Renhold og HMS

Avtaler i arbeidslivet

 

 

Det finnes mange typer avtaler når det gjelder arbeidslivet i Norge. Vi skal i denne artikkelen ta for oss hovedavtalene, hovedtariffavtalene, tariffavtaler og hva som skjer når konflikter oppstår i arbeidslivet. 

 

Hovedavtalene
Hovedavtalene, altså selv grunnloven i arbeidslivet, inneholder bestemmelser om blant annet organisasjonsfrihet, organisasjonsrett, fredsplikt (ikke streik eller utestenge) og rettigheter og plikter for tillitsvalgte.

Det finnes flere ulike hovedavtaler. Et eksempel er avtalen mellom NHO og LO, som er den eldste avtalen. Den ble inngått i 1935. Det var først da partene klarte å se på hverandre som likeverdige forhandlingspartnere. Hovedavtalene mellom NHO og LO blir reforhandlet hvert fjerde år.

Det finnes også avtaler mellom mindre arbeidsgiverforeninger, men disse følger i all hovedsak trekkene fra hovedavtalen mellom NHO og LO.

 

Hovedtariffavtaler
Hovedtariffavtalene omfatter blant annet lønn og arbeidsforhold. Det er hovedorganisasjonene som forhandler frem avtalene og de blir deretter godkjent av de enkelte forbund.

Det finnes flere ulike hovedtariffavtaler. De viktigste i privat sektor er NHO for arbeidsgiverne og LO-YS og akademikerne for arbeidstakerne. I statlig sektor er LO, YS, Unio og akademikerne de viktigste arbeidsgiverorganisasjonene. Organisasjonene LO-stat og YS har statlig tilknytning.

 

Tariffavtaler
I privat sektor gjøres det avtaler mellom arbeidsgiverorganisasjonene og de enkelte arbeidstakerorganisasjonene. Dette  er avtaler om blant annet  lønn, antall feriedager, arbeidstid og rettigheter. Slike avtaler kalles tariffavtaler og gjelder normalt for to år om gangen. Når en avtale har gått ut eller blir oppsagt, må partene forhandle frem en ny avtale, noe som kalles tariffoppgjør.

Her er noen eksempler på tariffoppgjør:

  • Forbundsvise oppgjør for hvert tariffområde. Her er det normalt arbeidstakerne som stiller krav til hvert enkelt fagområde.
  • Fellesoppgjør for flere forbund. Ved et fellesoppgjør forhandler forbundene i fellesskap og det holdes en felles avstemning.
  • Samordnet oppgjør. Hovedorganisasjonene forhandler frem et fellesoppgjør. Forbundene har gjerne egne forhandlinger i etterkant av det samordnede oppgjøret.

 

Konflikter
Skal en tariffavtale være gyldig, må avtaleforslaget sendes til uravstemning blant medlemmene i organisasjonen. Dersom det ikke er flertall for avtaleforslaget må partene enten utarbeide et nytt avtaleforslag eller sende forslaget til mekling hos riksmeklingsmannen, en uavhengig offentlig tjenestemann. Dersom riksmeklingsmannen ikke klarer å få partene til enighet kan det ende med streik eller utestenging.

Streik er når arbeidstakerne legger ned arbeidet. Utestenging, også kalt lockout, er når arbeidsgiverne stenger arbeidstakerne ut av arbeidsplassene.

Konflikter i arbeidslivet der partene ikke klarer å finne en løsning blir ofte løst ved frivillig eller tvungen lønnsnemnd. Frivillig lønnsnemnd betyr at partene frivillig er villige til å avblåse konflikten for å få den løst en voldgiftsdomstol oppnevnt av partene. Tvungen lønnsnemnd betyr at Stortinget, etter forslag fra regjeringen,  stemmer for at konflikten skal løses ved en voldgiftsdomstol oppnevnt av Stortinget.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Krav man bør stille til rengjøringsvogner

Klargjøre servicevogner før bruk

 

 

I denne artikkelen får du gode forslag til hvordan du kan klargjøre servicevogna før bruk. Hvor bør man plassere tekstilene, rengjøringsmidlene og rengjøringsutstyret?

Det aller viktigste er å forberede vogna slik at man lett får til klart skille mellom rent og skittent under rengjøringen. Det skal også være lett å komme til de tekstilene og utstyret man bruker mest. Husk at vogna skal være representativ. Man må derfor forberede vogna slik at det blir lett å holde god orden.

 

Tekstiler
Rene tekstiler skal lastes i tekstillageret på servicevogna. Husk at rene tekstiler skal ikke komme i kontakt med skittent utstyr under renholdet. De tekstilene vi bruker mest bør lastes opp i vogna i riktig arbeidshøyde. Brukte tekstiler samles i en egen vogn eller sekketralle.

 

Rekvisita
Det er viktig å laste såper, sjampo og papirartikler slik at de ikke blir tilsølt under rengjøringen.

Vogner med skuffer gjør det hensiktsmessig å plassere baderomsrekvista i en skuff og papirrekvisita i en annen. Har ikke vogna skuffer er det å sortere rekvisita i redskapskasser av plast et godt alternativ. Plasser kassene øverst på vogna.

Toalettpapir kan plasseres i en plastpose som vi henger på vogna eller i nederste hylle sammen med tekstilene.

 

Kluter
Rene kluter kan plasseres i en kurv eller bøtte på bøttepodiet. Brukte kluter må samles i et vaskenett eller i en tett plaspose.

 

Bøtter
Bruk blå bøtte til rene kluter og rød bøtte til skitne kluter. Blått betyr nemlig rent og rødt betyr skittent i følge fargemerkingen for hygiene.  

