Vask og stell av kluter og annet renholdsutstyr  

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss vask og stell av kluter, skiver, redskaper, pumpekanner, dynkeflasker og doseringsflasker.

 

Kluter
Man bør ikke vaske for mange kluter på en gang i vaskemaskinen, da dette går utover resultatet. Det står på hver enkelt type klut, hvor varmt den tåler å vaskes. Mikrofiber vaskes som oftest på 60 grader, kun sammen med andre mikrofiberkluter eller mopper.

Når man skal bruke klutene, er det viktig å skille mellom rent og skittent. Ha for eksempel en blå bøtte med rene kluter, og en rød med skitne kluter. Bytt klut ofte, slik at man ikke bare drar skitten utover.

 

Skiver o.l.
Skiver (også kalt pads) og børster som brukes i gulvmaskiner, bør rengjøres rett etter bruk.

Skiver med lett, ny tilsmussing kan spyles av med varmt vann og henges til tørk. Skiver med mye og fast tilsmussing legges i vann blandet med et grovrengjøringsmiddel eller et  tøyvaskemiddel, før de skylles og henges til tørk.

Skiver bør ikke vaskes i maskin, da det reduserer levetiden. Dessuten kan de gå i oppløsning og skade vaskemaskinen dersom de vaskes på for høy temperatur.

Ved tørking av skivene trær man de på et redkskapsskaft eller lignende og lar dem henge til de er helt tørre.

Skiver oppbevares stablet.

 

Utstyr
Rengjør redskaper etter behov.

På steder med høye hygienekrav, for eksempel i helseinstitusjoner og lignende, må man desinfisere utstyret etter hvert bruk. Man kan desinfisere utstyret med varme i en dekontaminator eller med et godkjent kjemisk desinfeksjonsmiddel.

 

Pumpekanner
Pumpekanner, også kalt lavtrykksprøyte må man vie ekstra oppmerksomhet til.

Når man tømmer en pumpekanne holder man den opp-ned og trykker inn hendelen som får vannet til å sprøyte ut. Det vil da først komme ut vann fra slange og dyse, og deretter luft, opp-pumpet trykk. Ved hjelp av trykkluften vil dermed slange og dyse bli helt tomme for vann. Dette bør gjøres hver i slutten av hver dag man bruker pumpekannen.

Enkelte bakterier trives svært godt i et jevnt fuktig miljø. For å hindre at bakteriene vokser i pumpekannen, må man tømme ut restene av innholdet i kannen ved dagens slutt. En til to ganger i uken bør man skylle kannene og pumpene med varmt vann for å deretter la de lufttørke til neste dag.

I helseinstutisjoner må pumpekannene tømmes, skylles og luftes daglig. De må også desinfiseres regelmessig, både pumpe, dyse, slange og beholder. Dersom pumpekannene ikke tåler så høy høy varme som 85 grader, kan de desinfiseres med kjemisk middel.

 

Dynkeflasker
Dynkeflasker som brukes til rengjøringsvann skal tømmes og skylles når arbeidsdagen er over. De skal deretter lufttørke til neste dag.

 

Doseringsflasker
Doseringsflasker skylles med varmt vann før hver gang man etterfyller nytt middel.

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Kontorlandskap med planter

Kontrakter

 

En kontrakt er en bindende, skriftlig avtale mellom to parter angående kjøp av varer eller tjenester. Innen renhold kan en kontrakt for eksempel omfatte renholdstjenester for en fastsatt periode eller kjøp av maskiner, utstyr og midler.

Ofte har man et kontraktsmøte eller et drøftingsmøte før en kontrakt blir underskrevet. De forholdene som avklares på dette møtet, skal tas med i kontrakten.

Det å underskrive en kontrakt er ofte avslutningen på en prosedyre med innhenting av tilbud og anbud

En kontrakt kan utarbeides av oppdragsgiver eller leverandør.

 

Hva bør en kontrakt inneholde?
Et kontraktsdokument normalt bør inneholde et kontraktsformular som beskriver de formelle delene av kontrakten og et vedlegg som beskriver omfanget av kontrakten. Innledningsvis i kontrakten bør det påpekes i hvilken rekkefølge de ulike delene av kontraktdokumentet skal gjelde for dersom det skulle bli noen uenigheter rundt dette.

Her er en oversikt over hva et kontraktsformular normalt bør inneholde:

  • Partene i kontrakten. Oppdragsgiver og oppdragstaker skal være oppført med riktig navn, kontaktinfo og eventuelt orgnummer.
  • Hva kontrakten gjelder. Gjelder kontrakten kjøp av tjenester? Levering av varer? Dette må spesifiseres.
  • Tidspunkt for avtalens start og slutt.
  • Avtalte priser eller en henvisning til anbuds-/tilbudsskjema. I et anbuds-/tilbudsskjema oppgir leverandøren enhetspriser til brukeren dersom det skulle skje en justering av oppdragsomfanget, timepriser og enhetspriser for ekstraarbeid og ubekvem arbeidstid.
  • Hva som er inkludert i prisene. Dette kan være alle kostnader ved levering av varer og tjenester, frakt og forsikring.
  • Når faktura blir sendt og betalingsfrist.
  • Avtale om prisregulering. Når skal prisene reguleres? Hvordan skal de beregnes? Oppdragsgiver kan kreve at prisene skal holdes der de er, så lenge kontrakten varer.
  • Spesielle krav til personale eller produkter.
  • Oppsigelse: Ved utløp av avtalen, forlengelse av avtalen ved utløp og oppsigelse ved mislighold av avtalen.
  • Garantibeløp for at kontrakten overholdes. Denne garantien kan være en bankgaranti eller penger satt inn på en sperret konto som oppdragsgiver vil ha rett til å få utbetalt som kompensasjon dersom leverandøren ikke oppfyller avtalen.
  • Ansvarsforsikring for skader som kan oppstå og for tap av nøkler. Man bør også legge ved dokumentasjon for forsikringer som dekker eventuelle skader på personer eller gods som renholderne kan forårsake.
  • Hva man skal gjøre ved force majeur, streik og utestenging. Hvordan skal konfliktene løses? Hva skjer med avtalen dersom streik eller utestenging?
  • Hvordan skal en konflikt løses ved uenighet mellom partene?

