brann i hus

Tekstiler og brennbarhet

 

Hvert år blir det lagt inn personer på sykehuset på grunn av tekstiler som har tatt fyr. Det kan være tekstiler som klær, sengetøy eller madrasser. Siden dette er vel noe de fleste vil unngå har vi laget en oversikt slik at du kan bli mer bevist på hvor brannfarlig tekstilene rundt deg er. Først skal vi ta for oss hvor brannfarlige forskjellige tekstilfibrer er, før du får vite hva annet som også påvirker brennbarheten hos tekstiler.

 

Hvor brennbare er fibrene?

Bomull, lin og viskose
Disse fibrene antennes lett. Flammen spres i tillegg fort og materialet forkuller og ettergløder. Tiden for antenning kommer ann på hvordan konstruksjonen er.

 

Ull, silke og mohair
Alle disse fibrene er proteinfibrer som er tungt antennelige. I tillegg brenner de langsomt. Tyngre stoffer slukker seg ofte selv. Derimot brenner ofte tynne eller lette stoffer kraftig.

 

Acetat og triacetat
Disse fibrene brenner ikke like kraftig som bomull, lin og viskose, men er likevel antennelige. Ved antennelse begynner fibrene å smelte og dryppe.

 

Nylon og polyester
Før disse fibrene blir antent, smelter de og trekker seg bort fra flammen. De brenner deretter for seg selv med en egen liten flamme. Blandet med andre fibrer kan de derimot brenne kraftig. En bomullstråd kan være nok til å holde forbrenningen i gang.

 

Akryl
Akryl er den mest brennbare fiberen av de syntetiske fibrene. Akryl blir lett antent og brenner raskt, før den smelter og drypper.

 

Polypropylen
Polypropylen smelter før den blir antent, i tillegg til å dryppe. Ofte slokner ikke polypropylen av seg selv.

 

Modakryl og polyvinylklorid
Blir regnet som et flammeresistente fibrer. Den smelter, trekker seg bort fra flammen og drypper ikke om den likevel skulle bli antent. Fjernes flammekilden vil antennelsen slukne.

 

 

Andre ting som påvirker hvor brennbare tekstiler

Stoffkonstruksjonen
Noen stoffkonstruksjoner fører til rikelig med oksygentilførsel, noe som fører til lett antennelig stoff med en flamme som raskt sprer seg. Noen eksempler er stoff med flosset eller ruet overflate, løst vevd bomull, viskose eller en blanding av disse.

 

Fasongen
Tettsittende plagg er mindre brennbare en plagg som sitter løst. Tilgangen på oksygen blir nemlig større ved løse plagg.

 

Kombinasjonen av forskjellige plagg
Ved å kombinere forskjellige plagg kan man gjøre en eventuell antenning mye farligere. Et skrekkeksempel er hvis man har på seg et plagg av bomull og et plagg av syntefiber. Syntefiberen vil da smelte på grunn av høy varme fra bomullsplagget som brenner. Dype brannsår blir da resultatet.

 

Kjemikalier
Kjemikaler, som f.eks. farger kan gjøre tekstiler ekstra brennbare.

 

Tilbehør
Tilbehør som belter, krager og blonder kan gjøre ting kompliserte. Selv om stoffet ikke brenner, kan noe så lite som en sytråd i bomull få brannen til å spre seg langs sømmen. Et annet eksempel er at en glidelås av nylon vil smelte sammen.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as

møbler

Møbler: Miljø, brannfare, renhold og vedlikehold

 

I denne artikkelen skal vi kort ta for oss miljø, brannfare, renhold og vedlikehold i forhold til møbler.

 

Miljø

Når det gjelder miljø bør man bør i stor grad unngå mørke treslag fra f.eks Sør-Amerika. Rasering av skogsområder og knapt med resurser er årsaken. Siden møbler som oftest blir laget av flere enn ett materiale blir forbruket av kostbare og sentvoksende materialer mindre, noe som må anses som bra.

 

 

Brannfare

Det jobbes hele tiden for å få til minst mulig brennbare møbler. Det er blant annet blitt ulovlig å selge stoppede møbler som lett kan antennes av en glødende sigarett, her i Norge. Undersøkelser viser likevel at det ved branner ofte er møbler som først tar fyr.

Hvor lang tid det tar før tekstilene tar fyr og hvor lang brenntiden er, er viktige momenter for hvor brennbart et møbel er. Tekstiler som veier mer enn 100 gran per kvadratmeter er ofte mer brannsikre enn lettere møbler. En del produkter blir tilsatt flammehemmende midler, slik at stoffet blir mindre brannfarlig.

Her er noen eksempler på hvor brennbare forskjellige stoffer er:

 

Polyuretanskum:
Hvis polyuretanskum blir antent vil det produseres store mengder røyk og gass. Skumplast kan tilsettes kjemiske stoffer slik at den blir mindre brennbar, og man kan også velge kaldskum som er mindre brennbar enn vanlig skumplast.

 

Polyestervatt:
Polyestervatt er også kjent som polyesterfiberfyll. Stoffet holder ikke ulming gående, men smelter stoffet og trekker seg bort fra varmekilden.

 

Bomullsvatt:
Bomullsvatt er ytterst brannfarlig. Stoffet holder både ulming i gang og utvikler ulmingen. Impregnering og flammehemmende midler blir brukt, men likevel hindrer det ikke ulmingen.

 

 

Renhold og vedlikehold

Hvilke møbler skal man velge for å lette renholdet?

  • Skal man kjøpe møbler som skal brukes mye, bør man unngå innslag av hvitt. Trekket vil da virke skittent etter kort tid, da det fort går fra hvitt til grått.
  • Velg møbeltrekk som kan tas av og vaskes/renses. Flekkfjerningen vil da gå mye lettere.
  • Gamle flekker kan likevel være vanskelige å fjerne. Nye flekker som ikke har trukket inn i stoffet, der vi vet hva som forårsaket flekken er vesentlig enklere å fjerne. Velger man antismussbehandlet stoff, vil ikke flekken trekke like like raskt ned i stoffet, så det kan være et smart valg.   

 

Flekkfjerning

Når man skal fjerne flekker fra møbler skal man gå frem slik:

  • Bruk først absorberende papir og trekk opp mest mulig.
  • Støvsug deretter grundig. Få bort mest mulig støv og skitt fra trekk og stopp.
  • Finn frem flekkmidlet og prøv det først på et sted som ikke vises så alt for godt.
  • Bruk minst mulig rensemiddel. For mye rensemiddel kan trekke ned å gi skjolder. Ofte må man fjenta behandlingen flere ganger.

Les mer om flekkfjerning her

 

Skumrensing
Skal man skumrense møbler, er det også her viktig å prøve ut skumrensemidlet på et lite synlig sted til å begynne med.

 

Les mer om hvordan man vedlikeholder forskjellige typer materialer i møblene her

Det er ikke alltid så lett å velge møbelstoff. Vil du ha mer kunnskap slik at du er bedre rustet i jungelen av valg? Les her.

Trenger du hjelp til rens av møbel eller tepper?

 

 

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as