 

Mopper
Rene mopper kan plasseres i en plastpose eller kurv. Skitne mopper må samles slik at man unngår søl. De kan for eksempel plasseres i en kasse eller i en tett plastpose.

 

Småredskaper
Småredskaper som kan skape søl må oppbevares i en tett beholder som henges på bøttepodiet.

 

Rengjøringsmidler
Rengjøringsmidler putter vi i en dynkeflaske eller en pumpekanne. Rengjøringsmidlene som vi bruker mest bør være lette å få tak i under rengjøringen.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Vaskehjelp tjenester

Hvordan velge riktig renholdsmiddel?

 

For å kunne velge riktig renholdsmiddel er det mange ulike faktorer man må ta hensyn til. De viktigste faktorene er renholdsoppgaven, renholdsflaten, smusstypen og vannkvaliteten. Det er disse faktorene vi skal gå nærmere inn på her.

 

Renholdsoppgaven
Både det å rengjøre, desinfisere og vedlikeholde kommer under begrepet å gjøre rent. Ulike midler skal brukes ut i fra hvilken oppgave vi skal utføre. Man velger rengjøringsmiddel ut i fra hvor og hva man skal rengjøre. Desinfeksjonsmiddel velges ut i fra hva og hvor man skal desinfisere. Vedlikeholdsmiddel velges på samme måte ut i fra hvor og hva man skal vedlikeholde.

 

Renholdsflaten
Som renholder har man ansvar for rengjøringen og vedlikeholdet på mange ulike flater. Kunnskaper om ulike materialer er nødvendig for å unngå feilbehandling av flater. Hva flaten heter, hvordan den er sammensatt, hva det tåler og ikke tåler av vann, kjemikalier og behandling er alle viktige spørsmål som vi bør vite svaret på.

Lær mer om ulike materialer her.

 

Smusstypen
Hva består smusset på overflaten av? Er smusset tørt? Løst? Ferskt og lettløselig? Eller gammelt og vanskelig å fjerne? Dette er spørsmål vi må stille oss før vi velger rengjøringsmiddel. Vi må deretter vite hvilke midler som løser opp og fjerner smusset.

 

Vannkvaliteten
I alle våte rengjøringsprosesser spiller vannet en viktig rolle. Vannet sper blant annet ut rengjøringsmiddelet slik at konsentrasjonen i rengjøringsvannet fører til at løsningen blir mest mulig virksom og også økonomisk.

Det er vannet som transporterer rengjøringsmiddelet inn i smusset. Vannet transporterer også det oppløste smusset bort fra den flaten vi har rengjort.

Innholdet av fremmedlegemer som mikroorganismer, kalksalter og forurensninger påvirker vannkvaliteten. Ved rengjøringen i næringsmiddelindustrien er de bakteriologiske egenskapene spesielt viktig. Hardhetsgraden på vannet har derimot alltid en betydning for renholdet, uansett hvor vi vasker. Mengden oppløste salter i vannet bestemmer hardhetsgraden.

Grunnvann inneholder oppløste kalsium- og magnesiumsalter. Noen plasser kan det også være et innhold av jern, mangan, kopper og humus i grunnvannet.

En tabell vi kan bruke for å beskrive hvor hardt vannet er, er denne:

  • Bløtt vann = 0-2,5
  • Middels hardt vann = 3-6
  • Hardt vann = 7-12
  • Svært hardt vann = 13-18

Bløtt vann er for eksempel regnvann og overflatevann fra elver og innsjøer. Vann fra offentlige vannverk har en hardhetsgrad på mellom 2 og 20. Her er det altså store forskjeller.

Hard vann kan svekke effekten av rengjøringen. Kalk- og magnesiumsalter reagerer nemlig med stoffer i rengjøringsmidlene og gjør dem mindre virksomme. Noen ganger kan stoffene helt miste sin virkning i hardt vann. Forbindelsene som dannes kan også bli felt ut som uløselige bestanddeler som deretter setter seg fast på de stedene vi prøver å vaske.

Det er derimot ting vi kan gjøre for å minske konsekvensene av rengjøring med hardt vann. Syntetiske midler reagerer nemlig lite eller ingenting i kontakt med kalk- og magnesiumsalter. Såpetensider reagerer derimot med saltene på en negativ måte. Bruk derfor såpe som inneholder syntetiske tensider og unngå bruk av såpetensider som for eksempel grønnsåpe. Det kan også være nødvendig å øke doseringen av midlene ved rengjøring med hardt vann.

 

Les også: 

 

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Krav man bør stille til overflater på vegger, tak og gulv

Hvordan vedlikeholde polishbehandlede gulv

 

 

Vedlikehold av harde gulv gjøres for å lette renholdet, redusere slitasjen og den mekanisk og kjemiske påkjenningen og for å få gulvet til å se penere ut. I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike måter å vedlikeholde polishbehandlede gulv på.

 

Flekkbone
Det å flekkbone slitasjefelter er den raskeste måten å vedlikeholde polishoverflater på. Slitasjefelter er de feltene på gulvet som er tyngre å vaske enn resten av gulvet. Feltene ser også matte ut. Slitasjefelter oppstår ofte på plasser som døråpninger, foran sitteplasser og i trappetrinn.

Man starter med å rengjøre gulvet, ofte med våt metode. Man heller så polish på en ren, fuktig mopp. Stryk deretter moppen over slitasjefeltene. Blankheten som oppstår der vi har lagt ny polish forsvinner etter noen dager.

