blank parkett

Vedlikeholdsmidler for gulv: Egenskaper og bruk

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

Men hvordan er egenskapene og bruken av vedlikeholdsmidler for gulv, altså gruppe 4-1 – 4-5? Det skal vi ta for oss her.

 

Generelt om bruk av vedlikeholdsmidler for gulv
Det er mange grunner til at man kan bruke vedlikeholdsmidler for gulv. Lette renholdet, redusere den mekaniske slitasjen og den kjemiske påkjenningen og for å få gulv og inventar til å se pene ut, er noen av dem.

Gulvpolish er den største gruppen når det gjelder vedlikeholdsmidler for gulv. Gulvpolish brukes på de fleste harde og halvharde gulv som rengjøres med tørre eller fuktige metoder.

 

Gulvpolish

Innholdet av polymerer bestemmer hvor gode gulvpolishene er til å polere. Polerbarheten synker vanligvis når innholdet av polymerer øker.

Man kan dele gulvpolishene inn i ulike grupper basert på sammensetning og polerbarheten. Disse gruppene skal vi ta for oss nå.

 

Porefyllende polisher
Porefyllende polisher brukes på nedslitte og porøse gulv med halvharde belegg for å tette porene og gi bedre festesjikt før man etterpå behandler med toppolish. Porefyllende polisher brukes i tillegg på harde gulvbelegg for å tette porene i porøse eller sugende overflater, for eksempel terrazzo. Dette hindrer at søl og smuss trekker ned i belegget og gjør dessuten gulvene lettere å rengjøre.

Man skal som regel ikke polere porefyllende polish.

 

Toppolisher
Toppolish kan brukes enten alene eller over en porefyllende polish. Slike polisher er ofte metalliserte, det vil si at de inneholder sink. Bra motstand mot kjemikalier og vann i tillegg til god slitestyrke kjennetegner toppolisher. Smuss og bakterier får dessuten mindre sjanse til å feste seg på gulvoverflaten. Moppen glir også lettere over gulvet, noe som gjør renholdet enklere og mindre belastende.

Metaliserte toppolisher er ofte satt sammen slik at gulvet ved tørr tilstand er trått å gå på. I våt tilstand er de som regel glatte.

 

Delvis polerbare gulvpolisher
Delvis polerbar polish inneholder mer voks enn ikke-polerbar polish. De polerbare gulvpolishene er derfor mykere, mindre slitesterke og smussavstøtende og mindre motstandsdyktige når det gjelder våt rengjøring. Slike gulvpolisher egner seg dermed best til gulv med minimalt våt tilsmussing med høye krav til standarden på gulvet. Gulvet bør også ha muligheter for maskinpolering og vedlikehold med spraypolish.

 

Polerbare gulvpolisher
Mye voks og lite polymerer kjennetegner polerbar gulvpolish. Voksen fører til at polishen er mindre sklisikker enn ikke-polerbar polish. Polerbare gulvpolisher egenr seg derfor på gulv med et minimalt krav om sklisikkerhet. Gulvet bør i tillegg ha lite våt tilsmussing, mulighet for regelmessig maskinpolering og høye krav til standarden på gulvet. Polerbare gulvpolsher egner seg dessuten til gulv med mye slipende og ripende trafikk.

 

Spraypolisher
Syntetiske vokser, syntetiske polymere forbindelser og tensider er hovedinnholdet i spraypolisher.

Spraypolisher brukes sammen med høyhastighetsmaskiner til vedlikehold av gulv som er overflatebehandlet med polish og på såkalte vedlikeholdsfrie belegg slik at gulvet enklere lar seg rengjøre. Spaypolish brukes også på linoleum dersom bruk av vanlig metallisert polish ikke er anbefalt.

Spaypolish renser overflaten i tillegg til å tilføre gulvet et nytt og tynt slitesjikt. Påfører man for mye av polishen kan man derimot få stygge skjolder, bygge opp en lag som samler smuss og gjøre gulvet glatt.

 

Våtpleiemidler for gulv

Våtpleiemidler er midler som brukes til vedlikehold av harde gulv, samtidig som man rengjør gulvet med våt metode. Gulvene kan både være med eller uten polishbehandling. Eksempler på våtpleiemidler er rengjøringsvoks og rengjørongspolish.

Rengjøringsvoks kan blant annet inneholde sinkbundne kopolymerer, syntetisk voks, syntetisk harpiks og mykgjørere blandet med vann. Etter at vannet har fordampet ved endt rengjøring vil rengjøringsvoksen ligge igjen som et tynt, beskyttende lag på gulvet.

Andre våtpleiemidler kan inneholde såpe, voks, syntetiske tensider og baser. Fettsyrene og voksen vil da under bruk lage en tynn, beskyttende hinne på gulvet.

For mye våtpleiemiddel kan skape en hinne som samler opp smuss på gulvet. Et basisk rengjøringsmiddel vil kunne fjerne denne hinnen.

Det er aktuelt å bruke våtpleiemiddel på områder der vedlikeholdsmetoder med maskin er vanskelig. Gulv som regelmessig blir rengjort med kombinasjonsmaskin kan også ha nytte av våtpleiemiddel. Våtpleiemiddel er også aktuelt om gulvene ikke kan vedlikeholdes med gulvpolish.

 

 

Voks

Gulvvoks, eller såkalt bonevoks, er gjerne voks løst opp i et løsemiddel, ofte renset white-spirit. Voksen kan også være løst opp i vann, uten løsemiddel. Voks med løsemiddel brukes til blant annet overflatebehandling og vedlikehold av lakkerte eller ulakkerte parkettgulv. Voksen brukes også til å mette poerer i porøs eller slitt linoleum, før gulvet behandles med gulvpolish.

Voks med løsemiddel kan fås i fast oppløsningsvoks, 25-30%, og i flytende tilstand, 8-12%.

Voks som er løst opp i vann kan brukes til overflatebehandling og vedlikehold av nye gulv av linoleum.

For å skape rett glans og hardhet må voks poleres med maskin.

Oppbevarer man voks kjølig, vil den stivne. Man bør derfor oppbevare voksen ved romtemperatur, slik at de hele tiden er klare til bruk.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Materialegenskaper - harde materialer

Sanitærutstyr

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss materialer som brukes i sanitærrom. Hvilke egenskaper har de? Hvordan er produksjonen? Hvor brukes de forskjellige materialene? Hvordan skal de rengjøres og vedlikeholdes?

 

Sanitærporselen

Produksjon
Porselensleire, svartleire, kvarts og syenitt er råstoffene i sanitærporselen. Råstoffene blandes med vann slik at resultatet blir en flytende massen. Massen helles så over i gipsformer, som suger noe av vannet ut av massen. Etter av produktet har blitt passe stivt, blir de tatt ut av formen og pusset. Tørking i et varmekammer på 85 grader i 12 timer er neste punkt, før de tørre objektene blir tilført glasur og brent på 1250 grader.

 

Bruksområde
Servanter, servantbenker, badekar og toaletter er noen av bruksområdene til sanitærporselen.

 

Egenskaper og behandling
Materialet som sanitærporselen er laget av er både slitesterkt og lett å rengjøre. Et sterkt støt fra en hard gjenstand kan ødelegge materialet.

Til rengjøringen kan man bruke normale rengjøringsmidler. Skal man fjerne kalk, rust eller irr kan surt middel brukes. Fettløsende grovrengjøringsmidler kan brukes for å fjerne fastsittende smuss. Vær obs på at slipemidler kan ripe opp sanitærporselenet.

Les mer om porselen her 

 

 

Rustfritt stål

Beskrivelse
Stål som er tilsatt krom og nikkel kalles rustfritt stål. Rustfritt stål finnes i mange ulike tykkelser og kvaliteter. Til sanitærutstyr brukes både matt og høypolert vare.

 

Bruksområde
Våtrom med høy belastning. Underlag for teknisk emalje i emaljert sanitærutstyr er også et bruksområde.

 

Egenskaper og behandling
Det er lett å holde overflater laget av rustfrittstål rene, men det kan være en utfordring å holde dem pene. Dette er på grunn av fingermerker, flekker og vannskjolder som vises svært lett på stål. Det finnes spesielle produkter for å fjerne dette lett, slik at stålflaten igjen blir fin og glansfull.

Vær obs på at sterke syrer og slipemidler kan skade rustfritt stål.

Les mer om rustfritt stål her 

 

 

Emaljert sanitærutstyr

Produksjon
Kvarts, feltspat, leire, boraks og soda og tilsetninger som gir blant annet farge og hefteevne er råstoffene som brukes. De blandes og smeltes sammen til en såkalt fritte, som betyr at råvarene har smeltet fullstendig sammen.

Bråkjøling i vann brukes for å knuse og deretter pulverisere fritten. Pulveriseringen skjer ofte etter at leire og diverse andre stoffer er tilsatt ved våt tilstand.

Emaljemassen blir i våt tilstand sprøytet eller dyppet ned i en form. Badekar og servanter er eksempler på former som brukes. I tørr tilstand strøs emaljemassen ned i formen. Som underlag i teknisk emalje brukes vanligvis rustfritt stål.

For å smelte emaljen slik at den fester seg til underlaget blir den brent. Emaljen legges på i minst to lag: Et lag grunnemalje og ett eller flere lag dekkemalje. For hvert strøk brennes emaljen på nytt.

 

Bruksområde
Emaljert materiale kan brukes til blant annet servanter, servantbenker og badekar.

Teknisk emalje kan også brukes som overflate på  blant annet komfyrer og kjøleskap.

 

Egenskaper og behandling
Overflater av emalje er lette å holde rene, siden de er så tette og glatte. Selv om materialet er hardt og slitesterkt, kan slag skade emaljen. Om ikke metallet under er rustfritt kan slag også føre til rust på materialet under. Sterke syrer og harde slipemidler kan også skade flaten.

Tilpass rengjøringen ettersom hvor skittent det er.

Les mer om emalje her

 

 

Kunstmarmor

Beskrivelse
Oppmalt kalkstein blandet med fargestoff og limvann er det kunstmarmor i hovedsak består av. En flate av kunstmarmor vil i upolert tilstand suge til seg både smuss og fuktighet. Polerte flater ligner derimot veldig på marmor og er dermed smussavstøtende.  

 

Bruksområde
Servanter, servantbenker, badekar og baderom er noen av bruksområdene til kunstmarmor.

 

Egenskaper og behandling
Hvor lett en flate av kunstmarmor trekker til seg fuktighet varierer ut i fra hvor hard overflaten er. Søl som ligger lenge på flaten kan trekke ned og gi varige flekker.

Syntetisk normalrengjøringsmiddel og vann brukes for å rengjøre kunstmarmor. Etter rengjøringen må man tørke opp mest mulig fuktighet med en tørr klut.

Vær obs på at alkohol, slipende midler og syrer kan skade produkter laget av kunstmarmor.

Les mer om marmor her

 

 

Armatur og avløp

Sanitærutstyr som karaner, blandebatterier og avløpsringer kan lages av ulike legeringer av krom, nikkel eller messing. Bestandig plastmaling kan brukes til å sprøytelakkere armaturene.

Kraner og blandebatterier kan rengjøres med vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel. Tørk etter med en tørr klut.

 

Krom og nikkel
Krom og nikkel kan ta skade av eddiksyreholdige rengjøringsmidler, sterke syrer og eddiksyreholdige skuremidler. Er det nødvendig å bruke surt middel for å vaske et badekar eller en servant bør man etterpå skylle med vann og tørke over med en tørr klut. Dette reduserer eventuelle skader på ringen foran avløpsrøret.

Man kan fjerne kalkrester og gjøre metallene blanke ved å bruke midler med sitronsyre. Slike midler vil ikke skade avløpet eller armaturet.

Les mer om krom og nikkel her

 

 

Messing
Messing som blir utsatt for fuktighet over tid, kan danne et grønt belegg, irr. Lakkering kan beskytte mot fargeendringer. Polert messing, holdt ved like med metallpuss, er det vanligste valget. Ved å regelmessig blanke messingen med en tørr mikrofiberklut, reduserer man behovet for metallpuss.

