Termisk miljø

Termisk miljø registreres som varme eller kulde i et rom, og også som trekk. Det er forskjellige måleinstrumenter man kan bruke for å måle det termetiske miljøet på:

• Termometer: Måler lufttemperatur og varmestråling ved å vise grader fahrenheit eller celsius
• Hygrometer: Måler luftfuktigheten. Et hygrometer viser den relative fuktigheten i prosent.
• Anemomenter (trekkmåler): Måler luftbevegelsen ved å måle lufthastigheten i meter/sekund. Man kan også bruke røyk og en klokke.

Det man selv kan gjøre for å holde det termiske miljøet ved like er å sørge for at varmeelementene blir rengjort regelmessig slik at man er med på å øke varmeangivelsen i rommet. Samtidig blir støv som eller ville blitt virvlet opp i luften, fjernet.

Atmosfærisk miljø

Atmosfærisk miljø registreres som god eller vondt lukt, tørr luft, støvpartikler og forurensning av luften. Vi kan måle det atmosfæriske miljøet, selv om det er vanskelig å kartlegge alle faktorene som påvirker luftkvaliteten.

• Partikkelteller: Måler støvmengden i luften. En partikkelteller registrerer antall partikler av forskjellige størrelse per volumenhet. Det er også mulig å bruke en pumpe og filter for å måle støvmengden.
• Det er også mulig å måle konsentrasjonen av CO2 i inneluften, visse organiske gasser og konsentrasjonen av soppsporer.

Det man kan gjøre selv når det gjelder f.eks valg av materialer i bygninger er å legge en prøve av materialene i en tett beholder. Det kan være et glass med tett lokk eller lignende. Deretter lar man materialet stå i romtemperatur i 12-24 timer. Når man så åpner beholderen, kan man vurdere om lukten fra materialprøvene er slik at vi vil velge å bruke noen materialer fremfor andre.

For å holde det atmosfæriske miljøet best mulig er det viktig å fjerne avfall som kan lukte, i tillegg til støv og smuss som kan virvle opp.

Akustisk miljø

Det akustiske miljøet (lyd, støy) har med hørselen vår å gjøre. Man kan måle det akustiske miljøet med en lydmåler i desibel eller måle etterklangstiden.

Når man rengjør kan det fort bli et dårlige akustisk miljø på grunn av støy fra støvsugere og lignende. Det kan derfor være viktig å finne utstyr som lager minst mulig støy.

Aktinisk miljø

Det aktiniske miljøet er strålemiljøet rundt oss. Lysstråler registrerer vi med øynene. Når det gjelder elektriske og radioaktive stråler må det måles med måleapparater:  

• Lysmåler: Måler lys med måleenheten lumen eller lux
• Geigerteller: Måler radioaktivitet, som oftest med måleenheten Bq
• Voltmeter: Måler elektriske og magnetiske felt med måleenheten volt (V)
• Amperemeter: Måler også elektriske og magnetiske felt, men måleenheten her er ampere (A)  

Det er viktig å passe på at man har et egnet lysnivå etter hva man holder på med. Det å rengjøre lysarmaturer og reflektorer øker det aktinske miljøet.

Mekanisk miljø

Det mekaniske miljøet kan vi registrere med kroppen, og da spesielt synet og hendene. Det mekaniske miljøet påvirker ergonomi og sikkerhet. Man kan selv kjenne på fysiske objekter å se det mekaniske miljøet, men det kan også måles:

• Metermåler eller optisk måleinstrument: Måler innredningen og utformingen av lokaler med måleenhetene meter, desimeter eller centimeter.

Ved å holde overflater rene, påvirker man det mekaniske miljøet på en god måte.

Psykososialt miljø

Det psykososiale miljøet er det vi opplever med alle sanser. På en skole er foreksempel kontakten med medelver og lærere en viktig del av det psykososiale miljøet. På jobb er det viktig med et godt forhold til kollegaene og sjefen, viktig for å ha det bra.

Det man selv, og alle generelt, bør gjøre for å bevare et godt psykososialt miljø er å være grei mot de rundt seg, i tillegg til å ta opp problemer med den det gjelder i stede for å baksnakke personene til andre. Mobbing og utestenging er noe som må slås hardt ned på og må på ingen måte aksepteres.

For å måle det psykososiale på f.eks en arbeidsplass eller en skole kan man ha anonyme undersøkelser med spørmål som får fram hvordan folk egentlig har det på skole/jobb.

Estetisk miljø

Vi har et godt estetisk miljø når lokalene er utformet slik at man ser på miljøet som noe positivt. Innredning, utsmykking, farger og renhold er viktige faktorer. Liker man det rundt seg, både i hjemmet og på jobb lever man i et mye bedre estetisk miljø enn om man ikke trives i omgivelsene.

Det man selv kan gjøre om man ikke trives med hvordan det estetiske miljøet er på jobb, kan man komme med forslag til endringer eller f.eks gjøre det koselig rundt kontorpulten. Hjemme kan man bruke kreativitet til å tenke ut hvordan man kan gjøre det best mulig med den plassen og ressursene man har.

Kilde: Kjell Bård Danielsen  og Geir Smoland (2007), Renhold helse, Oslo: Yrkeslitteratur as