Det er ikke slik at man bør legge ny polish på hele gulvet for at det skal se penere ut. Det kan nemlig bygge seg opp et polishlag på de stedene polishen ikke slites bort.

 

 

Polere
Mange polishbehandlede gulv vil med tiden bli matte og få riper. Belastningen på gulvet og polishkvaliteten bestemmer hvor fort dette vil skje. Ved å polere med en høyhastighetsmaskin med påsatt polerskive vil slike gulv få et bedre utseende. Når man polerer vil man på en måte dra sammen det øverste laget av en polishhinnen og dermed jevne ut ripene. Bruker man en renseskive vil poleringen gå fortere, men vær obs på at man lett kan slipe bort polish ved bruk av renseskive.

Husk å rengjør gulvet grundig og la gulvet tørke helt før du starter med poleringen.

 

 

Rense og polere
Det beste resultatet får man om man både renser og polerer gulvet. Det er mange ulike midler man kan bruke for å rense det polishbehandlede gulvet, blant annet spaypolish, rense- og poleringskrem, polish utblandet med vann (halvt om halvt) eller rengjøringsmiddel tilsatt et normalrengjøringsmiddel. Hvilket middel man bør bruke avhenger av gulvtypen, overflatebehandlingen, tilsmussingen og ønsket resultat.

Samle opp alt av løst og tørt smuss med en tørr mopp før du begynner å kjøre med maskin.

Bruker man høyhastighetsmaskin sammen med et rense- eller vedlikeholdsmiddel vil man rense overflaten og samtidig polere bort riper. Denne metoden kan brukes på polishbehandlede gulv og på såkalte vedlikeholdsfrie gulv som ikke er polishbehandlet. Bruker man et vedlikeholdsmiddel til å rense med, vil man i tillegg “fylle” opp riper o.l.

Velger man å bruke spraypolish for å rense og polere er det viktig å ikke overdosere. Gulvet kan ved overdosering bli for glatt og i tillegg bygge opp en fet hinne som binder smuss til gulvet.

Er det ønskelig at gulvet får et ekstra blankt resultat kan man avslutte renseprosessen med å polere med en tørr poleringsskive.

 

 

Rehabilitere
Det å rehabilitere overflaten betyr at at man får gulvet tilbake til samme stand som det var i etter en ny overflatebehandling, uten å skure og fjerne polish.

Ikke slit for langt ned i polishhinnen før en rehabilitering. Man skal rense overflaten og legge på et nytt, tynt slitesjikt med polish, før gulvet har blitt jevnt trått å rengjøre.

Fjern alle løse og tørre partikler fra gulvet med en tørr mopp, før du renser hele overflaten. Fukt deretter 2- kvadratmeter om gangen. Dette gjør du ved hjelp av en pumpekanne og vann tilsatt et normalrengjøringsmiddel (pH 7-9) eller polish og vann, blandet halvt om halvt. Er gulvet svært skittent bør man bruke vann tilsatt grovrengjøringsmiddel(pH 9-10).

Etter å ha fuktet gulvet kjører man over med en skuremaskin påsatt en renseskive. Rengjøringsvæsken vil løse opp det øverste laget av polishen der hvor smuss har festet seg og det hvor det har oppstått riper og renseskiven vil samle det opp. Hvor skittent gulvet er bestemmer hvor ofte man må skifte skive. Skivene kan brukes på begge sider.

Løse polishpartikler samles opp med en fuktig mopp. Skylling er ofte ikke nødvendig.

Etter rensingen legger man et nytt strøk med polish på gulvet. Ikke legg polish helt inntil kantene. Da vil bare bygge seg opp en lite fint lag med polish, siden belastningen her er så liten.

Er man flink til å regelmessig rense og rehabilitere gulvet, vil ikke skuring og overflatebehandling med polish være nødvendig på mange år.

 

 

Våtpleie
For å vedlikeholde harde gulv, med eller uten polish, kan man gjennomføre våtpleie. Det brukes da kombinasjonsmidler eller våtpleiemidler sammen med vann, samtidig som man utfører rengjøring med våt metode. Våtpleiemidler kan være vaskevoks, vaskepolish o.l. De legger igjen en slags vedlikeholdende film på gulvet.

Følg bruksanvisningen på det produktet du velger å bruke. Felles for alle midlene er at gulvflaten skal være jevnt fuktig etter rengjøringen. Dette er fordi det skal ligge igjen nok våtpleiemiddel på gulvet.

Enkelte våtpleiemidler kan fungere som et bindemiddel mellom smuss og gulv. Fjern derfor alt av synlig smuss før bruk av slike midler.

Når man vasker mopper i vaskemaskinen kan man tilsette et egnet våtpleiemiddel i det siste skyllevannet. Reduser samtidig sentrifugeringstiden. Moppene skal dermed være såpass våte etter vask at de avsetter vann og våtpleiemiddel på gulvet ved rengjøring.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger

Støvsugere – Oppbyggning og funksjon

 

 

Hvordan er ulike støvsugere oppbygd? Og hvilke funksjoner har de? Det skal vi ta for oss her.

 

Generelt
Støvsugere har en elektrisk motor som er direkte koblet opp mot en vifte. De aller fleste støvsugere har en støvpose av papir som stopper de store, synlige partiklene. I tillegg har støvsugere et støvfilter som stopper mindre støvpartikler. For å stoppe absolutt alt av allergener er et hepafilter nødvendig.

 

Slangestøvsuger
Slangestøvsuger brukes for å rengjøre gulv, inventar, innredning, tekstile flater og harde flater. Ved støvsuging av harde flater bruker man mykt munnstykke og ved støvsuging av myke flater bruker man hardt munnstykke. Ved å trykke på pedalen på munnstykket skifter man mellom hardt munnstykke og børstemunnstykke.