Messing tar skade av, sterke baser, sterke syrer og grove slipemidler.

Les mer om messing her 

 

 

Farget armatur
Fargede blandebatterier er sprøytelakkert med vannbestandig plastmaling. Slik armatur kan brukes kombinert med både krom og gulldekor. Sprøytelakkert armatur gjør at allergikere ikke trenger å være i direkte kontakt med krom og nikkel ved bruk av blandebatterier.

Man kan rengjøre farget armatur ved å tørke med en tørr klut eller ved å bruke vann tilsatt syntetisk normalrengjøringsmiddel. Farget armatur tåler det meste av rengjøringsmidler, med kan ta skade av harde skuremidler.

 

Armatur med gulldekor
Gulldekor kan brukes på både farget og forkommet armatur. Vi kan rengjøre armaturer med gulldekor ved å bruke vann med syntetisk normalrengjøringsmiddel. Tørk med en tørr klut etter vaskingen. Blir gullfargen mørk kan man polere med en mikrofiberklut eller forsiktig pusse med gullpuss. Vær obs på at gull ikke tåler slipemidler.

Les mer om gull her 

 

Toalettseter

Det er mange ulike materialer som blir brukt for å lage toalettseter, men hardplast er det vanligste.

 

Dusjvegger

Herdet plast og styrenplast er de vanligste materialene i dusjvegger. Overflaten på materialet varierer. Klatt og klar. Matt. Mønstrede. Ujevn. Lista er lang.

For å skjule vannflekker og lignende er mønstrede og ujevne overflater å foretrekker over glatte og klare flater.

 

 

Speil

Metaller som sølv og aluminium blir ofte brukt for å lage speil, på grunn av den store refleksjonevnen. Metallet legges som et belegg på baksiden av en glassplate, for å skape en glatt og beskyttet overflate.

Speil skal rengjøres på samme måte som bygningsglass. Ta på et allrengjøringsmiddel og vask speilet med en mikrofiberklut. Etterpå brukes en speilklut for å fjerne alt av merker osv.

Les mer om glass her

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Tepperenser

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser

 

 

Rense med tørrenser

Tørrensemaskiner kan brukes til å rense tekstile gulv. Maskinen består av en eller to plane børster eller børstevalser som roterer mot hverandre. Børstene drives av en elektrisk motor.

 

Før bruk
Velg børster ut i fra hva du skal rense. Stive børster brukes på skitne, syntetiske tepper med lav luv. Myke børster brukes til tepper av ull med høy luv. Høy luv krever høyere høyde på børstene enn lav luv. Når du har funnet og satt på rett type børster setter du inn stikkontakten og stiller skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med nesten rette armer og senkede skuldre.

 

Under bruk
Start med å støvsuge gulvet grundig ved hjelp av støvsugeren. Strø deretter pulver for tepperens på flekker, gangstier og lignende. Bearbeid så tekstilbelegget med maskinen. Gå med maskinen frem og tilbake på gulvet, slik at rygg og armer avlastes. Ved i å stedet bruke de sterke musklene i bena, forebygger man belastningsskader. Til slutt suger man opp rensepulver og oppløst smuss med en børstestøvsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil ledningen opp på skaftet til maskinen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som man kveiler den. Børstene tar man av og rengjør under rennende vann rundt kroppstemperatur. Sett de så til tørk. Tørk til slutt av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med sjamponeringmaskin

Sjamponeringsmaskin kan brukes til periodisk rengjøring av tekstile gulvbelegg som tåler litt fuktighet.

 

Før bruk
Start med å montere børstene på maskinen. Maskinene kan for eksempel ha ha 1-3 runde børstehoder eller 1-2 børstevalser. Dette varier fra maskintype til maskintype. Fyll deretter vann i vannbeholderen og tilsett rensemiddel. Følg bruksanvisningen når du doserer rensemiddel.

Sett støpselet i stikkontakten og sett skaftet i riktig arbeidshøyde. Du skal kunne jobbe med senkede skuldre og nesten rette armer.

 

Fuktsjamonere
I maskinen ligger det en liten kompressor som pisker vann og rensemiddel om til skum. En hendel på skaftet hjelper oss å slippe skummet ned til børstevalsene eller til midten av børstehodet. Dermed kan man bearbeide tekstilbelegget med renseskum ved hjelp av sjamponeringsmaskinen.

Unngå å skyve og trekke maskinen, men ta i stedet å gå med den over gulvet. Dermed vil man bruke de sterke musklene i bena og avlaster armer og rygg.

Enkelte sjamoneringsmaskiner har sug. Man kan da suge opp skumrester og oppløst smuss etter rensingen. Har man en sjamponeringsmaskin uten sug lar man skumpartiklene tørke i 0,5-1 time før man støvsuger opp rester av smuss og sjampo med en børstestøvsuger.

 

Våtsjamponere
Tekstiler som tåler vann kan sjamponeres med en skuremaskin med myke børster. Her legger man ut rensemiddel og skurer teppet med skuremaskinen, noe som gjør gulvet svært fuktig. Når man er ferdig kan det være nødvendig å suge opp rengjøringsvann og smuss med en vannsuger.

 

Etter bruk
Ta støpselet ut av stikkontakten og kveil sammen ledningen. Det kan være smart å tørke av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den opp. Ta av børstene og vask dem under rennende vann ved kroppstemperatur. Sett de deretter til tørk. Avslutt med å tørke av maskinen med en ren, fuktig klut før den settes på plass.

 

 

Rense med våtrenser/tepperenser

En våtrenser, også kalt tepperenser, kan brukes på alle tekstiler som tåler vann. Den består av en tank for rent vann, en tank for skittent vann, en trykkpumpe for rent vann og en sugepumpe for skittent vann.

 

Før bruk
Start med å fylle rent vann i tanken for rent vann og tilsett egnet rensemiddel. Husk at  vannet må være under 50 grader. Følg bruksanvisningen for hvor mye vann som skal fylles på, dette er ofte merket med et “maks”-merke på bøtta.

