Vegetabilske fibrer er også kjent som cellulosefibrer. Slike fibrer er porøse og trekker raskt til seg fuktighet, noe som gjør de passende til sommerklær. De vegetabilske fibrene er slitesterke. De er også lite elastiske, noe som gjør at de krøller seg lett. Uten etterbehandling kryper de lett og er også lett antennelige.
Vi har tidligere skrevet om de to mest kjente vegetabilske fibrene: Bomull og lin. Her skal vi derimot ta for oss de cellulosefibrene som ikke er fullt så kjente.
Hamp, jute og rami
Hamp, jute og rami er alle bastfiber. Hamp er slitesterkt og glasfullt og brukes i f.eks håndklær og møbelstoffer. Jute er litt mindre slitesterk og er i tillegg grovt og stivt. Sekkestoff, emballasje, vevebunn i gulvtepper og undersiden av linoleum er noe av det jute brukes til. Vær obs på at jute krymper.
Rami er ett av de sterkeste naturfibrene vi har. I våt tilstand er fibrene enda sterkere. Fibrene til rami har en fin glans. Håndklær og skjorer er eksempler på tekstiler som kan lages av rami, men på grunn av at rami er svært kostbart er det lite brukt.
Man bør behandle både hamp, jute og rami på samme måte som lin: Har man stort behov få å vaske et plagg av hamp, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.
Sisal og manila
Sisal og manila er begge bladfibrer og brukes mest til tauverk.
Kapok
Kapok er et luftfylt fruktfiber. Før bruktes kapok mye i flytevester.
Kokos
Kokos har flere bruksområder enn i mat. Det er et fruktfiber som blant annet brukes til matter. Kokosfiberen vil brytes ned i løpet av 5-10 år om den står ute. For å rengjøre koksfibrer er det best å støvsuge.
Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as