Det å fargesette et rom, en leilighet eller et hus, kan virke som en vanskelig å stor beslutting. I denne artikkelen skal vi gi deg kunnskap om fargene, slik at du enklere kan bruke fargene riktig og dermed ta den rette besluttingen når det gjelder fargesetting på rom.

 

Lys og farge

Lyset, og hvordan en flate reflekterer lyset, har mye å si for hvordan vi oppfatter fargene. Fargene får for eksempel et naturlig utseende av dagslyset. Fargene kan likevel forandre seg ut i fra hvordan lyset skifter ut over dagen. Forskjellige årstider og været er eksempler faktorer som kan endre karakterene til fargene.

 

 

Den naturlige fargesystemet

Det naturlige fargesystemet er det fargesystemet som brukes i dag. Systemet er bygget på hvordan vi mennesker ser og oppfatter farger. Seks elementærfarger ligger i bunn av fargesystemet: Gult, rødt, blått og grønt som er kulørte grunnfarger, også kalt primærfarger, er de fire første. Hvitt og svart er de ukulørte grunnfargene og regnes som de to siste elementærfargene.

 

 

Fargesirkelen

Fargesirkelen gjør det lettere for oss å holde styr på forholdet mellom fargene. Elementærfargene ligger i hver sin himmelretning av fargesirkelen, likt som på et kompass. Gult ligger i nord, rødt i øst, blått i sør og grønt i vest.

 

 

Kulørtonesirkelen
Det naturlige fargesystemet er delt inn i fire like store deler. Hver kvartsirkel er delt inn i 100 steg. Det er altså 100% mellom hver elementærfarge. Midtfargen mellom to elementærfarger ligger alltid 50 steg/prosent fra de to nærmeste elementærfargene. Altså nøyaktig midt i mellom.

Det finnes koder som beskriver fargenes kulørtone. Midtfargen mellom gult og rødt betegnes med fargekoden Y50R. Denne koden forteller at fargen har 50% gult(Y for yellow) og 50% rødt(R for red) i seg. Et annet eksempel er Y20R som forteller at fargen har 80% gult og 20% rødt i seg. Den bokstaven som står først i koden forteller altså hvilken farge som dominerer.

 

Fargestyrke
Tallkombinasjoner hjelper oss med å hvite fargestyrken. De to første tallene beskriver mengden svarthet og de to siste mengden kulørthet/fargestyrke. Differansen mellom 100 og svarthet + kulørthet forteller oss fargens hvithet.

Farger uten svarthet får tallene 00, for eksempel 0035. Farger som er grå, altså uten kulørhet angis også med 00, for eksempel 3000.

 

Biegenskaper
Vi angir fargens kulørtoner ved å definere om fargen er lys eller mørk, svak eller sterk. Sier vi for eksempel at en farge er lys, svakt blågrønn sier vi med andre ord at hovedfargen er grønn og at biegenskapene er blå, lys og svak. En farge kan ha en hovedegenskap og opp til tre biegenskaper.

 

 

 

Fargekombinasjoner

Det er lov å kombinere farger etter smak eller behag. Skal man derimot fargesette interiør på en plass der mange forskjellige mennesker skal oppholde seg, kan noen faste holdepunkter være greit å ha.

For at fargene skal harmonere med hverandre må vi velge nabofarger, altså farger som er ved siden av hverandre i fargesirkelen, samtidig som de er i samme kvartsirkel. Velg to eller flere farger som kan varieres med forskjellige grader av svarthet og kulørthet.

Man kan utvide fargevalget ved å velge seg en kvartsirkel i fargesirkelen, for eksempel blå kvartsirkel. Dermed vil alle fargene ha noe blått i seg. Dette binder sammen fargene på en god måte.

Det som skaper størst spenning i fargesettingen er å velge motstående farger i fargesirkelen, også kalt komplimentærfarger. Dette kan virke irriterende på synsnervene. Man kan til en viss grad dempe motsettningseffekten ved å variere svartheten og bruke farger som er lite kulørte.

 

 

 

Fargedynamikk

Fargene påvirker oss, og hver farge har sin måte å påvirke på.

Rødt har lang bølgelengde. Fargen oppfattes med andre ord på lang avstand og er lett for øyet å oppfatte. Rødt er en sterk, kraftig og aktiv farge. De nevnte tingene er faktisk grunnen til at rødt blir brukt til varsellamper, faresignal og stopp (rødt lys).

Blå har kort bølgelengde og er derfor vanskelig å se på avstand. Blått oppfattes som kjølig og fjern, fargen har altså en kald fargevirkning.

Grønn er en passiv farge som påvirker oss til å bli beroliget. Trenger man hjelp til å slappe av og stresse ned når man skal sove kan en dyp grønnfarge på soveromsveggene være en god ide.

Gul er en varm farge som gjør oss glad. Fargen minner oss om sol og sommer.

 

Fargetemperatur
Varme farger som rød og gul får oss til å tenke på ild og sol. En kald farge som blågrønn får oss til å tenke på is, snø og vann. Varme farger kan gjøre et kaldt, nordvendt rom til å virke varmere. Motsatt kan et varmt, sørvendt rom føles kjøligere med kjølige farger.

 

Flaterefleksjon
Fargene har ulik evne til å reflektere det lyset som treffer flaten. En helt hvit flate vil reflektere alt av lys som treffer den. En helt svart flate vil derimot absorbere alt av lys som treffer. Dette er altså ytterpunktene og mellom disse finner vi forskjellige gråtoner og kulører som alle reflekterer lyset forskjellig. Flaterefleksjon er det som får et lyst rom til å virke større enn et mørkt rom, selv om rommene er like store. Lyse farger får rommer til å “utvide” seg, mens mørke farger får rommet til å “trekke seg sammen”.

Nå føles kanskje fargesettingen enda mer komplisert. Til gjengjeld er du bedre rustet til å velge rett og har muligheten til å fargesette på en harmonisk og fin måte. Lykke til med fargesettingen!

 

 

Les også: 

• Hvordan velge gulvtepper – tekstilbelagte gulv
• Hvordan velge dyner, puter og madrasser
• Møbler – hvordan velge møbelstoff

 

 

 

 

Kilde: Else Liv Hagesæther (2002), Renhold – Harde materilaler, Oslo: Yrkeslitteratur as