Når støvsugeren startes starter den en motor og en vifte som lager trykk/sug i støvbeholderen. Det lufttrykket som er utenfor beholderen får luften til å strømme gjennom både munnstykket, rør og slange, videre inn i støvbeholderen. Dette luftstrømmen tar med seg alt av løse partikler rundt munnstykket.

Det som bestemmer hvor effektiv en støvsuger er, er blant annet undertrykk, luftmengde og utforming av munnstykket.

 

 

Børstestøvsuger
Børstestøvsugere brukes til å rengjøre tekstile gulvbelegg og før rens med tepperenser. Skal man rense med tørt rensemiddel, tørrense, brukes børstestøvsuger for å suge opp smuss og rensemiddel.

I små børstestøvsugere lager motoren både sug og driver en børste i munnstykket. Enkelte børster drives rundt av luftstrømmen, mens andre er direkte koblet til motoren. Bryteren til motoren finner man ofte på skaftet til små børstestlvsugere.

Store børstestøvsugere har to motorer. En til selve støvsugingen og en til børsten. Ofte er den en bryter for hver motor.

 

 

Sentralsuger
Små og store sentralstøvsugeranlegg er utviklet for å kunne støvsugere raskere og mer stille og for å hindre at små støvpartikler blir blåst ut i inneluften.

Små sentralstøvsugeranlegg består av et sugeaggregat med syklon eller støvfilter og støvbeholder. Motoren er elektrisk. Fra sugeaggregatet er det lagt opp rørsytemer til stedene det er nødvendig å støvsuge. Tilkoblingspunktene er ventiler i gulv eller vegg. Røropplegget skjules i vegger og tak. Ved at slangen settes i sugeventilen, vil støvsugeren starte.

Store bygg kan enten ha flere anlegg plassert rundt om i huset eller et stort anlegg sentralt i bygget. Slangene til anleggene kan være opptil 12 meter lange.

Store sentralstøvsugeranlegg med flere aggregater har ofte et lite sugeaggregat som som holder undertrykk i rørsystemet. Er det flere personer som støvsuger samtidig vil flere aggregater automatisk starte.

Ved å bruke en sentralstøvsuger kan man effektivt fjerne tørt støv og smuss, uten å forurense inneklimaet.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

BR 40/10 C ADV på lager

Maskiner – Oppbygning og funksjon: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss oppbygningen og funksjonene til følgende maskiner:

  • Feiemaskiner
  • Moppmoped
  • Gulvmoppmaskin
  • Skuremaskin
  • Vannsuger
  • Kombinasjonsmaskin

 

Feiemaskiner
Feiemaskiner brukes blant annet til å rengjøre store, åpne flater i industribedrifter, garasjer, fortau, parkeringsplasser og gater.

De minste feiemaskinene er manuelle og har ingen motor. Slike maskiner går på hjul. Det er hjulene som driver børstevalsene og sidevalsene når man skyver eller trekker dem. Tilsmussingen blir feid opp ved at børstene går rundt.

Det finnes mange ulike feiemaskiner med motor. Noen er små og styres ved at man går bak dem og dytter. I slike maskiner er det motoren som som driver børstene og sugemotoren.

Enkelte feiemaskiner har også en vanntank. Dermed kan man sprøyte vann foran børstene. Vannet binder alt av tørt og løst støv, slik at det ikke virvler opp.

Små og mellomstore feiemaskiner som er laget for innendørs bruk er enten drevet på batteri eller gass. Store maskiner kan kjøres likt som en bil.

 

Moppmoped
Moppmopeder brukes til å vaske gulv i bygninger med mange åpne flater. Eksempler er korridorer, gymsaler og vestibyler. Maskinen har fått navnet fordi man kjører den på samme måte som en moped.

Moppmopeder har både batteri og elektrisk motor. Det er motoren som skaper fremdrift. Maskinen har tre hjul: To bak med bremser og et foran som man styrer med. Foran styrehjulet er det montert et moppestativ med to mopper, noe som skaper en arbeidsbredde på opptil 180 cm.

 

Gulvmoppmaskin
Gulvmoppmaskin, også kalt polermaskin, kan brukes til å fuktrengjøre harde gulv og fjerne overflatesmuss på teppegulv. Maskinen er liten, lett og så og si lydløs. Den er også svært lett å kjøre. Gulvmoppmaskiner går på batteri.

 

Skuremaskin
Skuremaskiner brukes til å rengjøre skitne gulv som har behov for grundig, våt rengjøring og til å skure gulv før ny overflatebehandling. Setter man på en teppebørste kan maskinen brukes til å våtsjamponere tekstile gulv. Setter man på fuktige moppeskiver kan maskinen også brukes til å overflaterense tekstile gulv.

Ved hjelp av et tannhjul eller kileremmer overfører motoren effekt til børstene og føringsskivene. Skuremaskiner har også hjul til transport og håndtak med brytere. Håndtaket brukes til å styre maskinen og må reguleres riktig til den renholderen som skal bruke maskinen.

Børster i skuremaskinen gir et best resultat dersom man skal vaske ujevne gulv, for eksempel fuger. Skiver gir best resultat på plane gulv.

 

Vannsuger
En vannsuger brukes til å suge opp vann når man skurer harde gulv og til å suge opp vann fra tekstile gulvbelegg når man våtsjamponerer.

Vannsugere inneholder en beholder med en motor og vifte som klarer å suge vått på samme måte som en støvsuger suger tørt. Vannsugeren har en flottør som stopper suget når vannstanden i beholderen er så høy at det er fare for at vann kommer inn i motoren.