En kontrakt skal dateres og undertegnes av ansvarlige personer hos begge parter.
Begge parter må signere kontrakt formularet for at avtalen skal være juridisk bindende. Vanligvis er det leverandøren som signerer først.

 

Vedlegg til kontraktformular
Her er noen eksempler på vedlegg til et kontraktformular:

  • Tilbudsmaterialet, altså grunnlaget for prisberegningen som beskriver produktet eller tjenesten.
  • Notater fra kontraktsmøter.
  • Vedlegg som er angitt i kontraktformular. Dette kan for eksempel være garantibevis, dokumentasjon for godkjenning fra arbeidstilsynet eller kopi av forsikringsdokumenter.

Det er kontraktformular og vedleggene som samlet utgjør det fullstendige kontraktdokumentet.
Et kontraktdokument bør være satt inn i en mappe eller være bundet på en slik måte at det er vanskelig for noen å bytte ut deler av dokumentet.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Støvsuger og vask

Anbud og tilbud på renholdsmateriell

 

Hva er grunnlaget for innkjøp av renholdsmateriell? Hvordan skal man be om tilbud og anbud? Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell? Hvilke leverandører bør man velge? Og hva er reklamasjon?

 

Hva er grunnlaget for innkjøp?
Profesjonelt renholdsmateriell er nødvendig for å kunne utføre et profesjonelt renhold. De rette maskinene, utstyret og midlene er viktig for å utføre et arbeidsbesparende renhold i samsvar med avtalt kvalitet. Et optimalt resultat krever godt materiale, og helst vil man også ha en god pris på utstyret. Det er mange leverandører som selger renholdsutstyr, og det er forskjell på både kvalitet og service hos leverandørene.

Før man går til innkjøp av renholdsmateriell er det viktig å hvilke hvilket utstyr, materiale og maskiner man har behov for i arbeidet. Det er også viktig å ha kjennskap til de ulike leverandørene. Hvilke produkter selger de? Hvor god service kan man regne med?

 

Tilbud og anbud
Når man skal gå til innkjøp av utstyr bør man først innhente tilbud eller anbud fra de ulike leverandørene. Skal man kjøpe maskiner er det viktig at man får prøvd ut den før man kjøper.

Når man ber om tilbud på utstyr fra en leverandør, bør tilbudet man får inneholde pris, leveringstid, leveringsforhold, garantier, en serviceavtale og betalingsvilkår. Leverandørene bør også tilby opplæring av utstyret.

 

Hva er grunnlaget for tilbud og anbud på renholdsmateriell?
Det kan være lønnsomt å utarbeide en liste over hvilke produkter man trenger, før man kjøper inn. Skriv ned produktene og beskriv hva de skal brukes til. Deretter kan man sende en forespørsel til flere leverandører der man ber om et tilbud eller et anbud. I denne forespørselen bør man nevne betalingsvilkår, garantibestemmelser og et ønske om å prøve ut maskinen og utstyret.

Når man vurderer tilbudene må man i tillegg til pris, ta hensyn til andre forhold ved leveransen.

 

Hvilken leverandør bør man velge?
Det er bedre å velge en lokal leverandør med god service og et delelager i nærheten enn å velge en leverandør som holder til langt unna.

 

Reklamasjon
Dersom maskinen eller utstyret ikke er slik man normalt kan forvente eller ikke samsvarer med beskrivelsen man ga, kan man reklamere på varen. Reklamasjonen bør skje skriftlig. Leverandøren er da pliktig til å bytte ut utstyret med noe som passer oss bedre.

 

Les også: 

 

Kilde: Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as

Arbeidsmiljøloven

 

Arbeidsmiljøloven av 2016 er den åttende utgaven av boken. I denne nyeste utgaven er det tatt inn nye bestemmelser med kommentarer om konkurranseklausuler, kundeklausuler og rekrutteringsklausuler.

Ved forrige lovendring innførte man blant annet en utvidet adgang når gjelder midlertidige ansettelser, endring i arbeidstidsbestemmelsene, utvidet stillingsvern for eldre arbeidstakere og nye vilkår for arbeid på søndager.

Da arbeidsmiljøloven kom for første gang i 1977 ble den representant for en revolusjon når det gjelder synet på arbeidslivet og det forebyggende HMS-arbeidet. Rammene for praktisering av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker ble også tydeligere.

Et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene, sammen med et godt utviklet lov- og avtaleverk er grunnlaget for arbeidsmiljøloven. Siden 1977 har arbeidsmiljøloven gjennomgått både små og store forandringer. Felles for alle disse forandringene er at de er ment for å skape økt trygghet og vern for ansatte i arbeidslivet.

Arbeidsmiljøloven gjelder for alle alle arbeidstakere. De som er tillitsvalgt og verneombud har et spesielt ansvar i jobbhverdagen. Hvem som har ansvar for hva mellom verneombud og tillitsvalgt kan ofte være litt diffust. Man må derfor være bevisst den rollen man har. Enkelte områder som arbeidstid (kap 10) er en sak som krever samarbeid mellom de to partene. Verneombudet har alene ansvaret for kapittel 3 til og med 7. Tillitsvalgte har ansvar for kapittel 8-17.

Enkelte bestemmelser i arbeidsmiljøloven er konkrete bestemmelser, mens andre bestemmelser er ment mer som rammer rundt arbeidet.

Det er Arbeidstilsynet som skal passe på at loven blir fulgt, selv om mye av ansvaret også ligger på arbeidsgiveren.

 

Arbeidsmiljøloven har i dag 20 kapitler.

Kapittel 1 handler om de innledende bestemmelsene, blant annet hva formålet med loven er og hva loven omfatter.

Kapittel 2 handler om arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter. Arbeidsgiver skal blant annet sørge for at loven blir overholdt og at de ansatte jobber i et fullt forsvarlig miljø. Arbeidstakere er blant annet pliktet til å bruke påbudt verneutstyr og rette seg etter påbud fra Arbeidstilsynet.

Kapittel 3 omfatter virkemidler i arbeidsmiljøarbeidet, slik som bedrifthelsetjeneste.

Kapittel 4 handler om krav til arbeidsmiljøet. Her står det blant annet at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig.

Kapittel 5 sier noe om om registerings- og meldeplikt og produsentkrav. Man skal blant annet alltid melde om skade og sykdom som skjer under arbeidet. Du kan lese mer om regler rundt produktmerking og produktinformasjon her og her. 

