Støvsuger

Støvsugere – Oppbyggning og funksjon

 

 

Hvordan er ulike støvsugere oppbygd? Og hvilke funksjoner har de? Det skal vi ta for oss her.

 

Generelt
Støvsugere har en elektrisk motor som er direkte koblet opp mot en vifte. De aller fleste støvsugere har en støvpose av papir som stopper de store, synlige partiklene. I tillegg har støvsugere et støvfilter som stopper mindre støvpartikler. For å stoppe absolutt alt av allergener er et hepafilter nødvendig.

 

Slangestøvsuger
Slangestøvsuger brukes for å rengjøre gulv, inventar, innredning, tekstile flater og harde flater. Ved støvsuging av harde flater bruker man mykt munnstykke og ved støvsuging av myke flater bruker man hardt munnstykke. Ved å trykke på pedalen på munnstykket skifter man mellom hardt munnstykke og børstemunnstykke.

Når støvsugeren startes starter den en motor og en vifte som lager trykk/sug i støvbeholderen. Det lufttrykket som er utenfor beholderen får luften til å strømme gjennom både munnstykket, rør og slange, videre inn i støvbeholderen. Dette luftstrømmen tar med seg alt av løse partikler rundt munnstykket.

Det som bestemmer hvor effektiv en støvsuger er, er blant annet undertrykk, luftmengde og utforming av munnstykket.

 

 

Børstestøvsuger
Børstestøvsugere brukes til å rengjøre tekstile gulvbelegg og før rens med tepperenser. Skal man rense med tørt rensemiddel, tørrense, brukes børstestøvsuger for å suge opp smuss og rensemiddel.

I små børstestøvsugere lager motoren både sug og driver en børste i munnstykket. Enkelte børster drives rundt av luftstrømmen, mens andre er direkte koblet til motoren. Bryteren til motoren finner man ofte på skaftet til små børstestlvsugere.

Store børstestøvsugere har to motorer. En til selve støvsugingen og en til børsten. Ofte er den en bryter for hver motor.

 

 

Sentralsuger
Små og store sentralstøvsugeranlegg er utviklet for å kunne støvsugere raskere og mer stille og for å hindre at små støvpartikler blir blåst ut i inneluften.

Små sentralstøvsugeranlegg består av et sugeaggregat med syklon eller støvfilter og støvbeholder. Motoren er elektrisk. Fra sugeaggregatet er det lagt opp rørsytemer til stedene det er nødvendig å støvsuge. Tilkoblingspunktene er ventiler i gulv eller vegg. Røropplegget skjules i vegger og tak. Ved at slangen settes i sugeventilen, vil støvsugeren starte.

Store bygg kan enten ha flere anlegg plassert rundt om i huset eller et stort anlegg sentralt i bygget. Slangene til anleggene kan være opptil 12 meter lange.

Store sentralstøvsugeranlegg med flere aggregater har ofte et lite sugeaggregat som som holder undertrykk i rørsystemet. Er det flere personer som støvsuger samtidig vil flere aggregater automatisk starte.

Ved å bruke en sentralstøvsuger kan man effektivt fjerne tørt støv og smuss, uten å forurense inneklimaet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

BR 40/10 C ADV på lager

Maskiner – Oppbygning og funksjon: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss oppbygningen og funksjonene til følgende maskiner:

  • Feiemaskiner
  • Moppmoped
  • Gulvmoppmaskin
  • Skuremaskin
  • Vannsuger
  • Kombinasjonsmaskin

 

Feiemaskiner
Feiemaskiner brukes blant annet til å rengjøre store, åpne flater i industribedrifter, garasjer, fortau, parkeringsplasser og gater.

De minste feiemaskinene er manuelle og har ingen motor. Slike maskiner går på hjul. Det er hjulene som driver børstevalsene og sidevalsene når man skyver eller trekker dem. Tilsmussingen blir feid opp ved at børstene går rundt.

Det finnes mange ulike feiemaskiner med motor. Noen er små og styres ved at man går bak dem og dytter. I slike maskiner er det motoren som som driver børstene og sugemotoren.

Enkelte feiemaskiner har også en vanntank. Dermed kan man sprøyte vann foran børstene. Vannet binder alt av tørt og løst støv, slik at det ikke virvler opp.

Små og mellomstore feiemaskiner som er laget for innendørs bruk er enten drevet på batteri eller gass. Store maskiner kan kjøres likt som en bil.

 

Moppmoped
Moppmopeder brukes til å vaske gulv i bygninger med mange åpne flater. Eksempler er korridorer, gymsaler og vestibyler. Maskinen har fått navnet fordi man kjører den på samme måte som en moped.

Moppmopeder har både batteri og elektrisk motor. Det er motoren som skaper fremdrift. Maskinen har tre hjul: To bak med bremser og et foran som man styrer med. Foran styrehjulet er det montert et moppestativ med to mopper, noe som skaper en arbeidsbredde på opptil 180 cm.

 

Gulvmoppmaskin
Gulvmoppmaskin, også kalt polermaskin, kan brukes til å fuktrengjøre harde gulv og fjerne overflatesmuss på teppegulv. Maskinen er liten, lett og så og si lydløs. Den er også svært lett å kjøre. Gulvmoppmaskiner går på batteri.

 

Skuremaskin
Skuremaskiner brukes til å rengjøre skitne gulv som har behov for grundig, våt rengjøring og til å skure gulv før ny overflatebehandling. Setter man på en teppebørste kan maskinen brukes til å våtsjamponere tekstile gulv. Setter man på fuktige moppeskiver kan maskinen også brukes til å overflaterense tekstile gulv.