 

Kombinasjonsmaskin
En kombinasjonsmaskin er både en vannsuger og skuremaskin i ett. Maskinen har en egen tank for rent vann og en egen tank for skittent vann. Kombinasjonsmaskiner kan enten gå på batteri eller strøm fra en stikkontakt. En motor driver børstene/skivene.

Når man skal gå til innkjøp av en kombinasjonsmaskin er det flere ting man bør huske på:

  • Prøvekjør maskinen for å sjekke resultatet av rengjøringen.
  • Finn ut hvilken kapasitet maskinen har, og om denne kapasiteten passer til ditt formål.
  • Hvem kan du kontakte dersom maskinen trenger service?
  • Sjekk ut hvilket vedlikehold maskinen trenger.
  • Hvilke sikkerhetstiltak er nødvendige ved bruk av maskinen?
  • Les gjennom bruksanvisningen.
  • Har maskinen god brukervennlighet? Er den lett å kjøre?
  • Er maskinen ergonomisk riktig? Får du til rett arbeidsstilling ved kjøring, tømming og fylling? Hvor høyt er lydnivået? Vekten på maskinen?
  • Sjekk ut hvilken garanti som følger med ved kjøp av maskinen.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Ulike typer renhold

Redskaper og utstyr til renhold: Del 1

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss ulike redskaper og utstyr til renhold, og hvordan de kan brukes. Disse redskapene er de vi nå skal ta for oss:

  • Askebeholder
  • Avfallsposer
  • Avfallssekker
  • Bomullsvante
  • Børster/koster
  • Bøtter
  • Doseringsflaske
  • Dynkeflaske
  • Ejektor
  • Glasskrape
  • Hansker
  • Kluter
  • Klutestativ
  • Kneledd
  • Langkost
  • Lavtrykksprøyte

 

Askebeholder
Askebeholdere brukes til å samle opp sigarettstumper og aske fra askebegre.  


Avfallsposer
Avfallsposer er poser laget av plast eller papir. Posene settes i søppelbøtter for å forenkle behandlingen av avfallet. Dette reduserer behovet for å vaske søppelbøttene.


Avfallssekker
Avfallssekker er sekker laget av papir eller plast. Sekkene brukes til innsamling av avfall.


Bomullsvante
Bomullsvante er en tynn vante laget av bomull. Disse skal brukes inni hansker laget av gummi, PVC o.l. Bomullsvanter er særlig praktisk dersom man er allergisk eller sliter med eksem på hendene.


Børster/koster

Til gulv:

  • Børste med stiv bust og langt skaft kan brukes til å skure for hånd på sklisikre gulv, altså gulv med ru overflate. Slike børster kan også brukes til å frisere teppegulv med skåren luv etter rens med tepperenser.
  • Børste med halvstiv bust og langt skaft kan brukes sammen med en gulvklut til å rengjøre gulv med våt metode.
  • Børste med myk bust med kost eller halvlangt skaft, altså feiekost, kan brukes til å samle opp grove partikler på gulv. Feiekost brukes sammen med et feiebrett.
  • Børste for maskin brukes på gulvmaskiner eller kombinasjonsmaskiner. Skal man rengjøre halvharde gulv eller teppegulv, brukes myke børster. Skal man rengjøre harde eller halvharde gulv, brukes stive børster.

 

Til innredning:

  • Panel- eller krokbørste med stiv eller myk bust og enten kort eller langt skaft brukes til å vaske der det ellers er vanskelig å komme til. Noen eksempler er bak radiatorer, i dusjkabinetter, i fugene mellom keramiske fliser og langs gulvlister.

 

Til inventar:

  • Dobbel møbelbørste med stiv bust på en side og myk bust på den andre siden kan brukes til å børste av polstrede møbler. Man kan for eksempler i resuranter og andre spiserom bruke den stive busten på myke flater, for eksempel stoler, og den myke busten på harde flater, for eksempel bord.

 

Til servant:

  • Overløpsbørste, altså en liten flaskekost, kan gjøre renholdet av overløp i servanter og rundt kraner enklere. Man kan også bruke en stiv fiskekost, i stedet for en overløpsbørste. Fiskekosten må da ikke være for bred. For bred kost fører til at man ikke kommer til bak kraner o.l. Kosthodet bør heller ikke være av metall, da dette kan føre til svarte merker på veggen bak rengjøringsobjektet.

 

Til toalett:

  • For å rengjøre urinaler og toalett kan man bruke en toalettbørste. Toalettbørsten bør ha et skaft av metall eller plast og en bust av nylon. Skal man ha en toalettbørste fast på toalettet bør den henges fritt i et veggmontert stativ med en dryppeskål under. Dermed vil den tørke raskt etter bruk.

 

Til oppvask:

  • Oppvaskbørster brukes til vask av serviser, bestikk, gryter o.l. Oppvaskbørsten bør ha plastskaft og bust laget av nylon.


Bøtter
Bøtter kan settes på rengjøringsvogner  for å frakte rene og brukte kluter og mopper med. Man kan også bruke bøtter til å transportere rengjøringsvann.

Bøttene må passe til bøttepodiet på rengjøringsvognen. Skal man rengjøre i helseinstitusjoner bør bøttene tåle varmedesinfeksjon ved 85 grader. Bøttene må også tåle ulike kjemikalier.

Man kan med fordel fargemerke bøttene. Blå betyr rent og rødt betyr skittent. Man tar da altså rene kluter og mopper i den blå bøtta og skitne kluter og mopper i den røde bøtta.


