Ergonomi og belastningslidelser

 

Man kan ha mange spørsmål når det gjelder ergonomi og belastningslidelser. Hva er ergonomi? Hva er belastningslidelser? Hva er kjennetegnene? Hva er det som gir belastningslidelser? Og hvordan bør man jobbe og tilrettelegge for å unngå dette? Alt dette får du svar på her.

 

Ordet ergonomi kommer fra gresk og betyr kunnskap om arbeid. Men den foretrukne definisjonen på ergonomi den dag i dag er at det er et tverrfaglig kunnskapfelt som handler om hvordan arbeidsmiljø og teknikk kan tilpasses mennesket, både i forhold til behov og begrensinger, slik at helseskader ikke oppstår.

Vi er generelt for dårlige til å ha god ergonomi. Belastningsskader er i dag den største enkeltårsaken til sykefravær i arbeidslivet, belastningsskader fører altså i stor grad til sykemeldinger og uføretrygder. De yrkene som har størst sjanse til å bli utsatt for belastningslidelser som fører til at man blir uføretrygdet er renholdere, hjelpepleiere og butikkansatte.

For å unngå belastningsskader er tilrettelegging, utstyr og arbeidsteknikk viktig. Variasjon, god opplæring, godt utstyr, faglig oppdatering og arbeidsordninger er nødvendig for god ergonomi.

Belastning i selv trenger ikke å være noe negativt, vi har godt av å belaste hele kroppen. Belastning blir først og fremst skadelig i form av mye tungt arbeid, skeivbelastning og ensidig arbeid. Belastningslidelser eller plager i muskler og skjellet oppstår når summen av belastningene er større en det kroppen kan klare. Men hva er belastningslidelser?
Belastningslidelser er plager, smerter og ubehag i muskler, sener og ledd. Nedsatt bevegelighet og redusert funksjonsevne hører med. Plagene oppstår ikke akutt, men utvikles over tid. Det første kjennetegnet er utmattelse i muskler, sener eller ledd som går over til smerte. Eksempler på plager som går under betegnelsen belastningslidelser er muskelsmerter, senebetennelse og ryggproblemer. Vi skal nå se litt nærmere på disse tre eksemplene:
Muskelsmerter
Muskelsmerter oppstår vanligvis i nakken, skuldrene og armene. “Stramme” muskler fører til mindre blodgjennomstrømning, tregere transport av næring til muskelcellene og fare for opphoping av avfallsstoffer. Dette fører til at man blir mer sliten i området med smerter og det kan eventuelt utvikle seg til store smerter som begrenser hverdagen.

Senebetennelser
Senebetennelser kommer av overbelastning av en eller flere sener. Overbelastningen kan komme av langvarige og/eller uvante belastninger. Det kan også oppstå senebetennelse på grunn av dårlige sko som trykker direkte mot senen. Betennelsen kan oppstå i selve senen, i senefeste og seneskjeden.

Ryggproblemer
Når det gjelder ryggproblemer er det særlig muskler, sener og ledd i korsyggen som er utsatt. Smerter og stivhet er det vi først og fremst kjenner på ved ryggproblemer. Årsakene kan være innviklet, og trenger ikke alltid å være på grunn av arbeidssituasjonen. Mange opplever ryggproblemer i løpet av livet, og regelmessig trening av rygg er viktig for å forebygge.

 

Belastningslidelser kan oppstå av mange grunner. Dårlig tilrettelegging av arbeidet, feil arbeidsteknikk og svake muskler er viktige faktorer. Er alle faktorene til stede vil man mest sannsynlig oppleve til belastninglidelser i løpet av livet.

Dynamisk og statisk muskelarbeid er to begreper som er viktig å ha kunnskap om for å kunne forstå hvordan belastninglidelser oppstår. Dynamisk muskelarbeid er når musklene vekselvis trekker seg sammen og slapper av, noe som f.eks er vanlig ved trening med vekter. Statisk muskelarbeid er når en muskel er spent fast eller sammentrukket konstant over en periode, f.eks når vi holder ut en arm.
For å forklare det enda lettere; når man sparker på en spark arbeider musklene i foten som står i ro på sparken statisk, mens foten som sparker til for å få fart, arbeider dynamisk.