Monter skaft og slanger på maskinen og velg munnstykke ut i fra hva som skal renses. Velg et bredt teppemunnstykke til gulv og et mindre teppemunnstykke til møbler.

Skumdempingmiddel kan tilsettes for å hindre mye skum i tanken for skittent vann. Har man ikke skumdempingmiddel kan man tilsette litt white-spirit.

Sett tilslutt i støpselet i stikkontakten og skru på maskinen med hovedbryteren(e).

 

Under bruk
Jobb med senkede skuldre, rett rygg og med armene så tett inntil kroppen som mulig. Hold skaftet med et lett grep og stå med bena i gangstilling i arbeidsretningen. Før tyngden fra det ene benet til det andre under arbeidet. Ved å jobbe på denne måten vil man avlaste armene og ryggen ved å heller bruke de store musklene i bena. Dette forebygger belastningslidelser.

Dersom tekstilet vi skal rense er svært skittent, kan en dyprens være nødvendig. For å utføre dette legger man rengjøringsvann på tekstilet og lar det virke noen minutter før man suger opp vannet.

Dersom tekstilet kun trenger en vanlig, lett rens kan man legge ut og suge opp rengjøringsvann samtidig. Det vil da ta kortere tid før tekstilet tørker, enn om man utfører en dyprens.

Skal man rense store flater trekker man maskinen frem og tilbake i lange, parallelle raster.

 

Etterfylle/tømme vann
Fyll på mer vann og rensemiddel ved behov. Tøm tanken for skittent vann når den begynner å bli full. Slå av maskinen når du tømmer og fyller på vann.

 

Etter bruk
Stopp maskinen og ta ut stikkontakten. Tørk av ledningen med en fuktig, ren klut samtidig som du kveiler den sammen. Pump ut resten av det rene vannet og tøm ut det skitne vannet. Tørk av maskinen med en ren, fuktig klut og demonter deretter maskinen. Rengjør munnstykket ved behov.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kontorlandskap med planter

Bedrift: Hvordan oppnå målene sine?

 

 

Vanligvis er hovedmålet til en bedrift å tjene penger. For at en bedrift skal kunne tjene penger må den tilby varer eller tjenester som samfunnet trenger. De aller fleste bedrifter lever i et miljø som stadig er i forandring. Dette er på grunn av oppgangs- og nedgangstider, teknologisk utvikling, nye behov i samfunnet, nye lover og skjerpet konkurranse.

På grunn av disse forandringene må bedriften hele tiden ta valg og beslutninger. For å kunne ta de riktige valgene og beslutningene er et mål være helt nødvendig. Hva ønsker bedriften å oppnå på kort sikt? På lang sikt? Dette er spørsmål man må stille seg.

Målene kan være både økonomiske og ikke-økonomiske. Eksempler på økonomiske mål er større overskudd, høyere omsetning, bedre kvalitet og lavere sykefravær. Eksempler på ikke-økonomiske mål er trygge arbeidsplasser, godt arbeidsmiljø og mindre forurensning.

Det er viktig å sette seg realistiske og konkrete mål. Definer både hovedmål og delmål og hvilke faktorer og virkemidler som er nødvendige for å oppnå disse målene.

Økonomiske mål kan enkelt måles i kroner, prosenter, enheter og dager. Ikke-økonomiske mål kan for eksempel måles gjennom medarbeidersamtaler og spørreundersøkelser på arbeidsplassen.

Skal en bedrift klare å nå målene sine er det viktig at medarbeiderne er med på å drøfte virkemidlene, definere delmålene og at alle går inn for at målene skal oppnås.

 

Rammebetingelser
Rammebetingelser er forhold i og utenfor bedriften som påvirker mulighetene bedriften har til å nå målene sine.

Her er noen eksempler på rammebetingelser i en bedrift:

  • Pris: Hva er kundene villige til å betale for en vare eller tjeneste?
  • Kvalitet: Hvilken kvalitet er markedet villig til å kjøpe?
  • Markedsføring: Hvordan kan bedriften gjøre folk oppmerksom på og få lyst til å kjøpe bedriftens produkter eller tjenester?
  • Produktutvikling: Hvordan kan bedriften forbedre produktet sitt?
  • Opplæring/etterutdanning: Trenger man å tilføre mer kunnskap for å få frem produktet eller tjenestene?
  • Kostnadskontroll: Vurdering av kostnadene i alle ledd.
  • Konkurranseforhold: Hvordan er konkurransen? Hva er bedriften sine fordeler i denne konkurransen?
  • Samarbeid: Hvordan skal vi knytte kontakter til andre virksomheter som kan medvirke til en fremgang av bedriften?
  • Lover og forskrifter.

 

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Hvordan få til et godt renhold?

Vedlikeholdsmidler for gulv: Sammensetning

 

 

Renholdsmidler kan deles inn i ulike produktgrupper. I gruppe 4 har vi vedlikeholdsmidler, som igjen kan deles inn i ulike undergrupper:

  • 4-1: Polish for grunnbehandling
  • 4-2: Toppolish for halvharde gulvbelegg
  • 4-3: Spraypolish
  • 4-4: Våtpleiemiddel for gulv
  • 4-5: Voks med løsemiddel
  • 4-6: Vedlikeholdsmidler for inventar

Men hvordan er vedlikeholdsmidler for gulv, altså gruppe 4-1 – 4-5, sammensatt? Det skal vi ta for oss her.

 

Syntetiske polymerer
Syntetiske polymerer er den viktigste komponenten i gulvpolish. Det er nemlig polymerene som bestemmer slitestyrken og motstanden mot vann, rengjøringsmidler og mekanisk slitasje i hver enkelt gulvpolish.

Gulvpolish inneholder ofte akrylpolymerer eller en akrylstyrendispenrsjon der de frie karboksylgruppene er tverrbundet med sink. Akrylpolymeren er klar og vil ikke gulne.

 

Voks
Voks er veldig store molekyler, såkalte høymolekylære polymerer. Voks kan enten utvinnes naturlig eller syntetisk. Syntetisk voks kan blant annet basert på polyetylen og akrylsyrepolymerer.