Doseringsflaske
En doseringsflaske er en liten plastflaske med tut som man bruker for å transportere rengjøringsmiddel i på rengjøringsvogna.


Dynkeflaske
En dynkeflaske brukes til å enkelt kunne legge ut rengjøringsvann ved rengjøring av for eksempel gulv, ved flekkfjerning og rengjøring av inventar.


Ejektor
En ejektor er en slange som man kan koble til en vannkran slik at man dirkete kan tappe vann i en bøtte eller til en rentvannstank i maskiner. Bruker man en ejektor slipper man å løfte tunge bøtter eller beholdere med rengjøringsvann når man skal tappe eller tømme vann. Ved tømming av bøtta vender man på en hendel før man skrur på vannet. Inne i slangen vil det dannes et undertrykk som suger vannet fra bøtta og ut gjennom slangen.


Glasskrape
Glasskrape, også kalt vindusskrape, er et redskap med utskiftbare stålblad. Stålbladene brukes til å fjerne ting som maling og rester fra tape fra vindusglass.


Hansker
Det er nødvendig å beskytte hendene med hansker dersom man skal fjerne søl som kan være infisert eller dersom man skal vaske offentlige toalett med synlig søl. Man kan enten bruke engangshansker eller flerganshansker. Hanskene kan være laget av gummi eller akryl. Flergangshansker skal rengjøres grundig innvendig og utvendig etter hvert bruk. Engangshansker kastes etter bruk. Før man tar av hanskene må hendene vaskes med hanskene på. Ta deretter av hanskene og vask hendene uten hansker.

Man bør kun bruke hansker når det er nødvendig. Regelmessig bruk av hansker fører til større sjanse for hudsopp mellom fingrene og gir en falsk trygghet som kan føre til slurv med håndvask.


Kluter

Til gulv:

  • Kluter til bruk på gulv kan være laget av bomull, bomull og polyester eller mikrofiber. De kan være fremstilt ved veving eller strikk. Klutene kan også være laget av ikke-vevd materiale. Gulvkluter skal absorbere vann godt og være lette å vri.

 

Til inventar:

  • Kluter til inventar kan være av strikket eller vevd bommulsgarn, av mikrofiber eller laget som filtklut av ikke-vevd materiale. Klutene skal alltid vaskes etter bruk. De kan eventuelt også varmedesinfiseres ved 85 grader i 10 minutter. Kluter kan vaskes i et vaskenett i vaskemaskinen.

 

Til tavler:

  • Tavleklut, også kalt sugeklut, kan brukes av renholdere og lærere for å vaske av tavler. Kluten bør være av et sugende materiale som ikke loer. Fukt kluten før bruk.


Klutestativ
Dersom man rengjør gul med klut, klute, bruker man kluter på et skaft med påsatt svingbart stativ med myk PVC som klutestativ. Stativet bør inneholde feste til kluten, slik som for eksempel klyper eller borrelås.


Kneledd
Et kneledd er et regulertbart ledd mellom skaft og redskap. Et slikt ledd gjør det mulig å legge redskapene i ønsket vinkel.


Langkost
Langkost kan være en børste med halvstiv bust eller nal og langt skaft. Man kan bruke langkost til å skure gulv for hånd eller feste for gulvklut ved rengjøring av gulv.


Lavtrykksprøyte
Når man bruker en lavtrykksprøyte pumper man opp trykk i beholderen, for å så sprøyte rengjøringsvann på renholdsflaten. Små lavtrykksprøyter kalles også for pumpekanner. De brukes til våt rengjøring av sanitærutstyr og gulv. Store pumpekanner kan brukes til våt rengjøring av større gulvflater, vegger og tak. De kan også brukes til påføring av kjemikalier før spyling.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Daglig renhold av kontor i Trondheim

Organisering av renhold

 

 

Hos renholdsbedrifter er renhold hovedfunksjonen, de er altså en bedrift som har spesialisert seg på renhold. Hos andre virksomheter som kun trenger renhold, er ikke renhold hovedfunksjonen. Likevel er renhold en viktig funksjon. Renhold hjelper bedrifter med å oppfylle krav som trivsel, godt arbeidsmiljø, tilfredsstillende hygiene og vedlikehold av overflater.

Trenger du renhold i din bedrift?

Vi skal i denne artikkelen ta for oss ta for oss hvordan renholdsbedrifter kan være oppbygd, renhold i egen regi, renholdsstyring, kontrollspenn og formell og uformell organisasjon. 

 

Renholdsbedrifter
I større bedrifter med mange medarbeidere er det behov for personer som kan planlegge og gjennomføre oppgaver som bedriften tar på seg. I store renholdsbedrifter er det derfor ofte mange ulike avdelinger. Her er noen eksempler:

  • Salgsavdeling: Skaffe oppdrag, skrive tilbud, holderkontakt med markedet.
  • Planavdeling: Planlegge og legge til rette for gjennomføring av oppdrag.
  • Innkjøpsavdeling: Ansvar for innkjøp av utstyr og materialer.
  • Personalavdeling: Få tak i nødvendig personale og har ansvaret for opplæring.
  • Økonomiavdeling: Skriver fakturaer, ordner med lønn osv. Har ansvar for økonomien.

 

Renhold i egen regi
I kommuner, fylkeskommuner, stat og hos større bedrifter blir renholdet ofte utført av renholdere ansatt hos den enkelte etat eller bedrift.

På større arbeidsplasser, blant annet på sykehus, i militærforlegninger og industribedrifter, er renholdet ofte organisert som en linjeorganisasjon i en egen avdeling. Renholdet kan også for eksempel være en del av teknisk avdeling, vedlikeholdsavdelingen eller eiendomsavdelingen.