Ved hjelp av et tannhjul eller kileremmer overfører motoren effekt til børstene og føringsskivene. Skuremaskiner har også hjul til transport og håndtak med brytere. Håndtaket brukes til å styre maskinen og må reguleres riktig til den renholderen som skal bruke maskinen.

Børster i skuremaskinen gir et best resultat dersom man skal vaske ujevne gulv, for eksempel fuger. Skiver gir best resultat på plane gulv.

 

Vannsuger
En vannsuger brukes til å suge opp vann når man skurer harde gulv og til å suge opp vann fra tekstile gulvbelegg når man våtsjamponerer.

Vannsugere inneholder en beholder med en motor og vifte som klarer å suge vått på samme måte som en støvsuger suger tørt. Vannsugeren har en flottør som stopper suget når vannstanden i beholderen er så høy at det er fare for at vann kommer inn i motoren.

 

Kombinasjonsmaskin
En kombinasjonsmaskin er både en vannsuger og skuremaskin i ett. Maskinen har en egen tank for rent vann og en egen tank for skittent vann. Kombinasjonsmaskiner kan enten gå på batteri eller strøm fra en stikkontakt. En motor driver børstene/skivene.

Når man skal gå til innkjøp av en kombinasjonsmaskin er det flere ting man bør huske på:

  • Prøvekjør maskinen for å sjekke resultatet av rengjøringen.
  • Finn ut hvilken kapasitet maskinen har, og om denne kapasiteten passer til ditt formål.
  • Hvem kan du kontakte dersom maskinen trenger service?
  • Sjekk ut hvilket vedlikehold maskinen trenger.
  • Hvilke sikkerhetstiltak er nødvendige ved bruk av maskinen?
  • Les gjennom bruksanvisningen.
  • Har maskinen god brukervennlighet? Er den lett å kjøre?
  • Er maskinen ergonomisk riktig? Får du til rett arbeidsstilling ved kjøring, tømming og fylling? Hvor høyt er lydnivået? Vekten på maskinen?
  • Sjekk ut hvilken garanti som følger med ved kjøp av maskinen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Redskaper og utstyr til renhold: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike redskaper og utstyr til renhold, og hvordan de kan brukes. Disse redskapene er de vi nå skal ta for oss:

  • Askebeholder
  • Avfallsposer
  • Avfallssekker
  • Bomullsvante
  • Børster/koster
  • Bøtter
  • Doseringsflaske
  • Dynkeflaske
  • Ejektor
  • Glasskrape
  • Hansker
  • Kluter
  • Klutestativ
  • Kneledd
  • Langkost
  • Lavtrykksprøyte

 

Askebeholder
Askebeholdere brukes til å samle opp sigarettstumper og aske fra askebegre.  


Avfallsposer
Avfallsposer er poser laget av plast eller papir. Posene settes i søppelbøtter for å forenkle behandlingen av avfallet. Dette reduserer behovet for å vaske søppelbøttene.


Avfallssekker
Avfallssekker er sekker laget av papir eller plast. Sekkene brukes til innsamling av avfall.


Bomullsvante
Bomullsvante er en tynn vante laget av bomull. Disse skal brukes inni hansker laget av gummi, PVC o.l. Bomullsvanter er særlig praktisk dersom man er allergisk eller sliter med eksem på hendene.


Børster/koster

Til gulv:

  • Børste med stiv bust og langt skaft kan brukes til å skure for hånd på sklisikre gulv, altså gulv med ru overflate. Slike børster kan også brukes til å frisere teppegulv med skåren luv etter rens med tepperenser.
  • Børste med halvstiv bust og langt skaft kan brukes sammen med en gulvklut til å rengjøre gulv med våt metode.
  • Børste med myk bust med kost eller halvlangt skaft, altså feiekost, kan brukes til å samle opp grove partikler på gulv. Feiekost brukes sammen med et feiebrett.
  • Børste for maskin brukes på gulvmaskiner eller kombinasjonsmaskiner. Skal man rengjøre halvharde gulv eller teppegulv, brukes myke børster. Skal man rengjøre harde eller halvharde gulv, brukes stive børster.

 

Til innredning:

  • Panel- eller krokbørste med stiv eller myk bust og enten kort eller langt skaft brukes til å vaske der det ellers er vanskelig å komme til. Noen eksempler er bak radiatorer, i dusjkabinetter, i fugene mellom keramiske fliser og langs gulvlister.

 

Til inventar:

  • Dobbel møbelbørste med stiv bust på en side og myk bust på den andre siden kan brukes til å børste av polstrede møbler. Man kan for eksempler i resuranter og andre spiserom bruke den stive busten på myke flater, for eksempel stoler, og den myke busten på harde flater, for eksempel bord.

 

Til servant:

  • Overløpsbørste, altså en liten flaskekost, kan gjøre renholdet av overløp i servanter og rundt kraner enklere. Man kan også bruke en stiv fiskekost, i stedet for en overløpsbørste. Fiskekosten må da ikke være for bred. For bred kost fører til at man ikke kommer til bak kraner o.l. Kosthodet bør heller ikke være av metall, da dette kan føre til svarte merker på veggen bak rengjøringsobjektet.

 

Til toalett:

  • For å rengjøre urinaler og toalett kan man bruke en toalettbørste. Toalettbørsten bør ha et skaft av metall eller plast og en bust av nylon. Skal man ha en toalettbørste fast på toalettet bør den henges fritt i et veggmontert stativ med en dryppeskål under. Dermed vil den tørke raskt etter bruk.

 

Til oppvask:

  • Oppvaskbørster brukes til vask av serviser, bestikk, gryter o.l. Oppvaskbørsten bør ha plastskaft og bust laget av nylon.


Bøtter
Bøtter kan settes på rengjøringsvogner  for å frakte rene og brukte kluter og mopper med. Man kan også bruke bøtter til å transportere rengjøringsvann.

Bøttene må passe til bøttepodiet på rengjøringsvognen. Skal man rengjøre i helseinstitusjoner bør bøttene tåle varmedesinfeksjon ved 85 grader. Bøttene må også tåle ulike kjemikalier.

Man kan med fordel fargemerke bøttene. Blå betyr rent og rødt betyr skittent. Man tar da altså rene kluter og mopper i den blå bøtta og skitne kluter og mopper i den røde bøtta.


Doseringsflaske
En doseringsflaske er en liten plastflaske med tut som man bruker for å transportere rengjøringsmiddel i på rengjøringsvogna.


Dynkeflaske
En dynkeflaske brukes til å enkelt kunne legge ut rengjøringsvann ved rengjøring av for eksempel gulv, ved flekkfjerning og rengjøring av inventar.


Ejektor
En ejektor er en slange som man kan koble til en vannkran slik at man dirkete kan tappe vann i en bøtte eller til en rentvannstank i maskiner. Bruker man en ejektor slipper man å løfte tunge bøtter eller beholdere med rengjøringsvann når man skal tappe eller tømme vann. Ved tømming av bøtta vender man på en hendel før man skrur på vannet. Inne i slangen vil det dannes et undertrykk som suger vannet fra bøtta og ut gjennom slangen.


Glasskrape
Glasskrape, også kalt vindusskrape, er et redskap med utskiftbare stålblad. Stålbladene brukes til å fjerne ting som maling og rester fra tape fra vindusglass.


Hansker
Det er nødvendig å beskytte hendene med hansker dersom man skal fjerne søl som kan være infisert eller dersom man skal vaske offentlige toalett med synlig søl. Man kan enten bruke engangshansker eller flerganshansker. Hanskene kan være laget av gummi eller akryl. Flergangshansker skal rengjøres grundig innvendig og utvendig etter hvert bruk. Engangshansker kastes etter bruk. Før man tar av hanskene må hendene vaskes med hanskene på. Ta deretter av hanskene og vask hendene uten hansker.

Man bør kun bruke hansker når det er nødvendig. Regelmessig bruk av hansker fører til større sjanse for hudsopp mellom fingrene og gir en falsk trygghet som kan føre til slurv med håndvask.


Kluter

Til gulv:

  • Kluter til bruk på gulv kan være laget av bomull, bomull og polyester eller mikrofiber. De kan være fremstilt ved veving eller strikk. Klutene kan også være laget av ikke-vevd materiale. Gulvkluter skal absorbere vann godt og være lette å vri.

 

Til inventar:

  • Kluter til inventar kan være av strikket eller vevd bommulsgarn, av mikrofiber eller laget som filtklut av ikke-vevd materiale. Klutene skal alltid vaskes etter bruk. De kan eventuelt også varmedesinfiseres ved 85 grader i 10 minutter. Kluter kan vaskes i et vaskenett i vaskemaskinen.

 

Til tavler:

  • Tavleklut, også kalt sugeklut, kan brukes av renholdere og lærere for å vaske av tavler. Kluten bør være av et sugende materiale som ikke loer. Fukt kluten før bruk.


Klutestativ
Dersom man rengjør gul med klut, klute, bruker man kluter på et skaft med påsatt svingbart stativ med myk PVC som klutestativ. Stativet bør inneholde feste til kluten, slik som for eksempel klyper eller borrelås.


Kneledd
Et kneledd er et regulertbart ledd mellom skaft og redskap. Et slikt ledd gjør det mulig å legge redskapene i ønsket vinkel.


Langkost
Langkost kan være en børste med halvstiv bust eller nal og langt skaft. Man kan bruke langkost til å skure gulv for hånd eller feste for gulvklut ved rengjøring av gulv.


Lavtrykksprøyte
Når man bruker en lavtrykksprøyte pumper man opp trykk i beholderen, for å så sprøyte rengjøringsvann på renholdsflaten. Små lavtrykksprøyter kalles også for pumpekanner. De brukes til våt rengjøring av sanitærutstyr og gulv. Store pumpekanner kan brukes til våt rengjøring av større gulvflater, vegger og tak. De kan også brukes til påføring av kjemikalier før spyling.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Daglig renhold av kontor i Trondheim

Organisering av renhold

 

 

Hos renholdsbedrifter er renhold hovedfunksjonen, de er altså en bedrift som har spesialisert seg på renhold. Hos andre virksomheter som kun trenger renhold, er ikke renhold hovedfunksjonen. Likevel er renhold en viktig funksjon. Renhold hjelper bedrifter med å oppfylle krav som trivsel, godt arbeidsmiljø, tilfredsstillende hygiene og vedlikehold av overflater.

Trenger du renhold i din bedrift?

Vi skal i denne artikkelen ta for oss ta for oss hvordan renholdsbedrifter kan være oppbygd, renhold i egen regi, renholdsstyring, kontrollspenn og formell og uformell organisasjon. 

 

Renholdsbedrifter
I større bedrifter med mange medarbeidere er det behov for personer som kan planlegge og gjennomføre oppgaver som bedriften tar på seg. I store renholdsbedrifter er det derfor ofte mange ulike avdelinger. Her er noen eksempler:

  • Salgsavdeling: Skaffe oppdrag, skrive tilbud, holderkontakt med markedet.
  • Planavdeling: Planlegge og legge til rette for gjennomføring av oppdrag.
  • Innkjøpsavdeling: Ansvar for innkjøp av utstyr og materialer.
  • Personalavdeling: Få tak i nødvendig personale og har ansvaret for opplæring.
  • Økonomiavdeling: Skriver fakturaer, ordner med lønn osv. Har ansvar for økonomien.

 

Renhold i egen regi
I kommuner, fylkeskommuner, stat og hos større bedrifter blir renholdet ofte utført av renholdere ansatt hos den enkelte etat eller bedrift.

På større arbeidsplasser, blant annet på sykehus, i militærforlegninger og industribedrifter, er renholdet ofte organisert som en linjeorganisasjon i en egen avdeling. Renholdet kan også for eksempel være en del av teknisk avdeling, vedlikeholdsavdelingen eller eiendomsavdelingen.

Er det mange renholdere på en arbeidsplass kan det være ansatt en sjef for renholdet. Denne sjefen har ansvaret for alt av renhold. Sjefen har gjerne flere underledere som kan ha ansvaret for ulike deler av bygget eller spesielle oppgaver.

Renholder jobber på slike steder ofte i grupper, med en gruppeleder. På små arbeidssteder kan lederen være en arbeidende leder, en leder som vasker sammen med sine medarbeidere.

Vaktmesteren er gjerne den som har ansvaret for renholdet på små arbeidsplasser, små skoler og mindre borettslag.

 

Renholdsstyring
Renholdsstyring betyr at eksterne ledere tar på seg ansvaret for å styre renholdet, uten å påta seg arbeidsgiveransvaret. Bedrifter med egne renholdere kan kjøpe profesjonell renholdsledelse fra et renholdsfirma, et rådgiverfirma eller en konsulent i renhold.

Små bedrifter kan få ekstern hjelp til renholdsstyring ved å kjøpe fagkompetanse. Et firma eller en rådgiver vil da hjelpe bedriften med å styre renholdet. Dette kan skje enten ved at rådgiveren er kontaktansvarlig ovenfor bedriften som utfører renholdet eller ved at rådgiveren er faglig veileder og en kontakt ovenfor de ansatte i bedriften. Er rådgiveren kontaktansvarlig er det viktig at bedriften leverer avtalt kvalitet på renholdet. Er rådgiveren faglig veileder er hensikten å holde de ansatte i bedriften oppdatert når det gjelder utviklingen i renholdsfaget og at rådgiveren ser til at renholdet utføres på en arbeidsbesparende og økonomisk forsvarlig måte. Innkjøp av materiell og lønnsgrunnlag kan også gå under renholdsstyring.

 

Kontrollspenn
Kontrollspenn er antallet medarbeidere som er sortert direkte under en leder. Kontrollspennet kan variere i de forskjellige nivåene i bedriften.

For at lederen skal klare å ha god nok kontakt med sine ansatte, er det viktig at kontrollspennet ikke er for stort. Har bedriften veldig varierte oppgaver fra dag til dag bør kontrollspennet være maks 6-8. Dersom oppgavene ikke varierer så mye fra dag til dag kan kontrollspennet vær opptil 20-30 medarbeidere. Renholderne bør jobbe i team dersom kontrollspennet er stort.

 

Formell og uformell organisasjon
Et organisasjonskart vil vise rapporteringsveier, fordeling av arbeidsoppgaver og det ansvaret og myndigheten de ulike delene av virksomheten sitter med. Den formelle organisasjonen vil vise bedriften sitt offisielle bilde.

Mange bedrifter har i tillegg en uformell organisasjon. Dette er nettverk og uformelle grupper med uformelle ledere. Disse uformelle gruppene kan ha interesser som ikke vises på det formelle organisasjonskartet, og dekker ofte sosiale behov som den formelle organisasjonen ikke klarer å fylle.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene i Norge.

 

Arbeidsgiverorganisasjoner

En arbeidsgiverorganisasjon er en organisasjon som representerer arbeidsgivere i saker av felles interesse. Eksempler er lønnsforhold og næringspolitikk. Det finnes mange arbeidsgiverorganisasjoner i Norge. Her er noen eksempler:

 

NHO
NHO står for næringslivets hovedorganisasjon. Dette er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

 

KS
KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen  er for alle norske kommuner, fylkeskommuner og organiserer omtrent 500 bedrifter. Målet til organisasjonen er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

 

Norsk Industri
Norsk Industri har 2200 bedrifter og 125 000 ansatte spredt over hele Norge. Det viktigste for organisasjonen er medlemsbedriftens interesser. De er derfor engasjert i de mest sentrale industri- og næringspolitiske spørsmålene i dag.  

 

Abelia
NHO sin forening for bedrifter innen kunnskap og teknologi.

 

BNL
BNL står for Byggenæringens Landsforening. Dette er en arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter innen byggenæringen.

 

EnergiNorge
EnergiNorge er for bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm. Organisasjonen representerer 270 bedrifter.

 

FO
Frisørfagets Opplæringskontor er et privat opplæringskontor, grunnlagt i 1992.

 

HLF
HLF står for Heisleverandørenes Landsforening og er en bransjeforening for helsebedrifter.

 

LTL
Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er en selvstendig intresse- og arbeidsgiverorganisasjon i NHO-systemet.

 

MEF
MEF står for Maskinentreprenørenes Forbund og er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer rundt 1970 bedrifter. Både små, mellomstore og store bedrifter er representert.

 

NHO Mat og Landbruk
NHO Mat og Landbruk er en forening tilsluttet NHO. Det er medlemmene som styrer foreningen, som er en kombinert arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon.

 

NHO Service
NHO Service er den tredje største arbeidsgiverorganisasjonen innen NHO. NHO Service har over 1600 virksomheter, 57 000 årsverk og 37 milliarder kroner i årlig omsetning.

 

NRV
Norsk renseri- og vaskeriforening er en bransjeforening innen Norsk Industri og en landsforening innen NHO.

