenheter i form av mindre partikler som ikke virvles opp lett.
  • Støv er partikler som lett virvler opp og også kan danne flere lag.
  • Flekker er fastsittende urenheter på et avgrenset område. Flekker er urenheter som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.
  • Flatesmuss er i samme kategori som flekker. Dette er også fastsittende smuss på et avgrenset område, som ikke skyldes manglende vedlikehold eller skader.

 

Kategoriene flekker og flatesmuss kan igjen deles inn i underkategorier:

  • Vannløselig: Sukker, salt, fruktsafter og lignende.
  • Uorganisk og vannluøselig: Pigmentsmuss (sot), industristøv, sand, jord, rust, irr og mangansalter.
  • Organisk og vannuløselig: Koppersåpe, kalksåpe, fett, olje og karbohydrater.
  • Organisk og vannløselig: Ferske karbohydrater og proteiner.

 

 


Aldring av flekker

Flekker som har ligget en stund er mye vanskeligere å fjerne enn nye flekker. Prosessen der smuss blir liggende på en flate og utsatt for ulike krefter og prosesser kalles aldring. Aldring kan være ting som:

  • Inntørking
  • Oksidasjon: Overflaten og dermed smusset blir påvirket av oksygen.
  • Polymerisasjon: Når umettet fett tørker ut og blir hardt.

 

Ved aldring vil smusset bli mindre vannløselig, og dermed vanskeligere å fjerne. Tilsmussingen vil dessuten tiltrekke seg flaten mer og mer som tiden går. Med andre ord øker tiltrekningskreftene mellom flaten og smusset. Dette kan for eksempel være på grunn av at tiltrekningskreftene:

  • Konstant påvirker smusset.
  • Trekker smusset nærmere og nærmere flaten.
  • Får økt styrke ved redusert avstand.

Migrering av fett, luktstoffer eller mikroorganismer er en annen form for aldring. Stoffer som har vandret inn i porøst plast er for eksempel umulig å fjerne ved rengjøring og desinfeksjon.

 

 

Hvordan analysere flekker og andre urenheter

Det er mange måter å analysere urenheter på. Vi kan enten bruke øynene, nesen, hendene eller tenke oss til svaret.

Øynene
Det å studere flekken med øynene er helt klart den enkleste måten å analysere en flekk på. Smusstyper som kaffe, tusj, tannkrem, støv, sand, irr og lignende har såpass karakteristiske trekk at vi lett kan se hvilken flekk vi har med å gjøre.

Ved å studere fargen på flekken kan vi også finne ut hva “vanskeligere” flekker inneholder:

  • Rust = Brun
  • Sopp = Blåsvart
  • Kaffe = Brun

 

Nesen
Ved å bruke nesen kan vi lukte hvilken flekk vi har med å gjøre. På en toalett kan man for eksempel lett lukte seg til om flekkene på gulvet er såpe eller urin. Et annet eksempel er sjokolade. En sjokoladeflekk har såpass karakteristisk lukt at vi kan finne ut for sikkert at det er sjokolade ved å lukte på den.

 

Hendene
Ved å kjenne på en flekk med hendene kan vi blant annet finne ut om flekken er klebrig, seig, fuktig eller tørr.

 

Tenke selv
Selv om man bruker både øynene, nesen og hendene er det ikke alltid like lett å finne ut hvilken flekk det er. Man må da tenke litt selv. Hvilke aktiviteter er det som bruker å foregå i bygget? Hvilke flekker og urenheter kan oppstå ved disse aktivitetene?

Svarte striper på gulvet kan for eksempel være merker fra skokrem eller skosåler. Ligger derimot gulvet i første etasje i en transportkorridor kan det like gjerne være merker etter gummihjul eller intråkk av asfalt.

Flekker på kjøkken er ofte tilsmussing fra næringsmidler som fett, proteiner og karbohydrater. Forkokset fett inni stekeovner, mikrobølgeovner og frityrovner er også normalt på kjøkken.

På toalett vil flekker rundt servanten mest sannsynlig være såpevann, søl rundt toalettet er ofte urinsøl og urenheter i selvet toalettskålen kan være avføring eller rust fra jernholdig vann (på grunn av rør laget av jern). Servanter og dusjkabinetter kan inneholde flekker og urenheter som rett og slett er irr. Irr kommer av varmtvannsrør laget av kobber.

Gule flekker i sykerom kan enten være urinflekker eller søl fra juice, saft o.l.

 

 

Les mer om flekkfjerning her 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Vurdere og velge metoder – renhold

Posted on by

 

Det er ikke alltid like lett å vite hvordan man skal utføre et renhold. Dette gjelder både hjemme, og som renholder. Denne artikkelen tar derfor for seg hvordan man kan vurdere og velge metoder som passer til de ulike formålene.

 

Vurdere


Det å rengjøre kan defineres som å fjerne tilsmussing fra overflater. Før man begynner å rengjøre noe kan det være nødvendig å vurdere smusstype og smussmengde. I tillegg bør man vurdere hvilke metoder man kan bruke for å fjerne smusset og oppnå ønsket resultat, samtidig som man ikke skader overflaten.

 

Tilsmussing
Det første man må vurdere er tilsmussingen. Hvor mye smuss som skal fjernes, hvor lenge smusset har ligget der, om det er vanskelig eller lett å fjerne smusset er alle faktorer man bør vurdere.

Ved å se, lukte og ta på smusset, i tillegg til å tenke logisk, kan man finne ut hva smusset inneholder.

Det er enkelt å fjerne smuss fra flater som blir rengjort hver dag. Verre er det med flater der det sjeldent blir vasket. Smuss som ligger lenge blir vanskeligere og mer tidkrevende å fjerne. Dette er fordi smusset blir utsatt for forskjellige krefter og prosesser. Denne prosessen kalles aldring.

 

Overflate
I tillegg til å vurdere smusstypen og smussmengden, er det viktig å vurdere hvilken type overflate smusset ligge på. Det er viktig å ikke skade overflaten. Det kan derfor være viktig å lese seg opp på hva de forskjellige overflatene tåler og ikke tåler. Her kan du lese litt om hva forskjellige materialer  tåler. 

 

Renholdskvaliteter
Vasker du hjemme, er det du som bestemmer kvaliteten på renholdet. Har man derimot renholder som yrke, er det kunden som skal bli fornøyd. Som oftest holder det å se på resultatet for å si seg fornøyd, men man kan også måle resultatet på forskjellige måter:

  • Smussavsetninger kan måles i støvprosent.
  • Hygieniske forhold kan måles i kimtall.
  • Friksjon kan måles i friksjonkoeffisient
  • Glans kan måles i glanstall.
  • Statisk elektrisitet kan måles i volt.
  • Elektrisk overflatemotstand kan måles i ohm/cm2

 

 

Hva skal man velge hvor?


Metodene som bør velges henger sammen med hva vi har nevnt tidligere, nemlig hvilket resultat man vil ha, men også hva man disponerer av maskiner og utstyr.

 

Metoder
Hvilke krav man selv eller kunden har til renholdskvaliteten er en av de viktigste faktorene man må ta hensyn til. Ønsker man et høyt og synlig kvalitetsnivå må det metoder som samler selv de minste støvpartiklene på en effektiv måte.

Er det krav til svært høy renholshygiene må det brukes kluter og mopper som kan varmedesinfiseres etter bruk og restfuktigheten etter renhold må være lav. Rekkefølgen på hva vi vasker må også i dette tilfellet være at man vasker de reneste områdene først og de mest skitne områdene til slutt.  

Generelt er det viktig å huske at man fjerner tørr, løs smuss ved hjelp av tørre metoder, for eksempel en tørr mikrofiberklut eller tørrmopp. Fast smuss og mindre flekker må fjernes med fuktige metoder. Etter å ha løst opp flekker eller smuss med vann og eventuelt såpe, må man gå over med en tørr klut etterpå.

 

Utstyr
Hvilket utstyr man har til disposisjon er en viktig faktor når det gjelder hvilke metoder man velger. Ved valg av utstyr er det ikke bare resultatet man må ta i betraktning, men også ergonomi. Det å rengjøre på en mest mulig ergonomisk måte, vil forebygge belastningsskader. Utstyr som ikke er for tungt, er enkelt å bruke, gir et godt grep og kan stilles i riktig arbeidshøyde er et must. I tillegg er muligheten til å kunne velge brede redskaper, for eksempel en bred mopp til brede flater, viktig. Skal man rengjøre høye flater er det høyst nødvendig med redskaper med skaft, slik at man slipper å arbeide med armene løftet over brysthøyde. Dermed sparer man seg også for høy belastning.

 

Maskiner
Så langt det er mulig, bør man alltid bruke maskiner til tyngre renholdsarbeid. Det er ikke alltid raskere å rengjøre med maskin, men det er nesten uten unntak mindre belastende for renholderen.

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2002), Renhold Planlegging, Oslo: Yrkeslitteratur as