Voks tilsettes ofte for å oppnå elastisitet. Når en polishhinne har et høyt voksinnhold vil det bli enklere å polere. Gulvene kan derimot også bli mindre sklisikre.

 

Metallsalt
Tilsetter man sinksalter vil metalliserte polisher få en tverrbinding av sink. Dette gjør dem motstandsdyktig mot vann og baser og det blir dessuten enklere å fjerne polishen med polishfjerningsmidler.

 

Harpiks
For å omgjøre polishen til en hard film på gulvet når vannet fordamper blir harpiks tilsatt.

Alle polymerer har en minste filmdanningstemperatur, MFT. Dette er den laveste temperaturen som skal til for å danne film. Denne temperaturen ligger normalt på 50 grader, men ved å tilsette harpiks i gulvpolish, vil MFT synke.

 

Mykner
Ved å gjøre polymeren og harpiksen seigere, vil man unngå at polishen sprekker. Dette gjøres ved å tilsette myknere. Myknere kan dog være helsefarlige stoffer som kan gi fra seg gasser lenge etter at polishen har blitt hard og tørr.

 

Vann
Vann blir brukt som et løsemiddel for tørrstoffene. Vann utgjør en svært stor del av den flytende polishen. Mengden tørrstoff er bare 15-20%.

 

Helsefarevurderinger
Som alle andre produktgrupper kan vedlikeholdsmidler virke irriterende på hud, øyne og luftveier. Plastmyknere og rester av frie monumenter kan i tillegg inneholde helsefarlige stoffer som i verste fall kan tas opp gjennom huden eller pustes inn. God ventilasjon er derfor viktig når man holder på med polish.

 

 

Les også om noen av de andre gruppene innenfor renholdsmidler:

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Porselentyper og glasskeram

Porselentyper og glasskeram

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss porselen og glasskeram. Hvilke typer porselen har vi? Hva er egentlig glasskeram? Hva bruker vi disse tingene til i dagliglivet? Alt dette og mer, får du svar på her. 

 

Porselentyper

Porselen kan brukes i forskellige varianter til blant annet serviser og serveringenheter. Beinporselen, feltspatporselen og vitroporselen er de vanligste typene.

 

Beinporselen
Beinposelen er fremstilt av kaolin, feltspat, kvarts og aske fra brente dyrebein. Godset brennes på temperaturer mellom 1200 og 1250 grader. En egen brenning smelter ut beinporselenglasuren med lavere temperaturer. Porselenet er gjennomskinnelig og fullstendig tettbrent. Beinporselen tåler like mye som felrspatporselen. Kvaliteten på glasuren er derimot noe bløtere. Dette skyldes lavere brenningstemperatur.

 

Feltspatporselen
Feltspatposelen er det som kalles ekte porselen. Porselenet er så og si gjennomskinnelig. Kaolin, feltspat og kvarts er det som brukes for å fremstille porselenet. Det ferdige produktet blir en helt tett enhet der gods og glasur går sammen som en enhet, på grunn av den høye brenningstemperaturen. En temperatur på hele 1400 grader gir nemlig en kraftig reaksjon mellom gods og glasur. Glasuren kan dermed ikke sprekke. Glasuren har i tillegg en nydelig glans og god hardhet, noe som gjør porselenet slitesterkt og lett å holde rent. Feltaporselen tåler både slag og støt.

 

Vitroporselen
Vitroporselen inneholder de samme ingrediensene som feltaporselen, men det blir også tilsatt stoffer som gir muligheter til å brenne leiren ved lavere temperaturer, ned til omtrent 1200 grader. Glasuren kan dermed brennes samtidig. Vitroporselen er lite gjennomskinnelig, har høy slagstyrke og godset er svært slitesterkt. Glasuren er derimot bløt og har dermed ikke i nærheten av sliteegenskapene til glasuren på feltspatporselen.

 

Fritteporselen
Fritteporselen er en type lavbrent porselen. En slags lettsmeltelig, pulverisert glass, også kalt fritte, er tilsatt for å kunne gjøre godset hardt og gjennomskinnelig.

 

Bløtt porselen
Bløtt porselen er en samlebetegnelse på produkter fremstilt av hvit leire som er tilsatt en smeltelig silikat og som er dekket med blyholdig, klar glasur.

 

 

Glasskeram

Glassekram er beslektet både med porselen og keramiske materialer som porselen. Glassekram blir ofte omtalt under navnet “ildfast glass” eller “ildfast keramikk”. Glassekeram er nemlig fremstilt slik at produktet ikke utvider seg ved høye temperaturer og slik at det tåler brå temperaturendringer. Ildfaste former er et eksempel på et produkt laget av glasskeram.

 

Glasskeram kan deles inn i tre ulike kvaliteter:

Ovnsildfast: Formen tåler overgangen fra romtemperatur og en oppvarmet ovn på 250 grader, og omvendt.

Plateildfast: Formen kan settes rett på en varm plate.

Flammefast: Formen tåler å plasseres direkte på et gassbluss.

 

Viktig å hukse når det gjelder glasskeram

  • Ikke ta formen direkte fra kjøleskapet eller fryseren og inn i en varm ovn eller plate.
  • Sett aldri en varm form rett fra ovnen eller platen og på en kald stålbenk.
  • Bruk aldri plater som er mindre enn formen.
  • Ikke sett en form uten fett eller væske på platen.

 

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as

Bedriftskultur

Bedriftskultur

 

Ordet kultur betyr “dyrking”, altså det å arbeide for å få til noe. Kultur er på en måte den delen av omgivelsene våre som mennesker har skapt. I et samfunn er kulturen blant annet kunnskap og tro, lover og ordninger, skikk og bruk.

I en bedrift er kulturen det som menneskene i bedriften har skapt. Det kan for eksempel være det de kan, eller måten de er på som skaper denne kulturen. Vi skal i denne artikkelen ta for oss bedriftskultur. Både generelt, men også spesielt om bedriftskultur i renholdvirksomheter.

 

 

Bedriftskultur – Generelt

Det er mange ting som påvirke en bedriftskultur. Blant annet:

  • Holdningen hos ansatte
  • Hvordan hver enkelt person oppfatter sin arbeidsplass
  • Hvordan hver enkelt ser på sin situasjon på jobben i forhold til kollegaer og ledere.
  • Hvordan lederne oppfører seg.
  • Bedriftens politikk.

En bedriftskultur formes av utviklingen hos bedriften. Alle er med på å forme bedriftskulturen på arbeidsplassen sin. Vi kan både ha positiv og negativ bedriftskultur.

 

Positiv bedriftskultur

  • Et inkluderende måte å være til hverandre på.
  • Godt samarbeid mellom ansatte.
  • Ledere og medarbeidere som hører på hva den andre parten har å si.
  • Respekt, interesse og omsorg for hverandre på arbeidsplassen.
  • En arbeidsplass der alle føler seg verdsatt og velkommen.

Bedrifter med en positiv bedriftskultur vil ofte føre med seg mange goder. Større arbeidsinnsats, mindre sykefravær, høyere kvalitet i arbeidet og et bedre økonomisk resultat er noen av fordelene med en god bedriftskultur.

 

 

Negativ bedriftskultur

  • En lite inkluderende måte å opptre til hverandre.
  • Medarbeidere som er likegyldige til det de gjør på jobb.
  • Ledere og medarbeidere som ikke hører på hva den andre parten har å si.
  • Et arbeidsmiljø der respekt, interesse og omsorg er fraværende.
  • En arbeidsplass hvor ikke alle føler seg verdsatt og velkommen.

En bedrift med en negativ bedriftskultur vil ofte få negative konsekvenser av dette. Dårligere arbeidsinnsats, høyere sykefravær, lavere kvalitet i arbeidet og et dårligere økonomisk resultat kan bli følgene av en dårlig bedriftskultur.

Det å føle seg utenfor fellesskapet på arbeidsplassen kan gå utover helsen. Prøv å inkludere deg selv, ikke vent på en invitasjon. Alle bør invitere til samspill. Det gjelder også deg og meg.

 

 

 

Bedriftskultur – Renhold

Ett av de eldste yrkene i verden er renhold. Renhold er et fag som alle tror de kan, men som få drømmer om å utdanne seg til. Likevel trives de fleste som jobber med renhold med yrket sitt.

Hvordan folk rundt oss oppfatter det å jobbe med renhold, har mye å si for selvfølelsen man får av å jobbe med faget. Husk at om du selv uttrykker trives på arbeidsplassen, vil dette gi omgivelsene en mer positiv oppfatning av yrket. Motsatt vil også en renholder som uttrykker en negativ holdning til yrket sitt påvirke de rundt seg slik at de også får en mer negativ holdning mot renholdere.

Ofte er det slik at man ikke får høre det av kunder og medarbeidere når man gjør en god jobb. Synes derimot kunden at jobben ikke er god nok, da får man høre det så det holder. Det er derfor viktig at kolleger er flinke til å skryte av hverandre når jobben gjøres på en god måte, slik at selvfølelsen man har i jobben sin øker.

 

Det var først i 1990-årene at det ble akseptert at renholderne synes når de jobber i yrkesbygg. Renhold har utviklet seg fra å være en “skam” til å bli et nødvendig yrke som både er akseptert og respektert.

I likhet med andre faggrupper kan man også ta fagbrevet innen renhold. Enten ved å gå to år med videregående og to år som lærling, eller ved å opparbeide seg nok praksis og kunnskap om faget, for å så ta eksamen og fagprøven. Renholdere med fagbrev har ofte mer kunnskap og forståelse for faget.

 

Mange renholdere jobber også med andre serviceoppgaver, som for eksempel kantine. Renholdere som også utfører en del andre oppgaver, i tillegg til renholdsfaget, kalles for servicemedarbeidere. Servicemedarbeidere som jobber i team trenger dyktige teamledere med nok kunnskap og erfaring innenfor de ulike områdene.

 

Det er mange fordeler å jobbe med renhold. Vi kan se resultatet av jobben vi har gjort, vi har en høy grad av selvbestemmelse og variasjon gjennom arbeidsdagen og vi får også brukt kroppen vår. Renholdere i dag bør være stolte over faget sitt. De er praktisk spesialister på et område som blir sett på som viktig. Det personlige ansvaret kan være stort, noe som gir en mestringsfølelse og en følelse av å være en verdifull ressurs for samfunnet.

Renholdere blir mer og mer ettertraktet, og denne trenden kommer ikke til å snu med det første. Alle trenger å ha det rent. Bedrifter, sykehus, restauranter, butikker, borettslag og privatpersoner. En utdanning innen renhold er derfor en trygg utdanning å ta.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vurdere og velge metoder - renhold

Desinfeksjonsmidler

 

Desinfeksjonsmidler kan i enkelte tilfeller være nødvendig for å kunne rengjøre på en forsvarlig måte. Dette gjelder blant annet når det finnes sykdomsfremkallende smittestoffer på flatene som kan overføres til andre personer og dermed gi sykdommer eller infeksjoner. For å uskadeliggjøre slike smittestoffer må man enten bruke varme eller kjemiske desinfeksjonsmidler. Dette gjelder spesielt i helseinstitusjoner.

Kravet i helseinstitusjoner er at man må desinfisere før man gjør rent. Dermed hindrer man at smittestoffene spres til personalet eller til omgivelsene. Man skal kun bruke midler som er godkjent av Statens legemiddelkontroll.

I næringsmiddelindustrien skal man desinfisere etter rengjøring, dersom kravet til bakteriologisk standard ikke møtes ved vanlig rengjøring. Slike desinfeksjonsmidler må være desinfiserende, ikke giftige og ikke avsette lukt eller smak i kontakt med næringsmidlene. For å unngå at mikroorganismene utvikler resistens mot de kjemiske midlene er det viktig å bytte mellom to eller flere desinfeksjonsmidler i næringsvirksomheter. Ha for eksempel et hovedmiddel som byttes ut med et annet middel som har en annen desinfeksjonskomponent. Bytt ut hovedmiddelet mot et annet middel i en uke hver måned.

Vi skal nå ta for oss ulike desinfeksjonsmidler. Hva de heter, hva som er det desinfiserende stoffet, hvor de brukes, hva de virker mot, virketid, fordeler og ulemper.

 

Fenolforbindelser

Desinfiserende stoff: Fenol
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og sopp.
Anbefalt virketid: 60 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner.
Fordeler: Effekten synker ikke i kontakt med organisk materiale. Effekten synker minimalt i kontakt med proteiner, men noe mer i kontakt med fettløsende midler. Fungerer best sammen med tensider. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Giftig, sjenerende lukt og virker irriterende på hud og slimhinner. Stål og plast kan misfarges. Løser i tillegg opp polish.

 

 

Alkoholer

Desinfiserende stoff: Etanol (isopropanol)
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, flere sopparter og virus.
Brukes i: Helseinstitusjoner, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Mikroorganismer drepes ved å ødelegge proteinene. Virker raskt på en ren flate. Middelet er ikke avhengig av pH-verdien. Brukes til flekkdesinfeksjon.
Ulemper: Middelet virker ikke på bakteriesporer. Virker også dårlig på forurensede flater. Middelet er giftig og kan føre til svimmelhet og hodepine.

 

 

Aldehyder

Desinfiserende stoff: Glutaraldehyd
Virksom mot: Virus, grampositive bakterier, gramnegative bakterier, sopp og mykobakterier. Tuberkulosebakterier
Anbefalt virketid: 30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: En nøytral løsning gir best effekt, men middelet selges og oppbevares som en sur løsning. Virker svært raskt. Brukes for å desinfisere varmefølsomt utstyr som ikke tåler klor.
Ulemper: I en nøytral løsning er middelet lite holdbart. Man er nødt til å tilsette natriumkarbonat før bruk. Svært irriterende på slimhinnene.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Hypokloritt
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier og virus.
Anbefalt virketid: 2-3 min.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet, til hjemmebruk og i yrkesbygg.
Fordeler: Virker raskt og avsetter verken lukt eller smak. Middelet er billig og det er ikke bevist at mikroorganismer kan utvikle resistens mot middelet. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Middelet irriterer slimhinnene. Ved innånding av en løsning med høye konsentrasjoner kan alvorlige lungeskader oppstå. Metaller kan lett bli misfarget og gummi kan skades. Organisk materiale, og da spesielt proteiner, kan gi nedsatt effekt. Kan ikke blandes med andre stoffer.

 

 

Klorforbindelser

Desinfiserende stoff: Kloramin 5%
Virksom mot: Grampositive bakterier, gramnegative bakterier, tuberkulosebakterier, virus, hiv/hepatitt og sopp.
Anbefalt virketid: 5-10 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner
Fordeler: I bruksløsninger vil kloramin være med stabil enn hypokloritt. Kloramin korroderer også metaller i mindre grad enn hypokloritt. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Kloramin har lengre virketid enn hypokloritt. Støv fra pulveret kan gi irriterte luftveier. Allergilignende utslett kan oppstå.

 

 

Oksidative midler

Desinfiserende stoff: Kaliumpersulfat 50%, Sulfaminsyre 5%
Virksom mot: De fleste mikroorganismer. Ikke virksom mot tuberkulosebakterier.
Anbefalt virketid: 10-30 min.
Brukes i: Helseinstitusjoner og i næringsmiddelvirksomhet.
Fordeler: Virker raskt. Middelet er ikke giftig, lukter ikke og avgir ikke smak. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Er ustabil i bruksløsning. Pulverstøvet kan virke irriterende og også oksiderende.

 

 

Peroksider

Desinfiserende stoff: Pereddiksyre
Virksom mot: De fleste mikroorganismer, inkludert sporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Ved høy temperatur virker middelet raskt. Brukes til å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Synkende temperatur vil gi lavere effekt.

 

 

Kvartære ammoniumforbindelser

Desinfiserende stoff: Kationiske tensider
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, bakterier, sporer, gjær og mugg.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Trenger inn og løser opp bakterier. Ødelegger membranen til mikroorganismene. Organisk materiale har lite påvirkning på effekten. En pH på 6-8 gir best virkning. Middelet korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Det kan utvikles resistens mot middelet. Mindre effekt på sporer, gjær og mugg. Allergiske reaksjoner kan oppstå.

 

 

Amfotære forbindelser

Desinfiserende stoff: Tegoforbindelser
Virksom mot: Grampositive bakterier. Også gramnegative bakterier, gjær, mugg og bakteriesporer.
Brukes i: Næringsmiddelvirksomhet
Fordeler: Skifter ladningsforhold i forhold til pH, noe som gir aktivitet i et bredt pH-område. Aktiv når pH-verdien er mellom 3 og 10. Middelet er ellers ganske likt kvartære ammoniumforbindelser. Organisk materiale påvirker effekten minimalt. Middelet er ikke giftig. Luktfritt og hudvennlig. Korroderer ikke. Brukes for å desinfisere flater og utstyr.
Ulemper: Noen bakterier og gjærsopper kan utvikle resistens mot middelet.

 

Les også: 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre rengjøringsvogner før bruk

 

Her skal vi ta for oss hvordan man kan klargjøre rengjøringsvogna før bruk. Vi skal først ta for oss generelt, altså noe alle bør følge. Etterpå får du et forslag til hvordan du kan sortere og plassere utstyret som ofte brukes til regelmessig renhold.

 

Generelt
Når man klargjør vogna er det viktig å klargjøre slik at det under arbeidet blir lett å holde rent og urent adskilt. Man må også sortere slik at man lett kommer til det utstyret og de redskapene man bruker mest. Det skal i tillegg være lett å holde orden i rengjøringsvogna under vaskingen. Sist, men ikke minst, skal man alltid laste det tyngste utstyret nederst og det letteste øverst.