 

OLF
OLF, Oljeindustriens Landsforening, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandører knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass i Norge. OLF er en landsforening i NHO.

 

SAMFO
Hovedmålet til Arbeidsgiverforening og samvirkeforetak er å oppnå et avtaleverk som gir personal- og lønnspolitisk gir medlemmene i bedriften konkuransemessige utgangspunkt i forhold til andre, sammenlignbare bedrifter. Arbeidstakerne skal likevel ha de samme vilkårene som som arbeidstakerne i tilsvarende bedrifter.

 

SL
Skogbrukets Landsforening er en bransjeforening for personer tilknyttet skogbruk. Foreningen er tilsluttet NHO Mat og Bio.

 

Spekter
Spekter er en av de fire store arbeidsgiverorganisasjonene i Norge. Disse “fire store” utgjør partene i arbeidslivet. Spekter har dermed et direkte ansvar for målene og og resultatene som skapes i inntektspolitikken.

 

 

Arbeidstakerorganisasjoner

En arbeidstakerorganisasjon er en organisasjon som ønsker å fremme interessene til arbeidstakere, spesielt ovenfor arbeidsgivere og myndigheter. Eksempler på slike interesser organisasjonene ønsker å fremme er lønn, pensjon, skatt og etterutdannelse Her er noen eksempler på arbeidstakerorganisasjoner i Norge.

 

LO
Landsorganisasjonen Norge er den største lønnstakerorganisasjonen i Norge.

 

Fagforbundet
Fagforbundet er LO sitt største forbund. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter.

 

Akademikere
Akademikere er Norges største arbeidstakerorganisasjon for de med lang utdanning.

 

Unio
Norges nest største hovedorganisasjon, etter LO.

 

AAF
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening er en frittstående sammenslutning utgått av LO og forbundene.

 

BFO
Befalets fellesorganisasjon er den største av de tre fagforeningene for befal i Forsvaret.

 

Les også: 

 

 

Kilder:
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidsgiverorganisasjon
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidstakerorganisasjon

 

Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Krav man bør stille til servicevogner

 

 

Servicevogner er arbeidsvogner som brukes til blant annet hoteller, lufthavner og butikker. Her skal det være plass til både renholdsutstyr, tekstiler, sanitærutstyr og diverse papirartikler. Men hvilke krav bør man stille til servicevogna? I denne artikkelen får du kunnskap av hva du bør vite før du går til innkjøp av servicevogner.

 

Utseende
En servicevogn er jo synlig for alle som går forbi. Servicevogna bør derfor ha en representativt utseende. Det skal være mulig å holde god orden på utstyret, slik at forbipasserende får et godt inntrykk. Servicevogna bør også kunne skjule/dekke til tekstiler og utstyr.

 

Størrelse
Servicevogner er større enn vanlige rengjøringsvogner. Hvor stor rengjøringsvogn man bør kjøpe avhenger av hvor store korrioder man skal vaske i og hvordan de er utformet.

 

Høyde
Det er viktig at vogna ikke er for høy. Belastningen vil dermed bli for stor når man må skal løfte tunge ting fra vogna fordi man må å løfte armene for høyt.  

 

Overflate
Overflaten i servicevogna bør være av et materiale som ikke skaller av om man skulle støte borti noe og være lett å rengjøre/holde ren.

 

Vognstabilitet
Selv ved stor belastning bør vognstabiliteten på vogna være god.

 

Hjul
Hjulene bør være store (150-300 mm i diameter). De bør også trille lett og være lette å styre på alle typer gulv, også teppegulv. Hvor mange faste og bevegelige hjul man ønsker må vurderes. 2 faste hjul gjør det enklere å kjøre, men mer strevsomt å snu. Fire bevegelige hjul gjør det enklere å snu, men vanskeligere å kjøre rett frem med vogna.

 

Fenderlist
Fenderlista skal hindre skade på innredning og inventar. Den bør gå rundt hele ytterkanten på vogna.

 

Ramme
Rammen skal i tillegg til å være en ramme også fungere som en kjørehåndtak.

 

Innredning
Innredningen skal gjøre det lett å skille rent og skittent utstyr. Vogna bør ha en egen skuffe til baderomsartikler og papirrekvisita. Det må også være et eget bøttepodium eller en hylle med plass til pumpekanner/sprayflasker og to kurver eller bøtter for henholdsvis rent og skittent tøy.

 

Avfallsstativ
Et regulerbart avfallsstativ eller et stativ som passe til standardiserte avfallsekker (60-100 liter) er et must. Avfallssekken skal kunne festes til stativet med ramme eller klemmer og hvile mot bunnen av vogna.

 

Askebeholder
Askebeholderen skal ha lokk, være av brannsikkert materiale og være lett å rengjøre. Den skal henge rett når man henger den over kanten på bøttepodiet eller lignende.

 

Feste for langskaftet utstyr
Festet for langskaftet utstyr skal passe til skaft med mange forskjellige tykkelser og være gummiert.

 

Kroker
Krokene skal være så store at utstyr ikke faller av ved transport.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Gulv voks

Overflatebehandle gulv med voks og vedlikeholde gulv med voks

 

 

Her skal vi ta for oss hvordan man skal overflatebehandle med voks som inneholder løsemidler eller er emulgert i vann. Vi skal også ta for oss hvordan man skal vedlikeholde gulv med en slik type voks.  

 

Overflatebehandle med voks

Voks med løsemiddel brukes til å:

  • Overflatebehandle ny linoleum
  • Isolere alkalierester på gamle gulv av linoleum før behandling med polish.
  • OVerflatebehandlle gulv av gammel linoleum som allerede er forbehandlet med porefyllende polish.
  • Vedlikeholde ubehandlede gulv av kork.
  • Vedlikeholde parkett.

Voks emulgert i vann brukes for å overflatebehandle og vedlikeholde linoleum og vinyl.

 

Rense
Man kan rengjøre med vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel  på gulv som ikke tidligere er overflatebehandlet med voks. Gulvmaterialet bestemmer hvor mye vann man kan bruke. Blant annet tåler lakkert parkett mer vann enn ubehandlet parkett.

Rens med white-spirit er nødvendig på gulv som tidligere har blitt overflatebehandlet med voks. Legg middelet på gulvet som små flekker og kjør deretter over med en gulvmaskin påsatt renseskiver. Rensemiddelet vil løse opp rester av voksen mens renseskivene samler opp restene. Bytt renseskiver ved behov. Denne metoden brukes også på gulv som tidligere er behandlet med voks emulgert i vann, men man bytter ut rensemiddelet med voks emulgert i vann.

Bruk en fuktig mopp for å samle opp løse partikler.

 

Overflatebehandle
Fordel voksløsningen på gulvet med en mopp eller klut slik at gulvet får en tynn film med voks. Jobb med 5-10 kvadratmeter om gangen. Poler deretter gulvet med en gulvmaskin med polerskive eller polerbørste helt til gulvet er tørt og blankt. Et nedslitt gulv vil ofte ha behov for flere runder for å oppnå ønsket resultat.

Man kan avslutte med å polere med en gulvmaskin påsatt en skive av syntetisk vaskepels, om man ønsker et ekstra glansfullt resultat.

 

 

 

Vedlikeholde gulv med voks

 

Vedlikeholde
For å holde gulv behandlet med voks ved like må man polere gulvet.
Flekker kan fjernes ved å bruke fortynnet voks av samme type som allerede ligger på gulvet.

 

Rehabilitere
Legg rensemiddel på gulvet som små flekker og kjør deretter over med maskin. Etter at gulvet har blitt rent polerer man det med en ny voksbehandling.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vedlikehold av hud og skinn

Vedlikeholdsmidler for inventar

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

I denne artikkelen skal vi ta for oss gruppe 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar. Du kan lese om gruppene 4-1 til 4-5 her og her. 

 

Bruksområde
Vedlikeholdsmidler for inventar brukes for å forenkle renholdet og for å få inventaret til å se penere ut.

 

Møbelolje
Møblelolje blir også kalt teakolje. Slik olje består av mineraloljer tilsatt løsemidler og tørkede oljer.

Mørke, ulakkerte treslag, deriblant teak, er bruksområdet til møbelolje. Oljen vil nemlig hindre at treet tørker ut.

Har man ikke møbelolje, kan man bruke vanlig linolje.

Skal man bruke kluter tilsatt møbelolje må man være obs på at de kan være selvantennelige. De må derfor brennes eller gjennomfuktes med vann før de kastes. Gjør dette rett etter bruk, ikke la de bli liggende.

 

Møbelpolish
Voks og oljer løst opp i løsemidler er ingrediensene i møbelpolish. Det kan også være tilsatt silikon slik at polishen gir en mer vannavstøtende overflate. Bruksområdene er lakkerte og polerte møbler.

Bruker man møbelpolish riktig vil møbelflatene blanke, uten å bli fete. Man må da også være obs på å ikke overdosere.

 

Skinnmidler
Skinnmidler brukes på skinnmøbler. I tørre og oppvarmede rom kan nemlig skinnmøblene tørke inn og få sprekker i overflaten. Ved å regelmessig tilføre møblene nytt fett vil man unngå dette.

Skinnmidler består av syntetiske vokser og fettstoffer. Dette er spesialprodukter som bør kjøpes hos forhandlere som har spesialisert seg på skinnmøbler.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Navn og begreper innen kjemi

Stoffgrupper i rengjøringsprodukter

 

 

Renholdsmidler er ofte svært komplekse. De inneholder mange ulike stoffer som alle har forskjellige funksjoner. Vi skal i denne artikkelen se nærmere på stoffgruppene som er i rengjøringsproduktene.

Den kanskje viktigste stoffgruppen er tensider, altså overflateaktive stoffer. Det er tensidene som står for selve effekten av rengjøringen. Byggere er en annen stoffgruppe. Denne gruppen blir tilsatt for å bedre effekten av rengjøringen. Vi har i tillegg andre tilsetningsstoffer som tilsettes for å gi produkter spesielle egenskaper. Eksempler på slike tilsetningsstoffer er desinfeksjonsmidler, korrosjonsinhibitorer, mykningsmidler og skumdempere. I kalkfjerningsmidler er det nødvendig med organiske og uorganiske syrer. For å sørge for at middelet får en så konstant pH-verdi som mulig, blir en buffer tilsatt. Bufferen hjelper til med å holde en konstant surhetsgrad. Mange produkter inneholder dessuten parfyme og farge. Gulvpleiemidler, altså vedlikeholdsmidler for gulv , har tilsatt voks eller organiske polymerer med tilsvarende egenskaper.

Nedenfor går vi mer i dybden av hver enkelt stoffgruppe.

 

Tensider

De aktive stoffene i renholdsmidler er tensidene, også kalt overflateaktive stoffer. De løser opp fett og smuss fra overflatene og holder det løst i rengjøringsvannet.

Tensider kan deles inn i to hovedgrupper: Naturlige såpetensider og syntetiske tensider. Syntetiske tensider er laget av kjemikere og laget industrielt. Såpetensider lages av lut og fett i form av olje eller dyretalg.

Tensider er asymmetriske molekyler, dvs. at det er to molekyler som er vidt forskjellige. Den ene delen, hydrofil, er løselig i vann. Den andre delen, lipofil, er løselig i fett. Siden fett ikke er løselig i vann, kan ikke fettholdig smuss vaskes bort med kun vann. Tilsetter man derimot tensider i vannet , vil det hjelpe til med å løse opp fettet. Dette er fordi den lipofile delen av tensidmolekylene trekker seg mot det fettholdige smusset og løser det opp. Den hydrofile enden vender seg mot vannmolekylene og sørger for at smusset holder seg flytende i vannet.

Kort sagt er tensidene sin oppgave i rengjøringsprosessen å nedsette overflatespenningen i vannet, løse opp smuss fra overflater, holde smusset flytende i rengjøringsvannet og hindre at smuss fester seg til en ren flate.

Tensider kan også brukes til sopp– og algedrepende midler. De løser nemlig opp den fettholdige celleveggen slik at cellen går i oppløsning. Bakteriene blir dermed ødelagt.

Man kan dele tensidene inn i anioniske(negativt ladde), kationiske(posetivt ladde) og amfotære(både positivt og negativt ladde) ladninger, etter den elektriske ladningen på molekylene. De fleste tensider er elektrisk ladde, altså ioner. Uladde tensider kalles ikke-ioniske. 

Eksempler på anioniske tensider er fettsyresåpene og alkylbenzensulfonatene. Anioniske tensider er billige å produsere og på grunn av en rekke faktorer gir de god nok effekt på renholdet. De har nemlig gode skumdannende og smussbærende egenskaper. De har også god evne til å trekke inn i smusset og holde smuss og fett flytende i rengjøringsvannet. I tillegg har anioniske tensider ingen korroderende eller etsende virkning. Effekten blir heller ikke redusert i hardt vann. Anioniske tensider er ikke giftige og de er ganske snille mot huden. De er derimot vanskelige å skylle bort og effekten er dårlig på gammelt, fastsittende smuss.

Kationiske tensider har ikke like gode effekter innen renhold som anioniske tensider. De brukes derfor for det meste som dispergeringsmidler, emulgatorer, fuktemidler og korrosjonshindrende midler. De brukes også til desinfeksjon og til å mykgjøre tekstiler. Kvartære ammoniumforbindelser hører med til gruppen kationiske tensider. Kvartære ammoniumforbindelser brukes mye i desinfiserende midler i næringsmiddelindustrien.

Atmofære tensider har i et og samme molekyl både en syre-og basegruppe. Det er dermed pH-verdien som bestemmer om molekylet er positivt eller negativt ladd. Den aktive desinfiserende effekten har man når pH-verdien er mellom 3 og 10. Ellers virker atmofære tensider mye likt som kvartære ammoniumforbindelser.

 

 

Byggere

For å øke effekten tensidene har på rengjøringen blir byggere tilsatt som hjelpestoffer. Byggerne kan være enten enkle uorganiske salter og komplekse organiske forbindelser.

Baser
pH-verdien har mye å si når det gjelder effekten på et middel. Det er derfor viktig å regulere pH-verdien i en bruksløsning. Økende pH gir som oftest økt effekt på renholdet. Basiske, altså alkaliske midler blir derfor tilsatt baser. Disse basene kan for eksempel være natrium- eller kaliumhydroksid, altså lut, eller ammoniakk. Disse stoffene vil, i tillegg til å gjøre produktet basisk, hjelpe til med å løse opp fett, proteiner og karbohydrater. De hydrolyserer nemlig næringsstoffene slik at de kan løses opp og fjernes.

I grovrengjøringsmidler kan vi blant annet finne baser som natriumkarbonat og natriumhydroksid. Begge har en god effekt når det gjelder å løse opp proteiner. Vær obs på at de også har en veldig korroderende effekt på aluminium, sink og tinn. I vanlige rengjøringsmidler er natriumhydroksid den sterkeste basen vi har. Natriumkarbonat er en billig base som brukes i middels sterke og sterke grovrengjøringsmidler.

To andre vanlige baser er silikater og metasilikater. Disse basene er milde og kan til og med hindre korrosjon av aluminium. Metasilikatene er sterke baser og silikatene har middels evne til å emulgere og dispergere.

Ammoniakk er også en base. En svært sterk base. Salmiakk er fortynnet ammoniakk. Salmiakk matter maling og gir skade på polish og gulv laget av linoleum. Det kan derfor være smart å bruke andre midler med samme effekt som er mindre skadelige. Ammoniakk har i tillegg en sterk og ubehagelig lukt. Gassen irriterer slimhinnene i øynene, munnen og nesen. Hensyn til arbeidsmiljøet er derfor en annen grunn til å unngå bruk av ammoniakk.

Fosfater
Fosfater blir av miljømessige grunner ikke lenger brukt i rengjøringsmidler. Tidligere ble fosfater brukt som pH-regulerende midler og som kompleksbindere i rengjøringsmidler.

 

 

Organiske byggere

De vanligste organiske byggerne er karboksymetylcellulose og aminokarboksyler (f.eks. EDTA og NTA).

Aminokarboksylsyrer
Amionkarboksylsyrer er erstatningen til fosfatene når det gjelder kompleksbinding. Tungmetallione som gjør vannet hardt kan bindes slik at at vannet blir bløtere. Tensidene får dermed utnyttet sin virkning.

Man skal være forsiktig med å bruke EDTA og NTA. EDTA brytes utrolig sakte ned i naturen og NTA kan være kreftfremkallende og stimulere til algevekst og forurense grunnvannet.

Polyakrylater kan også brukes som en erstatning for fosfat. Men de brytes sakte ned og binder ikke tungmetaller.

 

Tykningsmiddel
For å holde smusset svevende slik at det igjen ikke setter seg på flater som allerede er rengjort får midlene hjelp av karboksymetylcellulose. Doseringen blir også lettere. De vaskeaktive stoffene er ikke flere i et tyktflytende middel enn i et tyntflytende middel.

 

 

 

Tilsetningsstoffer

Stoffer som brukes for å gi et produkt spesielle egenskaper kalles tilsetningsstoffer. Eksempler er desinfeksjonsmidler, parfyme, korrosjonsinhibitorer og skumdempende midler. Buffere er også i denne gruppen. Buffere brukes for å gi et produkt en bestemt og konstant pH-verdi, selv ved uttynning av produktet.

 

Desinfiserende stoffer
Skal man lage midler som i tillegg til renholdseffekten skal ha en desinfiserende virkning, tilsetter man desinfiserende stoffer. Stoffene blir også brukt brukt som basis for rene desinfeksjonsmidler (mest brukt i næringsmiddelindustrien og i helsevesnet).

 

Korrosjonsinhibitorer
Produkter som skal brukes på korrosjonsutsatte flater blir tilsatt korrosjonsinhibitorer. Dette hindrer at flaten skades under rengjøring. Metallflater må for eksempel beskyttes om de skal rengjøres med sure midler. silikater, dietanolamin og natriumbenzoat er aktuelle stoffer.

 

Buffere
For å holde en stabil pH-verdi i bruksløsningen blir buffere tilsatt. Dermed vil pH-verdien holde seg stabil og produktet unngår at egenskapene blir svekket, selv om man rengjør smuss som er svært surt eller basisk. Fosfater, sitrater og karbonater kan brukes som buffere. Dette er altså saltene til fosforsyre, sitronsyre og karbonsyre.

 

Mykningsmidler
Gulvpolish kan tilsettes mykningsmidler. Plaststoffene i produktet vil da få en mykgjørende effekt. Et av de mye brukte stoffene er dibutylftalat. Stoffet byttes dog ut mot andre stoffer, da det kan føre til forstyrrelser i utviklingen til planter og dyr, forstyrrelser så alvorlig som kjønnsskifte.

 

Parfymer
Industriparfymer blir tilsatt i en del rengjøringsprodukter for å gi produktet en god lukt, eller kanskje mest av alt for å kamuflere lukten som produktet i utgangspunktet har. Parfymene som brukes i renholdsmidler gir en ren lukt og brukes også for å gjøre produktet gjenkjennbart. Allergikere kan dog reagere på parfymer. Alternativet er da parfymefrie midler.

 

Fargestoffer
For å gi produktene er tiltalende farge og identitet blir fargestoffer tilsatt. Allergikere kan reagere på fargestoffer. Alternativet er da produkter uten fargestoffer.

 

Skumdempere
For å hindre eller dempe skumdannelse blir skumdempere tilsatt. Midler som brukes når man rengjør med maskiner inneholder ofte skumdempere. Den vanligste skumdemperen er polydimetylsiloksan.

 

Oksidasjonsmidler
For å gjøre det lettere å bleke fargede flekker tilsettes oksidasjonsmidler. Klorforbindelser er det vanligste å bruke. Økt pH-verdi gir økt oksiderende virkning.

 

 

 

Organiske løsemidler


Midler utviklet for å klare vanskelige og spesielle renholdsoppgaver, kan inneholde løsemidler. Fastsittende fett og smuss vil være enklere å løse opp ved bruk av løsemidler. Gulvpleiemidler kan også inneholde små mengder organiske løsemidler, først og fremst alkoholer. Både enverdige alkoholer som isopropanol og flerverdige alkholer som etandiol (også kjemiske slektninger) kan brukes.

Polare løsemidler som som alkoholer og estere løser polart fett, altså vegetabilsk og animalsk fett.

Upolare løsemidler som bensin og parafin løser upolart fett, altså fett som solarolje og fyringsolje.

Man bør kun bruke organiske løsemidler når det er ytterst nødvendig. De er nemlig svært helseskadelige.

 

 

 

Syrer

Sure produkter er nødvendig ved fjerning av kalkbelegg, irr og rust. Syrer kan også gjøre det enklere å bryte ned og løse opp flekker av fett, karbohydrater og proteiner. Fosforsyre er en vanlig syre i slike produkter. Denne syren er uorganisk og kan brukes på metaller uten å gi skade. Organiske syrer som sitronsyre og eddiksyre kan også brukes. De er dog ganske svake, men fører ikke til korrosjon, i motsetning til sterke uorganiske syrer som salpetersyre og svovelsyre. Sterke syrer har en desinfiserende virkning.

I sterkt sure rengjøringsmidler kan også syrer som salpetersyre, sulfaminsyre, natriumbisulfat og sitronsyre brukes.

Salpetersyre er en sterk, flytende, uorganisk syre som uten unntak må brukes i fortynnet form. Syren er korroderende på forkrommet, forniklet og fortinnet materialer. Den er derimot ikke korroderende på rustfritt stål og lite korroderende på aluminium.

Sulfaminsyre er en sterk, uorganisk syre i pulverform. Syren er like sterk som salpetersyre og svovelsyre, men det korroderer ikke like mye.

Natriumbisulfat kommer i pulverform. Løst i vann dannes en sterk, sur løsning. Natriumbisulfat blir mye brukt i rensemidler for toalett.

Sitronsyre og eddiksyre er svake, organiske syrer. De korroderer mindre enn de uorganiske syrene, men de er også mindre effektive. Man må være obs på at sitronsyre er svært aggressiv mot emalje. Syrene er ellers ganske ufarlige å bruke.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as