Dynamisk arbeid er det beste og mest naturlige for kroppen. Ved dynamisk arbeid får musklene god blodgjennomstrømning, noe som er viktig for å få tilført energi og frakte ut avfallstoffer. Statisk arbeid hemmer blodgjennomstrømningen, da man holder muskelen spent fast i en bestemt stilling. Kroppen tåler statisk arbeid dårligere, og mye statisk arbeid fører derfor ofte til belastningsskader. Vær obs på at dynamisk arbeid også kan føre til at musklene ikke får den nødvendige blodgjennomstrømningen når  man arbeider i et høyt tempo eller jobber ensidig.

 

Nå har vi snakket mye om hva belastningslidelser er, men hvordan bør man jobbe for å unngå dem?

Det å jobbe mest mulig dynamisk er som sagt viktig. Varier arbeidsstillingene så mye som mulig, arbeid i forskjellig rytme og ikke bli anspent i arbeidet selv om det er travelt. Bruk hele kroppen ved fysisk arbeid og ikke spenn overkroppen. Bruker man kroppen riktig og naturlig i arbeidet er man på god vei til å unngå belastningsskader. Unngår man langvarige belastende arbeidsstillinger er man nesten sikret. Trening er det siste som skal til for å holde plagene unna. Tren hele kroppen jevnlig, gjerne styrketrening. Sterke muskler tåler vesentlig mer enn svake muskler.

Tilrettelegging av arbeidet er vesentlig for å unngå belastningslidelser. Man bør ha stor nok plass, slik at ubekvemme og belastende stillinger ikke er nødvendig for å uføre arbeidet. Feil belysning er også belastende, da det fører til at man overanstrenger øynene, noe som kan gi hodepine. Er belysningen derimot gjennomtenkt og god, øker arbeidslysten og man blir mer effektiv. Husk at en førtiåring trenger dobbelt så mye lys som en tjueåring, mens en sekstiåring trenger fem ganger så mye lys som en førtiåring.

Valg av sko har stor betydning for de som står og går mye på jobb. Stødige sko med stiv gelenk som støtter den naturlige fotkrumningen er det beste. I tillegg må lengden og bredden være tilpasset på den måten at foten ikke blir klemt, skoen skal også bygge opp under fotsålen. Tykke såler med støtdempende effekt, ikke for høye hæler og luftige sko er nødvendig for at bena skal ha det bra. Husk å varier mellom flere forskjellige sko og skift gjerne sko minst en gang hver dag.

Riktige arbeidsstillinger minker risikoen for slitasjeskader i ryggen og leddene. Det er viktig å bruke riktige arbeidsstillinger fra starten av, og la tempoet komme etterhvert. Først jobber man gjerne riktig og sakte, før man lærer seg å jobbe riktig og effektivt. Det å jobbe rask med feil arbeidsteknikk gagner ingen i lengden, da man nesten er garantert slitasjeskader.

Kroppsholdning er viktig. Både når vi står, går og sitter bør man være mest mulig oppreist og unngå å bøye nakken for mye. Står man å jobber skal man stå i en mest mulig stø stilling med beina litt fra hverandre og like mye vekt på hver fot. Knærne skal føles bevegelige. Den beste arbeidsstillingen for armene er albuehøyde, da å løfte eller trekke opp skuldrene er tungt for kroppen over tid. Vinkelen i håndleddet skal heller ikke være for stor, men i mest mulig midtstilling. Husk at uansett hvor riktig stilling du bruker, så er variasjon og bevegelse like viktig, samme stilling over lengre tid er aldri bra.

 

Til slutt er det viktig å huske å ta pauser der man har andre stillinger enn i arbeidet. Sitter man mye når man jobber, gå eller stå i pausene. Jobber man mye fysisk, sitt ned å slapp av i pausene. Har man variasjon i arbeidet er ikke pauser like nødvendig som når man jobber veldig ensidig, men minst 30 minutter i løpet av arbeidsdagen er noe alle har krav på.

 

Her kan du lese mer om hvordan man forebygger mot belastningsskader

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as

The following two tabs change content below.
Eline Berre er en bidragsyter til nettsiden renholdtrondheim.org. Hun er også renholder hos Stjern Renholdsservice. Eline trives godt med de varierte arbeidsoppgavene, og er selv utdannet som barne- og ungdomsarbeider. For tiden går mye av dagene på kursing i renhold og artikkelskriving.

Latest posts by Eline Berre (see all)

Posted in Kunnskap and tagged , , , , , , , , , , , .

One Comment

  1. Pingback: Ti tips mot overvekt - Top 10 Beste

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *