Lin er et forholdsvis kjent cellulosefiber. I denne artikkelen får du vite hvordan lin lages, hvilke egenskaper lin har, etterbehandlinger som er vanlig når det gjelder lin, bruksområdene til lin og hvordan man vedlikeholder lin på en best mulig måte.

 

Fremstillingsprosessen
Det som binder sammen fibrene er pektin, en slags limstoff. Kort sagt lages lin ved at blad og frø fjernes fra linstengelen, før stengelen legges i bløt slik at noen av limstoffene blir løst opp. Deretter knuses stengelen og bankes slik at det skilles fra veden. Til slutt må linet kjemmes slik at fibrene som er korte blir skilt fra resten. Dette høres kanskje ikke så omfattende ut, men fremstillingsprosessen er lang og omstendig, noe som er en del av grunnen til at lin er ganske kostbart.  

 

Egenskaper

• Lin har lett for å trekke til seg fuktighet, men tørker også fort. Høy fuktighet gjør at lin kjennes kjølig mot huden.
• Du slipper statisk elektrisitet.
• Ved kaldrulling av dekketøy laget av lin blir dekketøyet blankt og stivt. Dette er fordi linfiberen inneholder voks.
• Linfiberen har lett for å briste ved vask eller etterbehandling, da den er veldig stiv. Kaldruller man duker og servietter laget av lin bør man endre sammenleggingen av og til, slik at det ikke blir mye slitasje på en plass.  
• Om man tuller eller stryker lin slik at den får en glatt overflate, vil ikke tørt smuss bli tatt opp like lett i stoffet. Verre er det med fuktig smuss som likevel vil trekke lett inn.
• Lin krøller seg lett og er svært uelastisk. Dette gjør lin vanskelig å stryke glatt. Skal man likevel stryke, må stoffet dynkes godt og strykes på 200 grader.
• Lin tåler svake alkylier, mens syrer er noe lin ikke tåler.  

 

Etterbehandling
Det er mange industrielle etterbehandlinger som kan gjøres når det gjelder lin. Slik som bomull kan lin merciseres og strykefribehandlet, men dette blir sjeldent gjort.

Selv om lin krymper mindre enn bomull, blir krympefribehandling noen ganger brukt. For å få til dette brukes mekanisk behandling og varmebehandling eller eventuelt svelling i alkaliske løsninger. Impregnering av lin er også vanlig, da lin er lett antennelig. Farging av lin er også mulig, men det er vanskeligere å gjennomfarge lin enn bomull. Farget lin er heller ikke alltid en fordel. Slitasjestriper er noe som ofte forekommer på farget lin, i tillegg til at sterkt faget lin bør vaskes alene. Dette er fordi lin lett slipper farge og lo, som setter seg fat på annet tøy.

 

Blanding av lin med bomull
Det er to forskjellige måter å blande lin med bomull på. Den ene innebærer bomull i renning og lin i innslag, noe som gir halvlin. Den andre måten gir cottonlin, altså cottonisert lin og bomull blandet før spinning. Selv om det er vanlig å blande lin og bomull, er det egentlig en lite egnet blanding. Bomull trenger høyere temperaturer enn lin for å bli ren, noe som gjør at linet fortere vil bli slitt. Tekstiler med en blanding av bomull vil derfor få et loddent utseende og etter hvert bli veldig tynt.

I tillegg kan man også blande lin med vikose, slik at man får splendolin.

 

Bruksområde
Lin blir brukt til blant annet fine duker, gardiner og servietter. Møbelstoffer, tapet, sytråd og brodertråd er andre eksempler. Siden lin tørker fort er fibret godt egnet til glasshåndklær og kluter. Sommerklær er en annen ting lin egner seg godt til (ofte blandet med andre stoffer da lin krøller lett). Dette er på grunn av den gode absorbsjonsevnen.

 

Vedlikehold
Har man et stort behov få å vaske et plagg av lin, bør det gjøre i en kjele med kokende vann. Unngå mekanisk behandling og perboratholdige vaskemidler. Større tekstiler, som for eksempler duker, bør vaskes i vaskemaskinen. Ha lite tøy om gangen i maskinen eller bruk skånegang, slik at det mekaniske behandlingen minskes. Sorter i kulørt og hvit vask. Alt av kulørte tekstiler og hvite tekstiler som ikke er så skitne, vaskes på 60 grader. Hvite tekstiler som er svært skitne eller har fett-, te- eller kaffeflekker må vaskes på 85 grader.

Kilde: Kari Heistad (2003), Tekstiler – Interiør, Oslo: Yrkeslitteratur as