Er det mange renholdere på en arbeidsplass kan det være ansatt en sjef for renholdet. Denne sjefen har ansvaret for alt av renhold. Sjefen har gjerne flere underledere som kan ha ansvaret for ulike deler av bygget eller spesielle oppgaver.

Renholder jobber på slike steder ofte i grupper, med en gruppeleder. På små arbeidssteder kan lederen være en arbeidende leder, en leder som vasker sammen med sine medarbeidere.

Vaktmesteren er gjerne den som har ansvaret for renholdet på små arbeidsplasser, små skoler og mindre borettslag.

 

Renholdsstyring
Renholdsstyring betyr at eksterne ledere tar på seg ansvaret for å styre renholdet, uten å påta seg arbeidsgiveransvaret. Bedrifter med egne renholdere kan kjøpe profesjonell renholdsledelse fra et renholdsfirma, et rådgiverfirma eller en konsulent i renhold.

Små bedrifter kan få ekstern hjelp til renholdsstyring ved å kjøpe fagkompetanse. Et firma eller en rådgiver vil da hjelpe bedriften med å styre renholdet. Dette kan skje enten ved at rådgiveren er kontaktansvarlig ovenfor bedriften som utfører renholdet eller ved at rådgiveren er faglig veileder og en kontakt ovenfor de ansatte i bedriften. Er rådgiveren kontaktansvarlig er det viktig at bedriften leverer avtalt kvalitet på renholdet. Er rådgiveren faglig veileder er hensikten å holde de ansatte i bedriften oppdatert når det gjelder utviklingen i renholdsfaget og at rådgiveren ser til at renholdet utføres på en arbeidsbesparende og økonomisk forsvarlig måte. Innkjøp av materiell og lønnsgrunnlag kan også gå under renholdsstyring.

 

Kontrollspenn
Kontrollspenn er antallet medarbeidere som er sortert direkte under en leder. Kontrollspennet kan variere i de forskjellige nivåene i bedriften.

For at lederen skal klare å ha god nok kontakt med sine ansatte, er det viktig at kontrollspennet ikke er for stort. Har bedriften veldig varierte oppgaver fra dag til dag bør kontrollspennet være maks 6-8. Dersom oppgavene ikke varierer så mye fra dag til dag kan kontrollspennet vær opptil 20-30 medarbeidere. Renholderne bør jobbe i team dersom kontrollspennet er stort.

 

Formell og uformell organisasjon
Et organisasjonskart vil vise rapporteringsveier, fordeling av arbeidsoppgaver og det ansvaret og myndigheten de ulike delene av virksomheten sitter med. Den formelle organisasjonen vil vise bedriften sitt offisielle bilde.

Mange bedrifter har i tillegg en uformell organisasjon. Dette er nettverk og uformelle grupper med uformelle ledere. Disse uformelle gruppene kan ha interesser som ikke vises på det formelle organisasjonskartet, og dekker ofte sosiale behov som den formelle organisasjonen ikke klarer å fylle.

 

Les også: 

 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsgiverorganisasjoner og arbeidstakerorganisasjoner

 

 

I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene i Norge.

 

Arbeidsgiverorganisasjoner

En arbeidsgiverorganisasjon er en organisasjon som representerer arbeidsgivere i saker av felles interesse. Eksempler er lønnsforhold og næringspolitikk. Det finnes mange arbeidsgiverorganisasjoner i Norge. Her er noen eksempler:

 

NHO
NHO står for næringslivets hovedorganisasjon. Dette er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge.

 

KS
KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Organisasjonen  er for alle norske kommuner, fylkeskommuner og organiserer omtrent 500 bedrifter. Målet til organisasjonen er å sikre kommunesektoren best mulig rammebetingelser.

 

Norsk Industri
Norsk Industri har 2200 bedrifter og 125 000 ansatte spredt over hele Norge. Det viktigste for organisasjonen er medlemsbedriftens interesser. De er derfor engasjert i de mest sentrale industri- og næringspolitiske spørsmålene i dag.  

 

Abelia
NHO sin forening for bedrifter innen kunnskap og teknologi.

 

BNL
BNL står for Byggenæringens Landsforening. Dette er en arbeidsgiverpolitisk organisasjon for bedrifter innen byggenæringen.

 

EnergiNorge
EnergiNorge er for bedrifter som produserer, transporterer og selger strøm. Organisasjonen representerer 270 bedrifter.

 

FO
Frisørfagets Opplæringskontor er et privat opplæringskontor, grunnlagt i 1992.

 

HLF
HLF står for Heisleverandørenes Landsforening og er en bransjeforening for helsebedrifter.

 

LTL
Logistikk- og Transportindustriens Landsforening er en selvstendig intresse- og arbeidsgiverorganisasjon i NHO-systemet.

 

MEF
MEF står for Maskinentreprenørenes Forbund og er en frittstående bransje- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer rundt 1970 bedrifter. Både små, mellomstore og store bedrifter er representert.

 

NHO Mat og Landbruk
NHO Mat og Landbruk er en forening tilsluttet NHO. Det er medlemmene som styrer foreningen, som er en kombinert arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon.

 

NHO Service
NHO Service er den tredje største arbeidsgiverorganisasjonen innen NHO. NHO Service har over 1600 virksomheter, 57 000 årsverk og 37 milliarder kroner i årlig omsetning.

 

NRV
Norsk renseri- og vaskeriforening er en bransjeforening innen Norsk Industri og en landsforening innen NHO.

 

OLF
OLF, Oljeindustriens Landsforening, er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandører knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass i Norge. OLF er en landsforening i NHO.

 

SAMFO
Hovedmålet til Arbeidsgiverforening og samvirkeforetak er å oppnå et avtaleverk som gir personal- og lønnspolitisk gir medlemmene i bedriften konkuransemessige utgangspunkt i forhold til andre, sammenlignbare bedrifter. Arbeidstakerne skal likevel ha de samme vilkårene som som arbeidstakerne i tilsvarende bedrifter.

 

SL
Skogbrukets Landsforening er en bransjeforening for personer tilknyttet skogbruk. Foreningen er tilsluttet NHO Mat og Bio.

 

Spekter
Spekter er en av de fire store arbeidsgiverorganisasjonene i Norge. Disse “fire store” utgjør partene i arbeidslivet. Spekter har dermed et direkte ansvar for målene og og resultatene som skapes i inntektspolitikken.

 

 

Arbeidstakerorganisasjoner

En arbeidstakerorganisasjon er en organisasjon som ønsker å fremme interessene til arbeidstakere, spesielt ovenfor arbeidsgivere og myndigheter. Eksempler på slike interesser organisasjonene ønsker å fremme er lønn, pensjon, skatt og etterutdannelse Her er noen eksempler på arbeidstakerorganisasjoner i Norge.

 

LO
Landsorganisasjonen Norge er den største lønnstakerorganisasjonen i Norge.

 

Fagforbundet
Fagforbundet er LO sitt største forbund. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter.

 

Akademikere
Akademikere er Norges største arbeidstakerorganisasjon for de med lang utdanning.

 

Unio
Norges nest største hovedorganisasjon, etter LO.

 

AAF
Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening er en frittstående sammenslutning utgått av LO og forbundene.

 

BFO
Befalets fellesorganisasjon er den største av de tre fagforeningene for befal i Forsvaret.

 

Les også: 

 

 

Kilder:
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidsgiverorganisasjoner/
http://www.sveip.no/emner/okonomi_og_naeringsliv/jobb_og_arbeidsliv/arbeidstakerorganisasjoner/
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidsgiverorganisasjon
https://www.lederkilden.no/ordliste/arbeidstakerorganisasjon

 

Hvordan velge rengjøringsmidler: Innredning og inventar

 

 

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke typer rengjøringsmidler man bør bruke på ulike innredninger og inventar. En hovedregel er at løs tilsmussing fjernes med tørre metoder og at fersk tilsmussing fjernes med fuktig metode, altså med en fuktig klut eller mopp. Disse metodene krever ingen rengjøringsmidler, kun vann. Skal man derimot fjerne fastsittende og/eller vannuløselig smuss trengs det midler som løser opp smusset slik at vi etterpå kan samle det opp med klut eller mopp. Vi tilsetter altså rengjøringsmidler for å enklere kunne løse opp og fjerne smuss.

 

Vi bør alltid bruke så skånsomme midler som mulig, altså normalrengjøringsmidler (pH 5-10). Om dette ikke fjerner smusset må vi enten prøve med mer basiske midler, grovrengjøringsmidler eller med midler tilsatt syre, sanitærrengjøringsmidler. 

Typen smuss bestemmer om man skal gå for basiske eller sterkt sure midler. Objektet vi skal rengjøre bestemmer hvor lavt eller høyt vi kan gå i pH verdi, uten å skade innredningen.

 

Nedenfor vil du få en oversikt over hvilke rengjøringsprodukter som bør brukes på ulike innredninger og inventar, ut i fra tilsmussingen. Du får også vite hva objektene tåler og ikke tåler. Trykk på overskriftene for å lese ytterlige mer om hver enkelt materiale.

 

Malte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Lakkerte flater

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Ubehandlet tre

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Grønnsåpe

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Grønnsåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Marmor

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Sterke baser og sterke syrer

Flaten tåler: Svake baser

 

 

Porselen 

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller sterkt basiske grovrengjøringsmidler (pH 12-14)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5) eller sterkt sure sanitærrengjøringsmidler (pH 0-2)

Flaten tåler ikke: Harde slipemidler

Flaten tåler: Syrer og baser

 

 

Rustfritt stål

Lett, tørr tilsmussing: Fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt svakt sure rengjøringsmidler.

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Rust, irr, kalk: Middels sure sanitærrengjøringsmidler (pH 2-5)

Flaten tåler ikke: Saltsyre

Flaten tåler: Baser og syrer

 

 

Glass 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9). Eventuelt glasspuss

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12) eller glasspuss.

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

 

Anilinfarget hud

Lett, tørr tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Gammel, fast tilsmussing: Tørr mopp eller klut

Flekker/søl: Tørr mopp eller klut

Olje/fett: Tørr mopp eller klut

Flaten tåler ikke: Vann

 

Lakkert hud 

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Gammel, fast tilsmussing: Husholdningssåpe

Flekker/søl: Husholdningssåpe

Olje/fett: Husholdningssåpe

Flaten tåler ikke: Sterke baser

Flaten tåler: Noe vann og såpe

 

Laminat

Lett, tørr tilsmussing: Tørr eller fuktig mopp eller klut

Ny, fast tilsmussing: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Gammel, fast tilsmussing: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flekker/søl: Nøytrale normalrengjøringsmidler (pH 6,5-7,5) eller svakt basiske normalrengjøringsmidler (pH 7,5-9)

Olje/fett: Middels basiske grovrengjøringsmidler (pH 9-12)

Flaten tåler ikke: Slipemidler og løsemidler

Flaten tåler: Det meste av rengjøringsmidler

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as