Kapittel 6 handler om verneombud og kapittel 7 og arbeidsmiljøutvalg. Har man over 10 ansatte må man ha verneombud og har man over 50 ansatte må man ha et arbeidsmiljøutvalg.

Kapittel 8 handler om informasjon og drøfting, kapittel 9 om kontrolltiltak i virksomheten.

Kapittel 10 omfatter arbeidstid. Den vanlige arbeidstiden skal ikke overstige 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager. En arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende fri i løpet av 24 timer.

Kapittel 11 handler om arbeid blant barn og ungdom. Som hovedregel skal ikke skolepliktige barn eller barn under 15 år utføre arbeid.

Kapittel 12 omfatter rett til permisjon og kapittel 13 handler om vern mot diskriminering.

Kapittel 14 har overskriften ansettelse. Her står det blant annet at arbeidsgiver skal informere ansatte og innleid hjelp om ledige stillinger i bedriften. Det står også at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor en ny ansettelse. Dette gjelder kun om den ansatte ikke innebærer vesentlige ulemper for bedriften og at den ansatte er kvalifisert til jobben. Krav til skriftlig avtale blir også tatt for seg i dette kapittelet.

Kapittel 15 handler om opphør av arbeidsforhold og kapittel 16 beskriver rettighetene til de ansatte ved virksomhetsoverdragelse. Kapittel 17 omfatter tvister om arbeidsforhold. Kapittel 18 handler om tilsynet med loven og kapittel 19 omfatter straff.

Til slutt har vi kapittel 20 som omhandler avsluttende bestemmelser.

Les også: 

Kilder:

  • Kjell Bård Danielsen, Else Liv Hagesæther, Sonja Rosingholm & Geir Smoland (2002), Renhold – Bedriftskunnskap og arbeidsmiljø, Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Børre Pettersen og Atle Sønsteli Johansen (2016), Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern MV. (arbeidsmiljøloven), Gyldendal Norsk Forlag AS
Etiketter fra løsemidler

Merking av kjemiske produkter

 

 

Miljøfarlige produkter
Grunnet helse og brannfare, må kjemiske produkter merkes.
Man må også merke kjemiske produkter dersom det er fare for å skade det ytre miljøet. Dersom du vil lese mer om dette regelverket og søke opp ulike stoffer, kan du lese HER

HER finner du en oversikt over faresymboler. 

 

Positive merkeordninger
Positive merkeordninger, slik som svanemerket, er det motsatte av advarselmerking. Dette er en frivillig merkeordning som viser at produktet tilfredsstiller krav til miljøvennlighet. 

 

Krav til rengjøringprodukter og tjenester som skal ha Svanemerket

  • Industrielle rengjøringsmidler og vanlige rengjøringsmidler må blant annet oppfylle krav når det gjelder giftighet, biologisk nedbrytbarhet og bioakkumulering. 
  • Mikrofiberkluter må oppfylle krav til emballasje, effektivitet og miljø- og helseegenskaper. 
  • Rengjøringstjenester som vil bli svanemerket må oppfylle miljø- og helsekrav til kjemikaliene som brukes, reduksjon i bruk av kjemikalier, effektiv transport og kravene som stilles til avfallsmengder og avfallshåndtering. 

Les mer om krav til Svanemerket HER 

 

Kilder: 

  • Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Stoffkretsløpene

 

 

Energi må hele tiden tilføres i biosfæren. Men de stoffene som alt det levende er bygd opp av resirkuleres i et evig kretsløp. I denne artikkelen skal vi ta for oss noen av de viktigste grunnstoffene og syklusene de har i naturen. I tillegg skal vi ta for oss kretsløpet til ressursen vann.

 

Karbon
I atmosfæren finner vi det store lageret av karbon, i form av gassen karbondioksid, CO2. Denne gassen blir brukt av alle grønne planter når de produserer sukker, proteiner og fett. Plantene spises av dyr i korte eller lange næringskjeder.  Restene brytes ned av mikroorganismer. Sluttproduktet i prosessen er CO2, og sirkelen er dermed sluttet.

Dersom vi ser oss litt bakover i tid, vet vi at kull, naturgass og olje er rester av planter og dyr som levde for mange millioner år siden. Dette er ressurser som vi bruker som energikilder. Vi kan for eksempel fyre med kull og bruke oljeprodukter som bensin I disse forbrenningsprosessene er sluttresultatet karbondioksid, vann og mindre mengder gasser som inneholder svovel og nitrogen. Når vi fyrer med ved i ovnen, er også resultatet CO2.

Den største delen av karbonbindingen finner vi i skogene, og særlig i de tropiske regnskogene. Planter i jordbruksland klarer ikke å binde så mye CO2. Dette er fordi det er for få av dem, og også fordi de ikke er produktive hele året.

Det blir mindre og mindre skog på planeten vår. Over halvparten av alle skogene har forsvunnet de siste tiårene, og avskogingen bare fortsetter. Dette fører til mindre skog som sørger for det evige kretsløpet til karbonet, samtidig som vi forbrenner mye fossile energikilder, som kull og olje. Karbonkretsløpet står derfor i fare for å komme ut av balanse. Mengden karbondioksid øker i atmosfæren, og vi får den såkalte drivhuseffekten.

 

Nitrogen
Vi skal ta for oss deler av nitrogenkretsløpet, som et svært komplisert kretsløp.
Lageret for nitrogen finner vi også i luften, likt som hos karbon. Nitrogengass, N2, utgjør rundt 78% av atmosfæren. Enkelte bakterier kan hente ut nitrogen fra luften og omdanne det til nitritt-, nitrat- og ammoniumioner. Ammoniumioner kan bygges inn i proteiner og nukleinsyrer..Slike typer bakterier lever i jorda, spesielt på rotknollene til belgplanter. Bønner, erter og kløver er arter som lever i symbiose med de nitrogenbindende bakteriene.

I maten til dyr og mennesker er det et overskudd av nitrogen. Fisker skiller ut denne overskuddet i form av ammoniakk, fugler med urinsyre og og høyere dyr med urea. Når dyre- og planterestene brytes ned, blir nitrogenet i proteinene og nukleinsyrene omdannet til ammoniakk. Noen mikroorganismer utnytter energien i dette stoffet, og resultatet blir nitrogengass. Kretsløpet er dermed sluttet.