 

Kluter
Rene kluter plasseres i en blå bøtte. Skitne kluter puttes i en rød bøtte under rengjøringen. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en stor rekvisitakurv som heges nederst i vogna. Skill tørre og våte mopper. Våte mopper kan legges i en plastpose for å unngå at de tørker ut. Brukte mopper kan puttes i en rød bakke eller en tett plastpose i bunnen av vogna, under bøttepodiet.

 

Småredskaper
Småredskaper kan oppbevares i en liten beholder på bøttepodiet eller på en rekvisitakurv. Bruk en tett beholder for å unngå søl dersom redskapene drypper.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler blandes ferdig før rengjøringen og kan pumpekannene eller dynkeflaskene kan puttes i en rekvisitakurv nær håndtaket.

 

Sanitærartikler
Toalettpapir, såpe og tørkepapir som skal fylles etter på toalettene må plasseres slik at de ikke før noe søl på seg under rengjøringen. Man kan plassere sanitærartikler i en uttrekkbar bakke under bøttepodiet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger

Metodebeskrivelser: Støvsuge

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss metodebeskrivelser når det gjelder støvsuging med slangestøvsuger, støvsuging med sentralstøvsugeranlegg og støvsuging med børstestøvsuger. Hva skal man gjøre før, under og etter bruk? Hvordan skal man bruke disse støvsugerne på best mulig måte med minst mulig belastning?

 

Støvsuge med slangestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sett sammen støvsugeren.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Sett deretter støpselet i stikkontakten.

 

Under bruk
Det er viktig å jobbe med mest mulig rett rygg, for å unngå belastningsskader. Hold derfor skaftet med den ene hånden og slangen med den andre hånden. Holder man begge hendene på skaftet tvinges man nemlig til å jobbe med bøyd rygg.

Start med å støvsuge der stikkontakten er satt inn og jobb deg fremover fra maskinen. Dermed kan man jobbe uten å bli plaget av ledningen og trekke med oss støvsugeren samtidig som man jobber seg fremover.

Støvsug med nesten rett arm og hvil skaftet i hånden. Stå med bena i gangstilling i arbeidstreningen. Før vekten fra den ene foten til den andre samtidig som du fører munnstykket i rolige, parallelle raster over gulvet. Før munnstykket frem og tilbake på samme felt, og start deretter med neste felt.

Skal man støvsuge under møbler og inventar må man stå med bred beinstilling i arbeidsretning. Stå med bena så bredt at du kan legge ned skaftet uten å bøye ryggen.

Skal man støvsuge møbler kan ryggen avlastes ved at vi støtter opp den ene hånden, for eksempel på en stolrygg.

Merker man at sugeeffekten på støvsugeren er dårlig må man sjekke om sugeslangen sitter godt fast i sugeåpningen, sjekke om støvsugerposen er full eller om sugeslangen er tilstoppet. Dersom sugeslangen er tilstoppet kan man prøve å blåse ut hindringen ved å montere slangen i åpningen der utblåsningsluften i støvsugeren er, og stikke den andre enden av slangen inn i åpningen for innsugingsluften. Slå deretter på maskinen, slik at det som har satt seg fast blåses inn i støvsugerposen.

 

Etter bruk

  • Ta ut støpslet fra stikkontakten.
  • Demonter maskinen.
  • Skift støvsugerpose, om den er full.
  • Kontroller utblåsningsfilteret regelmessig. Er det skittent må det vaskes eller skiftes ut. De fleste filtrene tåler vask. La filteret tørke helt før det settes inn igjen.
  • Skift hepafilter reglemessig.
  • Tørk av maskinen og ledningen med en ren, fuktig klut.

 

Støvsuge med sentralstøvsugeranlegg

Før bruk
Monter skaftet på sugeslangen.

Velg munnstykke ut i fra hva du skal støvsuge.

  • Harde gulv: Munnstykke med børste, mykt munnstykke.
  • Teppegulv: Teppemunnstykke, hardt munnstykke.
  • Møbler o.l: Møbelmunnstykke.

Koble sugeslangen til en sugeventil. Ventilene er ofte plassert nederst på veggen og er ofte lukket med et lokk.

 

Under bruk
Støvsug på samme måte som ved støvsuging med slangestøvuger (les ovenfor). Fordelen er at man slipper å bli plaget av ledningen.

 

Etter bruk

  • Ta slangen ut fra ventilen. Sjekk av lokket lukker seg helt.
  • Demonter og rengjør slange, skaft og munnstykket med en ren, fuktig klut.
  • Heng og/eller sett utstyret på plass.
  • Sjekk og skift støvsugerposen i den sentrale støvbeholderen regelmessig. Noen steder er det anlegg med syklon som må tømmes. Enkelte steder blir støvet tatt opp av vann i en beholder og ført direkte til et avløp.

 

Støvsuge med børstestøvsuger

Før bruk

  • Sjekk at støvsugerposen ikke er full.
  • Sjekk at børstene og hjulakslene er fri for lo, tråder o.l.
  • Still regulerebare børstevalser i riktig høyde.
  • Riktig børstetrykk vil føre maskinen fremover. Bearbeidingen av tekstilet og den kraften som må til for å kjøre maskinen øker proporsjonalt med børstetrykket.
  • Still inn håndtaket slik at du står med rett rygg og håndtaket hviler i hånden. Du skal holde håndtaket med nesten rett arm.

 

Under bruk
Jobb utover fra der støvsugeren er tilkoblet i kontakten. Når det gjelder store flater bør man gå fremover til den ene siden så langt som ledningen rekker. Deretter snur man og går tilbake motsatt vei. Jobb hele tiden i parallelle rater som overlapper hverandre. Pass på at ledningen ligger på allerede rengjort gulv.  

Mange maskiner har en egen sugeslange som kan tas ut. Denne kan brukes for å nå inn til kanter og hjørner. Man kan også bruke en slangestøvsuger med teppemunnstykke langs kantene.

 

Etter bruk

  • Rens filtre.
  • Skift eller tøm støvsugerposen om den er full.
  • Klargjør maskinen likt som ved slangestøvsuger (se ovenfor).

 

Les også: 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as