Vi mennesker har utviklet industriprosesser som tar nitrogen fra lufta og omdanner det til nitrater og ammoniumforbindelser. Produktene blir brukt som gjødsel i landbruket, kunstgjødsel. Denne prosessen krever ekstreme mengder energi. Jorda tilfører årlig rundt 30 millioner tonn nitrogen i form av kunstgjødsel, noe som er mye mindre enn jordbakteriene binder. Likevel vet vi ikke om det vil påvirke det globale nitrogenkretsløpet på sikt.

 

Fosfor
Alle levende organismer er avhengig av fosfor, blant annet i nukleinsyrer. Fosfor er noen ganger en begrensende faktor i økosystemer. Det vil si at det er nok av alt, utenom fosfor. Tilførsel av fosfor vil derfor øke bæreevnen for ulike organismer.

Reservoaret til fosfor er i bergarter som inneholder fosfater. Fosfatene vaskes sakte ut fra bergartene, og tas deretter opp av plantene. Plantene spises av dyr, som igjen blir brutt ned. Vi kan da starte på en ny runde med oppløste fosfater, og kretsløpet er sluttet. Men dersom fosfatene igjen skal bli til fjell, tar det millioner av år.

Fosfor brukes blant annet i kunstgjødsel. Det blir hvert år tatt ut noen millioner tonn fosfor fra gruver. Fosforet blir dermed tilsatt i økosystemet på jorda i form av avrenning fra jordbruksområder. Det snakkes om at vi i nær fremtid vil gå tom for fosfor, noe som vil føre til prisøkning, og deretter skjev fordeling av de godene fosforet gir.

 

Vannkretsløpet
Selv om vann ikke brytes ned på samme måte som mineralene over, kan man likevel si at vannet har et kretsløp.

Vannet fordamper fra havet og andre åpne vann. Planter, forbrenningsprosesser av brensel og forbrenningen i levende dyr, er også en kilde til vanndamp. Energien i fordampningen kommer enten direkte eller indirekte fra sola. Vannet kommer dermed ned på jorda igjen i form av regn eller snø. Deretter renner vannet gjennom jordsmonnet og tilbake til havet via elver, innsjøer og bekker.

Grunnlaget til vannkraft får vi ved å demme opp høytliggende innsjøer og elver. Vannkraftverk er en viktig, fornybar og bærekraftig kilde til strøm i landet vårt.

Vann er helt nødvendig for livet på jorda. Bruker man opp vann fortere enn det regner ned, vil det oppstå en ubalanse. Moderne jordbruk krever enorme vannmengder, noe som kan føre til at grunnvannsnivået synker. Det vil dermed oppstå en slik ubalanse.

 

Les også:

 

Kilde:
Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

 

Maskin

Vedlikehold av maskiner, del 2

 

 

I del 1, som du kan lese her tok vi for oss mer generelt om vedlikehold av maskiner. I denne artikkelen skal vi derimot ta for oss vedlikehold mer spesifikt for hver enkelt maskin. Maskinene vi skal ta for oss her følgende:

  • Støvsuger
  • Slangestøvsuger
  • Sentralstøvsuger
  • Vannsuger
  • Feie-/sugemaskin
  • Skuremaskin
  • Kombinasjonsmaskin
  • Høyhastighetsmaskin
  • Høytrykksspyler
  • Sentralhøytrykksspyler
  • Maskiner til vask av kluter og mopper
  • Maskin til vask av biler/jernbanevogner
  • Tørrensemaskin
  • Sjamponeringsmaskin
  • Tepperenser

 

Støvsuger
Støvsugere har vanligvis en støvpose som samler opp grovt støv og smuss og et støvfilter som stopper finere støv. Enkelte støvsugere har også et hepafilter, som stopper opp finstøv. Man unngår dermed at støvet ikke blir virvlet opp i inneluften.

Skift støvsugerposen når den er ¾ full. Er posen mer full enn dette, vil suget bli dårligere. Hepafilteret må også skiftes for å vedlikeholde en god sugeeffekt. Hvor ofte hepafilteret må skiftes avhenger blant annet av brukstid og støvtype.

Støvsugere: Oppbygning og funksjon 


Slangestøvsuger
Når det gjelder slangestøvsugere er det viktig å holde munnstykke, rør og slange i orden slik at luftstrømmen ikke stoppes opp av fremmedlegemer. Dersom noe har satt seg fast inne i røret eller i slangen kan man koble slangen til utblåsningsåpningen på støvsugeren og sette røret inn i sugeåpningen, for å så starte motoren. De fleste fremmedlegemer vil med denne metoden blå blåst ut av slangen/røret.

Regelmessig rengjøring av munnstykket er nødvendig for å hindre at lo og støv hindrer bevegelsesmuligheten til munnstykket.

Ledninger, slanger, rør og munnstykket bør kobles fra og legges på plass når maskinen ikke er i bruk.

 


Sentralstøvsuger
Små sentralstøvsugere har et sugeapparat som plassert utenfor brukslokalet. Aggregatet vil stoppe og starte automatisk ved bruk og når vi er ferdige. Ventilene der man setter inn støvsugeren må holdes rene og man må forsikre seg om at det alltid er god tetning. Store sentralstøvsugere har ofte flere ventiler for uttak. Det er viktig å holde disse uttakene rene og tette. Beholderen for støv og avfall må regelmessig tømmes.

I store bygg med sentralstøvsugere er det ofte en egen teknisk stab som har ansvaret for å for stell, vedlikehold og drift. Leverandører av sentralstøvsugere har håndbøker angående stell og vedlikehold.

Etter bruk skal ledninger, slanger, rør og munnstykke kobles fra og henges på plass.

 


Vannsuger
Vannsugere inneholder som oftest en filterinnsats slik at den også kan suge opp tørt smuss. Denne filterinnsatsen må tas ut før støvsuging av vått smuss. Når man er ferdig med å bruke vannsugeren må man rengjøre munnstykke, rør, slanger og skittenvannstank. Dermed unngår man at smuss setter seg fast inn i maskinen. En enkel måte å rengjøre munnstykker, slanger og rør innvendig er å til slutt suge opp kun rent vann. Etter bruk kobler man fra ledninger, slager, rør og munnstykker og legger maskinen på plass.

Suge vann med vannsuger – Metodebeskrivelse 

 


Feie-/sugemaskin
Børstestlvsugere har en eller to motorer som driver en roterende børste og sugeren, Det er vanligvis en kilerem som overfører kraften fra motoren til børstene. Før bruk bør man kontrollere at kileremmen er slik som den skal og at innstrammingen er på en slik måte at motoren driver børsten rundt. Man må også huske å holde børstene rene.

 


Skuremaskin
Børster og skiver må tas av og gjøres rene når maskinen ikke er i bruk. Dersom børstene eller skivene står på maskinen på gulvet, kan de bli skjeve og vanskelige å bruke. Ledningen kveiles opp på maskinen samtidig som man holder en fuktig klut i hånden slik at den blir rengjort.


Kombinasjonsmaskin
Kombinasjonsmaskiner er ofte batteridrevne og må derfor lades opp mellom bruk. Følg anvisningene fra leverandøren når det gjelder lading og stell av batterier. Kombinasjonsmaskiner med en elektrisk kabel trenger ikke å lades, og er derfor alltid klar til bruk.

En kombinasjonsmaskin har en tank for rent vann og en tank for skittent vann. Etter endt arbeid med maskinen må man tømme begge tankene og rengjøre dem før lading av maskinen. Rengjøring av børster, skiver og sugenal er også viktig, slik at maskinen er klar til neste bruk.

Noen kombinasjonsmaskiner har et filter som filtrerer det skitne vannet. Dermed kan rengjøringsvannet brukes flere ganger. På slike maskiner er det nødvendig å rengjøre filteret ofte.

Hvordan bruke kombinasjonsmaskin og skuremaskin


Høyhastighetsmaskin
Ta av børster og skiver og rengjør dem, når maskinen ikke er i bruk. Ledningen kveiles opp på maskinen.

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin

 

Høytrykksspyler
Ledninger, slanger, rør og munnstykker må kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.

Rengjøring med høytrykksspyler 


Sentralhøytrykksvasker
Ledninger, slanger, rør og munnstykker må kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.


Maskiner til vask av kluter og mopper
Maskiner til vask av kluter og mopper er ofte montert i et vaskerom. Nok strøm, opplegg for vann og avløp er viktig. Hold vaskemaskinen ren utvendig, spesielt rundt såpebeholderen. Husk å følge vedlikeholdsrutinene som er satt opp for maskinen av maskinleverandøren.

Det å legge inn riktig mengde med tøy er viktig slik at man ikke overbelaster maskinen. Man skal ikke ha i for masse i maskinen, men heller ikke for lite. For lite i maskinen gjør at man må kjøre den oftere, noe som belaster maskinen mer enn nødvendig.

Tørker man moppene i en tørketrommel er det viktig å tømme lofilteret mellom hver tørk.

 


Maskin til vask av biler/jernbanevogner
Når det gjelder store maskiner til utvendig vask av biler og jernbanevogner skal man drive og vedlikeholde maskinen i samsvar med håndboken fra fabrikken. Regelmessig rengjøring av børster og vaskehall er nødvendig.

 


Tørrensemaskin og sjamponeringsmaskin
Hold børster og ledninger rene, og heng de på plass etter bruk.

Metodebeskrivelser: Rense med tørrenser, sjamponeringmaskin og tepperenser


Tepperenser
En tepperenser brukes til å rense teppegulv og tekstile møbler. Tanken for skittent vann og tanken for rent vann tømmes og rengjøres etter bruk. Tanken for rent vann kan tømmes ved å suge opp vannet med maskinen sin egen sugeledning. Ledninger, slanger, rør og munnstykker kobles fra og henges på plass når maskinen ikke er i bruk.

Vi leier ut tepperenser!

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Redskaper og utstyr til renhold: Del 3

 

Les del 1 her
Les del 2 her

 

Vi skal i denne artikkelen ta for oss ulike redskaper og utstyr til renhold. De redskapene vi nå skal ta for oss er:

  • Rengjøringsforkle
  • Saksemopp
  • Servicevogn
  • Skaftfortykkere
  • Skiver til gulvmaskiner
  • Skurebørster
  • Skurekost
  • Skurestykke på holder
  • Sparkel
  • Spruteflaske
  • Svaber
  • Svamp
  • Svampemopp
  • Teleskopskaft
  • Teppebørster
  • Vaskenett
  • Vaskepels
  • Vaskepelsholder
  • Vindusskinn
  • Vindusskrape

 

Rengjøringsforkle
Et rengjøringsforkle er et forkle laget av vanntett materiale. Baksiden av rengjøringsforkle bør være laget av bomull, slik at forkleet ikke føles fuktig. Forkleet har lommer slik at man kan ta med seg kluter, dynkeflasker og annet utstyr. Forkleet bør ha et bredt belte som enkelt kan lukkes. Beltet bør være vanntett og bestå av et mykt materiale. Et rengjøringsforkle kan komme godt med når man skal vaske på steder der en rengjøringsvogn er lite hensiktsmessig eller når man skal gå til og fra rengjøringsvogna.


Saksemopp
Skal man rengjøre store, åpne flater, kan en saksemopp være et godt alternativ. Dette er to mopper på stativ med saksekoblet skaft. Man kan regulere moppe slik at de kan rengjøre ved varierende bredde ved å bevege håndtakene fra eller mot hverandre.

Les mer om mopper her


Servicevogn
En servicevogn er egnet å bruke dersom man skal jobbe med romstell på hotell og lignende. Da trenger man nemlig også plass til tekstiler og ulike serviceartikler i tillegg til rengjøringsutstyr. Hvor stor en servicevogn bør være bør blant annet bestemmes ut i fra antall rom man skal betjene og avstanden til lagret for serviceartikler o.l.
En servicevogn bør beskytte rene tekstiler og rent utstyr mot smuss utenfra.

Skal man rengjøre på for eksempel et kjøpesenter, kan også servicevogner komme godt med. Vogna må da dekke behovet for transport av blant annet toalettpapir, såpe, søppel og tomflasker. Vogna må også ha plass til renholdsutstyret som man trenger.

Krav man bør stille til servicevogner
Klargjøre servicevogner før bruk


Skaftfortykkere
En skaftfortykker brukes på redskapsskaft for å skape et bedre og åpnere håndgrep rundt skaftet.


Skiver til gulvmaskiner
Skiver, også kalt pad, brukes for å polere, rense og skure gulv med gulvmaskin. Grove skiver kommer ofte i mørke farger og finere skiver i lyse farger. Sjekk med maskinlevrandøren hvilke skiver som passer din maskin best. Rengjør skivene rett etter bruk for å unngå at polishrester og lignende setter seg fast.

Rensing og polering med høyhastighetsmaskin


Skurebørster
Skurebørster brukes sammen med en gulvmaskin for å skure harde gulv eller til å våtrengjøre svært skitne teppegulv. Skurebørstene kan være laget av nylon, piassava eller hestehår. Bruk harde børster på hardt gulv og myke børster på teppegulv.

Lei skuremaskin for gulv her


Skurekost
Skal man skure for hånd kan man bruke skurekoster. De finnes i mange ulike størrelser og med ulik stivhetsgrad i busta.

Svabre, spyle og skure med kost: Metodebeskrivelser


Skurestykke på holder
Et fint eller grovt skurestykke kan brukes sammen med en holder med universalledd eller håndtak for å rengjøre vegger, tak og gulv. Bruk et fint skurestykke til vegger og tak. Skal man skure langs lister, kroker og lignende der skuremaskiner ikke kommer til, kan man bruke et grovt skurestykke.


Sparkel
Sparkel laget av PVC kan brukes til fjerne fastsittende flekker fra gulv.
Sparkel med en skrape av metall er mer effektiv, men vær obs på at metallet lettere skader flaten under flekkene.


Spruteflaske
En spruteflaske kan blant annet være en plastflaske på rundt 0,5 liter med en dyse. Denne brukes for å legge ut rengjøringsmiddel med.
En sputeflaske kan også være en beholder med håndpumpe slik at man kan finfordele væsken på flater man skal rengjøre.
Det kan være belastende for fingrene å pumpe vann ut av en spreuteflaske. På store flater bør man derfor heller bruke en dynkeflaske for å legge ut rengjøringsvann med.


Svaber
En svaber er en garnmopp med lange tråder. Trådene kan være laget av bomull, en blanding av bomull og polyester eller kun polyester. En svaber kan brukes til våt rengjøring av gulv til å legge ut rengjøringvann før skuring med maskin.  


Svamp
Svamper er som regel laget av syntetisk materiale, men det finnes også natursvamper. Svamper kan brukes til å tørke av tak og vegger og til å tørke av tavler.


Svampemopp
En svampemopp er en svamp festet til en stang med skaft. Ved hjelp av en enkelt presseanordning som er koblet sammen med en hendel på skaftet kan man vri vannet ut av svampemoppen på en mekanisk måte. Man kan bruke svampemopper til å rengjøre tak, vegger og gulv.


Teleskopskaft
Man får teleskopskaft i mange ulike lengder. Et teleskopskaft er en skaftforlenger til redskaper for renhold og kommer blant annet godt med dersom man skal vaske vinduer som ligger høyt oppe.


Teppebørster
Roterende børster eller gummiblader sørger for å børste løst smuss opp i en beholder når man kjører en teppebørster over gulvet. Små teppebørster tømmes ved å åpne et deksel som utgjør bunnen. Store teppebørster har egne beholdere for smuss, beholdere man kan løfte ut og tømme.
Ved hjelp av teppebørster reduserer man behovet for hyppig støvsuging på teppegulv.


Vaskenett
Man kan bruke vaskenett til å sortere kluter, vaske tekstiler i vaskemaskin eller til å transportere kluter og mopper. Et vaskenett vil forenkle håndteringen av inventarkluter.


Vaskepels
En vaskepels brukes til å forvaske vindu, før de nales. En vaskepels kan også brukes på tavler før naling. Vaskepelsene kommer ofte i et syntetisk materiale.


Vaskepelsholder
En vaskepelsholder brukes sammen med vaskepels. holderen kan enten være fast eller ha et svingbart skaft.


Vindusskinn
Vindusskinn er en annen betegnelse for pusseskinn


Vindusskrape
Vindusskape er et annet ord for glasskrape

 

Les også: 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther og Kjell Bård Danielsen (2003), Renhold – Metoder, utstyr, maskiner, Oslo: Yrkeslitteratur as

Etiketter fra løsemidler

Produktmerking og produktinformasjon: Del 2

 

 

Regelverket for merking og bruk av kjemiske stoffer er svært omfattende i den vestlige verden. Formålet med dette er at brukeren skal kunne får opplysninger om stoffene i kjemikaliene og helsefaren ved å bruke de ulike kjemikaliene. Brukeren skal også få informasjon om hvordan produktene kan brukes på en sikker måte.

Reglene for produktmerking og produktinformasjon bygger på tre hovedelementer:

  • Klassifisering av enkelte stoffer.
  • Regler om merking med faresymboler og advarselssetninger.
  • Regler om HMS-datablad.

Vi skal i denne artikkelen ta for oss det siste punktet, regler om HMS-datablad.
Du kan lese del 1 her 

Bruksanvisninger og annen produktinformasjon fra produsentene er noe som kommer utenom de formelle lovene og reglene vi har. Denne informasjonen handler først og fremst om bruksegenskapene til produktene. Hensikten med HMS-datablad er derimot å forebygge skader og ulykker.

Et HMS-datablad skal gi brukeren ytterligere informasjon enn det som står på merkeetiketten. Egne forskrifter skal hjelpe oss med å sikre at databladet fører til en sikker omgang med kjemiske produkter. De generelle kravene er at databladet skal være på norsk og være oversiktlig med en kortfattet og lett forståelig tekst. Målet er at innholdet i databladet skal gjøre brukeren i stand til å håndtere kjemikaliene på en forsvarlig måte.

Forskriften om datablad kan gi oss viktig informasjon. Blant annet er det produsenten som har ansvar for å utarbeide databladet. Databladet skal leveres ved den første leveransen til kunden. Det er derimot arbeidsgiver som har er pliktig til å informere sine ansatte om innholdet i databladet. Man bør ikke kjøpe produkter av levrandører som ikke leverer tilfredsstillende datablad.

Dersom du jobber som renholder, forventes det at du skal sette deg inn i, og bruke, den informasjonen som arbeidsgiver gir. Du har også en plikt til å etterlyse datablad og bruksanvisninger dersom de mangler eller ikke er gode nok. Produkter som ikke er merkepliktige trenger ikke datablad, men store leverandører sender det ofte med likevel.

 

Krav til HMS-datablad

Punktene under skal være med i et HMS-datablad.

Identifikasjon av kjemikaliet og ansvarlig firma
Navnet må samsvare med etiketten. Navn, adresse og telefonnummer til produsenten skal oppgis. Dato for utarbeidelse av datablad skal også være med.

 

Kjemisk sammensetning
Faresymbol og risikosetninger med nummer. Nøyaktig sammensetning trenger ikke å oppgis. Opplysningene skal være såpass at brukeren raskt kan være i stand til å vurdere farer.

 

Viktigste faremomenter
En klar, kort beskrivelse av skadevirkningen på mennesker og symptomer som kan oppstå ved produktet. Skadevirkninger på ytre miljø skal også angis.

 

Førstehjelpstiltak
Beskriv førstehjelpstiltak. Skill mellom tiltak ved innånding, hud-/øyekontakt og svelgning. Det er spesielt viktig å oppgi dersom øyeblikkelig legehjelp er nødvendig. Angi nødvendig utstyr for øyeblikkelig behandling.

 

Brannslokking
Opplys om hvordan man bør og absolutt ikke bør slukke brann utløst av produktet. Oppgi dersom brannen kan føre til farlige gasser. Oppgi dersom verneutstyr er nødvendig ved slukking.

 

Tiltak ved utilsiktet utslipp
Tiltak for beskyttelse ved utslipp til ytre miljø og metoder for begrensning av skade.

 

Håndtering og oppbevaring
Er det noen spesielle forholdsregler ved håndtering av kjemikaliet, skal dette oppgis. Eventuelle tiltak for å hindre eksponering, brann og utslipp kan også nevnes. Oppgi også eventuelle krav til sikker lagring og maksimale mengder som kan lagres.

 

Eksponeringsutstyr og personlig verneutstyr
Tekniske tiltak for å begrense eksponeringen for de som håndterer kjemikaliene. Oppgi hvilket verneutstyr som er nødvendig for å håndtere produktet. Hanskemateriale skal angis for hansker og filtertype skal angis for gassmasker.

 

Fysiske og kjemiske egenskaper
Dersom det er relevant for sikkerhetsvurderingen, er det flere fysiske og kjemiske egenskaper som skal oppgis. Dette kan for eksempel være lukt, kokepunkt, smeltepunkt, pH, flammepunkt, antennelighet, løselighet, eksplosive egenskaper og damptrykk.

 

Stabilitet og reaktivitet
Er det fare for farlige reaksjoner skal man oppgi dette. Man skal også oppgi hvordan disse reaksjonene kan oppstå. Det kan være for eksempel hvor følsom stoffet er for temperatur- og trykkforandringer eller hvilke andre stoffer eller materialer stoffet ikke bør komme i kontakt med.

 

Opplysninger om helsefare
Man er pliktig til å ha med en kortfattet, men fullstendig, opplysning av helsefarene ved å bruke produktet.

 

Opplysninger og miljøfare
Hvordan oppfører kjemikaliet seg når det slipper ut i naturen? Hvordan brytes det ned? Hvilke skadevirkninger kan dette ha på det ytre miljø? Slike opplysninger må være med i et datablad.

 

Fjerning av rester og avfall
Det skal opplyses om sikre metoder for å fjerne rester eller avfall, dersom dette utgjør en fare.

 

Opplysninger om transport
Her skal det opplyses om korrekte transportklassifisering i henhold til reglene for merking av farlig gods på henholdsvis til sjøs, i luften, på vei og på jernbane.

 

Opplysninger om lover og forskrifter
Faremerkinger som er angitt på etikett skal gjengis i databladet. Skriv risiko- og sikkerhetssetning fullt ut. Det å vise til nummer er ikke tilstrekkelig.

 

Andre opplysninger av betydning for brukernes sikkerhet og helse
For eksempel råd om særskilt opplæring, anbefalt bruk og hvilke kilder som er brukt for å utarbeide databladet.

 

Les også:

 

Kilde: Else Liv Hagesæter og Geir Smoland (2002), Renhold Kjemi og Økologi, Oslo: Yrkeslitteratur as

Trappeoppgang

Tilbud og anbud innen renhold

 

Ved å innhente tilbud eller anbud, sikrer man seg å betale riktig markedspris på varer og tjenester.

Tilbud kan innhentes slik man selv ønsker. Man spør rett og slett flere leverandører, og velger deretter det tilbudet vi synes er best. Skal man innhente anbud må man derimot som oftest følge fastsatte regler.

Den offentlige sektoren har egne regler for innhenting av tilbud og anbud.

 

Terskelverdier
Anskaffelser underlagt forskrift om offentlige anskaffelser, altså klassisk sektor, har terskelverdier som bestemmer hvilke deler av regelverket som må følges. Dersom kontrakten har en verdi på mellom 100 000 og 1,1 millioner kroner ekskludert moms er det ingen spesielle prosedyrer som må følges. Har kontrakten en verdi på mellom 1,1 millioner og 6,3 millioner er det ulike deler av regelverket som må følges, ettersom hvilken kategori man faller under. Du kan lese mer om dette her og her. Har en kontrakt en verdi på over 6,3 millioner kroner overstiger man EØS sin terskelverdi og EØS reglene må derfor følges.

 

Ulike typer anbudsrunder
Det finnes flere ulike forskjellige anbudsrunder man kan velge mellom. Her er noen eksempler:

  • Åpen anbudsrunde: Alle som vil kan delta
  • Begrenset anbudskonkurranse: Oppdragsgiveren velger ut hvem som får bli med på anbudsrunden.
  • Kjøp etter forhandling: Kun ved helt spesielle forhold. Her må man lese seg opp og følge forskriftene.

 

Tilbud innen renhold

Når bedrifter ønsker å leie inn noen til å gjøre renholdet for seg, er det mange ulike måter de kan gjøre dette på. Vi skal her ta for oss noen eksempler.

Enkelt tilbud
Et enkelt tilbud går ut på at oppdragsgiveren kontakter ett eller flere renholdsbyrå og ber de om å få et tilbud. Renholdsbyråene kommer da gjerne på en befaring for å vurdere omfanget av oppdraget. Etterpå sender renholdsbyrået ut et pristilbud, basert på befaringer og tidligere erfaringer med lignende renhold. Tilbudet bør være skriftlig.

Oppdragsgiverne kan ofte bli sjokkert over prisforskjellene til de ulike renholdsbyråene. De ulike prisforskjellene kommer blant annet av at renhold ikke er et entydig begrep. Ulike byråer har nemlig ulike kvalitetsmål og metoder. Ofte vil oppdragsgiveren gå for den laveste prisen, men det betyr ikke at valget totalt sett ville vært gunstigere.

Spør oss om et enkelt tilbud!

 

Tilbudskonkurranse
En tilbudskonkurranse går ut på at oppdragsgiveren setter opp et tilbudsmateriale med kvalitetsmål og omfanget av renholdet. Prisene vil da bli mer like da renholdsbyråene beregner priser ut i fra samme grunnlag. Dersom oppdragsgiver velger det rimeligste tilbudet vil det være mer sannsynlig at det er det beste totaltilbudet enn ved enkelt tilbud.

 

Anbudskonkurranse innen renhold

Man kan som byggherrer, gårdeiere, offentlige og private bedrifter velge å innhente anbud på renhold. Oppdragsgiveren bør da utarbeide et anbudsmateriale som inneholder oversikt over lokalene og beskrivelse av renholdsomfanget og kvalitetsmål NS INSTA 800(NS-INSTA 800 rengjøringskvalitet ). Hvor ofte renholdet skal utføres og beskrivelse av avtaleforholdet bør også være med i anbudsmaterialet.

Man trenger ikke å stille noen kvalifikasjonskrav, men dersom anskaffelsen overstiger 500 000 kroner ekskludert mva. må oppdragsgiveren kreve fremleggelse av skatteattest.

 

Prekvalifisere
Dersom man har et stort eller komplisert oppdrag kan oppdragsgiveren prekvalifisere leverandører. Dette betyr at man inviterer renholdsbedrifter som man vet holder et høyt nivå under anbudskonkurransen. Ved å gjøre dette kan man bidra til et passende antall deltakere og større fokus på kvalitet. For oppdragsgiverne blir det da færre tilbud som ikke har ønsket erfaring og faglig kompetanse å gjennom.

 

Anbudsmøte/befaring
Etter at oppdragsgiveren har valgt ut anbydere, inviteres de til et anbudsmøte eller en anbudsbefaring. Under dette møtet presenterer oppdragsgiveren oppdraget og gjennomgår anbudsmaterialet. Under befaringen får tilbyderne se på eksempler av lokalene som inngår i anbudsprosessen. Det er anbudsmaterialet, anbudsmøtet og anbudsbefaringen som gir grunnlaget for riktig prisberegning.

 

Anbud
Prisen på anbudet med et grunnlag  av omfang og kvalitetsmål blir bestemt ut i fra hvor gode renholdsbedriftene er til å bruke metoder og utstyr som er tids- og pengebesparende. Prisen på anbudet blir også bestemt ut i fra drift- og administrasjonskostnader og overskuddet som firmaet beregner å sitte igjen med.

Anbud som leveres etter fristen blir som regel ikke vurdert. Det er oppdragsgiveren selv som bestemmer om de skal åpne anbudene etter hvert som de kommer inn, eller om de skal åpnes samtidig ved en felles anbudsåpning. Anbyderne har ikke krav på å vite hva de andre firmaene gav i anbud.

 

Drøftingsmøte
Dersom oppdragsgiveren ønsker det kan de innkalle til drøftingsmøte. Etter møtet velger oppdragsgiveren renholdsfirma. Det er som regel prisen som avgjør hvem som vinner en vanlig anbudsrunde.

 

Anbudsregler i offentlig sektor
Ved offentlige anbudsrunder blir som regel alle anbud åpnet samtidig. Anbudsnumrene og anbudssummene blir lest opp og ført inn i en anbudsprotokoll. Dersom oppdragsgiveren vil innkalle til et drøftingsmøte, kan ikke anbudsgrunnlaget og anbudssummen forandres under dette møtet. Oppdragsgiveren står fritt til å velge hvilket tilbud som er det beste tilbudet totalt sett. Dersom tilbudet som velges ikke er det laveste, må de dokumentere på en saklig måte hvorfor det laveste tilbudet ble forkastet.

Det blir enklere for alle parter å avtale omfanget av oppdraget og pris og i tillegg vite at avtalt kvalitet blir levert til avtalt pris dersom renholdet beskrives med entydige kvalitetsmål i samsvar med NS INSTA 800. Det at renholdsfirmaet har et godt system for kvalitetssikring og at renholderne som utfører arbeidet kan faget sitt, gjør også saken enklere.

Oppdragsgiveren kan ansette en renholdsrådgiver for å få hjelp til å utarbeide grunnlaget for anbudet. En renholdsrådgiver kan også bistå ved prekvalifisering, delta på møter angående anbudet, være med å vurdere anbud og utarbeide en anbefaling. I tillegg kan renholdsrådgiveren foreslå valg av renholdsfirma og utarbeide et utkast til renholdskontrakt.

Det er politisk uenighet når det gjelder det å bruke private renholdsbedrifter til å utføre renholdet i offentlige bygg som skoler, sykehus og lignende.

 

Renholdsrevisjon

En regelmessig revisjon av renholdet kan være med på å sikre optimalt resultat av renholdet og et riktig kostnadsnivå. Renholdet er i utvikling og det kommer stadig nye hjelpemidler og metoder innen renholdet. Andre ting som gjør det aktuelt å ta en revisjon av renholdet er endret bruk av lokalene, endring av kvalitetsvurderingen og oppussing i bygget.

Noe av det man kan gå i gjennom på en renholdsrevisjon er renholdskvaliteten, frekvensen av renholdet, renholdsmetodene, renholdskostandene, arbeidsbelastningen, ergonomi, renholdssystemet og forebyggende tiltak.

En revisjonsrapport skal beskrive status og komme med tiltak. Den skal også sette opp en fremtidsplan.

 

Les også: 

 

 

Kilder: